2022
Havets idehistorie?
Ellen Krefting skal presentere sitt forskingsprosjekt «Maritime moderniteter: havets kunnskapsformater».
Tid og sted: 25. mars 2022 12:00 – 13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 652
Prosjektet handler om hvordan Atlanterhavet har utviklet seg fra 1600 og til i dag.
Med prosjektpresentasjonen vil Ellen Krefting innlede til diskusjon om blå humaniora og hvordan vi kan utvikle nye måter å jobbe ide- og kunnskapshistorisk på i møte med miljøkrisen som blant annet havet befinner seg i akkurat nå.
Machiavelli: forbudte bøker og sensur
Foredrag med Thorbjørn Nordbø om Machiavelli sine verk og den katolske kirkes liste over forbudte bøker og hvordan man unngikk sensuren.
Tid og sted: 4. mars 2022 12:00 – 13:00, Georg Morgenstiernes Hus, rom 652
Thorbjørn Nordbø vil ta utgangspunkt i sitt eget bokhistoriske forskningsprosjekt, og bruke Machiavellis «Fyrsten» for å si noe om:
- den katolske kirkes liste over forbudte bøker «Index librorum prohibitorum»
- hvorfor Machiavellis bøker ble forbudt
- og åtte snedige strategier for å omgå sensuren
Simon Stranger: Leksikon om lys og mørke
Et billedforedrag om Holocaust og måten ord skaper bereder for folkemord, med den kritikerroste forfatteren Simon Stranger.
Tid og sted: 18. feb. 2022 12:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 652
Forfatteren Simon Stranger vil ta utgangspunkt i den kritikerroste romanen Leksikon om lys og mørke (2018) for å diskutere hvordan språk bereder grunnen for folkemord. Hvor kommer ideene om utryddelsen av jødene fra? I hvilke deler av vår felles historie er det fascismen har oppstått, og på hvilken måte fortsetter disse voldelige og farlige ideologiene å leve i vår tid? Forfatteren er gift med en kvinne av jødisk opprinnelse, der noen ble drept og andre unnslapp. Romanen handler om hovedkvarteret til Henry Rinnan i Trondheim. Et torturkammer som forfatterens svigerfamilie kjøpte like etter krigen.
Leksikon om lys og mørke vant Bokhandlerprisen i 2018, og er solgt for utgivelse på 25 språk.
Velkommen til et billedforedrag med musikk, fotografier og opplesning!
2021
Kampen om det gamle Norden. Norske og tyske historikere i strid på slutten av 1700-tallet
Et innblikk i en historiekultur og en historiedebatt ganske annerledes enn vår egen
Tid og sted: 15. okt. 2021 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 206.
Var fønikerne noen gang i Norge? Eller besøkte de kanskje Preussen? Kan vi stole på Snorres beretning om Odin? Var han virkelig en historisk person som vandret med sine æser fra Asia til Norden?
Slike spørsmål, og mange flere, diskuterte den norske historikeren og professoren ved Sorø Akademi, Gerhard Schøning, og den prominente tyske historieprofessoren ved universitetet i Göttingen, August Ludwig Schlözer, på slutten av 1700-tallet. Kom på idéhistorisk lunsjseminar for et innblikk i en historiekultur og en historiedebatt ganske annerledes enn vår egen.
Foredrag ved førsteamanuensis Håkon Evju.
Arrangementet er gratis og åpent for alle. Kontakt: Ilma Hodzic
Unn Falkeid om Den hellige Birgitta
Unn Falkeid kommer for å snakke om den nye boken sin Den hellige Birgitta.
Tid og sted: 3. sep. 2021 12:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 207
Martin Luther mente hun var gal. August Strindberg kalte henne en «satans kjerring».
Den hellige Birgitta (1303-1373) var en av de tydeligste stemmene i Europa i sin tid og satte både konger og paver på plass.
Unn Falkeid skildrer en modig nordisk adelskvinne som valgte å følge et hellig kall og bryte opp fra det livet som var staket ut.
Birgitta føder og oppdrar åtte barn, blir så enke og bestemmer seg for å dra til Roma, kirkens sentrum, for å be paven om å vende hjem fra sitt franske eksil. Stadig mottar hun visjoner som nedtegnes og som til slutt fyller åtte bøker.
Birgitta etterlot seg en klosterorden og det hittil største forfatterskapet skrevet av en kvinne. «Den svenske enken» ble hun kalt. Hun ble kanonisert etter sin død, og er i dag Europas skytshelgen.
Birgittas dramatiske liv er en enestående fortelling fra europeisk middelalder.
Kom innom for faglig påfyll i hyggelig og sosialt format. Vi stiller med lunsj.
Om Unn Falkeid
Unn Falkeid er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på europeisk middelalder og renessanse og har utgitt en rekke bøker og vitenskapelige artikler om Dante, Petrarca, Birgitta av Sverige og Katarina av Siena.
2020
Frokostfortellinger fra idéhistorie
I høst har en håndfull studenter på idéhistorie jobbet med faglig formidling i ulike sjangere. Her presenterer fem studenter sine fortellinger.
Tid og sted: 18. nov. 2020 09:15, Zoom
- Stein Erik Düring, «Naturen orden»: noen tanker om Naturen og Det Naturlige.
- Patricia Blücker, "The gender data gap": Element i vår moderna värld är många gånger designade för och av män. Därför vägrar jag att diska - för jämställdhetens skull.
- Frida von Hafenbrädl, «Korona og vold i hjemmet»: Mye tyder på at smitteverntiltakene som ble innført i mars som følge av koronapandemien, har ført til økt vold i hjemmet. Dette er inntil videre et underutforsket tema, og tallene er uklare, men basert på erfaringer fra tidligere kriser og informasjon fra krisesentre, er det tydelig at dette har pekt i feil retning.
- Vetle Hove og Jonas Ludvigsen: «Medisinhistoriske smakebiter»: Gjennom to artikler fra Molos nyeste nummer Sykdom skildrer vi to ganske forskjellige metoder for behandling av sykdom. Ved å se på hvordan behandlingsmetoder har endret seg over tid får vi innblikk i hvordan synet på sykdom har endret seg gjennom historien.
Arrangementet er åpent for alle. Kontakt Anne Helness for Zoom-lenke.
Rasisme, antirasmisme og menneskerettigheter
Det er klart for semesterets tredje lunsjseminar på idéhistorie. Vi får besøk av Sindre Bangstad, Forsker I, KIFO (Institutt for kirke, religion og livssynsforskning), Oslo.
