Siste publikasjoner

• Bertheussen, Anastasia; Wright, David K.; Birk, Jago J.; Steindal, Calin Constantin; Fiedler, Sabine & Klassen, Stefanie [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Past moisture and vegetation conditions at Lake Aura, Norway using n-alkanes and pollen. The Holocene. ISSN 0959-6836. doi: 10.1177/09596836261487383. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Wetlands are valuable paleoenvironmental archives where pollen and n -alkane samples can be collected and used to reconstruct local vegetation patterns and hydrological conditions. However, the impact of local environmental heterogeneity on n -alkanes specifically remains poorly constrained. To address this, we apply a combined n -alkane and pollen approach which allows for a more nuanced reconstruction. In this study, we analyze three separate peat cores around Lake Aura, a high-altitude lake in central Norway, to reconstruct the Holocene vegetation and hydrological development. The area has extensive evidence of successive archaeological activity, and human impacts on vegetation are considered. Our records show a general pattern of arboreal dominance, but with increasing percentages of grassy vegetation towards the Late Holocene, possibly associated with the onset and intensification of pastoralism. Although pollen and n -alkane records broadly converge, intervals where the n -alkane wood/grass ratio rises while the arboreal pollen declines show that the proxies capture different aspects of vegetation change, refining the overall reconstruction. Our study demonstrates the value of combining pollen with molecular markers for reconstructing Holocene vegetation and moisture patterns, and we highlight the broader potential of this tandem approach for refining paleoenvironmental reconstructions in heterogeneous landscapes.

• Viestad, Vibeke Maria & Wintjes, Justine (2026). Teaching Through Making: |xam and !xun Material Culture of the Bleek and Lloyd Collection. Museum Anthropology. ISSN 0892-8339. 50(1). doi: 10.1111/muan.70045. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT Kirby in 1952. A note in the accession register ties the items into the context of the renowned ‘Bushman researches’ of Wilhelm Bleek and Lucy Lloyd in Cape Town in the 1870s and 1880s, an unusual cross‐cultural collaboration with a small group of |xam‐ and !xun‐speaking people against the backdrop of the extreme oppression of San peoples across the southern African region. These objects represent a rare instance of historical material culture of San (‘Bushman’) origin in museum collections being associated with named persons or specific communities of origin. We examine them according to object type—spoon, head ornament, firestick, plaything, arrow and bullroarer—to assess their provenance and approach them ‘biographically’, exploring their community origins and coming into being as specific things, and their being gifted to Kirby by Wilhelm's daughter, Dorothea Bleek. Our ‘relocation’, documentation and contextualization of the Bleek‐Kirby collection enables some of the material linkages to be restored, complementing the better‐known narratives, making the case for the objects as active participants in the conversations, and enriching understanding of the Bleek and Lloyd Collection as a whole. We examine the significant cultural know‐how embedded in these objects and emphasize the creative agency of the |xam and !xun people—|hanǂkass'o, !nanni, Tamme among others—as primary authors and producers of knowledge within the broader intellectual project. The bullroarers in particular reveal some of the affordances of this detailed work, assisted by the ongoing digitization and digital curation of the archive.

• Nissen, Ada & Gjersø, Jonas Fossli (2026). Political Advantage, Political Risk: The Nascent Stage of Statoil’s International Expansion, 1978–1999. Scandinavian Journal of History. ISSN 0346-8755. s. 1–24. doi: 10.1080/03468755.2026.2736239. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article analyses how the dynamics between the Norwegian national oil company Statoil and its government owner gradually changed during the 1980s and 1990s, as Statoil invested in politically risky business environments outside its domicile. Yet, despite this seemingly profit-maximizing behaviour, the NOC was closely intertwined with its government owner and this owner’s pursuit of a value-based foreign policy with emphasis on support for poverty reduction, democracy, human rights and peace building. Beginning in China in the 1980s, the article follows Statoil’s investments and challenges in Nigeria and the Caucasus until the end of the 1990s. The article explores how Statoil used its close association to the Norwegian state to both gain market access and to mitigate its associated risk. It observes how Statoil gradually moved from instructed agent to instructor of its government owner, and illustrates the background to which the company, through its investment policy, created a fait accompli for fully fledged privatization and stock market listing in 2001. By using Statoil as a case study, the article hopes to contribute to a deeper understanding of the emergence of different varieties of the international national oil company or “INOC”.

• Rødsrud, Christian Løchsen; Eriksen, Marianne Hem; Østmo, Mari Arentz & Winther, Torgeir (2026). Ariktektur og byggeskikk - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 107–136. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Sundvall, Eirik Wig & Rom-Jensen, Byron Zachary (2026). ‘The lumber business’: the Nordic dimension of AFL-FTUC’s network and operations, 1944–57. Labor History. ISSN 0023-656X. s. 21–21. doi: 10.1080/0023656x.2026.2738385. Fulltekst i vitenarkiv
• Waage, Hilde Henriksen (2026). A Perpetual Spoiler? Syria in the Regional and International Game in the Middle East. Internasjonal Politikk. ISSN 0020-577X. 84(2), s. 267–282. doi: 10.23865/intpol.v84.7732. Fulltekst i vitenarkiv
• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Østmo, Mari Arentz (2026). Satsingsområde for agrarbosetningene: økonomisk organisering. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 207–225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Husholdet og gården utgjorde en grunnleggende enhet i fortidens norske agrarsamfunn, men de var aldri helt selvforsynt. Tilgangen til ulike ressurser samt ønsket om og nødvendigheten av varer utenfra skapte behov for varetransport, nettverk og forbindelser som formet sørøstnorske samfunn fra senneolitikum til middelalderen. Med dette som bakteppe presenterer vi utviklingen i vareomsetning og økonomi samtidig som det pekes på betydelige kilde- og kunnskapsmessige hull. Forløpet som skisseres, ses i lys av en diskusjon om betydningen av markedsøkonomiske prinsipper i fortiden kontra rollene som blant annet sosiale relasjoner og forhold spilte for økonomisk organisering og vareomsetning. Spesielt går kapittelet inn på de vidstrakte handelsnettverkene i senneolitikum–bronsealder, og på betydningen sentralisert produksjon og sentralplasser i jernalderen fikk for teknologisk utvikling og tidlige urbane prosesser. Kapittelet går også inn på gaveog vareutvekslingen i vikingtid og middelalder, der sølv og etter hvert mynt fikk betydningsfulle roller og ble brukt side om side med varepenger som kyr eller smør.

• Østmo, Mari Arentz; Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). PRODUKSJON, HÅNDVERK OG FOREDLING – KUNNSKAPSSTATUS OG POTENSIAL. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 183–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agrarbosetningen i Øst-Norge preges av en mangefasettert produksjon og ressursfordeling som var rettet mot så vel eget hushold som utveksling og handel. Noen produksjonsformer og håndverksprosesser er godt kjent, men mange foredlingsprosesser er mangelfullt belyst, for eksempel der kun sluttproduktene eller enkelte ledd i produksjonsprosessen er dokumentert i arkeologiske undersøkelser. Dette kapittelet presenterer en oversikt over relevante gjenstander, strukturtyper og analyseformer som kan bidra til å fange opp og nyansere vår forståelse av håndverk og produksjon på gårdene, enten den springer ut av landbruksprodukter fra hagebruk, åkerbruk eller husdyrhold, sanking og foredling av ressurser i den nære utmarken eller råvarer tilført gårdene gjennom utveksling. I tillegg til en skjematisk oversikt over en rekke former for produksjon og foredling som det er behov for mer kunnskap om, blir tre ulike arkeologiske strukturtyper som jevnlig påvises ved boplassundersøkelser, presentert mer detaljert: Smier, ovner og groper eller brønner. Til tross for at undersøkelser av slike kontekster fra de siste tiårene har gitt nye innsikter, identifiseres det her flere kunnskapshull som nye undersøkelser kan sikte mot å tette.

• Fahlander, Fredrik & Lund, Julie (2026). A Natural Choice: Ontologies of Death and Burial between Faiths in Early Medieval Scandinavia. Cambridge Archaeological Journal. ISSN 0959-7743. doi: 10.1017/s0959774326100705. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study re-evaluates south Scandinavian burial practices during the early part of the Christianization period (tenth–eleventh centuries). By employing a bottom-up approach, we focus on the specific funerary practices rather than on teleological, top-down models of religion. We identified a significant shift from Viking Age grave goods (exotic, precious, personal objects with long and complex biographies) toward everyday, local and natural (biotic) materials, such as charcoal, hazel sticks, unburned animal remains and stone. Rather than being grave goods per se that emphasize individual or social identities, these materials are argued to have been chosen because of their anticipated abilities to prolong the vitality and integrity of the dead body. In particular, the placement of charcoal and animal remains around vulnerable areas, such as the head and pelvis, suggests a prophylactic intent. The use of such materials and practices vanished as formal Christian burial grounds became fully established in the twelfth century. Thus, the intermediate period graves reveal a distinct ontology of death, dead bodies and eschatology different from both earlier Old Norse and later Christian beliefs.

• Hemstad, Ruth (2026). Nærmere forbindelser: Transnasjonale foreninger og vedtektsfestet skandinavisk fellesskap i det lange 1800-tallet. I Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. s. 97–129. Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (2026). Introduction in: Musicians and Copyright. I Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (Red.), Musicians and copyright A history of collective rights management in the music industry. Manchester University Press. ISSN 9781526180148. s. 1–28. doi: 10.7765/9781526180162.00007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The management and redistribution of royalties, particularly through copyright, have been the subject of ongoing debates since the establishment of modern intellectual property in the 18th century. The Berne Convention of 1886 focused on copyright, allowing for the global coordination of intellectual property laws. This evolution of copyright law coincided with the advent of new recording technologies that transformed the music industry, creating new commercial and legal dynamics. At the national level, collective management societies (CMOs) are organizational forms that have profoundly shaped the music industry since the 19th century, among which the French Société des auteurs, compositeurs et éditeurs de musique (SACEM), founded in 1851, is the oldest one. In Europe, the CMOs organized the collection of dues nationally and redistributed those dues to the foreign societies according to where artists were enrolled. The CMOs activity reached further, with some of them branching out to European colonies. From the interwar period, the foundation of the international umbrella society International Confederation of Societies of Authors and Composers (CISAC) acted as a unifying element between the various CMOs, in Europe and then globally. This introductory chapter examines the emergence of the CMOs; their relation to the internationalization of copyright laws and regulations; the interrelations between technological change and the CMOs activity; and the relevance of historical methods to study the CMOs.

• Mitrovic, Minja & Pouillard, Véronique (2026). Collecting the traditional Kabyle music of Algeria during decolonisation: Taos Amrouche, Yvette Grimaud and UNESCO (1950s–60s). I Pouillard, Véronique; Buning, Marius & Loth, Mala (Red.), Musicians and copyright A history of collective rights management in the music industry. Manchester University Press. ISSN 9781526180148. s. 156–182. doi: 10.7765/9781526180162.00013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  By the 1950s, francophone North Africa had become a de facto home market for French music. Meanwhile, local composers increasingly discovered the benefits of seeking membership with SACEM, partly because, in the years leading up to the war, SACEM had sent their own members, often Algerian, to the country to recruit North African musicians to the society. Until then, most composers—often called “lyric-authors”– usually made agreements with broadcasters directly, receiving a fixed lump sum of money. For these composers, just discovering income from royalties, SACEM became synonymous with copyright, illustrating the near monopolistic position of the society in the region. These composers enjoyed income from the contracts with broadcasters as well as royalties from SACEM, and thus a rush of composers seeking membership with the French authors’ rights society eventually took place. This, however, challenged SACEM in new ways. Many young Algerian musicians did not read scores and thus did not pass SACEM’s examination required for admission. The use of proxy-authors grew in order for these composers to enjoy income from royalties. This chapter focuses on the team formed by the composer Taos Amrouche, herself recipient of a long familial tradition, and the ethnomusicologist Yvette Grimaud who recorded the songs of the former. The experience of transmission resulting from their collaboration shows the lack of representation, especially for folklore musicians, in the traditional model of the SACEM collection of dues. From 1952 a new model emerged with the drafting of the Universal Copyright Convention of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO), in force from 1955. Together Amrouche and Grimaud reinvented representation through their roles as a griot and an informant.

