Ingebjørg Tonne

• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2023). Grammatikken og læreren: Det grammatiske fundamentet i lesing. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(4). doi: 10.5617/adno.9838. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Leseforståelsen til andrespråkselever henger tett sammen med deres metaspråklige bevissthet (Brenne, 2005; Stone et al., 2004; Kuo & Anderson, 2006; Clahsen et al., 2003; Carlisle, 2004, 2007). Hvis læreren selv har god grammatisk kunnskap, kan denne koblingen utnyttes didaktisk (Lyster, 2002; Bowers et al., 2010). Vi rapporterer her fra en undersøkelse av et norsk kommunalt kurs som ble etablert for å gi lærerne et bedre språkdidaktisk fundament i leseopplæringen. Vi spør hva slags aktiviteter for styrking av elevenes metaspråklige bevissthet lærerne rapporterer å ha gjennomført i klassene etter kursforelesningen,og videre spør vi hvordan disse aktivitetene ser ut til å være knyttet til innholdet i kurset. Gjennom ikke-deltakende observasjon fulgte vi kurset og de påfølgende lærerpresentasjonene, og vi har analysert læremiddelet som ble lagt til grunn i kurset. Vi finner at kurset og læremiddelet har store faglige og strukturelle mang-ler. Disse manglene reflekteres delvis i lærernes didaktiske opplegg presentert i etterkant av kurset. Lærerne blander sammen lyd- og ordstruktur, og de bruker lite grammatisk terminologi. Samtidig vitner de beskrevne didaktiske oppleggene om at lærerne har grepet hovedpoenget i kurset, nemlig at man kan øke den metaspråklige bevisstheten til elevene ved å utforske form-siden ved språk

• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2023). Grammatikken og læreren: Det grammatiske fundamentet i lesing. Acta Didactica Norden (ADNO). 17(4). doi: 10.5617/adno.9838. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Leseforståelsen til andrespråkselever henger tett sammen med deres metaspråklige bevissthet (Brenne, 2005; Stone et al., 2004; Kuo & Anderson, 2006; Clahsen et al., 2003; Carlisle, 2004, 2007). Hvis læreren selv har god grammatisk kunnskap, kan denne koblingen utnyttes didaktisk (Lyster, 2002; Bowers et al., 2010). Vi rapporterer her fra en undersøkelse av et norsk kommunalt kurs som ble etablert for å gi lærerne et bedre språkdidaktisk fundament i leseopplæringen. Vi spør hva slags aktiviteter for styrking av elevenes metaspråklige bevissthet lærerne rapporterer å ha gjennomført i klassene etter kursforelesningen, og videre spør vi hvordan disse aktivitetene ser ut til å være knyttet til innholdet i kurset. Gjennom ikke-deltakende observasjon fulgte vi kurset og de påfølgende lærerpresentasjonene, og vi har analysert læremiddelet som ble lagt til grunn i kurset. Vi finner at kurset og læremiddelet har store faglige og strukturelle mang­ler. Disse manglene reflekteres delvis i lærernes didaktiske opplegg presentert i etterkant av kurset. Lærerne blander sammen lyd- og ordstruktur, og de bruker lite grammatisk terminologi. Samtidig vitner de beskrevne didaktiske oppleggene om at lærerne har grepet hovedpoenget i kurset, nemlig at man kan øke den metaspråklige bevisstheten til elevene ved å utforske form-siden ved språk.

• Tonne, Ingebjørg (2023). Lærerrespons på fagtekster på mellomtrinnet -- et syntaktisk kapittel. I Golden, Anne & Selj, Elisabeth (Red.), Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202795382. s. 90–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg; Uri, Helene & Johnsen, Lars Gunnarsønn Bagøien (2022). Om kjønn og adjektiv: «Trond er så eksepsjonell/nydelig/skjønn/grønn». Nordlyd. ISSN 0332-7531. 46(1), s. 241–258. doi: 10.7557/12.6386. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bruker kvinnelige og mannlige forfattere adjektiv på ulikt vis? Denne artikkelen er en undersøkelse av menns og kvinners adjektivbruk i norske romaner, med utgangspunkt i blant annet studier gjort av Lakoff (1972), Baker (2014) og Blatt (2017). Men det er like mye en tributt til jubilantens legendariske artikkel om regelstyrt genus, der flere lesere – og lyttere på MONS i 1999 – særlig bet seg merke i den dristige regelen som sa at avlange objekter, for ikke å snakke om naturformasjoner som rager opp, er hankjønn, mens naturfenomen som groper og hulrom er hunkjønn (Trosterud 2001).

• Fina, Anna De; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2021). Narrative, Identities, and Experiences in Discourse Practices of Migrants. I Blackwood, Robert & Røyneland, Unn (Red.), Spaces of Multilingualism. Routledge. ISSN 9781003125839. doi: 10.4324/9781003125839-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study of narrative has fascinated scholars in different areas of the social sciences, including linguistics, psychology, history, and sociology. Narrative opens a window into identities, ways of life, moral systems, ideologies, and cultural constructs. By placing themselves and others within story-worlds, narrators choose categories related to agency and belonging, thereby affording a glimpse into their perception of social roles as well as their relations to social actions and the emotions evoked. The chapter focuses on the ways in which the use of narrative analysis in research can illuminate issues related to migrant identities and their multilingual practices. It highlights how a practice-oriented approach to narratives allows researchers to put forth contextualised and highly nuanced views of migrant identities. The authors also discuss how the use of narratives reveals close connections between second language learners’ approaches to the target language and the learning contexts in which they construct and negotiate multitudes of identities. Through the study of narratives, researchers can point to the inventories of identities that are deployed by migrants and language learners in specific communities as well as the ways in which such identities emerge and are embedded and negotiated in context, thus escaping essentialist views of migrants and language learners.

• Golden, Anne; Steien, Guri Bordal & Tonne, Ingebjørg (2021). Narrativ metode i andrespråksforskning. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 37(1-2), s. 133–155. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Andrespråksforskning er et komplekst forskningsområde, siden mangefaktorer spiller inn i prosessen med å lære et nytt språk. Noen avfaktorene kan ikke uten videre måles. Særlig vanskelig er det å målesubjektive faktorer, som innlærernes egne reaksjoner, holdninger og føl-elser. En måte å få innsikt i slike subjektive aspekter ved andrespråks-læring på, er å studere narrativer. Narrativer er personlige fortellinger,gjerne med et tidsaspekt eller en vending, der fortelleren deler erfaringer, opp-levelser, vurderinger og følelser. I og med at individer er ulike og oppleverspråkopplæring ulikt, kan man ikke generalisere ut fra enkeltindividetsopplevelser slik de formidles gjennom narrativer, men snarere erkjenneat disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelsersom finnes.I denne artikkelen presenterer vi ulike aspekter ved bruk av narrativersom metode i andrespråksforskning i norsk kontekst. Vi diskutererfenomener man kan studere gjennom bruk av narrativ metode (f.eks.identitet, aktørskap og investeringer), ulike definisjoner av narrativer(sjanger versus tankeredskap), valg angående innhenting og klargjøringav narrativer til bruk i forskning, samt måter å analysere narrativer på.Vi konkluderer ved å peke på forskningshull i andrespråksfeltet i Norgesom vi mener kan fylles ved bruk av narrativ metode