Tid og sted: 6. nov. 2020 12:00–13:00, Zoom
Om seminaret
Rasisme er enkelt forstått ideen om at menneskeheten lar seg dele inn i hierarkier, og at enkelte mennesker og grupper av mennesker er av mindre verdi på grunn av trekk knyttet til deres hudfarge, etniske opprinnelse, kultur eller tro. Det har inntil nylig vært en utbredt, men feilaktig forestilling også i Norge at man dersom man ikke henviser til 'raser' eller biologiske karaktertrekk, så kan man heller ikke snakke om rasisme. Rasismens idehistorie knytter da også rasismens fremvekst i Europa til den rasismen som rammet konvertitter til katolisismen fra islam og judaisme i århundrene etter den katolske gjenerobringen av den iberiske halvøy på 1200-tallet. Det var som i vår tid en "rasisme uten raser." Det er bare i den relativt korte perioden som følger etter opplysningstiden i den såkalte 'vitenskapelige rasismens' storhetstid (ca. 1840-1945) at biologiske 'rase'-begreper lå til grunn for rasismen.
Riktig forstått handler anti-rasisme om like menneskerettigheter, og ikke såkalt 'identitetspolitikk.' I dette seminaret, som presenteres av Sindre Bangstad, som er sosialantropolog og Forsker I ved KIFO (Institutt for kirke, religion, og livssynsforskning) i Oslo, forfatter av boken Hva er rasisme (med Cora Alexa Døving, Universitetsforlaget, 2015), og for tiden arbeider med en studie av strukturell rasisme på oppdrag av Bergen kommune, og en studie av SIANs Koranbrenning i Kristiansand i 2019, vil vi også se nærmere på hva idehistorien kan fortelle oss om anti-rasistiske motstrategier før og nå.
Påmelding
Hvis du ønsker å delta, kontakt Guro Boldvik.
Trump, Biden og slaget om USA
Det er klart for semesterets andre lunsjseminar, og denne gangen er det ingen ringere enn Hans Olav Lahlum som kommer på besøk.
Tid og sted: 23. okt. 2020 12:00–13:00, Zoom
Hans Olav Lahlum ga nylig ut boka «Trump, Biden og slaget om USA», en god biografisk innføring i årets presidentkandidater. Ikke minst forteller den historien om et dypt polarisert samfunn.
Dette lunsjseminaret retter fokuset mot presidentvalget 2020 med noen historiske perspektiver. Det blir spennende og aktuell snakk med andre ord, enten du er en ekte USA-kjenner, eller har viket unna alt av medieoppstyr nå rundt valgets innspurt.
Ta med deg dine medstudenter og nyt en deilig (gratis) lunsj med oss!
Påmelding
Arrangementet krever påmelding via e-post til Anne Helnes. E-post: anne.helness@ifikk.uio.no
NB: Det vil være et begrenset antall plasser, så her er det førstemann til mølla.
Den nakne sannhet. Ariosto og den rasende Roland
Unn Falkeid vil presentere Ludovico Ariosto sitt eventyrlige epos Orlando furioso, eller Den rasende Roland, i semesterets første idéhistoriske lunsjseminar.
Tid og sted: 11. sep. 2020 12:00–13:00, Zoom
Dette er et epos som umiddelbart ble en suksess og gikk som en farsott over Europa. Publikum elsket det rike og spøkefulle universet hvor jomfruer og riddere, trollmenn og sjømonstre svirrer rundt i en evig jakt på – eller flukt fra – hverandre.
Eposet representerer et høydepunkt i renessansediktningen og i periodens grunnleggende tiltro til menneskets ferdigheter og muligheter. Men samtidig aner vi en dypereliggende uhygge. Som Falkeid vil diskutere i dette foredraget, reflekterer Orlando furioso en galskap som både er språkløs, humørløs og uendelig brutal.
Kontakt Guro Bodvik for å følge seminaret på Zoom.
Bondeungdommens følelse av hjemløshet i Oslo 1919-1939
Stipendiat Joel Johansson i idéhistorie vil presentere Bondeungdomslaget i Oslos (BULs) målsetninger og ideer i mellomkrigstiden. Hvordan så BUL på byens innflytelse på bondeungdommen, og hvilken betydning fikk bondeungdoms følelse av hjemløshet for BUL?
Tid og sted: 28. feb. 2020 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 652
Ambivalent urbanisering
Rundt 1900-tallet flyttet mange ungdommer til Oslo fra den norske landsbygda, for å studere eller jobbe. Der ble de konfrontert med et byliv som kunne virke fremmedgjørende, i motsetning til stedene de kom fra. Som et svar på denne omfattende urbaniseringen, ble Bondeungdomslaget i Oslo (BUL) dannet i 1899 med det formål å hjelpe ungdommene å komme bedre til rette i deres nye bomiljø.
Om Joel Johansson
Joel Johansson er stipendiat i idehistorie ved Universitetet i Oslo. Han jobber med et doktogradsprosjekt om Bondeungdomslaget i Oslo, 1919-1939. Han bruker emosjonelle historiske perspektiver når han ser på BULS syn på Oslo, landsbygda og lagets ungdommer.
Under Idéhistorisk lunsjseminar blir det som vanlig servering av smørbrød, kaffe og te. Velkommen!
2019
Farvel til skolen
Espen Schaanning presenterer boken Farvel til skolen om den amerikanske skolekritikeren John Holt
Tid og sted: 15. nov. 2019 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 652
Den amerikanske skolekritikeren John Holt (1923–1985) mente at skolen burde avskaffes og stilte seg i spissen for hjemmeundervisningsbevegelsen. I boken Farvel til skolen knytter Espen Schaanning Holts pedagogiske filosofi til sentrale motkulturelle protestbevegelser på 1960- og 70-tallet og viser hvordan han dro veksler på en rekke andre skolekritikere, som Paul Goodman, Alexander Sutherland Neill, George Dennison, Everett Reimer og Ivan Illich.
Holts forfatterskap ble et prisme der mange av skolekritikernes poenger ble samlet og brakt videre. Holt var reformpedagog, samfunnskritiker og aktivist, og Schaanning forsøker å vise hvorfor han – til forskjell fra de fleste andre skolekritikere – på slutten av 1970-tallet endte med å engasjere seg for hjemmeundervisning. Holt fikk betydelig nedslag i Norge: Han ble anmeldt, referert til og kritisert, og mange lot seg inspirere av hans filosofi.
Mye av det Holt mente var galt, preger også dagens skole. Det har til og med fått en svært fremtredende plass: målingen av elevenes prestasjoner gjennom tester og eksamener, oppfatningen av skolen som en konkurransearena og forestillingen om at myndighetene må lage læreplaner som regulerer hva alle barn skal kunne til enhver tid.
