Faglige kompetanseområder
- Moderne skandinavisk historie
- Kjønnshistorie
- Feministisk teori
- Velferd og politikk
Pågående og planlagte forskningsprosjekter ved IAKH
- Bokprosjekt Husarbeid og politikk: Gifte kvinners medborgerskap i sosialdemokratiets tidsalder.
Emneord:
Historie,
Samtidshistorie,
Moderne historie,
Kjønnshistorie,
Feministisk teori
Publikasjoner
- Fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi 1800-1900. G. Hagemann, K. Melby, H. Roll-Hansen, H. Sandvik, I. Øye: Med kjønnsperspektiv på norsk historie, 3. utgave, Cappelen Damm akademisk 2020, s. 213-324.
- "Historikernes rikssamling"? Om historievitenskapens organisering og fagoffentlighet fra 1980-tallet til i dag. Jubileumsessay. Historisk tidsskrift 2019 (2), s. 112-129.
- Paradise Lost? Social Citizenship in Norway and Sweden. A. Kessler-Harris, Maurizio Vaudagna (red): Democracy and the Welfare State; The Two Wests in the Age of Austerity, Columbia University Press 2018, s. 128-147.
- Kvinner - annenrangs borgere? Nytt norsk Tidsskrift 2014 (2), s. 124-135.
- Amerikanisering? Funksjon og estetikk i norske kjøkken 1920-1970. Amerika og det gode liv. Syddansk universitetsforlag 2011, s. 69-101.
- Dutiful Wife - Disloyal Worker: Fragments of a Scholarly Ego-Histoire. Making Sense, Crafting History: Practices of Producing Historical Meaning. EDIZIONI PLUS Pisa University Press 2010. s. 13-31
- Kjøkkenet som samfunnsprosjekt. Tidsskrift for kjønnsforskning 2010 (4) s. 290-311
- Drømmekjøkkenet”: Betraktninger om husarbeid og forbruk. Forbrukerens ansvar. Cappelen Damm Akademisk 2009 s. 323-353
- The Value of Unpaid Work: Economic Citizenship in Early Postwar Norway and Sweden. I: Democracy and Social Rights in the “Two Wests”. Torino: OTTO Editore 2009. s. 219-241
- To Become a Political Subject: Enfranchisement of Women in Norway. Suffrage, Gender and Citizenship: International Perspectives on Parliamentary Reforms. Cambridge Scholars Publishing 2009. s. 120-144
- Husarbeid og medborgerskap: Sosialdemokratisk husmorpolitikk i etterkrigstidens Skandinavia. Arbeiderhistorie 2009
- Maternalism and Gender Equality: Tracing a Norwegian Model of Welfare. Reciprocity and redistribution: Work and Welfare reconsidered. G. Hagemann EDIZIONI PLUS, Pisa University Press 2007, s. 61-87
- Housewife and citizen? Gender politics in the post-war era. G. Hagemann, H. Roll-Hansen (red): Twentieth-Century Housewives: Meaning and Implications of Unpaid Work, UNIpub 2005, s. 21-48.
- Feminisme og historieskrivning: Inntrykk fra en reise, Universitetsforlaget 2003
- Det moderne gjennombrudd 1870-1905, bd. 9 i Aschehougs Norgeshistorie, 1997
- Kjønn og industrialisering, Universitetsforlaget 1994
- Skolefolk: lærernes historie i Norge, Ad Notam: Gyldendal 1992
-
-
Hagemann, Gro
(2014).
Kvinner - annenrangs borgere?
Nytt Norsk Tidsskrift (NNT).
ISSN 0800-336X.
s. 124–135.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2013).
Er det noe nytt å si om stemmeretten?
Årbok / Det norske videnskaps-akademi.
ISSN 0332-6209.
s. 273–290.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2013).
Fra Grue til Øvrebyen.
I Oltedal, Audgunn & Skre, Arnhild (Red.),
Formødrenes stemmer. Kvinneliv rundt stemmeretten.
Pax Forlag.
ISSN 9788253035963.
s. 151–178.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2013).
Det moderne gjennombruddets døtre: Kvinneliv og kvinnekår.