• Tonne, Ingebjørg (2020). «… noen ganger sitter vi og diskuterer om skolen …» Bruk av pseudokoordinering med positurverb i norsk som andrespråk. I Kulbrandstad, Lars Anders & Steien, Guri Bordal (Red.), Språkreiser : festskrift til Anne Golden på 70-årsdagen 14. juli 2020. Novus Forlag. ISSN 9788283900422. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne; Opsahl, Toril & Tonne, Ingebjørg (2020). “One, two, many = one too many?” Conceptualizations of mother tongue. Oslo Studies in Language (OSLa). 11(2), s. 135–157. doi: 10.5617/osla.8494. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we analyze the use of the term ‘morsmål’ (‘mother tongue’) in official Norwegian documents and in media texts to identify if and how its conceptualization has changed in the era of increasing globalization. Our point of view is explorative. When examining our data, we highlight the importance of reflecting openly about the instability of powerful concepts. We highlight two partly conflicting conceptualizations that we name the ‘traditional use’ and the ‘novel use’, respectively. Building on critical discourse analysis and conceptual metaphor theory we explore how the conceptualizations reveal certain aspects of ideologies and the potential management of multilingualism in society. A broader understanding of how conceptualizations of mother tongue(s) are played out in the Norwegian context may contribute to the dialogue about multilingualism as it is understood and recognized across diverse contexts.

• Tonne, Ingebjørg (2020). Læreres respons på syntaks i elevtekster. Viden om Literacy. ISSN 2246-6517. s. 114–121. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærerne gir mye effektiv respons på elevtekster i norsk skole. Men det kan se ut til at den mest vellykkede responsen de gir, ofte er knyttet til innhold, sjangerkrav eller rettskriving. Denne artikkelen handler om hvordan lærere gir respons på setningene til elevene, altså syntaktisk respons. Er denne responsen vellykket, i den forstand at mottakeren, altså eleven, forstår hva læreren mener i sin skriftlige respons, for eksempel med meldingen “Skriv kortere setninger”?

• Nordanger, Marte & Tonne, Ingebjørg (2018). Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning. Fra Krashens læring og tilegnelse til avveiningen mellom det eksplisitte og implisitte i moderne andrespråksopplæring. I Gujord, Ann-Kristin Helland & Randen, Gunhild Tveit (Red.), Norsk som andrespråk - perspektiver på læring og utvikling. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202584702. s. 164–189. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan det ha seg at en innlærer i det ene øyeblikket forklarer V2-regelen i norsk for i det neste å bryte den i bruk? Ortega (2015, s. 268) hevder at «[a]ll learners experience a ‘curious disjunction of knowledge’ […] so pervasive and striking that the phenomenon begs better theoretical understanding across all possible perspectives». Denne kløften mellom bevisst og ubevisst kunnskap hos andrespråksinnlærere – satt i sammenheng med didaktiske tilnærminger – er temaet for dette kapitlet. Vi tar utgangspunkt i det man i dag kan regne som begynnelsen for diskusjonen innenfor andrespråksforskningen, nemlig Krashens Monitor Model (Krashen 1981, 1982, 1985), som definerte andrespråkstilegnelse (acquisition) og -læring (learning) som to separate læringsprosesser. Vi undersøker hvordan Krashen-diskusjonen har beveget seg over i dagens forskningsbaserte diskusjoner av forholdet mellom implisitt og eksplisitt kunnskap og automatisering av språkferdigheter i andrespråksutvikling. Spørsmålet vi søker å belyse i kapitlet, er hvordan sentrale didaktiske andrespråkstilnærminger harmonerer (eller ei) med de moderne læringsteoretiske retningene når det gjelder eksplisitt og implisitt kunnskap og læring.

• Tonne, Ingebjørg (2017). Lærarrespons og skriving i grunnskulen. Forståing, effekt og moglegheiter. I Fondevik, Birgitte & Hamre, Pål (Red.), Norsk som reiskaps- og danningsfag. Det Norske Samlaget. ISSN 9788252194104. s. 173–202. Fulltekst i vitenarkiv
• Ryen, Else & Tonne, Ingebjørg (2015). Norske grammatikkarbeider med et andrespråksperspektiv – en oversikt. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 30(1-2), s. 40–76. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen omtaler vi arbeider som beskriver norsk grammatikk i et innlærerperspektiv eller i et generelt kontrastivt perspektiv. Vi tar også for oss grammatikker med konkrete kontrastive framstillinger av norsk sammenlignet med et utvalgt språk. Målgruppe for arbeidene er henholdsvis lærere og innlærere. Vi har valgt tiden fra 1979 og fram til i dag som hovedramme for de publikasjonene vi behandler i artikkelen, men omtaler også grammatiker skrevet for innlærere av norsk forut for denne perioden. 1979 er et skjellsettende år. Dette året ble det utgitt flere bøker med en klar kontrastiv tilnærming til norsk språk, og de språkene som norsk ble kontrastert mot, åpnet opp også for kunnskaper om språk som tidligere ikke var blitt beskrevet på norsk. Fra slutten av 1970-tallet har det også vært store endringer i elevgrunnlaget i skole og voksenopplæring og i demografien i samfunnet ellers. Dette ga behov for økte kunnskaper blant pedagoger om flerspråklighet, om tilegnelse av norsk som et andrespråk og innsikt i norsk grammatikk, men også i de språkene innlærerne brakte med seg. I artikkelen dekker vi språklige systembeskrivelser som omfatter morfologi, syntaks og fonologi. Der det er relevant drøfter vi hvordan perspektiver og utvalg av emner blir annerledes for beskrivelser der mottakergrupper er lærere og innlærere av norsk enn i grammatiske arbeider som har morsmålstalere av norsk som mottakere.

• Tonne, Ingebjørg & Palm, Kirsten (2015). Andrespråksdidaktisk forskning– en oversikt over hva, hvordan og hvorfor i andrespråk i grunnskolen i 30 år. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 30(1-2), s. 310–349. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen gir vi en oversikt over enkeltarbeider, samlinger og utviklingstrekk i norsk andrespråks­didaktisk klasseromsforskning om og for grunnskolen i perioden 1985-2015. Forskningen på feltet kom i utgangspunktet som svar på de nye kunnskapsbehovene lærerne fikk med et økende antall elever med andre morsmål enn norsk i norsk skole fra 1970-tallet. Det er de praksisnære, kvalitative tilnærmingene som dominerer feltet i hele perioden. Utover i tidsrommet kommer en rekke arbeider som belyser de praktiske effektene av at læreplaner og lovverk endres fra å ha et ressurs- og berikelsesperspektiv på 1980-tallet til senere å ha et problemperspektiv i opplæringen for flerspråklige barn i skolen. En ser også at læringsansvaret i økende grad individualiseres, og i forskningsarbeidene rapporteres det om utslagene av et slikt læringsansvar for andrespråkselevene. Vi finner også beskrivelser og analyser av hvilke muligheter læreren har til å motvirke både den individualiserte tendensen og til å utfordre det problemorienterte perspektivet, blant annet i arbeider der en utforsker hvordan språk­kompetansen til de flerspråklige elevene i en klasse kan brukes som ressurs. Med utgangs­punkt i oversikten, omtaler vi kort hvilke felt som ser ut til å være lite utforsket og hva slags typer tilnærmingsmåter som mangler.

• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2015). Morphological Correspondences in the Reading-Writing Relation among L2 Learners. The Reading Matrix. 15(1), s. 206–219. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studies show that morphological and lexical awareness is a particularly important variable for reading comprehension after the primary school years. Research on L1 students’ reading and writing competence has revealed correlations between reading and writing with regard to metalinguistic awareness, specifically also with regard to the subtypes morphological and lexical awareness. On the other hand; studies of L2 reading and writing relations are scarce and partial. In this paper we study potential correlations between reading and writing regarding morphological and lexical awareness for 3rd – 6th grade students with Norwegian as a second language. A reading-writing pattern emerges showing that derivational morphological features in the students’ reading correlate with derivational features in the students’ writing, whereas we find no significant correlations for compositional and inflectional morphology in the reading-writing relation in our study. In addition, complex expressions, also called opaque expressions, are found to be partially understood by the students when they read, but these kinds of expressions are almost absent in their writing. The study contributes to filling in the picture of how the two literacy activities—reading and writing—interact in a L2 literacy development perspective.

• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2013). The second-language pupil, reading tests and literature-based teaching [translation of "Andrespråkseleven, leseprøver og litteraturbasert leseopplæring", se https://oda.hioa.no/en/andresprakseleven-leseprover-og-litteraturbasert-leseopplaering]. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 8(1), s. 91–114. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  English abstract: What does the Norwegian national reading test measure when it assesses pupils who are second-language speakers of Norwegian? In this article, we analyse data that show that a high total score in national reading tests correlates with a high morphological awareness and understanding of “opaque” expressions, like polysemes, idioms and metaphors. In the light of international research, we suggest that the connection is causal: The understanding of morphology and opaque expressions in the reading language is a prerequisite for a high reading score. The national reading test was designed for first-language pupils. It is meant to measure reading comprehension defined as the ability to find, interpret and reflect on information in texts. When second-language pupils—who often have low morphological awareness and low understanding of opaque expressions in Norwegian—sit this test, a problem of validity arises. Hence, it is imperative that the second-language pupil’s test results are interpreted and followed up on. We argue that the teaching of reading should be literature based, where pupils read novels and non-fiction that they find interesting, at their own level. A literature-based approach to reading helps the second-language pupil develop morphological awareness and knowledge of opaque expressions, while the reading itself motivates further reading.

• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2013). Andrespråkseleven, leseprøver og litteraturbasert leseopplæring. Nordand – Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 8(1), s. 91–114. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2012). Literacy education, reading engagement, and library use in multilingual classes. Intercultural Education. ISSN 1467-5986. 23(3), s. 183–194. doi: 10.1080/14675986.2012.701424. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The topic of this paper is literacy education and reading engagement in multilingual classes. What facilitates reading engagement in the language of instruction in multilingual classes? In this paper, we analyze reading engagement in a literature-based literacy program in Norway (2007–2011). The design was a research and development project in which teachers, researchers, and librarians collaborated within literacy education. We present pedagogical interventions within the project and analyze subsequent reading engagement among the students, based on a survey. The survey documented that the overwhelming majority of students were engaged readers two years into the project, measured by the students’ amount and frequency of voluntary reading, their attitudes towards reading and library use. The findings indicate that reading engagement in the language of instruction among both first- and second-language learners was facilitated by literature-based literacy education, nonsegregated educational provisions and use of library resources. The study shows that literature-based literacy education may reduce possible negative effects of low socioeconomic status and linguistic minority background on reading engagement in the language of instruction. This requires literacy education, which gives students extensive access to books, voluntary reading of fiction and facts and sharing of literacy events and library use.

• Tonne, Ingebjørg; Nordby, Aase Regine; Seljevold, Kristine Erika; Simonsen, Marianne & Ufs, Silje (2011). Poetry and linguistic contrasts. Attention to Language in the classroom (translation of the Norwegian Version published in NOA 2011). NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 27(2), s. 24–46. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen analyserer vi et flerspråklig diktprosjekt ut fra mulighetene det gir for metaspråklige samtaler og dermed metaspråklig bevissthet hos elevene. Spørsmålet vi stiller er: Hvordan kan poesi benyttes didaktisk for å fremme metaspråklig bevissthet i en språkheterogen klasse? Prosjektet er prøvd ut i en sjetteklasse i Oslo. Poesi på mange språk – lesing og skriving av dikt – er i analysen brukt for å belyse det Bialystok (2001) og andre har omtalt som språklig oppmerksomhet, en oppmerksomhet rettet mot språklige fenomener. En slik språklig oppmerksomhet er en forutsetning for å sette i gang prosesser for å øke det som av forskere helt siden tidlig litterasitetsforskning og andrespråksforskning er omtalt som metaspråklig bevissthet (blant annet Birdsong 1989, Yaden & Templeton 1986).

• Tonne, Ingebjørg & Vederhus, Inger (2011). Gjenklang – utforsking av poetiske identitetstekstar og lingvistisk kapital i det fleirkulturelle klasserommet. I Smidt, Jon; Tønnessen, Elise Seip & Aamotsbakken, Bente (Red.), Tekst og tegn - Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251928427. s. 237–254. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dikt har tidlegare vore sjanger for literacy og frigjerande språkarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi om og korleis den poetiske teksten igjen kan ha slike potensial ein spesifikk stad, nemleg i den fleirkulturelle skolen. Vi spør om diktet, som så ofte er tett knytt til framføringssituasjonen, også kan vere ein god sjanger for å få fram identitetstekstar og bli ein start på eit arbeid med språklege kontrastar i det fleirkulturelle klasserommet. Kan kontrastiv bruk av dikt vere med på å utvide dei oppfatningane skolen og elevane har om kva som er lingvistisk kapital? Kva slags rolle spelar samtalen på skolen i dette læringsarbeidet?Vi analyserer eit diktprosjekt i ein språkheterogen sjetteklasse. I prosjektet representerer poesien det leikne, det lydlege og det vesle formatet, som kan vere uttrykksfullt og meiningsberande både i språk og i språklæringsmiljø.

• Tonne, Ingebjørg; Nordby, Aase Regine; Seljevold, kristine Erika; Simonsen, Marianne & Ufs, Silje (2011). Poesi og lingvistiske kontraster - Språklig oppmerksomhet i klasserommet. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 27(2), s. 24–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2010). Literacy enhancement in practice – Collaboration between school and library. I Kennedy, J (Red.), E-proceedings International Conference on Primary Education, Hong Kong 2009. Hong Kong Institute of Education. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we address the question of how the public library may contribute to provide opportunities for all students, especially to enhance literacy of linguistic minority students. We present preliminary results from our literacy project in Norway (2007-2011), which show a promising positive relation between library use, quantity of reading and reading speed. The school-library approach is found to be a natural, non-segregating, way to adapt content and form of the curriculum to each student’s background and competence level. The library, serving as a different kind of learning environment than the classroom, is here also seen as a valuable supplement to the school setting for the students. In this paper we present promising literacy effects found for all children in school, and in particular good results for the minority language students in the group under study. Such effects have previously been found with similar (book-flooding) projects. The main contribution of this paper is to discuss and explicate the role of the public library, in particular the importance of a planned and organized cooperation between the school and the library, for a successful literacy project of a book-flooding type.