• Miano, Daniele (2026). The “Foreign Generals” of Taras and the Legacy of Pyrrhus. I Bianchi, Edoardo (Red.), Pyrrhus’ Legacy: Socio-Political Interactions, Mobility, and Identity Formation in South Italy. De Gruyter Brill. ISSN 9783112236598. s. 13–34. doi: 10.1515/9783112236604-002. Fulltekst i vitenarkiv
• Østmo, Mari Arentz; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Eriksen, Marianne Hem & Loftsgarden, Kjetil (2026). Satningsområde for agrarbosetningene: hushold og sosial organisasjon. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 227–253. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet diskuterer vi hvordan arkeologisk materiale fra forvaltningsundersøkelser kan belyse hushold og sosial organisasjon. Husholdet utgjør en grunnleggende sosial enhet i samfunnet, men hvem som har utgjort husholdets medlemmer, har nødvendigvis variert over tid, mellom ulike landskaper og i lys av husholdets sosiale og økonomiske posisjon. Vi argumenterer for at konseptet hushold må åpnes for å gi rom for flere aktører – mennesker, dyr, hus og ting – som forbindes gjennom forankring i et felles sosialt og fysisk rom. Ved å definere husholdet gjennom hva det gjør (og hvordan), mener vi at husholdet best kan studeres gjennom gjenstander og kontekster som belyser arenaer for samhandling. I tillegg til en kortfattet oversikt over hushold som forskningstema i ulike perioder presenteres fem materialtyper som utkrystalliserer sosiale arenaer der samhandling, sosiale relasjoner og posisjoner er særlig fremtredende i så vel hverdagslig praksis som symbolsk ladede situasjoner: matpraksis, ildsteder, kvernsteiner. Vektleggingen av samhandling bunner i en teoretisk forankring i relasjonelle og praksis- og materialitetsorienterte perspektiver som tilsier at dynamikk mellom mennesker, steder og ikke-menneskelige aktører er aktive drivere i meningsdannelse, og at materiell praksis former kunnskapssystemer og felles tradisjoner.

• McKeeby, Zachary; Luhila, Kenneth & Namunji, Samuel Namunji (2026). Iron Production in the Machile Valley: A Millennium of Variation and Innovation in Socio-technical Practice. African Archaeological Review. ISSN 0263-0338. doi: 10.1007/s10437-026-09661-z. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandvik, Hilde (2026). Ekteskap, foreldre, barn. I Kjølstad, Marius M. (Red.), Naturretten i den nye staten. Pax Forlag. ISSN 9788253044897. s. 209–224. doi: https:/pax.no/produkt/naturretten-i-den-nye-staten/. Fulltekst i vitenarkiv
• Burlingame, Katherine (2026). Bewilderment: A New Romanticism for a Damaged Planet. Environmental Humanities. 18(2), s. 430–450. doi: 10.1215/22011919-12384010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the Romantic period, cathartic expressions of eco-anxiety resulted in a collective effort to evoke change through an influential wave of art, literature, music, science, and philosophy that spread across Europe, North America, and beyond. Due to the similar sense of loss and uncertainty that accompanies today’s rapidly changing climate, Romantic voices and ideals continue to be called upon to highlight the vital connection between humans and nature. A rising generation of writers, poets, artists, researchers, and activists across the globe, however, seeks to inspire affirmative climate action while acknowledging and making space for the hidden places, the excluded voices, and the forgotten stories overshadowed by Western Romanticism. This article therefore suggests there is an emerging movement of Romanticism guided by feelings of bewilderment defined in two ways: as isolation, expressing the uncertainty and unfamiliarity accompanying contemporary eco-anxiety; and as attunement, embracing the uncanniness of the Anthropocene by becoming more attentive to non-Western worldviews, deep time perspectives, multispecies encounters, and nonhuman presences. The featured literary and artistic interventions reveal how Anthropocene bewilderment can be harnessed to accessibly translate the ecological data dump, elevate underrepresented voices, and create new pathways for affirmative climate action and more-than-human planetary care.

Se alle arbeider i NVA

• Pouillard, Véronique (2026). Colonial Intellectual Property. The Case of Congo. Routledge. ISBN 9781003678809. 233 s. doi: 10.4324/9781003678809. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Colonial Intellectual Property: The Case of Congo examines the implementation of the Belgian system of intellectual property in the Congo. For the colonized people, some realms of colonial intellectual property such as patents remained closed for a long time, and other domains opened possibilities for participation, such as copyrights. Based on research in unpublished archives in the Democratic Republic of the Congo and in Belgium, this book is the first to trace the history of intellectual property in the Congo, following a chronological and thematic structure. Chapter 1 focuses on the implementation of the patent system in colonial Congo and examines the activity of international entrepreneurs who considered patent-taking as an investment in a coercive colonial regime. Chapter 2 turns to trademarks, and examines both the sociology of entrepreneurs, and the use of stereotypes in brand images. Chapter 3 further examines the issue of geographical indications of origins, as well as design registration and the place of the commons. Copyrights are the main theme of Chapter 4. During the postwar era, a group of Congolese musicians exercised their rights in the management of their intellectual property dues. They worked in partnership with the Kinshasa branch of a Belgian collective management society, until they founded in 1959 the SACO, Société des Auteurs congolais. Chapter 5 then turns to the decolonization, during which the Democratic Republic of the Congo became an independent voice in the international associations for intellectual property.

• Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (2026). Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISBN 9788253044903. 301 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Burlingame, Katherine (2026). Relics of climate change: Natural heritage futures in a melting world. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A developing El Niño is projected to make 2027 the hottest year ever recorded, leading to a wide range of catastrophic human and environmental consequences. We have already seen the result of warmer and drier conditions over the last several years through an increase in flash floods, droughts, heatwaves, and wildfires particularly across North America and Europe. Warmer conditions in higher mountain regions have also led to unprecedented ice loss, leading to several awareness-raising initiatives including the UN designation of 2025 as the International Year of Glaciers’ Preservation, the 21st of March as the annual World Day for Glaciers, and 2025–2034 as the Decade of Action for Cryospheric Sciences. Situated within the Relics of Nature project at the University of Oslo funded by the Research Council of Norway, in this keynote I begin by presenting some of the key fieldwork and findings from the project conducted in the High North across Sweden, Norway, Greenland, and Iceland. While assessments and responses to cryospheric change are predominantly approached through natural scientific metrics, the project contributes to a growing body of research from the ice, or cold, humanities, highlighting the importance of understanding ice as both material and more-than-material, embedded in cultural practices, landscape relations, and multispecies ecologies. While the Arctic is melting four times faster than the rest of the world, I also consider the wider implications of a warming planet on a variety of European landscapes valued for both natural and cultural qualities, focusing on the material traces, affective resonances, emergent ecologies, and changing forms of care and governance that arise as natural environments rapidly transform. As many of us work in areas designated as UNESCO World Heritage, I further discuss the shifting role of natural heritage under transformation as well as threats from green transitions, land-use conflicts, and the paradox of climate monitoring. I conclude that as landscape scholars it is vital that we highlight the invaluable and complex past, present, and future qualities of European landscapes and how we might shape and contribute to contemporary discourses of climate change and future climate imaginaries.

• Sigurdsson, Jon Vidar (2026). <i>Vikings Behaving Reasonably: Nordic “Hóf” in Civic and Legal Rhetoric</i>. Speculum. ISSN 0038-7134. 101(4), s. 1349–1351. doi: 10.1086/743279. Fulltekst i vitenarkiv
• Sand-Eriksen, Anette; Axelsen, Irmelin & Pedersen, Unn (2026). #34 Folkeforskning i arkeologi - Arkeologi på rappen | Podcast on Spotify. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En Arkeologi på rappen SPESIAL: Hvem eier egentlig fortiden? Folkeforskning ble et sentralt tema i utgave 27 av Primitive tider – nå går vi i dybden. I denne første episoden utforsker vi sammen med Irmelin Axelsen (Kulturhistorisk museum) og Unn Pedersen (UiO) hvordan frivillig innsats har formet norsk arkeologi fra 1800-tallet og helt frem til i dag. Hvilke muligheter og utfordringer har det skapt – og hvor kan veien gå videre?

• Sundvall, Eirik Wig (2026). Lyset fra øst: Einar Gerhardsen og den russiske revolusjon. doi: https:/foreninger.uio.no/historiskkvarter/Arrangementer/eirik-wig-sundvall-2.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Eldorhagen, Marianne (2026). New approches to oval brooches. Fulltekst i vitenarkiv
• Lund, Julie (2026). Time and Temporality in the Viking Age. Fulltekst i vitenarkiv
• Furholt, Martin & Lund, Julie (2026). Towards a People's Prehistory of European Bronze and Viking Ages. Fulltekst i vitenarkiv
• Austvoll, Knut Ivar (2026). Maritime meetings through new ocean modelling data. Fulltekst i vitenarkiv
• Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (2026). Introduksjon: Vedtekter, normer og sivilsamfunn på 1800-tallet. I Hemstad, Ruth & Michalsen, Dag (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. s. 9–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Handberg, Søren; Berg-Hansen, Inger Marie; Damlien, Hege & Kimball, Justin (2026). Facilitating Teaching with Digital 3D Models of Archaeological Artefacts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A fundamental part of teaching archaeology at a university level revolves around the analysis of artefacts. Access to these artefacts for teaching purposes can be limited by practical or safety considerations. For these reasons, but also to enhance the study of artefacts in ways that physical handling cannot facilitate, the use of digital 3D models of artefacts in teaching archaeology at universities has become commonplace. In our presentation, we will present our experiences using digital 3D models of artefacts for teaching undergraduate students. The cases revolve around the development of two learning scenarios in conjunction with the Erasmus+ project Virtual Worlds in Teaching Archaeology. Using the browser based BItFROST platform, the students got access to 3D models of archaeological artefacts. Through integrated functionalities in the platform, the students were given access to several tools for studying digital 3D models, such as measuring- and sectioning tools. Combined with traditional learning material such as handouts and online reference collections, the students used the integrated spots and notes functions to create spatially located notes. This was considered to be a powerful tool, since the ability of the students to observe characteristic features and describe their spatial relevance, are considered an important learning outcome for the courses. The notes could then be sent to, and opened by, the teachers on their own PC, maintaining the spatial relationship between the written notes and the features in 3D space which they describe. The presentation will focus on the implications of these learning scenarios on the teaching as well as how they were perceived by the students, through the results of a survey conducted after the scenarios were implemented.