I Oltedal, Audgunn & Skre, Arnhild (Red.),
Formødrenes stemmer. Kvinneliv rundt stemmeretten.
Pax Forlag.
ISSN 9788253035963.
s. 9–36.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2011).
Amerikanisering? Funksjon og estetikk i norske kjøkken 1920-1970.
I Simonsen, Dorthe Gert & Vyff, Iben (Red.),
Amerika og det gode liv 1950-70.
Syddansk Universitetsforlag.
ISSN 9788776745097.
s. 69–101.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2010).
Dutiful Wife - Disloyal Worker: Fragments of a Scholarly Ego-Histoire.
I Waaldjik, Berteke; Agárdi, Izabella & Salvaterra, Carla (Red.),
Making Sense, Crafting History: Practices of Producing Historical Meaning.
EDIZIONI PLUS Pisa University Press.
ISSN 9788884927361.
s. 13–31.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2010).
Kjøkkenet som samfunnsprosjekt.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
s. 290–311.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2009).
To Become a Political Subject: Enfranchisement of Women in Norway.
I Sulkanen, Irma; Markkola, Pirjo & Nevala-Nurmi, Seija-Leena (Red.),
Suffrage, Gender and Citizenship: International Perspectives on Parliamentary Reforms.
Cambridge Scholars Publishing.
ISSN 9781443801621.
s. 120–144.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2009).
Husarbeid og medborgerskap: Sosialdemokratisk husmorpolitikk i etterkrigstidens Skandinavia.
Arbeiderhistorie.
ISSN 0801-7778.
s. 169–187.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2009).
Husarbeid og medborgerskap.
Årbok / Det norske videnskaps-akademi.
ISSN 0332-6209.
s. 271–291.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2009).
The Value of Unpaid Work: Economic Citizenship in Early Postwar Norway and Sweden.
I Kessler-Harris, Alice & Vaudagna, Maurizio (Red.),
Democracy and Social Rights in the “Two Wests”.
OTTO Editore.
ISSN 9788895285177.
s. 219–241.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Hagemann, Gro
(2006).
"The Most Unbreakable Right of Man": Women and Economic Citizenship.
I Ellis, Steven; Halfdanarson, Gudmundur & Isaacs, Ann Katherine (Red.),
Citizenship in Historical Perspective.
EDIZIONI PLUS Pisa University Press.
ISSN 9788884924063.
s. 71–85.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2005).
De stummes leir? 1800-1900.
I Blom, Ida & Sogner, Sølvi (Red.),
Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Fra vikingtid til 2000-årsskiftet.
Cappelen Damm Akademisk.
ISSN 9788202241032.
s. 157–255.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro & Roll-Hansen, Hege
(2005).
Introduction.
I Hagemann, Gro & Roll-Hansen, Hege (Red.),
Twentieth-century housewives: Meanings and implications of unpaid work.
Unipub forlag.
ISSN 9788274772120.
s. 7–21.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2005).
Housewife and Citizen? Gender politics in the post-war era.
I Hagemann, Gro & Roll-Hansen, Hege (Red.),
Twentieth-century housewives: Meanings and implications of unpaid work.
Unipub forlag.
ISSN 9788274772120.
s. 21–49.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2004).
Norsk nyfeminisme - amerikansk import?
Nytt Norsk Tidsskrift (NNT).
ISSN 0800-336X.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2003).
Det feminine dilemma: Kvinnans två roller og etterkrigstidens norske likestillingsdebatt.
Arbetarhistoria.
ISSN 0281-7446.
s. 30–44.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2002).
Citizenship and Social Order: Gender Politics in Twentieth-Century Norway and Sweden.
Women's History Review.
ISSN 0961-2025.
11.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2002).
Housewife or Citizen? The Dilemma of Twentieth-Century Gender.Politics.
I Sandvik, Hilde; Telste, Kari & Thorvaldsen, Gunnar (Red.),
Pathways to the Past: Essays in Honour of Sølvi Sogner.
Novus Forlag.
ISSN 9788270993437.
s. 152–162.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2002).
Historien om den mannlige arbeiderklassen: et gjensyn,
Historie, kritikk og politikk: festskrift til Per Maurseth.