• Tonne, Ingebjørg; Bueie, Agnete Andersen; Michaelsen, Eva & Pihl, Joron (2009). Exploring the intersection between literary and digital literacy in school. I ICERI, I (Red.), ICERI 2009 Proceedings CD. International Academy of Technology, Education and Development (IATED). ISSN 9788461329557. s. 11–11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Two related questions are explored in this paper: What is the motivation for a literary blog activity in a "book-flooding" program? Under what conditions can such a blog activity be successfully implemented in the classroom? In order to answer these questions, we address the relation between literary and digital literacy. We see literary and digital literacy as parts of the overall literacy of the students. These parts of literacy are important in themselves, but we present research to show that they also can interact with each other and with other aspects of literacy in ways that have an accelerating effect on the students? literacy as a whole. The research reported from here, serves as motivation for our own blog activity, which we present here in detail to demonstrate how such a digital literacy can be implemented. The presentation is accompanied by a discussion of some important conditions that are vital for using digital tools as part of a potentially literacy enhancing "book-flooding" program in class.

• Tonne, Ingebjørg & Tjensvold, Ann (2009). Hva er riktig og viktig i skriveopplæringen? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen skisserer vi noe av motivasjonen og bakgrunnen for dagens skrive¬opplæring og gir noen eksempler fra skrivepraksis i opplæringen i skolen. Vi tar utgangspunkt i diskusjonen og forarbeidet til læreplanen i Kunnskapsløftet, LK06, der gode skriftlige ferdigheter er regnet som viktige fordi det skrivende mennesket har mulighet til å bidra til det demokratiske samfunnet, til å la sin stemme bli hørt. Når det gjelder de mer formelle sidene ved skrivingen, rettskrivning etc., er vårt utgangspunkt her å poengtere at elvenes muntlige språklige varieteter er verdifulle og gode, en viktig basis for også å kunne formulere seg i det normerte skriftlige språket. De formelle sidene av elevenes skriving er sett på som viktig som en del av et hele, som en del av det å nå fram med et budskap til en autentisk mottaker.

• Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (2008). Innledning. I Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (Red.), Språkdidaktikk for norsklærere - mangfold i språk og tekster. Universitetsforlaget. ISSN 9788215013077. s. 10–16. Fulltekst i vitenarkiv
• Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (2008). Elevteksten - et grammatisk utstillingsvindu. I Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (Red.), Språkdidaktikk for norsklærere - mangfold i språk og tekster. Universitetsforlaget. ISSN 9788215013077. s. 27–42. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila (2008). Grammatikk og skriveutvikling - didaktiske eksempler. I Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (Red.), Språkdidaktikk for norsklærere - mangfold i språk og tekster. Universitetsforlaget. ISSN 9788215013077. s. 129–144. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila (2007). Engelsk oversettelse av "Grammatikk og skriveutvikling – hva sier den britiske EPPI-oversiktsstudien?": GRAMMAR AND DEVELOPING WRITING SKILLS - WHAT DOES THE BRITISH EPPI REVIEW STUDY TELL US? Skrive for nåtid og framtid / [Synnøve Matre og Torlaug Løkensgard Hoel [red.]]. Tapir Akademisk Forlag. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila (2007). Grammatikk og skriveutvikling – hva sier den britiske EPPI-oversiktsstudien? I Matre, Synnøve & Hoel, Torlaug Løkensgard (Red.), Skrive for nåtid og framtid, bind 1. Skriving i arbeidsliv og skole. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251922159. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonale undersøkelser har konkludert med at undervising i formell grammatikk ikke fører til bedre skriveferdigheter hos skoleelever. Nyest og mest omfattende er kanskje rapportene fra en oversiktsstudie gjennomført av et britisk senter som heter EPPI. De gir en systematisk gjennomgang av enkeltundersøkelser fra 1960-tallet og fram til i dag. Vi ønsker her å sette et kritisk søkelys på sentrale definisjoner av begreper i undersøkelsen, som ”grammar” og ”sentence combining”, og på forholdet mellom dem. Gjennom dette ønsker vi å drøfte hva som er de viktigste forskjellene mellom det å undervise i grammatikk og det å undervise med ”sentence combining” når det gjelder effekten på skriveferdighetene til elevene. Vi kaster også noen raske historiske blikk på den norske grammatikkdiskusjonen, for å antyde relevansen av den internasjonale diskusjonen også for hjemlige forhold.

• Tonne, Ingebjørg (2007). Analyzing progressives in Norwegian. Nordic Journal of Linguistics. ISSN 0332-5865. 30(2), s. 185–208. doi: 10.1017/S0332586507001758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, the Norwegian pre-grammaticalized progressive forms are examined by way of a corpus study, including both a monolingual corpus and a Norwegian-English parallel corpus. The corpora reveal patterns and properties of Norwegian progressives that are novel compared to those of a well-studied aspectual system like that in English. The study shows that the progressives should be grouped into two subgroups, according to their combinatorial and semantic properties. The array of properties that is brought out by the examination of the monolingual and parallel corpora is accounted for in a formal semantic frame, based on works by Dowty (1979) and Krifka (1992, 1998), and also drawing on insights from among others Rothstein (1999, 2004).

• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila Lutnæs (2007). GRAMMATIKK OG SKRIVEUTVIKLING - HVA SIER DEN BRITISKE EPPI-OVERSIKTSSTUDIEN? I Matre, Synnøve & Hoel, Torlaug Løkensgard (Red.), Skrive for nåtid og framtid II. Skriving og rettleiing i høgre utdanning. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251922401. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonale undersøkelser har konkludert med at undervising i formell grammatikk ikke fører til bedre skriveferdigheter hos skoleelever. Nyest og mest omfattende er kanskje rapportene fra en oversiktsstudie gjennomført av et britisk senter som heter EPPI. De gir en systematisk gjennomgang av enkeltundersøkelser fra 1960-tallet og fram til i dag. Vi ønsker her å sette et kritisk søkelys på sentrale definisjoner av begreper i undersøkelsen, som ”grammar” og ”sentence combining”, og på forholdet mellom dem. Gjennom dette ønsker vi å drøfte hva som er de viktigste forskjellene mellom det å undervise i grammatikk og det å undervise med ”sentence combining” når det gjelder effekten på skriveferdighetene til elevene. Vi kaster også noen raske historiske blikk på den norske grammatikkdiskusjonen, for å antyde relevansen av den internasjonale diskusjonen også for hjemlige forhold.