• Brazier, Eirik; Engh, Sunniva; Stachurska-Kounta, Marta & Varhaug, Jørn (2026). Welcome to the Jungle: Norge i en ny verdensorden. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva & Nissen, Ada (2026). Assessing Afghanistan: Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Writing the History of a Defeat: Historians’ Role in the Afghanistan Inquiry. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Modi på Norgesbesøk. [Radio]. NRk P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Narendra Modi til Norge. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Felles nordisk bistand: Vekst og fall 1960−1989. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Hundrevis ble drept da Pakistan bombet Kabul. Bak lurer en gammel konflikt og stormakters rivalisering. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Indias strategiske balansegang under Narendra Modi. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Indias strategiske balansegang under Narendra Modi. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Indias strategiske balansegang under Narendra Modi. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Indias strategiske balansegang under Narendra Modi. Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Pakistan i krig med Afghanistan. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Kierulf, Anine; Engh, Sunniva; Raklev, Are; Carlsen, Karin Cecilie Lødrup & Bergh, Johannes (2026). Når forskning blir fienden: Hvorfor trenger vi kunnskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Engh, Sunniva (2026). Europa inngår enorm handelsavtale med India. Kanskje er hele verdenshandelen i endring? [Radio]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Burridge, Claire Pippa Saling (2026). Collecting Medicine Over Time: The Accumulation of Medical Texts in Non-Medical Manuscripts. doi: https:/www.imc.leeds.ac.uk/imc-2026/programme/. Fulltekst i vitenarkiv
• Burridge, Claire Pippa Saling (2026). Medical Minitexts: How a New Corpus is Transforming the Field of Early Medieval Medicine. doi: https:/www.hf.uio.no/iakh/english/research/projects/minitexts-minuscule-texts/events/workshops---conferences/final-conference.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Burridge, Claire Pippa Saling (2026). From Accessing Knowledge to Accessing Ingredients: An Exploration of the Useability of Early Medieval Latin Medical Recipes. doi: https:/www.hab.de/event/gewusst-wie-praktische-wissensvermittlung-im-mittelalter/. Fulltekst i vitenarkiv
• Burridge, Claire Pippa Saling (2026). Building ‘Mini Medical Miscellanies’? The Accumulation of Medicine in Non-Medical Manuscripts. doi: https:/www.hf.uio.no/iakh/english/research/projects/voices-on-the-edge/events/Workshops%20&%20Conferences/workshop-3-medical-additions---healing-practices-i.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique (2026). Philips en Afrique (Congo, Rwanda, Burundi, 1950-1980). Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique & Ranestad, Kristin (2026). Analyzing Innovation through a Historical Patent Database: The Case of the Colonial Congo Patent System (1888-Early 1960s). Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique (2026). Intellectual property regimes in Congo, Rwanda and Burundi: A historical study of the transitions to the colonial and early decolonization periods (from the late 19th century to the 1970s). Fulltekst i vitenarkiv
• Ranestad, Kristin & Pouillard, Véronique (2026). Patents and Mining in Congo: Analyzing innovation through a historical patent database (1888-1949). Fulltekst i vitenarkiv
• Pouillard, Véronique (2026). Invited comment. Fulltekst i vitenarkiv
• Lein, Oskar Dahl (2026). Beyond the Syllogae: Epigraphic Culture in Early Medieval Manuscripts. Fulltekst i vitenarkiv
• Torgersen, Eivind & Fredriksen, Per Ditlef (2026). Contemporary archaeologists dig into the present—bringing those so often forgotten into the light. [Internet]. Phys.org. doi: https:/phys.org/news/2026-05-contemporary-archaeologists-forgotten.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Torgersen, Eivind & Fredriksen, Per Ditlef (2026). Derfor undersøker arkeologer hva som skjer med folk som tvangsflyttes. [Internet]. forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/arkeologi-historie-land-og-regioner/derfor-undersoker-arkeologer-hva-som-skjer-med-folk-som-tvangsflyttes/2668214. Fulltekst i vitenarkiv
• Semikolennykh, Daria; Bandama, Foreman; Evans, Mary & Fredriksen, Per Ditlef (2026). Exploring archaeometallurgical chronologies in southern Zambia: First luminescence dating results. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredriksen, Per Ditlef; Luna, Kathryn de; Mulenga, Constance & Roalkvam, Isak Hansen-Krone (2026). Rethinking Isamu Pati: A revised site chronology and its implications for regional dynamics and connectivity in the second millennium CE in central and southern Africa. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Isamu Pati settlement landscape on the Batoka Plateau in southern Zambia offers a unique opportunity for a comparative long-term study of farming communities through the second millennium CE. Our re-analyses and radiocarbon modelling of Isamu Pati include a new set of radiocarbon dates and recalibration of the dates from Brian Fagan's original excavations in 1959-61. In addition, recent excavations by the ARCREATE project team uncovered an adjacent settlement (Isamu Pati II) that extends the long-term chronology of the Isamu Pati landscape to the entire 20th century CE. Importantly, this provides an opportunity to develop a new archaeological approach to sociopolitical developments in the region that also includes the period after 1500 CE. We present a revised chronology that identifies key phases in the site's stratigraphy and archaeological material and relates these to the regional linguistic chronology. This provides the basis for a geographically wider discussion of the Isamu Pati site landscape in relation to other and broadly contemporary Iron Age sites in southern central Africa, including recently re-excavated sites such as Kalundu, Kumadzulo and Kamangoza. Furthermore, we relate our findings to recent works that have opened up new theoretical pathways to sociopolitical complexity, while demonstrating that the terms hierarchy and heterarchy are underpinned by similar problematic notions of sociality and mobility. Our rethinking of the development of the Isamu Pati landscape opens for a new multi-scalar approach that engages with multiple forms of mobility and connectivity. The approach is anchored in a ground-up perspective of firstcomer-latecomer dynamics with a primary focus on localized epistemologies and material knowledges.

• Nissen, Ada & Nevelius, Cathrine (2026). Neighbor, Partner, and Uncertainty. Understandings of Russia and the making of High North Policy, 1991-2010. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines how changing Norwegian understandings of Russia shaped the development of Norwegian High North policy after the Cold War, particularly in relation to deterrence and reassurance. Focusing on the period from 1991 to the 2010 Barents Sea Delimitation Treaty, it analyzes Norwegian policy documents, White Papers, Official Norwegian Reports, government strategies, and selected speeches by key policymakers. This thesis argues that Norwegian High North policy did not move from deterrence to reassurance in a linear manner after the collapse of the Soviet Union. Rather, deterrence and reassurance continued to coexist, while the relationship between them was recalibrated as Russia was understood in changing ways. In the 1990s, Norwegian policymakers often described Russia through the language of transition, instability and regional cooperation. This reflected an optimism about the possibilities for cooperation. By the 2000s, Norwegian High North policy had broadened. Russia continued to be approached as a partner and neighbor, but was also often discussed in relation to sovereignty, energy, legal order, military presence and strategic stability. This thesis shows that reassurance expanded after the Cold War through dialogue, regional cooperation, and institutional engagement. However, deterrence remained present through NATO anchoring, sovereignty enforcement, military presence and strategic caution. Cooperation with Russia became one way of creating predictability and managing uncertainty in the High North for Norway. The thesis concludes that Norwegian High North policy after the Cold War was shaped by an effort to manage Russia as both a necessary partner and a source of strategic uncertainty.

• Nissen, Ada & Nordbakken, Solveig Stemkjær (2026). Aid and Development Under Constraints. Norwegian Church Aid's development efforts in Faryab, Afghanistan, 2005-2012. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis seeks to examine how Norwegian state building efforts through development initiatives of Norwegian Church Aid, aimed at contributing to the international state building project in Afghanistan. After the terrorist attacks of 11 September 2001 in the United States, former U.S. president George W. Bush launched the global war on terror, in which Afghanistan became the primary focus of the subsequent military intervention. In order to prevent Afghanistan from serving as a sanctuary for terrorist networks and transform it from a failed state, the international community embarked on an extensive state building effort to develop and stabilize Afghanistan. This proved extremely challenging as political and military agendas outweighed civilian assistance and aid efforts, leaving the latter with limited prospects for long-term sustainability. The study at hand argues that Norwegian efforts were constrained by the overarching framework in which other actor's priorities and broader dynamics were dominating.

• Cameron, James Jerome John & Kristensen, Øivind Pran (2026). A Problem of Political Management. Johan Jørgen Holst and the Nordic Nuclear-Weapon-Free Zone, 1976–1981. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2027-06-05

• Bernhard, Patrick Peter & Lutz, Alina Maria (2026). Outdated Institution or Valuable Time Capsule? Exhibiting and Curating Norges Hjemmefrontmuseum. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis analyses the narratives and symbols inherent in the curational process and permanent exhibition of Norges Hjemmefrontmuseum (NHM) as an important lieux de mémoire of Norwegian remembrance culture. The institution provides a particularly interesting basis for a historical study, as it stands largely unaltered since its induction in the 1970s. At the same time, its persistent existence and frequentation by pupils and tourists alike raises questions on the role an outdated museum like the one studied here can play in a modern memory regime. Methodologically following external and internal source criticism applied to the museum as a whole, first, the historical spatial, political, and institutional contexts are examined. Subsequently, an analysis of the actual exhibition structured around guiding questions which are implemented using thick description is conducted. To avoid an initial bias, this field study is preceding the following source analysis focused on the curational context of the museum. With the main personnel exclusively representing former high-ranking members of the civil and military resistance, the exhibition follows a narrative of a united Homefront and provides a calculated sensory experience which are to convey a particular set of values deemed by the curators to slowly fade two decades after the end of World War II. Meanwhile, certain topics like the history of the Holocaust receive attention beyond the scope expected at the time from representatives of the dominant, resistance-focused memory. The study of the curation process reveals interesting details notably concerning the extent of transnational exchange the founders reached for, conscious about their own lack in curational experience. Particularly the influence of the exhibitions and memorials visited in Poland, are visible both in contents and aesthetics of the NHM, proofing a certain contingency also forming part of the work on the exhibition. While the Hjemmefrontmuseum stays qua its foundational purpose a generational report and a product of its time, it might exactly for this reason also be considered an educational time capsule, harbouring the potential to showcase historical otherness and complexity. Theoretically placed in memory studies and museology, this project contributes, both, to the institutional history of the NHM, as well as the study of museums as historical objects and memory carriers.

• Ødegård, Knut & Arntzen, Marius Bratz (2026). The Legacy of Sulla. Political Precedents and the Transformation of Political Competition in the Late Roman Republic after Sulla. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates how the marches on Rome and subsequent dictatorship of Lucius Cornelius Sulla transformed political competition and conduct in the late Roman Republic. The thesis examines the precedents established by Sulla by marching on Rome in 88 and in 83-2 BCE, his seizure of power and reforming Rome, and finally becoming the dominant political figure in the republic. To better analyse Sulla’s example, I present three case studies: Marcus Aemilianus Lepidus (cos. 78), Lucius Sergius Catiline and Gaius Julius Caesar, all of whom used military force against the republic in 77, 63, and 49 respectively. While Lepidus and Catiline failed to seize control over the republic, Caesar successfully followed Sulla’s example and further emulated his example by consolidating his authority through his dictatorship and programme of political reforms. By using these case studies, the thesis analyses how Sulla influenced subsequent political actors and reshaped the political landscape. Even though his reign was short, Sulla set several precedents such as reshaping the disused dictatorship, introducing proscriptions and limiting the popular political participation in politics. Particular attention is given to how Lepidus, Catiline hypotethically would, and whether Caesar adopted, adapted, challenged or expanded upon the precedents set by Sulla. Even though Lepidus and Catiline could not realise Sulla’s subsequent precedents, the thesis seeks to discuss whether they would follow or deviate from Sulla’s strategies by analysing the source material and their actions. By using path-dependency theory, the thesis examines whether Sulla’s actions created a political trajectory that conditioned later politicians to use military force to achieve political ends. Furthermore, the thesis assesses the extent to which Sulla reshaped political competition during the late republic.