Det blir servert enkel lunsj. Velkommen!
Et motbilde til moderniteten: Sigrid Undsets middelalder
Hvorfor valgte Sigrid Undset å legge sine største romaner til middelalderen? Hva slags bilde av middelalderen gir hun sine lesere?
Tid og sted: 13. sep. 2019 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus 452
I foredraget vil professor emerita og Undset-spesialist Liv Bliksrud gå inn på disse spørsmålene med særlig henblikk på trilogien Kristin Lavransdatter (1920 –22). Hun vil også drøfte romanen i lys av Undsets modernitetskritikk, slik den kommer til uttrykk i romaner og noveller med emne fra samtiden og i Undsets essays og artikler.
Det vil bli servert enkel lunsj. Vel møtt!
Politisk historiebruk i Danmark-Norge i opplysningstiden
Håkon Evju vil snakke om sin seneste bokutgivelse "Ancient Constitutions and Modern Monarchy. Historical Writing and Enlightened Reform in Denmark-Norway 1730-1814".
Tid og sted: 16. aug. 2019 12:00–14:00, Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 207
Etter en introduksjon fra Håkon blir det samtale hvor vi får perspektiver fra Thor Inge Rørvik, samt studentenes egne refleksjoner rundt forholdet mellom historie og politikk.
Velkommen til høstens første og utvidete idéhistoriske lunsjseminar! Det blir servert enkel lunsj.
Nasjonens antiborgere
I boka "Nasjonens antiborgere" diskuterer Frode Ulvund hvordan en konspirasjonsorientert grunnfortelling om religiøse minoriteter fikk betydning i definisjonen av en nasjonal identitet i Norge fra 1814 og fram til 1900-tallet.
Tid og sted: 5. apr. 2019 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 205
Enkelte religiøse minoriteter var ikke bare religiøse «andre», men ble stemplet som fremmede «andre» med egenskaper som diskvalifiserte dem som borgere av nasjonen. I dette foredraget presenterer Ulvund forholdet mellom religiøse minoriteter og nasjonal selvdefinisjon i Norge på 1800-tallet.
Frode Ulvund er professor i historie ved UiB og ga i 2017 ut boka "Nasjonens antiborgere".
Velkommen til idéhistorisk lunsjseminar! Det blir som vanlig servert enkel lunsj. Vel møtt!
Fremveksten av Oslomarka
Det er klart for vårens første idéhistoriske lunsjseminar med PhD-stipendiat ved Idrettshøyskolen Iver Mytting som skal snakke om fremveksten av Oslomarka som friluftsområdet for Osloborgere.
Tid og sted: 15. mars 2019 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 205
Avhandling om Oslomarka
Myttings avhandling har arbeidstittelen Skogens blå bånd: Fremveksten av Oslomarka som friluftsområde, og handler om hvordan Oslomarka i løpet av 1900-tallets første halvdel ble etablert som et tydelig definert og avgrenset område tilegnet befolkningens friluftsliv.
Mytting fokuserer særlig på mellomkrigstida og det arbeidet et knippe friluftslivsorganisasjoner nedla for å kartlegge, tilrettelegge og bevare landskapet. I dette ligger det et perspektiv på landskapet som formet til eller omformet, særlig ved hjelp av tekster og skrivepraksiser. Sånn sett beveger Mytting seg over i det som gjerne kalles humangeografi eller kulturgeografi, men det er den idéhistoriske tilnærmingen som er retningsgivende for avhandlingen.
Om foredragsholderen
Iver Mytting er har mastergrad i idéhistorie fra Blindern fra 2012. Masteren handlet om stifterne av Norsk Tindeklub (1908), altså om de første norske klatrerne og deres forsøk på å fremstille seg selv og sporten sin som en nasjonal stolthet. Han skriver nå doktoravhandling ved Norges Idrettshøgskole, der han er tilsatt på Seksjon for kroppsøving, pedagogikk og friluftsliv.
Det blir lett servering av smørbrød, te og kaffe.
2018
Mimir Kristjánsson: Ingen mennesker er født frie
Klassekampen-journalist Mimir Kristjánsson holder foredrag.
Tid og sted: 27. apr. 2018 12:00, Seminarrom 144 i Georg Morgenstiernes hus
Foredraget tar utgangspunkt i en antologi med samme navn som kom ut i fjor høst, og som inneholder tekster fra flere ulike forfattere som stiller spørsmål ved om liberalisme er lik framskritt, fred og fordragelighet.
Forfatterne mener at store deler av samfunnsdebatten er gjennomsyret av liberalismens hegemoni, og boka er et forsøk på å utfordre nevnte hegemoni fra venstre.
Den tar for seg både hva det egentlig vil si å være fri, individualiseringen av samfunnet og valget av Trump. Dette blir en spennende avslutning på vårens seminarrekke!
Det blir smørbrød, kaffe og te. Velkommen!
Kultur i krise
Haakon Flemmen, stipendiat i idéhistorie ved IFIKK
Tid og sted: 2. mars 2018 12:00–13:00, Georg Morgenstjernes hus, seminarrom 152
Hva feilte det norsk kultur i 1930-årene? Mens norsk økonomi ble rammet av en alvorlig nedtur, bredte det seg en oppfatning om at det også var noe alvorlig galt med nordmenns kulturelle, religiøse og moralske tilstand.
Hvor utbredt var denne ideen? Hva var det som egentlig hadde rammet nasjonens sjel? Og spilte tanken om en kulturkrise en rolle i norsk politikk? Ved hjelp av dataanalyser og nærlesning av utvalgte tekster, har Haakon Bekeng-Flemmen undersøkt forestillingen om en kulturell krise i 1930-årenes Norge.
Haakon Bekeng-Flemmen er stipendiat ved Universitetet i Oslo med nyere norsk idéhistorie som felt. Han arbeider med et prosjekt om kulturkampen på 1930-tallet med spesiell vekt på blasfemistriden 1932–1934.
Det blir servert enkel lunsj. Velkommen!
Sykdom og de syke - forståelse og erfaring gjennom historien
Aina Schiøtz, professor i medisinsk historie ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
Tid og sted: 26. jan. 2018 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 203
I denne forelesningen vil Aina Schiøtz, professor i medisinsk historie, spørre hvordan man i ulike tidsepoker har sett på sykdom og de syke.
Ved å starte i antikken, vil hun gå via middelalderen til tidlig nytid, med mest vekt lagt på framveksten av den moderne og vitenskapsbaserte medisinen som skjøt fart fra begynnelsen av 1800-tallet. Sentrale spørsmål er hvordan medisinen som en del av kulturen, har virket inn på og formet forståelsen av sykdom og helse.