• Tonne, Ingebjørg (2006). Elucidating Progressives in Norwegian. I Solstad, Torgrim; Grønn, Atle & Haug, Dag (Red.), A Festschrift for Kjell Johan Sæbø - in partial fulfilment of the requirements for the celebration of his 50th birthday. Unipub forlag. ISSN 9788299728904. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2000). I ferd med å: Én definisjon. I Westvik, Olaf Jansen & m., fl. (Red.), Nordlyd nr 28. Universitetet i Tromsø. ISSN 9788290423570. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (1998). Iterativitet og aspektuelle nivåer. I Faarlund, Jan Terje; Mæhlum, Brit & Nordgård, Torbjørn (Red.), MONS7: Utvalde artiklar frå det 7. Møtet Om Norsk Språk i Trondheim 1997. Novus Forlag. ISSN 9788270993079. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Uri, Helene; Tonne, Ingebjørg & (illustratør), Linnea Vestre (2023). Hvor kommer ordene fra? Etymologi for store og små. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202763626. 126 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Uri, Helene & Tonne, Ingebjørg (2010). Ord, ord, ord. Hvor kommer de fra? Kunnskapsforlaget. ISBN 9788257321154. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor kommer ordene fra? Hva betyr de egentlig? Hadde du en anelse om at tulipan og turban har en felles historie? Overrasket? Nysgjerrig? Tanken bak boka er å knytte små historier - etymologier og andre fortellinger - til ordene. Vi har valgt ut ord som har en spennende historie å fortelle oss språkbrukere, eller ord som brukes mye.

• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2009). Spør om språk fra A til Å (illustrasjoner ved Kai Gjelseth). Andresen & Butenschøn AS. ISBN 9788276942378. 155 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk – fra a til å skal være en underholdende og opplysende språkbok. Den inneholder korte tekster som tar for seg alt fra barnespråk til ordhistorie, fra læring av andrespråk til retorikk. Mange av tekstene er formet som kåseri, andre er kanskje bare tørrvittige og atter andre dønn alvorlige. Boka er delt opp alfabetisk, der et ord som beskriver temaet er oppført under sin bokstav. Dette er ingen bok man trenger å lese fra a til å. Her kan en hoppe fram og tilbake mellom tekstene. Dette er en bok både for stuebordet og nattbordet, bussturen, kontorplassen og ryggsekken.

• Nergård, Mette Elisabeth & Tonne, Ingebjørg (2008). Språkdidaktikk for norsklærere - mangfold i språk og tekster. Universitetsforlaget. ISBN 9788215013077. 172 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Golden, Anne; Opsahl, Toril; Steien, Guri & Tonne, Ingebjørg (2024). Dugnadsgruppe: Norsk vanskelig? Innlærerperspektiver på norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2024). Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2023). Pseudocoordination in a second language learners' corpus (and what can it tell us about what's easy and hard to acquire in a second language?). Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2023). Alarm!? Hvordan presentere kritiske funn fra tillitsbaserte studier? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2023). Acknowledged multilingualism and emerging metalinguistic awareness: Poetry in the classroom. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2023). Writing in L2 Norwegian: Investigations of syntactic teacher feedback on student texts (3rd-7th) grade: Do the young L2 writers understand it? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg; Onnis, Luca; Rodina, Yulia; Andersen, Mari J. Wikhaug; Steien, Guri Bordal & Gudmundsen, Jenny [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Multilingual/second language acquisition and learning across the lifespan. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2022). Profesjonsutvikling hos lærere i grunnskolen i Norge: Lærernes grammatikkompetanse og elevenes lesing på andrespråket. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2022). Alarm!? How to present critical findings from research data accessed through confidence? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2022). Grammatikk, metaspråklig bevissthet og lesing på andrespråket. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2022). Språklig mangfold i læreplanen, Fagfornyelsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2022). Authentic Linguist? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2022). Profesjonsutvikling hos lærere i grunnskolen i Norge: Lærernes grammatikk-kompetanse og leseopplæring for alle elever. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2022). 'Norsk som andrespråk’ (Norwegian as a second language) – status quo or in the state of flux? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We have previously studied conceptualizations of the term 'mother tongue', described how new meanings emerge and take over the 'old' ones, and how there seems to exist an element of tension while the different concepts exist side-by-side (Golden, Opsahl & Tonne, 2020). Now we look into another kind of tension, namely the one associated with the labelling of an entire research field and an institutional perspective. Ever since the birth of our area of research and teaching, Norsk som andrespråk ('Norwegian as a Second (or additonal) Language', some 40 years ago, there has been an element of tension present between different conceptualization -- and the attempts of delimitation of -- the field. This has to some extent been accentuated throughout the lifetime of the MultiLing centre and especially in preparing for its aftermath. We are drawn to these issues by interest of research policies, research identities and self-images, as well as an interest in the goal of theory and theory building.

• Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2021). Orddanning i Amerika-norsk i Coon Valley, Westby og Blair anno 2010. Fulltekst i vitenarkiv
• Fina, Anna De; Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2021). Narrative, Identities and Experience in Discourse Practices of Migrants. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorvaldsen, Bernt Ø & Tonne, Ingebjørg (2020). Innledning. I Budal, Ingvil Brugger (Red.), Språk i skolen. Grammatikk. Retorikk.Didaktikk.. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034301. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2019). Fagfornyelsen - Med grammatikken i sentrum - norskfagets språklige temaer. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2019). Å ta telling. Språklig mangfold i fagfornyelsen LK20. Prosa - tidsskrift for skribenter. ISSN 0805-276X. 2019(6). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jeg fikk Prosa nr. 4 i hende her om dagen og leste med interesse og etter hvert vantro artikkelen til Øystein Vangsnes om læreplanen i norsk i fagfornyelsen, LK20. I ingressen går han hardt ut: «Språkleg mangfald og variasjon blant elevane i den norske skulen er ein potensiell pedagogisk ressurs som ikkje vert sett og utnytta i den nye læreplanen i norsk». Dette er en drøy påstand. Den bør underbygges godt. Vangsnes underbygger påstanden ved å telle ordet «mangfold» i kompetansemålene i planen.

• Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2019). Troll i ord. Arbeid med ordforråd og ordoppbygging i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2019). Word Magic. Working with Words and Word Construction in School. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2019). Eksplisitt og implisitt kunnskap, læring og undervisning Fra Krashens læring og tilegnelse til avveiningen mellom det eksplisitte og implisitte i moderne andrespråksopplæring (foredrag basert på artikkel: Nordanger og Tonne, 2019 med samme tittel). Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2019). Multilingualism made visible. Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne; Opsahl, Toril; Tonne, Ingebjørg; Walt, Christa van der & Xeketwana, Simthembile (2019). Panel 5: Multilingualism: Learning, Globalization, Social Justice – Focus on Education and Research. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2018). Lærarrespons på skriving i grunnskulen Forståing, effekt – og betring? Fulltekst i vitenarkiv
• Golden, Anne & Tonne, Ingebjørg (2018). Ordmanøvrering i Oslo-skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2018). Forstår lærar og elev kvarandre? Lærarrespons om setningar i elevtekstar. Språkprat. mai. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Korleis forstår ein 7.klassing meldinga «Skriv kortare setningar!» som læraren har skrive i margen på elevteksten? Lærarane gir mykje god respons på elevtekstar i norsk skule. Men det kan sjå ut til at den gode og klåre responsen dei gir, ofte er knytt til innhald, sjangerkrav eller rettskriving. Dette Språkprat-innlegget handler om korleis lærarar gir respons om setningane til elevane, altså om syntaks.