• Wolff, Elisabetta Cassina & Johansen, Markus (2026). American Population Control Eco-Fascism: A convergence of eugenics and neo-Malthusianism. An analysis of John Tanton’s ideological influences, inspirations and network between 1960 and 1972. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis aims to cover a gap in the scholarship on Dr. John Tanton by examining his ideological developments between 1960 and 1972. The analysis is placed in a broader context of the intersection between the far-right and the environment, as well as the population growth debates of the 1950s, 1960s and 1970s. It argues that these formative years of Tanton were largely driven by a convergence and co-optation of eugenic and neo-Malthusian narratives. The convergence and co-optation of these narratives is the cornerstone of the new definition termed American Population Control Eco-Fascism (APCEF). This definition aims to encapsulate a strand of Eco-Fascism that seeks a return to previous “natural hierarchies, that pushes reactionary and anti-urban sentiments, is rooted in an exclusionary and ethnopluralist nationalism that espouses a white supremacy. The definition acts as a conceptual grounding tool throughout the thesis that aims to highlight the continued rebranding of eugenic and neo-Malthusian narratives masked in terminology of the environmental and birth control movements of the latter half of the 20th century. Moreover, the thesis places Tanton within a long line of APCEF actors that emerged in the American eugenic movement in the 1920s and 1930s, as well as the neo-Malthusian movement that emerged in the 1950s and gained significant traction in the late 1960s. Tanton continuously read, took great inspiration from and developed tight relationships with these actors throughout the 1960s and early 1970s which cemented a particularly anti-Latin American rhetoric in Tanton. Another line of argument that is continuous throughout the thesis is the significantly tight and small milieu of APCEF actors that Tanton becomes a part of. This includes scientists, activists, organisations and philanthropists that Tanton largely built his population activism around and cemented his anti-immigration views in. Furthermore, he would benefit greatly from these in terms of funding and government contacts when he established his major anti-immigration organisation Federation for American Immigration Reform in 1979, as well as a large number of other organisations. These organisations have largely dictated and played a significant role in the contemporary immigration policies of the Trump administration. By filling this gap in the scholarship on Tanton, the thesis shows that Tanton’s formative years before his own organisational endeavours played a key part in shaping his anti-immigration views. Particularly as a key part of the APCEF milieu that since the 1920s had worked to curb immigration and push white supremacist and racist narratives guised in environmental and conservational concerns.

• Buning, Marius & Fredlund, Lars Christian (2026). When Music Became Property. Law, Publishing, and the Transformation of Copyright in Eighteenth-Century Britain. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2027-05-08

• Miano, Daniele & Berger, Sunniva Regine (2026). Boccaccio's Ancient Phantoms. How Figures from Classical Antiquity Convey History and Moral in Giovanni Boccaccio's Biographical Collections. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Winroth., Maria Halle. Anders & Malterud, Nora Uri (2026). Kristningen av Norge i den videregående skole. En analyse av hvilke fortellinger som formidles om kristningen og hvordan det oppfattes. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan kristningen av Norge formidles i historieundervis-ningen på videregående skole, og hvilke narrativer og verdier som kommer til uttrykk gjennom observasjon av undervisningen og i intervjuer. Problemstillingen er formulert som: «Hvilke fortellinger om kristningen av Norge kan sees i observasjon og intervju på videregående sko-ler?» Oppgaven tar videre utgangspunkt i to underordnede spørsmål: om videregående skoler formidler sentrale narrativer om kristningen av Norge, og hvilke verdier som ligger i undervis-ningen. Studien bygger på en kvalitativ metode som er semistrukturerte observasjoner og interv-juer, av lærere og elever ved tre videregående klasser, to studiespesialiserende klasser og én påbyggsklasse. Gjennom observasjonene undersøkes hvordan lærere formidler historiske fortel-linger om kristningen av Norge, mens intervjuene har sitt formål å belyse hvordan elevene har oppfattet fortellingene fra undervisningen. Oppgaven er særlig opptatt av samspillet mellom lærerens formidling (sender) og elevenes oppfattelse (mottaker). Oppgaven lener seg sterkt på Leidulf Melves fire fortellinger om middelalderen: den antikva-riske, den romantiske, den moderne og den nye middelalderen. Disse fortellingene brukes som analytisk verktøy for å undersøke hvilke perspektiver som vises tydeligst om kristningen av Norge. Avhandlingen belyser hvordan lærerens valg av narrativ gir ekko hos elevene. Funnene viser at undervisningen i balanserer makt, politiske endringer og religionens rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Kristningen fremstilles alltid som en prosess knyttet til kongemakt, sentralisering og innføringen av nye samfunnsstrukturer. Samtidig fremkommer det at under-visningen også inneholder moralske og kulturelle vurderinger, særlig i sammenligningen mel-lom det førkristne og det kristne samfunnet. Flertallet av elevene forbinder kristne med konger og maktutøvelse, og vikinger som tosidig: brutale og krigerske menn, men var vanlige bønder som drev med gårdsdrift og lokale religiøs praksis. Resultatene synliggjør to viktige ting. Det ene handler om formidlingen av de politiske markøre-ne og samfunnsmessige omveltninger med positiv, nøytral eller negativ betoning. Det andre handler om betoningen av de ‘tause’ historiene – der hverdagslivfokus aksentueres, og hvor viktige enkeltaktører viker fra oppmerksomheten.

• Spring, Ulrike & Woodcock, Benjamin (2026). Whalers of The World: From Beachcombers to Bolsheviks Strikes on South Georgia in 1918-1920. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredriksen, Per Ditlef & Solheim, Kenneth (2026). Tilpasning til klimatiske endringer i det 6. århundret. En case studie av Romerike og Vestfold. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Unn & Kjær, Thomas (2026). Produksjonen av en by. En bymorfologisk studie av Tønsberg i middelalderen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studiet av middelalderens byrom har tradisjonelt forklart endringer som en respons til skiftende politiske og økonomiske forhold, noe som over tid har ført til at enkeltmenneskets rolle som formende aktør har blitt oversett. Denne oppgaven adresserer dette forskningshullet ved å undersøke Tønsbergs bymorfologiske utvikling i middelalderen som en levende og dynamisk prosess. Med utgangspunkt i Henri Lefebvres syn på rommet som et sosialt produkt og Anne Vernez Moudons operasjonaliserende bymorfologiske tilnærming, skifter denne oppgaven fokus til dialektikken mellom rommets fysiske attributter, institusjonell regulering og innbyggernes romlige praksis. Gjennom utarbeidelsen av en omfattende strukturdatabase og en sammenstilling av 14C-dateringer har det blitt gjennomført et utvalg romlige, temporale og funksjonelle analyser. Disse databasene er gjort åpent tilgjengelige som et bidrag til fremtidig forskning. Resultatene viser at Tønsbergs urbane stedskarakter materialiserte seg mot slutten av 900-tallet gjennom en metamorfose av det agrare landskapet. Analysene indikerer en tydelig urban fortetting frem til ca. 1300, hvor den romlige utnyttelsesgraden i de sentrale delene av byen var over 70 %, før en kraftig romlig kontraksjon forskjøv bebyggelsens tyngdepunkt mot havneområdet i sørvest. Mens store deler av utkantsbebyggelsen gikk i oppløsning i denne perioden, utviste havnebebyggelsen og de institusjonelle konstruksjonene betydelig høyere grad av resiliens og tilpasningsevne. Dette motsetningsforholdet mellom de sivile strukturene, hvor ytre press raskt materialiserte seg, og de institusjonelle konstruksjonenes permanens, gir et tydelig bilde av maktforholdet mellom to sentrale aktører i produksjonen av Tønsbergs byrom, og ikke minst dialektikken mellom institusjonell regulering og innbyggernes sosiale praksis. Med denne innsikten i den bymorfologiske prosessen bryter også denne oppgavens funn med «Bryggen-paradigmet», og viser hvordan Tønsbergs romlige utforming i middelalderen heller bør forstås som et produkt av lokale forutsetninger.

• Nathaus, Klaus & Müller-Bohn, Bjørn (2026). Frankfurt and Berlin’s Distinct Contribution to Global Rave Culture, 1984–1992. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract will be published: 2027-07-03

• Wright, David Keith; Braovac, Susan & Nygen, Danny (2026). SUR JORD I NORD?. En pilotstudie på nedbrytning av bein i Norge. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan lokale jordforhold og deponeringsmiljø påvirker tidlige diagenetiske endringer i svineribbein (Sus scrofa domesticus) nedgravd i norsk jord. Studien er utformet som en pilotstudie, der materiale fra Blindern i Oslo og Frogner i Lillestrøm sammenlignes etter 6 og 12 måneder. Formålet er ikke å etablere en ferdig norsk PMI-modell, men å undersøke hvilke kjemiske og strukturelle endringer som kan registreres i tidlig diagenese, og hvordan slike endringer bør tolkes i lys av lokale miljøforhold. Beinprøvene ble analysert med ATR-FTIR og lysmikroskopi, og resultatene ble vurdert sammen med jordanalysene fra de to lokalitetene. FTIR-analysen undersøkte relative endringer i den organiske og mineraliske fasen gjennom parametere som IRSF, AmI/PO4, CO3/PO4, Cal/PO4 og AmI/AmII. Mikroskopien tok utgangspunkt i Oxford Histological Index (OHI) og ble brukt som et visuelt supplement for å vurdere mikrostruktur og tegn til bioerosjon. Kombinasjonen av metodene gjorde det mulig å skille mellom kjemiske endringer som opptrer tidlig, og strukturelle endringer som først blir tydeligere senere i nedbrytningsforløpet. Resultatene viser at tidlig beindiagenese ikke kan forstås som en lineær prosess styrt av tid alene. FTIR fanget opp signifikante kjemiske forskjeller, særlig i mineralfasen, mens mikroskopien viste mer begrensede strukturelle endringer. Blindern-prøvene etter 12 måneder (IRB-2) skilte seg tydeligst ut både kjemisk og mikroskopisk. Studien viser dermed at lokale jordforhold, organisk materiale, vegetasjon og mikrobiell aktivitet må inngå i tolkningen av FTIR-parametere og mikroskopiske bevaringsindikatorer. På grunn av kort tidsramme og begrenset prøvemateriale må resultatene forstås som utforskende, men de viser samtidig at FTIR, mikroskopi og jordanalyse sammen kan danne et relevant metodisk grunnlag for videre forskning på beinbevaring i norsk og skandinavisk kontekst.

• Waage, Hilde Henriksen & Leivdal, Kari Haugli (2026). Britain’s Informal Empire in the Middle East. Anglo-Omani Relations, 1965-1976. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines British informal imperial influence in Oman between 1965 and 1976, a period impacted by the outbreak of the Dhofar rebellion, a palace coup, and Britain’s decision to leave the Gulf. Using declassified British government records held at the National Archives, it argues that Britain deliberately maintained and deepened their relationship with Oman, even during an era of supposed imperial withdrawal. Because of Oman’s unique history and relationship with Britain, the 1971 British withdrawal from ‘east of Suez’, did not constitute a watershed moment in Anglo-Omani relations. This is shown through analysis of British records regarding the coup and the Dhofar war. The thesis applies the informal empire framework developed by Gallagher and Robinson It demonstrates that the Omani exception to the east of Suez withdrawal was planned at Cabinet level as early as October 1969 and that the public language of friendship and advisory assistance was systematically at odds with the reality of British troops fighting on the ground in Oman. Furthermore, the thesis notes on British commercial ambition linking arms sales to military commitments, as well as the impact of oil. The text offers a nuanced look by offering a series of caveats that limited British influence and exemplifies the paradoxes of informal rule.