Hva er sykt, hva er friskt? Hva er normalt, hva er avvik? Hvem har definert innhold og grensesetting, og hvilke konsekvenser har ulike oppfatninger hatt?
Det blir servert en lett lunsj.
2017
Et stykke arabisk-islamsk kunnskapshistorie
Velkommen til lunsjseminar med Nora Sunniva Eggen (forfatter, oversetter og filolog med en doktorgrad i arabisk) om produksjon og overlevering av kunnskap i den vestlige middelhavsregionen på 1100-tallet.
Tid og sted: 10. nov. 2017 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, seminarrom 206
Eggen vil fortelle oss om en middelalderlærd ved navn Iyad fra Ceuta, og gjennom ham male et større bilde av den arabisk-islamske kunnskapshistorien knyttet til Nord-Afrika og al-Andalus.
Iyad var rettslærd, dommer, litterat og hadde store kunnskaper om teologiske skrifter; han var altså en mann med interesser innenfor flere ulike felt, og passer slik inn i bildet av en typisk arabisk-islamsk middelalderlærd.
Den jevne student har kanskje ikke hørt om Iyad før, men en møter på noe av kunnskapstradisjonen han var en del av i den, for oss, langt mer kjente Averroës. Averroës' bestefar, Ibn Rudhd sr, stod i nær forbindelse med Iyad.
Dette lunsjseminaret blir en gylden mulighet til å lære mer om en særs spennende tid og kunnskapstradisjon!
Det vil som vanlig bli servert enkel lunsj.
Carl Muller Frøland: Nazismen i idéhistorisk lys
Over 70 år etter Nazi-Tysklands død gjenstår fremdeles spørsmålet: Hva var nazismen?
Tid og sted: 20. okt. 2017 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 206
Hvor kom nazismen fra, og var det tilfeldig at den oppsto i Tyskland? Carl Müller Frøland kom tidligere i år med boka Nazismens idéunivers (Vidarforlaget 2017) der han belyser idémessige kjennetegn ved denne ideologien: ultranasjonalisme og førerdyrkelse, rasetenkning og antisemittisme, voldsromantikk og totalitarisme. I dette foredraget presenterer han boken, og viser hvordan ulike «dynamiske» og «organiske» tradisjoner kan forklare nazismens idéhistoriske bakgrunn.
Carl Müller Frøland har mastergrad i idéhistorie og er nå tilknyttet Det teologiske menighetsfakultet der han arbeider med en phd-avhandling med arbeidstittel: Nazismen - både politisk religion og naturalisme?
Det serveres som vanlig enkel lunsj. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Fransiskanernes frihetskamp under pavetiden i Avignon
Tid og sted: 22. sep. 2017 12:00–13:00, seminarrom 152 Georg Morgenstiernes hus
Med Unn Falkeid.
I 1320-årene bryter det ut en heftig strid i Europa mellom paven og tiggermunkene. Mens paven forsøkte å få kontroll over de stadig mer ytterliggående fransiskanerne, gikk tiggermunkene til angrep på kirkens økende verdslige makt og rikdom. En av dem som ble trukket med i striden, var William of Ockham. Konflikten kan virke uforståelig i dag: Den gjaldt tiggermunkenes ønske om ikke å besitte eiendom. I kampens hete ble det imidlertid artikulert noen tanker som kom til å få stor betydning for den tidligmoderne politiske idéhistorien.
Unn Falkeid er professor i idéhistorie med særlig vekt på middelalderen og renessansen. Hun har nettopp gitt ut monografien «The Avignon Papacy Contested» på Harvard University Press.
Som vanlig serveres det enkel lunsj. Åpent for alle. Velkommen!
Hva er antikken i dag?
Velkommen til høstens første idéhistoriske lunsjseminar! I høst kommer Christine Amadou med boka «hva er antikken» på Universitetsforlaget. I den forbindelse arrangeres et utvidet lunsjseminar fredag 18. august.
Tid og sted: 18. aug. 2017 12:00–14:00, Auditorium 2 i Georg Sverdrups hus
Amadou presenterer boka kort, før et panel overtar og følger opp noen av trådene derfra:
- Hva er antikken i dag?
- Hvordan brukes den i ulike sammenhenger som teater og film?
- Hva er antikkens plass i et humanistisk studium, og hva har egentlig antikkens lange resepsjonshistorie gjort den til?
- Panelet består av:
Phd-student og oversetter Robert Berge, Masterstudent (Europeisk kultur) Vigdis Evang, journalist og forfatter Inger Merete Hobbelstad og professor i latin Mathilde Skoie.
Det serveres som vanlig enkel lunsj. Velkommen!
2016
Da postmodernismen kom til Norge
Bjarne Riiser Gundersen, høgskolelektor ved Avdeling for mediedfag på Høgskulen i Volda, og forfatter av boka Da postmodernismen kom til Norge, "en beretning om den store intelektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land", kommer for å snakke om boka.
Tid og sted: 19. aug. 2016 12:00–13:00, Seminarrom 152, Georg Morgenstiernes hus
Dødens telos og sanatorielivets idiorytmi
Velkommen til lunsjseminar om Dødens telos og sanatorielivets idiorytmi: En lesning av Thomas Manns Trolldomsfjellet i lys av Roland Barthes.
Tid og sted: 8. apr. 2016 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, rom 152.
Førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn (UiO) Hilde Bondevik vil innlede om "Dødens telos og sanatorielivets idiorytmi: En lesning av Thomas Manns Trolldomsfjellet i lys av Roland Barthes".
Hun vil ta utgangspunkt i Roland Barthes' begreper om idiorytmi og årsak slik de diskuteres i forelesningsrekken "How to live together" (1976-1977) og slik de fremstår som sentrale og operative perspektiver i lesningen av romanen Trolldomsfjellet.
Det serveres som vanlig lett lunsj. Åpent for alle. Velkommen!
Terrorbegrebet historisk og aktuelt
Professor i idéhistorie ved Århus universitet Mikkel Thorup vil innlede om terrorbegrepets utvikling gjennom mange hundre år.
Tid og sted: 19. feb. 2016 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus 152
Han vil snakke om "terrorbegrebet fra dets teologiske forhistorie over den franske revolution og opfindelsen af terrorisme og terrorist som begreber til det 19. og 20. århundredes brug og frem til nutiden som to grundbegreber enten for ’rationel’ politisk vold eller ’guddommelig’ uforklarlig vold."
Det blir som vanlig lett lunsjservering. Vel møtt!
