English version of this page

Legitimering av eliter i Polen og Norge i middelalderen

Hvordan legitimerte kongedømmer i Europas periferi sin makt i årene 1000–1300? I dette prosjektet sammenlignes Norge og Polen. 

Utdrag fra Magnus Lagabøters landslov: En kamp mellom to riddere.

Fra Magnus Lagabøtes landslov (1274), den hardenbergske kodeks fra tidlig 1300-tall.

Foto: Nasjonalbiblioteket.

Det dominerende synet på staters utvikling i middelalderens Europa tar utgangspunkt i at kongemakt og kirke var viktige drivkrefter. Det sier også at en «europeisering» spredte seg fra vest til østlige og nordlige periferier av Europa – deriblant Polen og Norge.

Innenfor dette paradigmet sees perifere områder som passive mottakere av impulser fra sentrum, og lokale særegenheter tillegges liten vekt.

Om prosjektet

Prosjektet «Symbolske ressurser og politiske ressurser i periferien: Legitimering av eliter i Polen og Norge, cirka 1000-1300» vil sammenlikne elitene i Polen og Norge for å få nærmere innblikk i hvordan eliter legitimerte sin makt og fungerte som bindeledd i samfunnet.

Følgende spørsmål står sentralt:

  1. Hva slags symbolske ressurser brukte polske og norske eliter for å heve seg over den øvrige befolkningen og i rivaliseringen seg imellom?
  2. På hvilke måter samarbeidet og konkurrerte medlemmer av eliten i forsøk på å legitimere sin egen stilling og delegitimere sine rivaler?
  3. Hvordan ble disse forsøkene på å framheve egen overlegenhet oppfattet og mottatt av andre elitemedlemmer og øvrige aktører i samfunnet?

Disse spørsmålene vil bli studert komparativt, likheter og forskjeller vil bli systematisk kartlagt. Særegenhetene ved de norske og polske elitene står sentralt, men prosjektet vil også analysere hvordan de utnyttet og tilpasset kongelige og kirkelige impulser fra det sentrale Europa for å styrke sin stilling.

Teoretisk utgangspunkt

Et viktig teoretisk utgangspunkt er Pierre Bourdieus begrep om «symbolsk kapital». Bourdieu definerer begrepet som de materielle og immaterielle ressursene medlemmene av eliten brukte for å manifestere og demonstrere sin legitimitet, altså sine naturgitte og fortjente forutsetninger for å herske.

På grunn av fraværet av stabile institusjoner for å underbygge sosiopolitiske hierarkier i denne perioden, legger prosjektet også an et konfliktorientert perspektiv. Retten til dominerende stillinger var en knapphetsressurs som ulike deler av eliten rivaliserte om.

Prosjektet bygger på empiri som mynter, elitegraver og begravelser, dynastiske seremonier og ritualer, konfliktløsning og meklingsstrategier. Det ser også på bruk av relikvier, herskerideologi, bruk av fortiden, legitimering av bispe- og abbedsmakt, bruk av førkristen og kristen symbolsk kapital, gjestfrihet og gaveutveksling.

Samarbeid

Et polsk-norsk team bestående av middelalderforskere som historikere, arkeologer og numismatikere samarbeider i prosjektet og vil presentere resultater som samskrevne artikler.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av EØS-midlene, gjennom et program for grunnforskning i Polen administrert av National Science Centre.

Varighet

Oktober 2020 til september 2023.

Publisert 5. feb. 2021 10:32 - Sist endret 23. feb. 2021 10:02