• Melheim, Anne Lene & Berggraf, Hedda Signora (2026). I skyggen av høvdinger. En kritisk diskursanalyse av rike graver på Jæren kategorisert som kvinner. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Sammendrag og filene vil publiseres: 2027-06-08

• Cameron, James & Lechner, Jennifer (2026). Awarding Peace. The 1974 Nobel Peace Prize and the Contestation of Japan's Peace Identity. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the 1974 Nobel Peace Prize awarded to former Japanese Prime Minister Satō Eisaku as a case study of competing interpretations of Japan's postwar identity as a peace nation. Drawing on archival material from the Norwegian Nobel Committee and a discourse analysis of Japanese newspaper coverage, it investigates how Satō was selected for the Prize and why the award provoked widespread criticism in Japan. The thesis argues that the Nobel Committee viewed Satō as a symbol of Japan's commitment to peace, nuclear non-proliferation, and international cooperation, while many Japanese critics saw him as representing the contradictions of Japan's Cold War security policy and dependence on the United States. This disconnect revealed that the meaning of peace in postwar Japan remained deeply contested. By accepting the Liberal Democratic Party's interpretation of Japan as a peace nation, the Nobel Committee overlooked significant domestic disagreements over peace, security, and national responsibility. The study further argues that Satō represents an unusual example of a Nobel Peace Prize laureate who failed to gain legitimacy as the norm entrepreneur the Prize sought to endorse. More broadly, the case demonstrates how the Nobel Committee's understanding of peace during the Cold War was shaped by prevailing geopolitical assumptions. The thesis contributes to our understanding on both postwar Japan and the Nobel Peace Prize by highlighting the tension between international recognition and domestic perceptions of peace.

• Maul, Daniel Roger & Bergstrøm, Emil Karskov (2026). Nihilism and Pacifism, Hand in Hand. Ideological trends among British supporters of the Russian revolutionary movement: 1884–1900. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis investigates ideological justifications among British participants in the Russian revolutionary movement in the United Kingdom during the last two decades of the nineteenth century. Its primary group of study is the Society of Friends for Russian Freedom’s Executive Committee. Taking a comparative approach, it uses signatories from the Society of American Friends for Russian Freedom and British Tolstoyans as further investigative tools. Rather than separating the British participants from the existing narratives, it incorporates them as actors with agency, working alongside the Russian revolutionaries commonly known as Nihilists. The ideological tension within their relationship is the largely pacifist identities among the British supporters, which one would think would clash with the blood-soaked political movement known as revolutionary Nihilism. When they remain part of these organisations for years, forming close bonds with the Nihilists, it is necessary to ask how this ideological gap has been bridged.

• Ranestad., Kristin & Sinclair-Hsen., Linda Sheena (2026). Water, Oil, and Soil. Natural Resource Politics and Ideas of Property and Nature in the Context of Federal-Indigenous Judicial Relations in the United States, 1868-1928. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines natural resource politics in the context of state-indigenous relationships in the United States between 1868 and 1928. It does so through exploring the judicial proceedings of two different cases within the same time frame: 1) the allocation of the Colorado River and Navajo rights, and 2) oil extraction and profit distribution on the Osage Nation reservation. By examining Supreme Court cases, acts of Congress, treaties, and federal reports, this thesis investigates how processes of natural resource politics took shape in these two cases while accounting for the competing claims and power relations between Indigenous Americans, government authorities, and private actors. This thesis argues that Euro-American social conceptions of property and nature, as expressed in the language of the legal documents, influenced the processes of resource distribution and the power dynamics in the two cases.

• Nissen, Ada & Drazic, Ana (2026). Investing in Occupation?. The Council on Ethics and Complicity in the Occupied Palestinian Territory, 2006 - 2025. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract will be published: 2031-06-05

• Sandvik, Hilde & Skolseg, Kristoffer (2026). Revolusjoner, Offentlighet, og Utenrikspolitikk: Den norske avis-offentligheten under Wienerfreden 1815 - 1831. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker de norske avisenes dekning av revolusjonene som tok sted mellom 1815 og 1831. Oppgaven spiller på forskjellen i dekningen basert på om avisen var rettet mot embetsmenn og det øvrige borgerskapet, eller mot opposisjonen mot Karl Johan. Oppgaven tar også inn utenrikspolitikken til Karl Johan. Politisk ståsted hadde ikke veldig mye å si for hvordan en revolusjon ble dekket, derimot hadde de utenrikspolitiske omstendighetene og forholdet Karl Johan hadde til fremmede makter en del å si, da avisene måtte ta dette i mente.

• Maul, Daniel Roger & Dang, May Ly (2026). Transported and Taken Care Of. The Tale of Vi-et-hjem. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The question of whether vulnerable children should be evacuated abroad for treatment or provided with assistance in their own communities has long been a central dilemma within humanitarian intervention. This debate was evident during the Vietnam War, which led to humanitarian organizations, governments, and even several committed individuals stepping in and trying to provide relief through transnational evacuations. Terre des Hommes Norway was one of the humanitarian organizations that chose to move children out of their home country during the Vietnam War. A group of thirteen Vietnamese war-injured children was moved to Norway between 1968 and 1969. These thirteen children formed the group that would later be known as the “Vi-et-hjem gjengen” or simply “Vi-et-hjem”. Their transnational move serves as a unique case study to better understand the complexities of rehabilitating war-injured children in a foreign country. Although the organization was met with criticism, especially from actors who stood on the other side of the debate about transnational child evacuation vs in-community aid, they managed to get the Vietnamese children over to Norway for rehabilitation. Using organizational documents, correspondence, and newspaper articles, this thesis examines how Terre des Hommes Norway implemented the transfer through justification and negotiation. Their focus on ethical, cultural, psychological, and logistical aspects, for example, will also be key themes within this thesis. The central role of the visitation parent arrangement, for example, is an important scheme that will be analyzed. With recollections from the former Vi-et-hjem children, this thesis aims to contribute to a deeper understanding of the opportunities, dilemmas, and long-term consequences of humanitarian interventions involving children affected by war.

• Cameron, James & Chipman, Jack (2026). Liberal Internationalism in Practice During the 1990-1991 Gulf War. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  --- Abstract and files will be published: 2028-06-05

• Waage, Hilde Henriksen & Døviken, Fredrik Kaasa (2026). Death of a peace-nation? Norway and the 2011 Libyan Intervention. An analysis of the quick decision-making process behind the Norwegian role in the Libyan intervention. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines why Norway decided so quickly to participate in the 2011 NATO-led Intervention in Libya and the different aspects of the Norwegian decision-making process. It argues that the rapid decision-making process can best be understood through a combination of humanitarian, military, and political factors. First, that the concept of Responsibility to protect (R2P), and the memory of the failures in Rwanda and Bosnia, contributed to a strong sense of urgency among Norwegian politicians. Second, the Intervention offered the Norwegian Armed Forces, especially the Royal Norwegian Air Force, an opportunity to demonstrate operational capability, rapid deployment capacity, and showing that Norway was a competent member of NATO. Third, Norway’s longstanding commitment to supporting United Nations resolutions and maintaining credibility within NATO made it easier for Norway to participate in the Intervention, particularly once UN Security Council Resolution 1973 had been adopted. Methodologically, the thesis draws on parliamentary debates, government reports, newspapers, and secondary literature, and interprets the material through the perspective of small-state realism, and the shelter theory. It finds that Norway’s quick decision was not the result of a single cause, but rather of an overlap between humanitarian justification, alliance politics, and military opportunity.

• Ellis, Caitlin & Vines, Tiril Cecilie (2026). Margaret Maid of Norway and female inheritance of the Norwegian and Scottish crowns in the Middle Ages. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Margaret, Maid of Norway (1284-1290) was the daughter of King Eirik II of Norway (1280-1299) and Margaret of Scotland (1261-1283). She was also made heir designate to the throne of Scotland in 1284, as King Alexander III of Scots (1249-1286) had no other issue. Despite being her father’s only child steps to place her in the same position were never taken in Norway. This thesis is a comparative study of different traditions of inheritance of the crowns of Norway and Scotland in the Central Middle Ages through readings of documents, mostly treaties and letters referring to Margaret. The purpose of this thesis is to study the reasoning behind her selection in Scotland in 1284 and not in Norway, despite being the only direct descendant of the king in both kingdoms, as well as study the general acceptance of her title and status in both Scotland as well as the rest of Europe. Using both the case of Margaret, Maid of Norway, as well as examples of other female heirs in Europe during the Central Middle Ages, this thesis will study the opportunities that could arise for female heirs in a time where legitimacy was increasingly stressed as a requirement for succession.

• Wright, David Keith & Kjarvalsson, Áki Acamapichtli (2026). A Zooarchaeological Analysis of Turtle Deposition at the Late Postclassic to Protohistoric Maya Site of La Punta, Mensabak, Mexico. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines 1,694 turtle remains from La Punta, a Postclassic Maya ritual site at Lake Mensabak, Chiapas, Mexico, in order to evaluate how turtle deposition varied spatially, vertically, and taphonomically across the site. The study situates La Punta within the broader Postclassic ritual landscape of Mensabak, where lakes, caves, shrines, movement routes, and ceremonial architecture formed part of a connected sacred environment. The analysis uses NISP-based quantification, contextual comparison, selected taxonomic identification, and taphonomic observation of burning, polishing, perforation, fragmentation, and other visible surface modifications. Excavation levels are treated as five working stratigraphic horizons rather than discrete depositional events, allowing broad comparison of vertical patterning while avoiding overinterpretation of individual levels. The interpretation combines zooarchaeological description, middle-range caution about equifinality, and ritual theory, using repeated combinations of context, stratigraphy, taxonomic identification, and taphonomic traces to infer ritualized deposition without treating any single trace as direct proof of a specific action or belief. The results show that turtle remains are strongly concentrated at La Punta, with only a small number recorded from Los Olores. Within La Punta, Level 3 contains the largest concentration of turtle remains and includes contexts associated with burning, polishing, perforation, carbonization, and selected faunal materials. Other levels also contain turtle remains, but in lower quantities and with different combinations of contextual and taphonomic traits. These patterns do not support a single explanation such as ordinary food refuse, ritual offering, or performance debris alone. Instead, the turtle assemblage indicates overlapping practices in which turtles could be consumed, modified, burned, deposited, and possibly incorporated into ritualized activities. The thesis argues that turtle remains at La Punta are best understood as part of a broader Postclassic Maya pattern of ritual deposition and consumption within the Mensabak landscape.