• Tonne, Ingebjørg & Golden, Anne (2018). Lesesatsning for lærere i Osloskolen: mulige suksesskriterier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utdanningsetaten i Oslo (UDE) holder jevnlig kompetansehevingskurs for lærere. I skoleåret 2017/18 handlet programmet om bl.a. leseutvikling, med andrespråkselever som målgruppe. Gjennom skoleåret fulgte vi utvalgte deltagerskoler. Tilbudet startet med et faglig kick-off-seminar for lærere og skoleledere. Deretter fortsatte programmene på de enkelte skolene. Planen fra UDE var at UDE-instruktører skulle ha én til to forelesningsøkter for lærerne på hver av deltakerskolene. Mellom øktene skulle lærerne ha fire trinnvise samarbeidsmøter, der de diskuterte hvordan de kunne bruke denne innsikten i arbeidet i egne klasser. Det var også samlinger i plenum på skolene, med erfaringsdelinger fra utprøvinger i klassene og med workshop til slutt. Forskningsspørsmålet vårt er: Hvordan tas lesesatsingsprogrammet i mot og følges opp av lærerne og lederne på deltakerskolene? For å belyse forskningsspørsmålet har vi observert i møter mellom UDE-instruktørene og lederne ved skolene, i lærernes samarbeidsmøter og i plenumssamlingene på skolen. I tillegg har vi hatt direkte samtaler med skolelederne, UDE-instruktørene og lærere på utvalgte trinn. Som teoretisk tilnærming bruker vi nexusanalyse (Lane 2014, Hult 2015). Her kobles aktører, objekter, sosiale handlinger og praksiser sammen med historiene de bærer på (‘historical bodies’), til interaksjons¬rekkefølgen (‘interactional order’) handlingene har, og til de lokaliserte diskursene (‘discourses in place’). Koblingene viser noen av samspillsmekanismene i vårt valgte nexus of practice, nemlig hvordan lesesatsingsprogrammet tas i mot og følges opp av lærerne og lederne på deltakerskolene. Vi finner blant annet at måten programmet tas i mot på av lærerne, på avgjørende vis henger sammen med ledernes oppfølging av programmet, historien bak programmet, ledernes erfaringer med tilsvarende programmer og forholdet til andre samtidige opplæringsprogrammer. Vår forskning er relevant for NOA2018-tematikken Livslang utdanning og læring ved at vi studerer og analyserer vilkår og muligheter for bedring av opplæringspraksiser for andrespråkselever i grunnskolen.

• Tonne, Ingebjørg (2018). Panel contribution at the conference: Multilingual & Intercultural Education: Theory & Practice from Latin America & Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2017). Lærarrespons på skriving i grunnskolen Forståing, effekt – og betring? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2017). Litterasitet, leselyst og bruk av biblioteket i flerspråklige grupper. Fulltekst i vitenarkiv
• Opsahl, Toril & Tonne, Ingebjørg (2017). Møte med språklig variasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg (2017). Forord. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 33(1), s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg (2017). Forord. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 33(2), s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2017). Lærarrespons på skriving i grunnskolen Forståing, effekt – og betring? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2017). Literacy Education, Reading Engagement and Library Use in Multilingual Classes. I Pihl, Joron; Kooij, Kristin Skinstad van der & Carlsten, Tone Cecilie (Red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. Brill | Sense. ISSN 9789463008976. s. 63–74. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The topic of this paper is literacy education and reading engagement in multilingual classes. The research question is: What facilitates reading engagement in the language of instruction in multilingual classes? In the paper we analyse reading engagement in the language of instruction in three multilingual classes in Norway within a literature based “book-flooding” program. The design was a research and development project in which teachers, researchers and librarians collaborated within literacy education (2007-2011). In the paper we present the pedagogical interventions within the project and analyse the subsequent reading engagement. The measuring of reading engagement is based on a survey of the participating students in 2009, two years into the project. The overwhelming majority of the students were found to be what we define as engaged readers, measured by way of the students’ amount of voluntary reading, library use and attitudes towards reading. The findings indicate that literature-based education, non-segregated educational provisions and use of library resources facilitated reading engagement in the language of instruction among both first- and second-language learners.

• Tonne, Ingebjørg (2016). Utvikling av vurderingskriterier for skriving - også når norsk er andrespråket. Hva lærerens formative vurdering av de syntaktiske aspektene ved elevenes førsteutkast avdekker om validiteten til vurderingskriteriene/-normene i Normprosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Alstad, Gunhild Tomter; Gujord, Ann-Kristin Helland & Tonne, Ingebjørg (2016). Innledning i NOA Norsk som andrespråk, Nr 1-2 (2016). NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 32(1-2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innledning Ved redaktørene Gunhild Tomter Alstad, Ann-Kristin Helland Gujord og Ingebjørg Tonne I årets ene nummer av NOA. Norsk som andrespråk har redaksjonen gleden av å presentere tre artikler med ulike tilnærmer til andrespråksfeltet. To artikler tematiserer andrespråksskriving og en artikkel tar for seg migrasjonslitteratur. Den første artikkelen er skrevet av Ingri Jølbo. Her får vi innblikk i dialogiske sider ved andrespråksskriving. Jølbo studerer skrivingen til 19 år gamle «Fatima». Fatima har bakgrunn fra Somalia og er elev i grunnskoleopplæringen for minoritetsspråklig ungdom. Gjennom en analyse og drøfting av Fatimas tekster og de diskursive rammene skrivingen inngår i, utvikler Jølbo en definisjon av aktørskap. Hun argumenterer i artikkelen for at aktørskap kan forstås som evnen og muligheten til å skape et rom for seg selv i og gjennom teksten. Begrepet åpner derfor for en mulighet til å diskutere hvordan nye språkbrukere forhandler om medlemskap og konstruerer sine identiteter i en ny språkkultur. Jølbo bidrar med en slik tilnærming til utforskningen av andrespråksskriving spesielt og andrespråkslæring generelt. Skriving er også temaet i artikkelen «Syntaktisk kompleksitet i et skriftlig innlærerspråkmateriale» av Harald Berggreen og Kjartan Sørland. I denne artikkelen er det de syntaktiske aspektene ved skriveutviklingen som er i fokus. Berggreen og Sørland undersøker hvordan kompleksitet utvikler seg i 221 tekster skrevet over tre skoleår av 19 elever på mellomtrinnet. Det er den tidlige norskinnlæringen som studeres i denne undersøkelsen. Kompleksiteten undersøkes gjennom fire syntaktiske indekser: helsetningslengde, underordningsgrad, koordinasjonsgrad og substantivfraseutbygging. Forfatterne utforsker i hvilken grad de syntaktiske målene for kompleksitet danner grunnlag for å predikere generell andrespråksutvikling, og hvordan grupperesultatene samsvarer med den enkelte elevs utviklingsprofil. Berggreen og Sørland finner, noe overraskende i lys av tidligere studier og nye teorier om andrespråkslæring (dynamisk teori), at norskinnlæringen på dette området er relativt enhetlig, og at de syntaktiske målene ser ut til å kunne fungere som indikatorer på elevens tidlige allmenne norskinnlæring. I den siste artikkelen i dette nummeret presenterer Reidun Bottenvann en studie av tre norsklæreres refleksjoner rundt bruk av litteratur som tematiserer kulturmøter. De tre lærerne underviser på videregående skole i Nord-Norge og har lang erfaring med undervisning i klasser der flere elever har innvandringsbakgrunn. Lærerne bruker ofte samiske tekster og gir uttrykk for at det samiske perspektivet har en integrert plass i litteraturundervisningen. Migrasjonslitteratur og tekster som møter det nye mangfoldet, er derimot ikke like systematisk innarbeidet i undervisningen. Bottenvann peker på hvordan lærerne opplever dilemmaer når tekster med kulturmøtetema tas opp i klasserommet, både fordi tekstene kan forsterke motsetninger i klasserommet og fordi tekstene inviterer til dialog. Bottenvann drøfter avslutningsvis mulige tilnærminger til å lese og føre en kritisk klasseromsdialog rundt kulturmøtetekster. Redaksjonen inviterer til å sende inn bidrag til temanummeret i 2018: "Andrespråk og flerspråklighet i en barnehagekontekst". Med dette temanummeret ønsker vi å løfte frem forskning som er særlig knyttet til yngre barn og barnehagefeltet, herunder barnespråk, barnelitteratur og/eller didaktiske perspektiv som angår norsk som andre- og fremmedspråk i vid forstand. Et utvidet sammendrag på to sider sendes til redaksjonen innen 1. juni 2017. I god NOA-tradisjon oppfordrer vi også til å sende inn artikkelbidrag som springer ut av NOA-konferansen, som i 2016 var i Trondheim. God lesning!

