«Heller Hegel enn Kant?» Norske jurister om stat, samfunn og individ ca. 1814–1840

Kants frihet eller Hegels «Sittlichkeit» – hva tenkte norske jurister om politisk filosofi i perioden etter 1814? Marius M. Kjølstad innleder med utgangspunkt i sin doktoravhandling Politisk teleologi. Noen kapitler om statens formål i norsk statstenkning ca. 1800–1866 (2024).

Bildet kan inneholde: snipp, ansiktsuttrykk, portrett, blazer.

Claus Winter Hjelm. Kreditering: Norsk portrettarkiv.

«Heller Hegel enn Kant», er et fyndord som har blitt brukt for å beskrive tysk rettstenkning på 1800-tallet. Hvordan passer sitatet for Norges del? Kjølstad argumenterer i sin doktoravhandling for at en kantiansk tenkning fikk fotfeste ved det juridiske fakultetet etter 1814, men at det skjedde et skifte rundt 1830. Da ble den kantianske tradisjonen utsatt for skarp kritikk, og man vendte seg mot en mer hegeliansk orientert oppfatning om rett og stat.

En mann med mørkt hår, briller, mørk genser og lys jakke.
Marius M. Kjølstad. Foto: UiO

Med dette som utgangspunkt er det ifølge Kjølstad grunn til å revidere tidligere oppfatninger om norsk idéhistorie på første halvdel av 1800-tallet. Blant annet stiller det oppfatningen om at det var Marcus Jacob Monrad som virkelig introduserte hegelianismen i Norge i et nytt lys.

Marius Kjølstad er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO.

Om idehistorisk lunsjseminar

Idéhistorisk lunsjseminar er et møtepunkt for ansatte, studenter og andre som arbeider med idéhistorie. Det serveres enkel lunsj. Arrangementet er gratis og det er ingen påmelding.

Kontaktperson: Christine Amadou.

Arrangør

Idéhistorisk lunsjseminar - IFIKK
Publisert 17. okt. 2025 13:18 - Sist endret 17. okt. 2025 14:31