• Emberland, Terje & Østrøm, Jonas Wold (2026). Alt har en sammenheng. En komparativ analyse av Nasjonal Samlings og Anders Behring Breiviks konspiratoriske verdensbilder. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker strukturelle likheter mellom Nasjonal Samlings og Anders Behring Breiviks konspirasjonsteoretiske verdensbilder. Hensikten er ikke å påvise direkte påvirkning, men å analysere hvordan slike forestillinger kan organiseres etter lignende mønstre på tvers av ulike historiske kontekster og fiendebilder. Oppgaven har en ideologianalytisk og komparativ tilnærming. Analysen tar utgangspunkt i utvalgte tekster av NS-ideologene Halldis Neegaard Østbye og Ørnulf Myklestad, samt Breiviks manifest, rettsuttalelser og brevveksling fra fengselet. Teoretisk bygger oppgaven på Michael Barkuns begrep om konspirasjonsmentalitet og Richard Hofstadters analyse av den paranoide stil og Max Webers idealtypiske metode. Analysen viser at både Nasjonal Samling og Breivik konstruerer verdensbilder der historiske og samtidige hendelser forstås som onde aktørers bevisste handlinger. Hos Nasjonal Samling knyttes dette til forestillingen om en jødisk sammensvergelse, mens det hos Breivik uttrykkes gjennom islamofobi og forestillinger om kulturmarxistisk indoktrinering. I begge tilfeller forstås historien som en sivilisasjonskamp mellom gode og onde krefter, der samtiden blir fremstilt som et historisk endepunkt hvor samfunnet trues av både ytre og indre fiender. Samfunnet må derfor gjennom en renselsesprosess for å gjenfødes, som gjør at vold forstås som både nødvendig og historisk betinget. Samtidig viser oppgaven hvordan motstand og nederlag ikke fungerer som korreksjoner, men heller som bekreftelser på sammensvergelsens omfang. Dette bidrar til at fiendebildet utvides og kan rettes mot tidligere allierte. Hos Nasjonal Samling fører dette til ekskludering av medlemmer, mens det hos Breivik kommer til uttrykk gjennom en bevegelse mot mer ekstreme miljøer. Oppgaven undersøker videre Arbeiderpartiets rolle som et vedvarende fiendebilde i norske høyreekstreme konspirasjonsdiskurser. Hos både Nasjonal Samling og Breivik fremstilles Arbeiderpartiet som mer enn en politisk motstander, men et konkret uttrykk for den indre fienden, nasjonalt forfall, institusjonell kontroll og indoktrinering gjennom AUF. Oppgavens hovedfunn er at kontinuiteten mellom Nasjonal Samlings og Breiviks konspirasjonsteoretiske verdensbilder ikke først og fremst ligger i fiendebildene, men i hvordan de struktureres. Slik viser oppgaven hvordan høyreekstreme konspirasjonsforestillinger kan tilpasses nye historiske kontekster, samtidig som den overordnede forklaringsmodellen videreføres.

• Winroth, Anders & Frengen, Ailin (2026). Femininitet i Laxdø̀la saga og Gisle Sursson saga, En oppfatning av kjønnsroller og æresdiskursen i det norrøne samfunnet på Island. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven tar for seg hvordan femininitet og kvinnerollen blir fremstilt i Laxdø̀la saga og Gisle Sursson saga og hvordan de påvirker vår oppfatning av kjønnsroller og æresdiskursen i det norrøne samfunnet på Island. Ved å benytte islendingsagaene Laxdø̀la saga og Gisle Sursson saga skal oppgaven analysere de forestillingene sagaen skildrer om kjønn, makt og ære i det norrøne samfunnet. Sagaene er med på å gi oss et innblikk i de sosiale og rettslige forholdene i samfunnet, men de gir oss også et innblikk på hvordan kjønnsroller blir formet, forandret og utfordret gjennom sagaene. De fleste kvinnelige karakterene i sagaene opptrer innenfor de rammene som samfunnet har satt, men fortsatt viser de tydelig handlingskraft, strategisk tenkning og evnen til å påvirke både husstanden, men også konflikter. Begge sagaene inneholder fremtredende kvinner som spiller avgjørende roller i hendelsesforløpet av fortellingen. I Laxdø̀la saga blir vi kjent med blant annet Gudrun Osvivsdotter, en kompleks kvinnelig karakter som tilpasser seg, men også utfordrer samtidens normer og regler for kvinnelig adferd. I Gisle Sursson saga møter vi kvinnelige karakterer som bidrar til sagaens konflikter og æres dynamikk gjennom lojalitet. Sagaene gir oss et spennende innblikk i hvordan kvinnerollen formes gjennom et samspill av æresbegreper, maktrelasjoner og sosiale forventinger. Denne oppgaven plasserer seg i et skjæringspunkt mellom den klassiske sagaforskningen og nyere feministisk litteraturteori. Målet er ikke bare å beskrive hvordan kvinner handler i sagaene, men også å undersøke hvordan selve begrepet kvinnelighet formens, forhandles og gis mening til i tekstens språklige og narrative strukturer. Oppgavens forskningsbidrag ligger derfor i å forene humanistisk nærlesning og kjønnsteoretisk refleksjon.

• Sandvik, Hilde & Føleide-Sandvold, Henrik (2026). Norsk presses nasjonalistiske holdning til den første slesvigske krigen året 1848. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven analyserer de fem norske avisene: Den Norske Rigstidende, Drammens Adresse og Bergens Stiftstidende, Den Frimodige og Christianssands Stiftsavis og Adresse-Contors Efterretninger utgaver i året 1848 for å se på den banale nasjonalismen som blir brukt knyttet til den første slesvigske krigen. Den vil se på dette knyttet til dekning og spørsmålet om norsk deltakelse som blir et hett tema dette året.

• Vogt., Carl Emil & Nyborg., Marte Louise Jønsberg (2026). SS-Sonderlager Mysen. "En endelig løsning på taterplagen?". Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Våren 1945 planla tyske nazister å bygge en konsentrasjonsleir i Norge, rundt området på Momarken travbane på Mysen i Østfold. Leiren fikk navnet SS-Sonderlager Mysen, og skulle ifølge planleggingsdokumentene bli en stor leir for flere tusen fanger med «eventuelt» krematorium. Tyskerne rakk aldri å ferdigstille prosjektet før kapitulasjonen, og det finnes i alt lite primærkilder som dokumenter hva leiren skulle brukes til, og hvem den var ment for. I etterkrigstiden, og i norsk okkupasjonshistorie har leiren vært lite undersøkt, men blitt omtalt i ulike medier som «Norges første virkelige konsentrasjonsleir». I 2012 ble leiren vurdert i sammenheng med Nasjonal Samlings forsøk på å finne «en endelig løsning på taterplagen», i tidsrommet 1943-1945. Historikerne Terje Emberland og Matthew Kott drøftet påstanden først i boken Himmlers Norge – nordmenn i det storgermanske prosjektet, og så en parallell mellom NS-medlemmenes forsøk på å løse problemet «innenlands», da deportering østover til konsentrasjonsleirer i Europa, ble vanskeligere å gjennomføre på slutten av krigen. Historiker Per Haave har vært kritisk til denne tolkningen, med begrunnelsen at taterpolitikken under okkupasjonen i stor grad bar preg av institusjonell kontinuitet, fordi målet med politikken var den samme som før okkupasjonen. Oppgaven undersøker hva som taler for og imot Emberland og Kotts påstand, på bakgrunn av eksisterende forskning og de bevarte planleggingsdokumentene på Norges Hjemmefrontmuseum. Studien har brukt en kvalitativ, historiefaglig analyse for å lese og analysere primærkildene, og et sentrum-periferi-perspektiv for å drøfte hvordan Norges handlingsrom i okkupasjonen, ble påvirket av Tyskland som maktsentrum. Oppgaven konkluderer med at påstanden om Mysen-leiren som et ledd i «en endelig løsning på taterplagen» ikke kan dokumenteres for i planleggingsdokumentene. Påstanden fremstår likevel historisk plausibel, på bakgrunn av det politiske handlingsrommet i tidsperioden og NS-regimets mest inngripende forslag gjennom Hanheide-utvalget i 1944, en kombinasjon av internering og sterilisering. Hanheide-utvalget var en komité som ble nedsatt av NS-justisminister Sverre Riisnæs for å utrede «taterspørsmålet» på nytt. For første gang blir påstanden om sammenhengen mellom det som skulle bli SS-Sonderlager Mysen, og NS-partiets taterpolitikk testet ut. Oppgaven har forsøkt å bidra til en mer nyansert tolkning, av hvilken betydning leiren kunne fått for taterne som gruppe, hvis kapitulasjonen hadde latt vente på seg.

• Orning, Hans Jacob & Tveito, Harald (2026). Kong Roger IIs maktutøvelse mellom ideologi og praksis. En drøfting av Alexander av Teleses og Falco av Beneventos fremstillinger. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen undersøker hvordan kong Roger IIs maktutøvelse på Sicilia og i Sør-Italia blir fremstilt av to av samtidens forfattere på 1100-tallet. Alexander av Telese og Falco av Benevento var selv innvevd i samtidens komplekse politiske maktforhold, og dette påvirker hvordan de fremstiller kongen; hos Alexander fremstår Roger II som guddommelig utvalgt, mens Falco fremstiller ham som en tyrann. Dette bidrar til både levende og dramatiske fremstillinger av hvordan Roger II etablerte og befestet kongemakten. Jeg beveger meg gradvis fra de ideologiske fremstillingene til Alexander og Falco, til spørsmålet om hvordan Roger II faktisk utøvde makt. Her anvender jeg overordnet teori om kongeideologi, ritualer, spilleregler og uforutsigbarhet i middelalderen generelt. Jeg argumenterer for at denne fremgangsmåten kaster nytt lys over de to fremstillingene, samtidig som den også kan gi et lite bidrag til forståelsen av Roger IIs maktutøvelse i praksis. Ut ifra teori om kongeideologi peker jeg på hvor farget av ideologi de to fremstillingene er; Alexander fremstiller Roger IIs makt som gitt fra Gud, i motsetning til Falco som ser Roger II som en illegitim konge. I praksis trengte Roger II også anerkjennelse fra både paven og folket. For å oppnå denne anerkjennelsen peker jeg videre på ritualer. Både Alexander og Falco skildrer Roger IIs rituelle handlinger, blant annet kroningsseremoni, rituell underkastelse og fredskyss. Ut ifra teori om ritualer i middelalderen, er ritualene ikke bare symbolske handlinger, men også demonstrative og teatralske former for aktiv maktutøvelse. Ritualer er en del av et større normativt rammeverk av spilleregler i middelalderen. Jeg argumenterer for at Alexander og Falco implisitt vektlegger ulike spilleregler i fremstillingene av Roger II. I praksis utvidet de fleksible og delvis motstridende spillereglene kongens handlingsrom. Roger II kunne utøve makten sin basert på både tvang og samarbeid, straff og tilgivelse. Dette gir maktutøvelsen hans en uforutsigbar karakter. Ved å bevege meg fra ideologi til praksis, fra kildene som levninger til beretninger, argumenterer jeg for at Alexander og Falco ikke nødvendigvis gir så ulike fremstillinger som først antatt. Jeg anvender teori fra flere ulike geografiske områder, og argumenterer for at Rogers kongemakt heller ikke var så ukonvensjonell for sin tid. Rogers maktutøvelse bygget på etablerte tradisjoner og strukturer i middelalderen: Kongeideologi, ritualer, spilleregler og uforutsigbarhet kan kaste nytt lys over denne fascinerende kongemakten.

• Lund, Julie & Vintervold, Thea Wang (2026). Hovedtittel- En vakker illusjon Undertittel - En analyse av det indre gravminnets sansemitigerende funksjon i etterreformatorisk tid, og hva det kan si om samfunnets forhold til døden og de døde. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker hvordan endringer i kristen gravskikk gjen- nom tidligmoderne - og moderne tid kan belyse samfunnets skiftende forhold til døden, kroppen og individet. Med utgangspunkt i arkeo- logisk gravmateriale argumenterer oppgaven for en etterreformatorisk gravskikk som i økende grad kan forstås som en måte å skapte av- stand til dødens fysiske realiteter. Oppgavens materiale peker mot en utvikling hvor den døde kroppen i større grad skjermes, kurateres og estetiseres – en «vakker illusjon» der dødens sanselige aspekter gradvis tones ned og modifiseres. Gjennom en analyse av gravmateriale fra norske og skandinaviske gravplasser, helt eller delvis datert til etterreformatorisk tid, under- søkes det hvordan endringer iblant annet kistebruk, gravutforming og behandling av den døde kroppen kan reflektere bredere kulturelle og religiøse utviklinger. Oppgaven diskuterer hvordan reformasjonen, end- rede forestillinger om individet og nye forståelser av kropp og sykdom kan ha bidratt til en gravskikk der den døde ikke bare begraves, men også iscenesettes. Slik argumenterer oppgaven for at etterreformatorisk gravskikk gir innsikt i fremveksten av moderne måter å forstå døden på – som noe stadig mer kontrollert, profesjonalisert og sanselig mitigert.