Trondheim : Historisk institutt, NTNU.
ISSN 9788277650395.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Hagemann, Gro & Åmark, Klas
(2000).
Från 'husmorskontrakt' till 'jämställdhetskontrakt': Yvonne Hirdmans genusteori.
Häften för kritiska studien.
33(2),
s. 4–28.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2000).
Kvinnefrigjøringens skyld? Kjønnsblikk på fellesskapsverdiene,
Bidrag til verdienes historie.
Pax Forlag.
ISSN 9788253021836.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Artikkelsamling med utgangspunkt i foredragene på Historisk institutts "Motverdikonferanse" 24. april 1999. Et kritisk apropos til Verdikommisjonen og dens vekt på såkalte fellesskapsverdier.
Se alle arbeider i NVA
-
-
Hagemann, Gro
(2011).
A norvég modell. A társadalmi nemek esélyegyenlösége és egyenjogúsága.
Balassi Kiadó.
ISBN 9789635068524.
243 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro; Elgán, Elisabeth & Florin, Christina
(2007).
Den självstyrande medborgaren? Ny historia om rättvisa, demokrati och välfärd.
Institutet för Framtidsstudier.
ISBN 9789185619030.
174 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro & Roll-Hansen, Hege
(2005).
Twentieth-century housewives: Meanings and implications of unpaid work.
Unipub forlag.
ISBN 9788274772120.
343 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2003).
Betty Friedan: Myten om kvinnen. Introduksjon.
De norske bokklubbene.
ISBN 9788252537529.
56 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
Hagemann, Gro
(2014).
Can we still have it all? Considering the Standing of Social Citizenship in Norwegian and Swedish Welfare States.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Hagemann, Gro
(2013).
Vollens kvinner deltok med egne lister i "Folkeavstemningen" i 1905.
Årbok for Vollen historielag.
1,
s. 20–26.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Hagemann, Gro
(2013).
Stemmerettsspørsmålet - konstitusjonelle og teoretiske prinsipper.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
-
Hagemann, Gro
(2013).
En kvinnehistorie fra forrige århundreskifte.
Solør-Odal: tidsskrift for lokalhistorie og kultur.
ISSN 0333-0982.
45(2),
s. 4–18.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Hagemann, Gro & Larsen, Eirinn
(2010).
Husmorens foranderlighet.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
s. 267–274.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro; Solheim, Jorun & Røthing, Åse
(2009).
Kjære leser.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
33(1-2),
s. 2–6.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2008).
Bare husmor? Baby-boom, hverdagsliv og kjøkkenrevolusjon på 1950-tallet.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2008).
Social rights, democracy, and domesticity: Scandinavian Social Democracy 1945-55.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Hagemann, Gro; Kruif, José de & Waaldijk, Berteke
(2007).
Discrimination and tolerance in the field of work and gender.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2007).
Arbeid: nødvendighet, plikt eller rettighet. Historiske betraktninger.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2006).
Fra husmorsamfunn til likestillingssamfunn: hvordan tidfeste et tidsskifte?
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2006).
"Arbeid - en demokratisk rett? Sosialt medborgerskap i etterkrigstidens Norge".
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Hagemann, Gro
(2006).
Kampen for kvinnestemmerett i Norge: om å konstruere seg selv som et politisk subjekt.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2006).
Fra kvinneopprør til vitenskapsfag: Kjønnshistorie og selvrefleksjon.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro & Lund, Ellen Cathrine
(2006).
Slik vant blenda 1960-tallets såpekrig.
[Internet].
forskning.no.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Hagemann, Gro
(2005).
Gender Equality in Norway.
Scandinavian Review.
ISSN 0098-857X.
92(3),
s. 45–54.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2005).
Nordisk familjepolitikk. Mellan personlighetsprincip og familjeprincip.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2005).
”The Most Unbreakable Right of Man”: Women and Economic Citizenship.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2005).
Housewife and citizen? Scandinavian/Norwegian Housewife politics in the Post-war Period.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2005).
Married women and economic citizenship in the Social Democratic Era.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Hagemann, Gro
(2005).