2015
Da fascismen kom til Norge
Med utgangspunkt i sin bok om Den nasjonale legion presenterer Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo, de høyreaktivistiske og fascistiske strømningene i Norge på 1920- og 30-tallet.
Tid og sted: 13. nov. 2015 12:00–13:00, P.A. Munchs hus, seminarrom 4
Det serveres lett lunsj. Velkommen!
Heideggers 'Svarte Hefter': nazisme, antisemittisme og Holocaust
Nils Gilje (professor i kulturvitenskap ved UiB) vil diskutere den filosofiske antisemittismen i "Svarte hefter" og bakgrunnen for Heideggers graverende feilvurdering av Holocaust.
Tid og sted: 23. okt. 2015 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, room 152
Publiseringen av Heideggers såkalte "Svarte hefter" i 2014 og 2015 har vakt stor internasjonal oppsikt og har allerede vært gjenstand for intense filosofiske og politiske diskusjoner.
Åpen for alle, enkel lunsjservering. Velkommen!
Engelsk: Growing up in Byzantium
Tid og sted: 25. sep. 2015 12:00–13:00, Georg Morgenstiernes hus, room 152
PhD-kandidat Oana Cojocaru ved IFIKK vil gi en introduksjon.
Dagens seminar vil foregå på engelsk.
En nesten guddommelig vitenskap - Om musikken i Augustins ufullførte encyklopedi
På semesterets siste idéhistorisk lunsjseminar presenterer Phd-stipendiat på idéhistorie, Lars Fredrik Janby, sin avhandling En nesten guddommelig vitenskap: Om musikken i Augustins ufullførte encyklopedi.
Tid og sted: 8. mai 2015 12:00–13:00, 141 GM
Etter Pythagoras møter vi i antikken musikk som en vitenskap og en erkjennelse av verden. Hos antikkens kristne etableres tidlig en salme- og hymnetradisjon, men tilsynelatende fantes det liten interesse for det teoretiske studiet av musikken. Derimot begynner Augustin kort tid etter sin omvendelse i 386 på en vitenskapelig avhandling om musikken som del av en omfattende encyklopedi. På hvilken måte fant han vitenskapen om musikk relevant i sin tidlige tenkning om den kristendom han hadde omvendt seg til?
Enkel lunsjservering. Åpent for alle.
Nysgjerrigheten - en skummel venn
Øystein Skar, universitetslektor i filosofi ved IFIKK, innleder om Nysgjerrigheten - en skummel venn
Tid og sted: 17. apr. 2015 12:00–13:00, seminarrom 204 GM
Basert på tredje del ("Der Prozess der theoretischen Neugierde") av Hans Blumenberg studie "Die Legitimität der Neuzeit" skal Øystein Skar bringe frem noe momenter i spenningsforholdet mellom et uforbeholdent ja til streben etter viten og en mer skeptisk (noen ganger helt negativ) holdning til nysgjerrighetens kraft. Ikke minst vil det dreie seg om hvordan kirkefedre i antikken taklet, på forskjellig vis, arven fra Aristoteles.
Arrangementet er åpent for alle og det serveres lett lunsj.
Auteurbegreper i norsk filmhistorie
PhD i medievitenskap, Johanne Kielland Servoll, gir en smakebit fra sin doktoravhandling fra 2014 om auteurbegrepet i norsk filmhistorie.
Tid og sted: 6. mars 2015 12:00–13:00, 141 GM
Johanne Kielland Servoll vil vise hvordan begrepet om regissøren som kunstner har blitt tilpasset norsk filmkultur og ladet med ulike erfaringer og forventninger gjennom fire tiår: fra Arne Skouen på 50- og 60-tallet, via Pål Løkkeberg, Anja Breien og Per Blom på 70-tallet til Vibeke Løkkeberg på 80-tallet.
Enkel lunsjservering. Åpent for alle.
Walter Benjamin
Professor i litteraturvitenskap ved UiO, Ragnhild Evang Reinton, holder innlegget Der barn leker ligger en hemmelighet begravet. Om barn, ting og erindring hos Walter Benjamin.
Tid og sted: 13. feb. 2015 12:00–13:00, 141 GM
Enkel lunsjservering. Åpent for alle.
2014
Peer Gynt - begjær, sorg og tilblivelse
I årets siste lunsjseminar får vi et psykoanalytisk blikk på Peer Gynt ved idehistoriker og psykolog Marit Aalen.
Tid og sted: 21. nov. 2014 12:00–13:00, 152 GM
Idéhistoriker og psykolog Marit Aalen, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, gjester lunsjseminaret for å holde foredraget:
"Peer Gynt - begjær, sorg og tilblivelse. En lesning inspirert av Melanie Klein og Wilfred Bion, to stemmer i nyere psykoanalytisk teori."
Peer Gynt er ofte lest i lys av Søren Kierkegaards ide om Valg som konstituerende for personligheten. Mange fortolkere legger vekt på at Peers livsproblem skyldes hans manglende vilje til å velge seg selv. Gjennom nærlesning av Ibsens verk utfordres ideen om valg. I stedet utforskes de kreftene i Peer som gjør det umulig for ham å velge, og fokus flyttes fra valg til sorg og anger som konstituerende for selvet. Videre forstås Solveigs livslange dedikasjon til Peer i lys av Bions ide om tenking og containing.
Seminaret er åpent for publikum. Interesserte studenter er særlig velkomne. Det er enkel lunsjservering.
Fra Athen til Bagdad - Gresk filosofi og arabisk hellenisme
Tidligere PhD-stipendiat ved IKOS, Amund Bjørsnøs, holder foredraget om kulturutveksling mellom den greske og arbiske verden på 800- og 900-tallet.
Tid og sted: 31. okt. 2014 12:00–13:00, 206 GM
Den gamle greske lærdomslitteraturen opplevde en renessanse på 800- og 900-tallet, da store deler av den klassiske greske filosofiske og vitenskapelige litteraturen ble oversatt til arabisk. Denne renessansen har ofte blitt omtalt som en isolert og kortvarig periode preget av enkelte kristne oversettere som gjennom sitt personlige engasjement bevarte gresk litteratur for ettertiden.
Forskingen viser imidlertid at interessen for gresk filosofi og utviklingen av en egen arabisk og islamsk lærdomslitteratur har sin viktigste bakgrunn i politiske og kulturelle prosesser i det tidlige islamske kalifatet, og særlig i dets hovedstad Bagdad. Men hvor stor betydning hadde egentlig den tidlige arabiske hellenismen for videreutviklingen av vitenskap, filosofi og teologi i den islamske kulturkrets?