• Tonne, Ingebjørg (2016). Literacy education, reading engagement and library use in multilingual classes. Fulltekst i vitenarkiv
• Alstad, Gunhild Tomter; Svendsen, Bente Ailin & Tonne, Ingebjørg (2015). Innledning, samt planlegging, invitasjon og redaksjonelt arbeid Jubileumsnummer NOA. Norsk som andrespråk 30 år! Totalt 396 sider. NOA - Norsk som andrespråk. ISSN 0801-3284. 30(1-2), s. 5–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2015). Grammatikk i lese- og skriveopplæringen, Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014617. s. 213–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2015). Grammatikk i klasserommet - didaktiske muligheter, Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245014617. s. 195–212. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2014). Reading engagement in multicultural classes - the role of libraries, interprofessional collaboration and voluntary reading. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2014). Morphological Correspondences in the Reading-Writing Relation among L2-Learners. Fulltekst i vitenarkiv
• Christensen, Hanne; Eritsland, Alf Gunnar & Tonne, Ingebjørg (2012). Flerstemmig veiledning i den nye lærerutdanninga. s. 46–48. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2011). Linguistic correspondences in the reading - writing relation. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2011). Bokbading som inkluderende undervisning i heterogene grupper. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2011). Alle snakker om språket, men ... Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2011). Utviklingstrekk i norsk. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2010). Hvor kommer språket fra? Panel/samtale på Oslo Bokfestival. Med Helene Uri og Ola Wikander. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2009). Exploring the Reading-Writing Relation in Literacy Research. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg; Bueie, Agnete; Michaelsen, Eva & Pihl, Joron (2009). EXPLORING THE INTERSECTION BETWEEN LITERARY AND DIGITAL LITERACY IN SCHOOL (Virtual presentation). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Two related questions are explored in this paper: What is the motivation for a literary blog activity in a “book-flooding” program? Under what conditions can such a blog activity be successfully implemented in the classroom? In order to answer these questions, we address the relation between literary and digital literacy. We see literary and digital literacy as parts of the overall literacy of the students. These parts of literacy are important in themselves, but we present research to show that they also can interact with each other and with other aspects of literacy in ways that have an accelerating effect on the students’ literacy as a whole. The research reported from serves as motivation for our own blog activity, which we present here in detail to demonstrate how such a digital literacy can be implemented. The presentation is accompanied by a discussion of some important conditions that are important for using digital tools as part of a potentially literacy enhancing “book-flooding” program in class.

• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2009). Språk er mote. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Språk er mote. Skarring, sj-lyd for kj-lyd eller uttrykk som i forhold til er som slengbukser og miniskjørt og andre motediller. Det starter eller plukkes opp av noen toneangivende og brer seg utover.

• Pihl, Joron & Tonne, Ingebjørg (2009). Biblioteket - en skattkiste for skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Michaelsen, Eva; Tonne, Ingebjørg & Bueie, Agnete (2009). Challenges in analyses of interaction between development of literary and digital literacy. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2009). Literacy enhancement in practice – Collaboration between school and library. Fulltekst i vitenarkiv
• Bueie, Agnete Andersen; Tonne, Ingebjørg & Michaelsen, Eva (2009). Challenges in analyses of interaction between development of literary and digital literacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The research topic of our project is development of literary literacy. We study how literary literacy may be enhanced by engaging the pupils in activities connected to digital literacy, more concretely, the activity of literary blogging. The aim of the paper is to single out methodological and theoretical challenges in studying the relation between the literary blog and literary literacy. The methodological design of the project is a study of pupils' reading and their production on an internet literary weblog (blog) (in the period 2008-2011). The pupils, some with Norwegian as their first language and some with Norwegian as second language, blog a book review after finishing reading a book. The pupils' teachers, their classmates and the librarians read the reviews and comment on them (ask questions, state their own opinion, etc.). In the paper, we compare similar - but non-digital - projects on literacy with our own literary blog project with regard to goals, design, methodological challenges and expected outcome of the projects. Relevant works to study are e.g. the literature project Listiga räven described in Alleklev and Lindvall (2003) and Beating the odds: Teaching middle and high school students to read and write well (Langer 2001), which show that schools that succeed in their work on literacy, tend to have teachers that initiate discussions about the texts and motivate the pupils to read by presenting a great amount of books of different kinds. Our theoretical perspectives on literacies are based on concepts of literacies like those presented in Det flerspråklige mennesket ('Multilingual Man') (Wagner et al. 2008). We view digital literacy both as part of literacy in a general sense, and as a tool for enhancing the pupils' general literacy level, where general literacy is understood as the sum of literacies like functional, cultural and literary literacy (as described in e.g. Literacy - An Introduction to the Ecology of Written Language (Barton 2007). The expected findings to be discussed in our paper are the spotting, defining and the sorting out of challenges related to literacy projects like that of our own blogging project. Such challenges are for example how one would single out the effects of the digital project on the pupils' literary literacy, how publishing on the net may be a motivation factor for further reading and writing, what is the effect of literature conversations in class, and, importantly, whether such literature/literacy-projects are well-suited for a multilingual, multicultural class of pupils, i.e. a heterogeneous group of pupils with varying socio-economic backgrounds. Discussing and bringing up research challenges of such literacy projects is relevant for Nordic educational research in that it may contribute to making literacy projects better suited for describing and potentially changing literacy educational practice, especially those projects address literacy education in groups of pupils with varying linguistic, cultural and socio-economic backgrounds. Our digital project, and elucidating methodological and theoretical issues in such a project, is a way of actively approaching the challenges of enhancing the literacy of pupils of heterogeneous groups.