"Gender and knowledge: use, misuse and non-use of history in women's studies" Chair of session.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Halsaa, Beatrice & Hagemann, Gro
(2003).
Kjære leser.
Kvinneforskning.
ISSN 0806-6256.
s. 1–2.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hagemann, Gro
(2000).
"Citizenship and Social Order: Perspectives on the Status of Married Women in Scandinavia".
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Lindahl, Trine Lise & Hagemann, Gro
(2005).
Hvor skulle skapet stå? : om omstillingsproblemer i møbelhandelen 1959-1973.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I løpet av 1960-tallet endret forholdene i møbelhandelen seg. Fra en situasjon med homogen forretningsdrift, preget av liten rasjonalitet, små enheter, manglende priskonkurranse og ikke-eksisterende innovativ virksomhet, gikk vi til en situasjon med økt differensiering, både når det gjaldt prispolitikk, sortiment, størrelse på forretningene og markedsføring. Det var tilløp til kjededrift og markedsføringssamarbeid med produsenter. I tillegg hadde styrkeforholdene innad i bransjen endret seg. Møbelprodusentenes Landsforening hadde overtatt den ledende posisjonen, og satte i større grad enn tidligere dagsordenen. Disse endringene kom i stand til tross for Møbelhandlernes landsforbunds forsøk på å bevare strukturene i bransjen som de var. Et av hovedspørsmålene mine er derfor hva denne motviljen kan ha skyldtes. Jeg hevder at årsakene var en kombinasjon av det Schumpeter beskriver som forutinntatthet mot endring basert på vaner og oppsamlet kunnskap, dårlig økonomi både i organisasjonen og i de enkelte forretningene, samt at enkelte av styremedlemmene i Møbelhandlernes landsforbund kan ha hatt maktposisjoner som ble truet dersom strukturene i bransjen endret seg. Møbelhandlerne ble utsatt for press fra myndigheter, produsenter og konkurrenter. Norsk Produktivitetsinstitutt pekte på handelens inneffektivitet og foreslo tiltak som kunne føre til økt konkurranse. Prisloven av 1953 reduserte Møbelhandlernes landsforbunds mulighet til å begrense konkurransen fra alternative forretninger. Deltagelsen i EFTA-samarbeidet førte til at det norske møbelmarkedet, som hadde vært beskyttet i nesten 30 år, ble åpnet for internasjonal konkurranse. Dette innebar at produsentene satset på eksport for å demme opp for tapene den ventede importen ville påføre dem. Deres industrielle omstilling krevde at møbelhandlerne rasjonaliserte sin drift. Da møbelhandlerne viste seg lite samarbeidsvillige valgte produsentene å selv ta kontroll over markedsføringen sin, og med det bevege seg inn på et område møbelhandlerne til da hadde hatt hevd på. Produsentene så omstillingen i større grad som et ”være eller ikke være” i forholdet til ny konkurranse, enn det møbelhandlerne gjorde. Dette ble spesielt tydelig etter at det svenske møbelfirmaet IKEA etablerte seg utenfor Oslo i 1963. Møbelhandlernes landsforbund aktiviserte et av sine adgangshindere, trusler om boikott, slik at ingen norske produsenter våget å levere varer til IKEA, av frykt for å miste sine andre kunder. Så lenge markedet var beskyttet ville dette vært et effektivt middel mot en outsider. IKEAs løsning, å importere alle varene sine, tydeliggjorde at EFTA-samarbeidet hadde endret rammebetingelsene for møbelbransjen. I begynnelsen av 1970-årene kan man se en viss endring i Møbelhandlernes landsforbunds holdninger til de nye forholdene i møbelhandelen. Det andre hovedspørsmålet mitt har derfor vært å se om disse endringene kun var et utslag av at møbelhandlerne ga etter for ytre press eller om det også var krefter som virket innad i organisasjonen for endring. Jeg kom til den konklusjon at selv om det var endringsvilje innad i Møbelhandlernes Landsforbund, representerte denne ingen ny utvikling. Møbelhandlerne internaliserte kun de tiltakene de ble påpresset utenfra.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
6. juni 2005 00:00
- Sist endret
28. nov. 2024 11:22