Åpent for publikum, studenter og ansatte. Enkel servering
Manikeerkoden - kirke og kjettere i senantikken
PhD-stipendiat Håkon Teigen (UiB) holder foredraget Manikeer-koden: kirke og kjettere i senantikken.
Tid og sted: 10. okt. 2014 12:00–13:00, seminarrom 207 GM
Her blir vi kjent med manikeismen, og skal få se nærmere på hvordan den radikale, anti-verdslige bevegelsen forsøkte å finne sin plass i verden, med utgangspunkt i materiale fra to svært ulike samfunn på hver sin side av Eurasia: fra den lille oasebyen Kellis i det romerske Egypt, og fra det uiguriske middelalderriket ved Tarim-bassenget på Silkeveien. Hva kan manikeismen fortelle oss om sin samtid? Og har denne underlige bevegelsen noe å fortelle oss i dag, på tvers av århundrene som er gått?
Åpent for publikum, studenter og ansatte. Enkel servering
Kampen om Europas framtid med Simen Ekern
Simen Ekern gjester lunsjseminaret med et foredrag om populister, teknokrater, separatister og andre som diskuterer hva som skal skje i kjølvannet av den økonomiske krisen.
Tid og sted: 22. aug. 2014 12:00–13:00, 152 Georg Morgenstiernes Hus, Blindern
Simen Ekern er idehistoriker, journalist og forfatter. Ekern fikk i 2011 Brageprisen for boken Roma.
Foredraget er åpent for alle. Servering av lunsj.
Representasjoner av 'jøden' i svensk skjemtepresse 1900-1930
Lars M Andersson, historielektor ved universitetet i Uppsala, gjester lunsjseminaret for å holde foredrag om antisemittiske karikaturer.
Tid og sted: 16. mai 2014 12:00–13:00, seminarrom 207
Lars M. Andersson, universitetslektor i historie ved universitetet i Uppsala, vil innlede om "Representationer av 'juden' i svensk skämtpress omkring 1900-1930". Foredraget er basert på hans doktorgradsavhandling fra 2000.
Foredraget er åpent for alle. Servering av lunsj.
Norge - et annerledesland - også i filmhistorien
Ove Solum, redaktør for boken Film til folket: Sensur og kinopolitikk i 100 år, gjester lunsjseminaret for å holde foredraget Norge - et annerledesland - også i filmhistorien.
Tid og sted: 25. apr. 2014 12:00–13:00, seminarrom 207
I sin nyeste bok feirer Solum lovens 100-årsjubileum ved å gi en historisk oversikt over den norske modellen og se på hvilke konsekvenser den har hatt for norsk filmproduksjon. Både kinomonopolet og sensurbestemmelsene er et produkt av kinoloven av 1913, som la grunnlaget for en særnorsk holdning til kinodrift og filmproduksjon.
Ove Solum er professor i filmhistorie ved institutt for Medier og Kommunikasjon, og har særlig arbeidet med den kommunale kinomodellen i Norge.
Foredraget er åpent for alle. Servering av lunsj.
Hvorfor Camilla Collett i dag?
Tone Selboe gjester lunsjseminaret med foredraget 200 år etter: Hvorfor Camilla Collett i dag?
Tid og sted: 7. mars 2014 12:00–13:00, seminarrom 207
Camilla Collett ga ut seks samlinger med artikler, reisebrev og essays mellom 1868 og 1885. Hun skrev om litteratur, revolusjonshistorie og byutvikling; hun debatterte kjønn og nasjonsbygging. Collett var en reisende og lesende forfatter som formidlet førstehåndskjennskap om europeisk liv og historie, og en viktig stemme i samtiden. Å lese essayisten Collett er å bli minnet på en historisk og politisk kontekst som stiller vår egen tid i et nytt og skarpere lys.
Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, og har nylig gitt ut boken "Camilla Collett. Engasjerte essays."
Foredraget er åpent for alle. Servering av lunsj.
Norske polarheltbilder
Siv Frøydis Berg holder foredrag om Norske polarheltbilder - fotografier, iscenesettelser og det arktisk sublime.
Tid og sted: 14. feb. 2014 12:00–13:00, seminarrom 207
Hvordan var fotografiet med på å etablere forestillinger om polarhelten, og selve ou-topos, polene?
Fortellingene om de norske polferdene, med Nansen og Amundsen i spissen, sammenfaller med viktige endringer i fotohistorien. Fotografiet gikk fra å være enkeltstående objekter montert på papp, til å bli allestedsnærværende. Ny teknologi gjorde det mulig å mangfoldiggjøre og spre bildene raskere, gjennom aviser og bøker. Foran kamera, i fotostudio og i arktiske strøk, iscenesatte polfarerne seg selv – og ikke minst, landområdene de erobret. Samtidig spilte bildene sammen med allerede eksisterende litterære og visuelle forestillinger om det arktisk sublime. Gjennom bildene kunne en hel verden følge polfarernes erobringer – samtidig som polfarerne etablerte seg som polarhelter, og skaffet midler til nye eventyr. Fotografiene fremstiller også erobringer og uutforsket natur. De er som påstander: slik er verden! Samtidig er de historiske, og dermed foranderlige, iscenesettelser av virkeligheten.
Siv Frøydis Berg er idéhistoriker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
I 2010 disputerte Berg ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, med avhandlingen "Ny teknologi, gamle forestillinger. Kloning og kunstige mennesker i Shelleys Frankenstein, Goethes Faust II og Huxleys Brave New World." Hun har blant annet utgitt boken "Den unge Karl Evang og utvidelsen av helsebegrepet: en idéhistorisk fortelling om sosialmedisinens fremvekst i norsk mellomkrigstid", vært medredaktør i "Norske Polarheltbilder 1888-1928" og "All verdens kunnskap. Leksikon gjennom to tusen år."
Foredraget er åpent for alle. Servering av enkel lunsj.
2013
Spansk menippeisk satire
Randi Davenport fra Universitetet i Tromsø forelser "Fru Fabel forteller sannheten. Spansk menippeisk satire i kunnskapens veikryss (1627)"
Tid og sted: 15. nov. 2013 12:00–13:00, GM 207
Debatten om kunnskapens problem opptok de fleste tenkere og forfattere på 1600-tallet. Men våre forventninger til hvilke tekster som formidler debatten gjør den ofte mindre nyansert enn den var. En satirisk tekst fra dødsriket der språket retter sin anklage mot menneskenes misbruk kan for eksempel være et sentralt (å)sted for spekulasjoner over forholdet mellom kunnskap og språk. Kan fabelen (fiksjonen) forsvare representasjonen av sannheten når nye sannhetsregimer truer?
