Hvorfor blir vi så opprørte av skandaler? Hva er det som rører seg i oss når vi blir forarget? Hvordan har forargelsen blitt en del av det politiske?
Med utgangspunkt i eneveldets arkiver spør denne avhandlingen hvilken betydning forargelsen fikk i opplysningstidens Danmark-Norge. Utover 1600-tallet hadde myndighetene slått ned på det forargelige. Med innføringen av eneveldet fikk kongen et utvidet ansvar for å skape fred og ro i befolkningen. Kongen hadde også et ansvar for at undersåttene kunne få frelse – han skulle hyrde folket på vei mot himmelen. Dette ansvaret tolket ulike konger på ulike måter.
Opprettelsen av en «General Kirke-Inspeksjon» under Kristian 6. viser hvordan det å hindre forargelse ble maktpåliggende under statspietismen. Kongen fant det som sin viktigste oppgave å sørge for at hans embetsmenn, og særlig prestene, var gode forbilder. Myndighetene tok i mot klager, undersøkte skandalesaker og forhandlet om de opprørte følelsenes betydninger og beveggrunner. Her ble forargelsen en del av den byråkratiske forvaltningen. I avhandlingen Forargede fellesskap viser jeg hvordan myndighetene behandlet forargelsen.
Å regjere forargelsen viste seg imidlertid å være vanskelig. Denne avhandlingen har avdekket noen av de problemene myndighetene støtte på i deres forsøk på å skape fred og ro i en tid der nye religiøse uttrykk, rom og praksiser vokste frem.
Sveinung Næss gjennomførte en vellykket disputas 10. april 2026.
Prøveforelesning
Oppgitt emne til prøveforelesning: Pietisme og opplysning.
Bedømmelseskomité
- Lektor Charlotte Appel, Aarhus universitet (førsteopponent)
- Førsteamanuensis Thomas Ewen Daltveit Slettebø, Høgskulen på Vestlandet (andreopponent)
- Professor Ellen Krefting, Universitetet i Oslo (komitéadministrator)
Disputasleder
Veiledere
- Professor Håkon Evju, Universitetet i Oslo
- Lektor Juliane Engelhardt, Københavns universitet