• Maul, Daniel Roger & Andresen, Hedda (2026). Medlidenhet i beste sendetid. En analyse av NRKs TV-aksjon 1974-1986 i lys av globale endringer innen humanitær formidling. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven handler om utviklingen av NRK sitt konsept TV-aksjonen i perioden 1974 til 1986, med særlig vekt på hvordan formidlingen endrer seg i lys av globale endringer i humanitær kommunikasjon. For å undersøke dette har jeg tatt utgangspunkt i sendinger av TV-aksjonen, tilgjengelige i NRK sine arkiver. Formålet med oppgaven er todelt. Det første er å kartlegge endring og kontinuitet i TV-aksjonens sendinger, med fokus på programmets tre bærebjelker: underholdningen, informasjon om saken, og pengeinnsamlingen. Videre vil jeg sammenligne funnene fra denne analysen med de globale endringene i humanitær kommunikasjon. Dette for å finne ut hvorvidt det norske eksempelet skiller seg fra de overordnede trendene, eller om det føyer seg til disse. Oppgaven tar utgangspunkt i en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ tilnærming i analysen av TV-programmene. Tidligere har TV-aksjonen vært gjenstand for analyse i mediehistorie, men i historiefaget som sådan er TV-aksjonen et lite utforsket tema. Oppgaven plasserer seg i et krysningspunkt mellom norsk bistandshistorie og den internasjonale forskningen på humanitær formidling. Den vil forsøke å bidra til en bedre forståelse av hvordan utviklingen av humanitær kommunikasjon kom til uttrykk i en norsk kontekst.

• Rolandsen., Øystein H. & Holen., Mathias (2026). Maktmekling i Sudan. Troikaens utvikling av en maktmeklingsstrategi i CPA-forhandlingene: fra tidlig fase til krisen etter angrepet på Torit. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven undersøker i hvilken grad maktmekling var en del av Troikaen, bestående av USA, Norge og Storbritannia, forhandlingstilrettelegging under fredsforhandlingene mellom myndighetene i Sudan og opprørsgruppen SPLM/A. Hovedfokuset er i perioden fra oktober 2001 til november 2002. Studien tar utgangspunkt i teorier knyttet til maktmekling, hvor meklere bruker ulike pressmidler basert på deres posisjon og makt for å presse parter i konflikt til fredsforhandlinger. Oppgaven viser at Troikaen i starten ikke hadde en klar og felles strategi for å bruke pressmidlene. Selv om USA hadde sterke pressmidler, ble de i liten grad brukt på en koordinert måte fram til høsten 2002. En viktig årsak til dette var den interne dragkampen i USA mellom Bush-administrasjonen og kongressen. Bush-administrasjonen ble hindret av kongressen til å forplikte seg offisielt til prosessen før noen uker i forkant av forhandlingene i Machakos. Usikkerheten knyttet til det amerikanske engasjementet hindret Troikaen fra å utvikle en koordinert maktmeklingsstrategi. Under forhandlingene sommeren 2002 i Machakos som ledet til det første gjennombruddet i forhandlingene med signeringen av Machakos-avtalen var det lite tegn til at strategien hadde utviklet seg. Her bidro Troikaens utsendinger først og fremst med råd, ekspertise og hjelp med formuleringen av avtaletekster. Samtidig la de et visst press på partene, hvor det var klare forventninger om fremgang og oppnåelse av en avtale inne sluttfasen av forhandlingsrunden. Dette presset var ikke del av en gjennomtenkt maktmeklingsstrategi, men oppstod mer underveis i forhandlingene. Vendepunktet kom i høsten 2002, da kampene brøt ut igjen etter angrepet på Torit og forhandlingene stoppet opp. Dette medførte en krise som førte til at diskusjonene innad Troikaen siktet mot å etablere en systematisk bruk av pressmidlene, hvor maktmeklingsstrategien begynte å ta form. Samtidig måtte bruken av presset balanseres nøye for å sikre at partene ikke trakk seg fra forhandlingene og søke støtte andre steder. Gjennom aktivt press ville partene signere en avtale om våpenstillstand og forhandlingene kunne fortsette. I etterkant ble den amerikanske føderale loven The Sudan Peace Act vedtatt, som bidro som grunnlaget av maktmeklingsstrategien.

• Lie, Einar & Kverneng, Hans-Markus Jensvold (2026). 25% i lønnsøkning er ikke godt nok! Hvordan ble enkelte av lønnsoppgjørene på 1970-tallet så store, og hvorfor var de fagorganiserte ikke fornøyde med det? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgave er en studie av de kombinerte lønnsoppgjørene på 1970-tallet, og hvordan partene i arbeidslivet og myndighetene deltok i disse. Oppgaven er basert på analyser av perioden, statistikker og tabeller, beretninger fra aktørene selv og den daværende finansministerens private arkiv. Hovedspørsmålet har vært som følger: Hvordan påvirket fagbevegelsen lønnspolitikken på 1970-tallet? Oppgjørene på starten av 70-tallet ga dårlig uttelling i den disponible realinntekten, og det var stor misnøye blant arbeidstakersiden. Etter det første kombinerte inntektsoppgjøret i 1973, hvor garantiene om prisøkning ikke stemte, kom misnøyen fra arbeidstagerne tydelig frem i neste oppgjør. Lønnsøkningen i 1974 tok rekord i historien, både før og siden. Arbeidet med oppgjørene kom i forskjellige former. Kombinert mellomoppgjør i 1973, forbundsvise hovedoppgjør med statlig tilskudd i 1974, kombinert mellomoppgjør i 1975, og kombinerte hoved- og mellomoppgjør i 1976 og 1977. Disse oppgjørene ga i stort gode resultater, men det brygget misnøye på veien. I 1978 ble det brudd i hovedoppgjøret, og det ble innført tvungen lønnsnemd, voldgift og til slutt pris- og lønnsstopp ved lov. Perioden inneholdt altså flere brudd, med innføringen av kombinerte oppgjør, rekordresultatet i 1974 og lønnsstopp i 1978. I denne oppgaven vises årsakene, resultatene og konsekvensene for denne perioden, og for de kombinerte inntektsoppgjørene som siden den gang mer sjeldent har blitt tatt i bruk.

• Viestad, Vibeke Maria; Roalkvam, Isak & Sørensen, Iselin E. (2026). Ancient Algorithms. A qualitative Statistical Analysis on the Prevalence and Effect of Pseudoarchaeological Content on Social Media. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the rise of algorithmically driven social media, instant access to information and a global audience has led to the proliferation of pseudoarchaeological narratives undermining public trust in institutional archaeology. The discussions regarding the handling of pseudoarchaeology, particularly as it appears online, frequently rely on anecdotal observations, rather than empirical evidence. Working to highlight the importance of early and active institutional participation in all public spaces, this thesis sought to contribute empirical evidence through the application of a statistical methodological analysis of social media metrics. In aiming to examine the realistic experience of interacting with archaeological content online, a sample of 100 YouTube videos were collected, and through the application of a statistical engagement, sentiment and topic analysis, the thesis was able to evaluate the current levels of academic-to-public trust, through a strategy built to capture the presence and prevalence of pseudoarchaeological and institutionally produced content online. Results from the statistical inference analyses found that while the sample was saturated with pseudoarchaeological narratives, the collective popularity of archaeological content indicated that people are still searching for reliable sources of information. With the pseudoarchaeological videos drawing greater emotional polarity across the dataset, these creators benefit from algorithmic amplification. Collectively, these results painted a picture showing that the public trust in institutional archaeology is far from collapsing and still holds high appeal to the public. Instead, the ever-growing success of pseudoarchaeological content, both on- and offline, seems to relate more closely with platform optimalization, playing into visibility, participation, narrative accessibility, and therefore, sustained audience engagement. Archaeologists, both within- and outside the institutions, have equal, if not greater access to the tools necessary for digital success, leaving great hope for a digitally thriving archaeological future set to rebuild public trust.

• Orning, Hans Jacob & Lindeman, Camilla Fredrikke (2026). Pilegrimsreiser fra Norden ca 1000-1300: Religiøse og verdslige motivasjoner. En undersøkelse av hva som drev mennesker til å dra på pilegrimsferd til utlandet fra Norge, Island og Orknøyene, slik det fremstilles i sagalitteraturen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvorfor mennesker fra Norge, Island og Orknøyene, omkring år 1000-1300, dro på pilegrimsferd til utlandet. Med utgangspunkt i sagalitteraturen har jeg undersøkt hvilke religiøse og verdslige motivasjoner som lå til grunn for disse ferdene, og om reisene kunne fremstå som vendepunkt i menneskers liv. Denne oppgaven baserer seg hovedsakelig på samtidssagaer og fortidssagaer, der hendelser og aktører knyttet til pilegrimsreiser har blitt analysert med tanke på både religiøse og verdslige forklaringsmodeller. Analysen viser at pilegrimsreiser kunne ha ulike funksjoner og motivasjoner avhengig av menneskers sosiale posisjon i samfunnet. Oppgaven har skilt mellom pilegrimsreiser foretatt av kongelige aktører, stormenn, geistlige og folk. Hensikt har vært å få et helhetlig bilde hva som motiverte pilegrimsferder slik sagalitteraturen fremstiller det. Et hovedfunn i oppgaven er at både religiøse og verdslige motivasjoner har spilt en viktig rolle for at folk reiste som pilegrim, men at den viktigste drivkraften var religiøs. Sagalitteraturen legger vekt på ære, makt og prestisje i sine beretninger og har tradisjonelt sett blitt omtalt som verdslig litteratur som i stor grad fremhever verdslige verdier. Denne analysen har derimot utfordret denne tolkningen og påpeker hvordan det er mulig å tolke religion som den viktigste motivasjonen. I tillegg har oppgaven vist at pilegrimsreiser i flere tilfeller blir fremstilt som et vendepunkt, der ferden blir fremstilt som en overgang eller en hendelse som forårsaker en endring av aktørenes handlingsmønster og holdninger. Oppgaven konkluderer dermed med at det er den religiøse rammen som lå til grunn for at folk reiste som pilegrim. I dette skiller dens resultater seg fra tidligere forskning, som har framhevet den verdslige motivasjonen for å dra på pilegrimsferd. På den måten svarer oppgaven også på “den kirkehistoriske utfordringen” Steinar Imsen formulerte i utgivelsen med samme navn.