Randi Davenport er førsteamanuensis i kultur og litteratur ved Universitetet i Tromsø
Monstre og mennesker
Sara Orning ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning foreleser over "Monstre og mennesker: Porøse kropper og labile kategorier i tidligmoderne og viktorianske tekster".
Tid og sted: 13. sep. 2013 12:00–13:00, 207 GM
I den tidlig moderne perioden i Europa ser vi et oppsving i både interessen for og forekomsten av monstre. Monstre gikk fra å være mytiske skapninger som bodde ved verdens ende, til å dukke opp i nabolaget. Forklaringsmodellene i bøker som Ambroise Parés Des monstres et prodiges (1573) drar veksler på proto-medisinske så vel som religiøse, kulturelle og politiske forståelser av monstrøse kropper, og Paré møter monstre med både undring, fordømmelse, og nysgjerrighet. I dette foredraget skal vi se hvordan grensene mellom monstre og mennesker kunne være uklare og foranderlige i et landskap der mennesket eksisterte i en ustadig maktbalanse med mange andre skapninger og krefter.
Det blir servert kaffe, te og lunsj. Seminaret er åpent for alle.
Teknisk museum og Sultans of Science
Vi feirer semesterstart med å flytte idéhistorisk lunsjseminar til Teknisk museum, hvor Vidar Enebakk vil gi et kort foredrag og en grundig omvisning i museet, som for tiden har to utstillinger om islamsk og arabisk vitenskap.
Tid og sted: 30. aug. 2013 12:00–14:00, Teknisk museum
Utstillingen "Sultans of Science - Islamic Science Rediscovered" åpnet ved Norsk Teknisk Museum 15. juni 2013. Den er produsert av MTE Studios i Cape Town og Dubai, og presenterer utviklingen av vitenskap, teknologi og medisin innenfor islamsk kultur for omkring tusen år siden, knyttet til kunnskapssentre som Bagdad, Cordoba, Kairo og Samarkand.
Utstillingen "Ilm - Islamsk kunnskap i kontekst" er produsert av Norsk Teknisk Museum, og åpnet 16. august. Den handler også om islamsk vitenskap, men her er temaet mer direkte knyttet til islam som religion. Ved å løfte frem sjeldne håndskrifter, instrumenter, mynter, kart og bøker utforsker utstillingen islams grunnleggende kunnskapsteori og kosmologi.
Etter omvisningen beveger vi oss til badedammen Frysja, hvor det blir grilling (værforbehold). Vel møtt til nye og gamle studenter!
Storm på parnasset - Studentersamfundet som politisk kamparena gjennom 200 år
Foredrag om Studentersamfundet ved historiker Tor Ivar Hansen.
Tid og sted: 15. mai 2013 16:00–17:00, Biblioteket Chateau Neuf (2. etg)
Det Norske Studentersamfund, med tilholdssted på Chateau Neuf, blir av de fleste studenter i dag forbundet med kulturelle arrangementer, fest og moro.
Men den 200 år gamle institusjonen har en stormfull historie. "Landets frieste talerstol" ble ofte gjestet av nasjonens store tenkere, og samfundet har fostret mang en radikal idé og student. Høydepunktene er mange - fra dets betdyning for nasjonsbyggingen til Rød Fronts venstreradikale regime på 70-tallet. Kom og hør historien om Det Norske Studentersamfund fra historiker Tor Ivar Hansen ved forum for universitetshistorie!
Da dette er semesterets siste lunsjseminar, kan de som ønsker det samles ute i betonghaven etterpå, hvor det serveres pølser. Alle er hjertelig velkommen!
Lovgivningsreformer og medborgerskap
Foredrag med Marit Halvorsen, professor ved institutt for offentlig rett ved UiO, for å markere stemmerettsjubileet.
Tid og sted: 3. mai 2013 12:00–13:00, 207 Georg Morgenstiernes hus
Marit Halvorsen vil snakke om de rettslige reformene og prosessene som førte frem til at norske kvinner fikk stemmerett i 1913.
Det serveres som vanlig en enkel lunsj. Velkommen!
Trykkefrihetsdebatten i Danmark-Norge
Foredrag med Sverre Blandhol.
Tid og sted: 5. apr. 2013 12:00–13:00, 207 Georg Morgenstiernes hus
Eneveldet ønsket en kritisk presse, men bare på visse vilkår. Når skribenter og publisister gikk for langt, slo regimet hardt tilbake mot "skrivefrækheden". Til slutt kom en ny og restriktiv forordning om trykkefriheten, som ble stående som Danmarks og Norges presselov i femti år. Kom og hør hvordan det gikk til!
Arrangementet er på norsk og åpent for alle interesserte. Det blir servert lunsj!
Krig og populærkultur i Henrik Sørensens bilde Ærens Mark
Foredrag med kunsthistoriker Kari Brandtzæg.
Tid og sted: 1. mars 2013 12:00–13:00, 207 GM
Krig, revolusjoner og de mange sosiale og politiske krisene i mellomkrigstiden virket inn på kunstsituasjonen. På hvilken måte skulle og kunne kunstnere spille en rolle i samfunnet? Mange kunstnere hadde selv opplevd vold og menneskelig lidelse som soldater under første verdenskrig, mens andre hadde fulgt med fra et "nyhetsperspektiv" der de nye fotojournalistenes dokumentarfotografier fra krigen ble epokegjørende. Henrik Sørensen (1882-1962) maleri Ærens mark (1931) er et interessant verk som sier noe om en kunstners respons på denne turbulente periodens estetiske og politiske utfordringer.
Foredraget holdes på norsk og er åpent for alle interesserte. Servering av enkel lunsj.
Sapfo og Roma
Foredrag med Thea Selliaas Thorsen (post.doc ved NTNU).
Tid og sted: 25. jan. 2013 12:00–13:00, seminarrom 207 GM
Den kvinnelige lyrikeren Sapfo fra Lesbos (7. årh. f. Kr.) er en av antikkens største kjærlighetsdiktere. Kjærlighet er også et sentralt tema blant de fremste poetene i antikkens Roma. Sapfo var et forbilde for flere av disse poetene. Hvordan brukte de Sapfo og Sapfos diktning? Hva er betydningen av Sapfos romerske resepsjon for ettertiden? Dette er noen av spørsmålene vi skal nærme oss i dette foredraget.
Foredraget holdes på norsk og er åpent for alle interesserte. Servering av enkel lunsj.
2012
Wittgenstein - en fremmed i vår kultur og filosofi?
Årets siste idéhistorisk lunsjseminar har gleden av å presentere førsteamanuensis Alois Pichler fra Wittgensteinarkivet ved UiB.
