Anordningen blir ofte omtalt som «Tukthusforordningen» i det den gir bestemmelser om hvilke mennesker som skulle dømmes til tukthusstraff.
Det har blitt hevdet at den var et instrument for å innsette fanter og romanifolk til tukthus i det den identifiserte «fremmede betlere» som en gruppe som skulle settes på tukthuset. Anordningen gir allikevel i første rekke instrukser for all fattigforsorg i distriktet.