• Ellis, Caitlin & Floater, Magnus Berg (2026). Viking Mercenaries in England. The evolution of Anglo-Scandinavian military cooperation in the Viking Age. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis examines the role of vikings as mercenaries in England during the Viking Age, arguing that military cooperation was a significant and continuous aspect of AngloScandinavian interaction throughout the period. While scholars have largely emphasised vikings as raiders, traders, and settlers, the mercenary dimension of their activity, particularly in England, has remained relatively underexplored. This study seeks to address that gap by analysing viking behaviour through the lens of mercenarism and assessing the usefulness of the “mercenary” concept as an analytical tool. This is challenging, as the “mercenary” term is generally considered subjective and poorly defined, shaped by modern ideas of non-state actors. The terminology of the “mercenary” is therefore key to this project, where the mercenary is defined as a paid soldier that is socially unembedded in the employer’s society. This definition encompasses many, but not all, Scandinavians performing military services in Viking Age England. This thesis challenges assumptions that viking mercenaries in England were prevalent only in a short timeframe in the later part of the Viking Age by analysing various events and developments throughout the period in chronological order. Although some cases are somewhat speculative, the thesis builds upon a substantial amount of source-based evidence to argue that military cooperation between people from Scandinavia and England was surprisingly commonplace. As such, this thesis demonstrates that viking mercenaries were not a marginal phenomenon confined to the late Viking Age, but a persistent and evolving element of Anglo-Saxon military and political life. By foregrounding the mercenary perspective, this project offers a reinterpretation of viking activity in England by highlighting the importance of paid military service as both a key economic strategy and a central component of cross-cultural interaction during this period. Ultimately, this thesis makes three main arguments. First, that the “mercenary” term can be used as an analytical tool to increase our understanding of certain actors, such as vikings. Second, that vikings took on mercenary roles in England earlier than is often presumed, beginning in the ninth century and becoming well-established during the tenth century. Third, that mercenarism was a significant pursuit for many viking groups and should be recognised as a major economic strategy in a similar vein to raiding and trading.

• Ødegård, Knut; Østhus, Hanne & Johansson, Selma Kolberg (2026). Bak de binære beretninger. En diskursanalyse av kjønnskonstruksjon og forestillinger om ikke-binaritet og kjønnsmangfold i antikkens Hellas, gjennom Metamorfoser, Symposium, Staten og hippokratiske skrifter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere sosial kjønnsforskning har i stor grad forsket på antikt kjønn med et binært perspektiv. De har tatt utgangspunkt i menn og kvinner, deres samspill og identiteter, rettigheter og privilegier. Nyere kjønnsteorier behandler kjønn, både sosialt og biologisk, som noe kulturelt og temporalt forankret – noe som varierer over tid og som ikke er en essensiell og medfødt identitetsmarkør. Judith Butler argumenterer for at alt kjønn er en sosial konstruksjon, skapt av handling og oppførsel innrettet av eller utfordrende mot samtidens kjønnsnormer. I denne masteroppgaven fokuserer jeg på det ikke-binære kjønnsperspektivet i en diskursanalyse av utdrag fra Metamorfoser, Symposium, Staten og hippokratiske tekster. Med Butlers kjønnsteori som utgangspunkt, analyserer jeg kildenes uttrykk for kjønnsforestillinger og kjønnskonstruksjon for å gi et bredere innblikk i gresk-antikk kjønnsdiskurs. Resultatet er syv kjønnskonstruerende argumenter som skaper og gir uttrykk for både binære og ikke-binære kjønn og kjønnsforståelser. Gjennom denne oppgaven kommer jeg frem til at flere sentrale antikke kilder viser flytende og ikke-binære forestillinger og konstruksjoner, innenfor binære samfunnsrammer.

• Abou-Hodeib, Toufoul & Fredriksen, Tale Holmer (2026). Kvinnekamp uten grenser. Norsk Kvinneforbund og den globale kvinnekampen ved inngangen til det lange 60-tallet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I sentrum for denne oppgaven er Norsk Kvinneforbund og deres internasjonale solidaritetsarbeid i løpet av 1950-tallet. Gjennom deres moderorganisasjon WIDF, som fungerte som en internasjonal plattform for kvinner fra hele verden, kjempet den norske kvinneorganisasjonen en global kvinnekamp og stod i solidaritet med kvinner i antikoloniale frigjøringsprosesser i det globale sør. I motsetning til tidligere forskning som har fremhevet Norsk Kvinneforbund sitt fredsengasjement, argumenterer denne oppgaven for at den tydeligste røde tråden i Norsk Kvinneforbund sitt internasjonale arbeid på 1950-tallet var det solidariske elementet. Selv om Norsk Kvinneforbund ideologisk sett tilhørte den kalde krigens østblokk, viser denne oppgaven at den norske organisasjonen flere ganger brøt med Sovjetunionen sin politiske linje, eksempelvis i forbindelse med den algeriske frigjøringskrigen. Denne oppgaven gjør rede for en utvikling hvor Norsk Kvinneforbund sitt fokus på antikoloniale prosesser og kvinner i det globale sør for alvor fikk fotfeste på midten av 1950-tallet. Der solidaritetsarbeidet tidligere var Europa-sentrert, ble det tydelig at kampen mot kolonialisme fikk stor oppmerksomhet utover 1950-årene, en utvikling som korresponderte med den innledende fasen til det lange 60-tallet. Ved å analysere denne oppgavens funn nettopp gjennom konseptet «det lange 60-tallet», viser denne oppgaven at Norsk Kvinneforbund sitt internasjonale antikoloniale solidaritetsarbeid gjenspeilte mange av de globale tendensene som preget 50- og 60-tallet, og organisasjonen var sådan del av en større og mer global utvikling. Oppgaven er hovedsakelig basert på kildemateriale fra Norsk Kvinneforbund sitt eget arkiv, som er tilgjengelig hos Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo, Norge.

• Nathaus., Klaus & Halvorsen., Nicholay (2026). Fra folkelek til internasjonal idrett. Hvordan nyere idretter oppstår og vokser: En case-studie av innebandyens enorme og hurtige vekst i Sverige og internasjonalt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven tar for seg hvordan innebandyen i Sverige og internasjonalt oppstår og vokser. Den tar for seg tidsperioden 1969-1996, og ser på hvordan utviklingen som skjedde i disse årene påvirket og skapte sporten innebandy slik vi kjenner den i dag. Gjennom å analysere innebandyens skapelse og vekst, først i Sverige og senere internasjonalt, ser den på hva som skal ligge til grunn for at en nyere idrett vokser og sprer seg. Denne oppgaven viser til at innebandy oppstår i et Sverige som setter stor betydning på velferd. Dette legger en grobunn for å kunne starte opp idretten. Videre viser forskningen at det er gjennom enkeltpersoner og entreprenører at innebandyen virkelig begynner å spre seg. Man finner også at idretten utvikler seg fra å være en lek på skoler og ungdomsklubber til å bli en konkurranseidrett, først gjennom mosjonsidrett og deretter videre til egne innebandyklubber som begynner å danne seg i Sverige. Den forklarer også at det å kunne fastslå idrettens egne regler som er universale for alle formene den viser seg i er en viktig faktor for vekst og skaper et grunnlag for en legitim moderne idrett. Videre ser den på hvordan en felles institusjon for å drive idretten nasjonalt er viktig. Det viser seg at enkeltpersoner og mindre grupper mennesker hadde en stor påvirkning på hvordan innebandy ble utviklet gjennom å starte opp egne klubber og forbund for idretten. Oppgaven finner også at innebandyen skiller seg fra de andre idretter som oppstår og etableres på samme tid rundt om i verden.

• Sandvik, Hilde & Lilleslåtten, Vemund Langslet (2026). Utviklingen av kulturell kapital i Hallingdal fra 1700 frem til cirka 1850. Drukkenskap & vold & pryd & pynt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppgaven bruker bygdebøker, tidligere forskning og Pierre Bourdieus teori om kulturell kapital til å legge frem hvordan Hallingdal endret seg kulturelt i perioden 1700 til cirka 1850. Spesifikt hva som gav kulturell kapital, hvordan det endret seg og hva det resulterte i. Dette er gjort ved å bruke teorien om kulturell kapital til å presentere en forklaring om hvordan historiske hendelser og fortellinger innad i bygdene ble tolket og videre hvordan de kan ha vært med på å forme den bredere kulturen, hva som var ønskbart å oppnå og hva som var statusgivende. Denne bredere samfunnsutviklingen i Hallingdal foregikk blant annet gjennom avnormaliseringen av vold, minkingen av alkoholisme, økning i kunstneriske ferdigheter, økningen av personlig økonomi og villighet til å kjøpe ‘luksusvarer’. Hvor alle punktene i tillegg endrer på hvordan den kulturelle kapitalen blir ‘utregnet’ i sosiale situasjoner. Gjennom forsterkninger fra verkene til Norbert Elias og Jan de Vries så kan samtlige samfunnsmessige endringer trekkes inn og gis en forklaring. Videre brukes voldshistorie, forbrukshistorie og tidligere lokalhistorie til å bygge et fundament over kontinuiteten og endringen som Hallingdal opplevde innenfor konseptet av kulturell kapital. Dette blir forsterket med eksisterende sagn og fortellinger i lokalmiljøet, samt materiell kultur som eksisterer fra tidsrammen. Ved bruk av denne empirien og teorien så vises Hallingdals utvikling å ha foregått todelt gjennom offentlig opplysning fra statlig hold og delvis gjennom en grasrotsbevegelse som ikke lenger hadde ønske eller behov for å romantisere den destruktive kulturen som eksisterte tidligere. Denne endringen vekk fra den destruktive kulturen åpnet opp et tomrom som kunne fylles med andre symbolsk kapitalgivende personlige ferdigheter og objektifisert kapital i gjenstander. Derav så endret den kulturelle kapitalen seg i Hallingdal vekk fra en som satte høy verdi i vold og alkoholisme til en hvor det fantes mer kulturell kapital innenfor kunst og kultur.

• Orning, Hans Jacob & Ombudstvedt, Astrid (2026). Passiv eiendom eller selvstendig rettsaktør? En retts-, kjønns- og seksualhistorisk analyse av kvinnenes juridiske handlingsrom slik det fremkommer i den eldre Gulatingsloven (ca. 1200-tallet). Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Før Landslova ble Norges gjeldende lovverk fra 1274 hadde vestlendingene i Gulating lagdømme i tidlig- og høymiddelalderen sin egen lov; Gulatingsloven. Denne oppgaven er en kvalitativ casestudie av den eldre Gulatingsloven og undersøker lovgivningen for kvinner i denne frem til 1267, da den nye Gulatingsloven trådte i kraft. Oppgaven er i brytningspunktet mellom fagfeltene på kjønnshistorie, rettshistorie og seksualitetshistorie. Den ser utelukkende på de lovene hvor kvinner eksplisitt er nevnt, og sammenligner gjennomgående konsekvensene, straffene og bøtene for lovbrudd mellom kvinner og menn. Den ser også på forskjellene i straffeutmålingene kvinner imellom, og da særlig for kvinner med forskjellig grad av frihet, inkludert trellkvinner. Kvinnenes livssituasjon er også relevant, og oppgaver viser at enker til stadighet var et unntak fra lovgivingen. Den ser også på kvinners rettsstatus, mulighet til å forsvare og representere seg selv, og til hvilke rettigheter de hadde som den fornærmede part. Oppgaven sammenligner også lovgivingen i den Eldre Gulatingsloven med de andre landskapslovene, islandske lovtekster og Magnus Lagabøtes Landslov, der dette er relevant. Oppgavens metode har inndelt lovene i dimensjoner; økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle. Dette slik at oppgaven har et stort overblikk over hele lovteksten samtidig som den peker på relevante lover. Oppgaven argumenterer for at samfunnet rundt Gulatinget i stor grad var mannsdominert, og at kvinnen var sterkt underlagt både ektemann og slekt. Dette begrunner oppgaven med den sterke æreskulturen og det kollektivistiske samfunnet som fantes i lagdømmet. Samtidig viser oppgaven at det var store variasjoner i straffeutmålingene for kvinnene fra forskjellige sosiale lag og livsfaser. Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at kvinnene var svakere stilt sammenlignet med menn i de lovene som omfattet økonomiske og sosiale dimensjoner, men viser også til tilfeller hvor kvinner hadde flere eller bedre rettigheter og rettsvern enn menn i de politiske og kulturelle dimensjonene.

Se alle arbeider i NVA