Tid og sted: 7. des. 2012 12:00–13:00, 207 Georg Morgenstiernes hus
Foredraget er åpent for alle interesserte. Servering av enkel lunsj. Velkommen!
Ny idehistorie - Boklansering
Tid og sted: 9. nov. 2012 12:00–13:00, Seminarrom 152 Georg Morgenstiernes hus
Christine Amadou, Ellen Krefting og Else Marie Lingaas har skrevet hvert sitt bind i den nye serien Vestens idéhistorie som kommer ut på Cappelen Damm nå i høst. På lunsjseminaret presenterer de verket og åpner for spørsmål og diskusjon.
Det serveres enkel lunsj og kake. Velkommen!
Antisiganisme
Foredrag av Maria Rosvoll og Natascha Bielenberg fra HL-sentret.
Tid og sted: 14. sep. 2012 12:00–13:00, Seminarrom 452, Georg Morgenstiernes hus
Antisiganisme og kontinuitet i fordommene mot rom-folket er et høyaktuelt tema i Norge i dag. Foredraget viser den historiske bakgrunnen for fordommer for Rom-folk i dagens Europa. Foredraget er åpent for alle interesserte. Enkel servering.
Velkommen!
Francis Bacons naturfilosofi
Velkommen til nok et berikende Idéhistorisk lunsjseminar på Blindern.
Tid og sted: 25. mai 2012 12:00–13:00, Seminarrom 219, Georg Morgenstiernes hus
Førstkommende fredag kommer doktorgradsstipendiat Thomas Østerhaug (IFIKK, UiO) for å snakke om det teologiske grunnlaget for Francis Bacons naturfilosofi.
Det blir som vanlig servert enkel lunsj.
Seminaret holdes på norsk, og er åpent for alle interesserte.
2011
Nyplatonismen som forskingsfelt
Tid og sted: 2. des. 2011 12:00–13:00, sem.rom 207, Georg Morgenstiernes hus på Blindern
Eyjólfur Emilsson
Den kvinnelige filosofen i 1700-tallets tekstkulturer
Tid og sted: 11. nov. 2011 12:00–13:00, sem.rom 207, Georg Morgenstiernes hus på Blindern
Tone Brekke
Eugenikk på 1900-tallet
Tid og sted: 14. okt. 2011 12:00–13:00, sem.rom 207, Georg Morgenstiernes hus på Blindern
Nils Roll-Hansen
Okkupasjonshistoriske kontroverser
Tid og sted: 23. sep. 2011 12:00–13:00, sem.rom 207, Georg Morgenstiernes hus på Blindern
Synne Corell
Unevnelige forbrytelser
Tid og sted: 26. aug. 2011 12:00–13:00, sem.rom 207, Georg Morgenstiernes hus på Blindern
Sissel Undheim
Manden med de mange hatte! Præsten rolle i de vestnorske hekseforfølgelser.
Tid og sted: 10. juni 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Bente Gullveig Alver .
Den europeiske romerrettsideologi på 1800-tallet
Tid og sted: 6. mai 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Dag Michalsen
Kjønn, kirkereformer og pavens ekteskap - retorikk i romersk høymiddelalder
Tid og sted: 8. apr. 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Line Cecilie Engh
Ideen Norge konkretisert i dramatiske selskaper
Tid og sted: 11. mars 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Anette Storli Andersen
Biologi og evolusjon i Fridtjof Nansens humanisme
Tid og sted: 11. feb. 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Carl Emil Vogt
Ibsen og Det tredje rike
Tid og sted: 14. jan. 2011 12:00–13:00, sem.rom 14, P.A. Munchs hus på Blindern
Idéhistorisk lunsjseminar med Helge Høibraaten
2010
Slagmarker – 2. verdskrigen som kulturlandskap og kollektivt minne
Tid og sted: 10. des. 2010 12:00–13:00, seminarrom 5, P.A.Munchs hus (1 etasje)
Leiv Sem
Opplysningstidens talende ting – menneskeliggjøringer i fransk litteratur på 1700-tallet
Tid og sted: 19. nov. 2010 12:00–13:00, seminarrom 5, P.A.Munchs hus (1. etasje)
Trude Kolderup
Hitlers filosofer – Nazisme og filosofi i Tyskland 1933-1945
Tid og sted: 22. okt. 2010 12:00–13:00, seminarrom 5, P.A.Munchs hus (1 etasje)
Nils Gilje
Kosmopolitter og evig fred på 1700-tallet
Tid og sted: 24. sep. 2010 12:00–13:00, seminarrom 5, P.A.Munchs hus (1 etasje)
Ingvild Hagen Kjørholt
Simone de Beauvoirs eksistensialisme
Tid og sted: 27. aug. 2010 12:00–13:00, sem.rom 5, P.A. Munchs hus på Blindern
Tove Pettersen (IFIKK)
Renessansens Orfeus - helt eller anti-helt? Ficino og Pico om kjærlighetens natur
4. juni. kl. 12.00-1300, sem.rom 8, Sophus Bugges hus.
Else Marie Lingaas
Nyheter fra gamle aviser: Om norsk presses
litterære begynnelse
7. mai. kl. 12.00-1300, sem.rom 8, Sophus Bugges hus.
Aina Nøding
Politiminister Jonas Lie
9. april. kl. 12.00-1300, sem.rom 8, Sophus Bugges hus.
Bernt Rougthvedt
Rampegutten Jesus. Hva kan det apokryfe Tomas' barndomsevangelium fortelle om barndommens historie?
12. mars. kl. 12.00-1300, sem.rom 8, Sophus Bugges hus.
Reidar Aasgaard
Kategorienes dragende kraft
12. februar. kl. 12.00-1300, sem.rom 8, Sophus Bugges hus.
Nils Christie
2009
Bringing it all back home - Dylan og 60-tallet
Tid og sted: 6. juni Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Kjetil Mygland
Presten. Hanne Ørstavik i lys av Ingmar Bergman
Tid og sted: 9. mai Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Jeanette Sky
Jean Bodins demonologiske tenkning
Tid og sted: 11. apr. Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Rune Blix Hagen
Begjær som teoretisk og estetisk forhandlingsfelt
Tid og sted: 7. mars Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Ingebjørg Seip
Eneveldige spekulasjoner. Solkongen og hans bilde
Tid og sted: 8. feb. Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Hall Bjørnstad
Kjønnsdiskursene i debattene om ny sivillov i Sverige og Norge etter 1809/10 og 1814
Tid og sted: 11. jan. Seminarrom 14 i P.A. Munchs hus
Hilde Sandvik