• Kooij, Kristin Skinstad van der & Tonne, Ingebjørg (2009). Lesestimulering for alle gjennom bokbading. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Riktig er viktig. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Gammelt nyttForrige uke skrev vi at setninger av typen ”Adrian kjøper meg en is” ser ut til å være på vei inn i språket, siden de helt unge bruker dem. Mange vil likevel heller snike inn en preposisjon og stokke litt om på ordrekkefølgen: ”Adrian kjøper en is til meg.” Selvsagt kan alle bruke enkle indirekte objekter i en del tilfeller, blant annet kan vi gi, fortelle, si og sende noen noe, helt uten preposisjon. Men en del av oss kan altså ikke kjøpe noen noe-som-helst. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Glamorøs grammatikkJeg har hørt at ordet glamour kommer fra grammatikk. Stemmer det? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Hvor mange finnes det?Hvor mange språk finnes det i verden?Skoleelev. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Ei bok – boken?Jeg leser av og til korrektur for venner og bekjente. Mange bruker hokjønnsformer som ei bok og ei kirke, men i bestemt form skriver de gjerne boken og kirken. Jeg påpeker vanligvis denne mangelen på konsekvens, og de fleste blir forundret over at de gjør det. Må det ikke også regnes som direkte feil å skifte kjønn på ord i samme teksten?VB. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Å være eller ikke væreFør het det ”Han er blitt …” og ”Han er vorten …”. Nå ser det ut til at stadig flere skriver: ”Han har blitt …” og ”Han har vorte …”. For meg er det rett og slett smertefullt å lese for eksempel ”Han har blitt slått ned” og ”Han har vorte slått ned”. Hvor utbredt er dette blitt? Og hva er trenden? Ingvar M. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Mot EUDere har tidligere skrevet om ord som forfordele og bramfri, ord som betyr én ting for noen språkbrukere og det motsatte for andre. Vi har vel også et helt vanlig ord som er sitt eget antonym, nemlig mot? For hva betyr for eksempel ”De går mot EU”?E.R. fra Bergen. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Terrassevin I forbindelse med det tradisjonelle fredagslotteriet på jobben der vi kan vinne edle dråper, kom vi i snakk om begrepet terrassevin. Jeg har hele tiden trodd at dette begrepet henspeiler på vekstforholdene til druen – at den dyrkes i terrasser. Kollegene var ikke enig. ”Det heter terrassevin fordi det er kjempegodt å drikke den på terrassen,” sa de. Vet dere noe om opprinnelsen til dette begrepet? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). BekjentskapsforholdBekjentskapsforhold – hvor kom det ordet fra?Hilsen Ole. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Morsmål og norskopplæringFrP-politiker Tybring-Gjedde har i det siste vært opptatt av at innvandrere selv bør ta ansvar for å integreres bedre i det norske samfunnet. I hans ”Elleve bud til innvandrerforeldre” er det første budet: Snakk norsk til barna i hjemmet. Er dette lurt?Vikar i 5.klasse. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Spaltisten HeggeI spalten Språket vårt i Aftenposten 23. april brakte Per Egil Hegge videre dette spørsmålet fra en leser: Hvorfor står det i en fast spalte i Aftenposten at skuespilleren X fyller år, mens direktør Y, ikke direktørEN Y, gjør det samme? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Validust?”Vennligst valider kortet” står det på noen billettmaskiner som ennå ikke er tatt i bruk. Hva betyr ordet validere?Kollektivtrafikant i Oslo. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). To fluer i en smekkÅ slå to fluer i et smekk blir riktig for meg, men jeg har lagt merke til at mange sier å slå to fluer i en smekk. Jeg forstår smekk, i betydningen ’slag’, som et intetkjønnsord. Hvis en bruker hankjønnsordet en smekk, har jeg to betydninger av ordet: en smekk i betydningen ’buksesmekk’ og barnesmekk (for ikke å søle). Hva er egentlig riktig å bruke her? KW. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Kjøp meg en is, ’a!Sønnen min på 18 år og vennene hans snakker på en merkelig ny måte. Det er akkurat som de bare oversetter engelske setninger direkte til norsk som f.eks. "Kan du kjøpe meg en is?" eller "Kan du lage meg et glass saft?". De mener at dette er vanlig dagligtale blant ungdom i dag. Jeg synes det skurrer i ørene. Hva er riktig?Moren til Adrian. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Lett blandingEn ny formulering ser og hører jeg stadig: Folk ”tar selvmord”. Jeg trodde det het ”begå selvmord”?Hilsen eldre dame. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Den olympiske ilden forsøkt løpt gjennom LondonI Aftenposten, under overskriften Fakkelstafett i fare, stod det her om dagen: ”Det var kaotiske tilstander da den olympiske ilden ble forsøkt løpt gjennom Londons gater i går.” Er dette en vanlig måte å uttrykke seg på?Magne N. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Mo alene, mo i knærne og Gunnar på Mo. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Mutters aleneHvor i alle dager kommer uttrykket mutters alene fra? Hilsen firebarnsmor fra Eidsvoll. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). BlumenkohlJeg fant nylig ut at blomkål heter Blumenkohl på tysk. Det er jo veldig likt! Hvor nært beslektet er egentlig norsk og tysk?Hilsen HA. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). FremmedordbokJeg har bodd i mange ulike land, men det var først da jeg kom til Norge at jeg så det som kalles fremmedordbok. Ordet fremmedord høres litt truende ut, er dette ord man ikke skal bruke i et ”rent” norsk språk?Andrew. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). UravstemningHvert år når det nærmer seg lønnsoppgjør i de forskjellige fagforbund, må vi si vår mening om oppgjøret gjennom uravstemning. Jeg mener bestemt at det heter uravstemming? Vi stemmer jo over to alternativer, JA eller NEI, om vi godtar lønnsoppgjøret. Stemning er vel en følelse. Stemning med av foran blir da ikke korrekt? Birgit. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Uravstemming IIForrige uke ble forklaringene til ordene avstemning og uravstemning litt kuttet. Vi retter det her opp, og legger til enda litt. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). KimseJeg lurer på om det er riktig å si kimse av. Heter det ikke kimsead? Leste intervjuet med Herborg Bryn i Dagbladet. Der bruker journalisten av og ikke ad. Hva betyr egentlig dette uttrykket?Berit. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Mange scenarioerScenario er det mange som skriver, men heter det ikke et scenarium, flerescenarier? Også ordet forum blir ofte feil bøyd: i dette fora eller flere forum, sier mange. Og konto heter vel konti i flertall som på italiensk? Mange skriver fotos i flertall, men går det an å skrive fotoer? Hilsen forvirret VB. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Solblomst?Jeg ser for tiden ofte på barne-TV med min lille sønn, og her forleden så vi tegnefilmen om lille Bali. Han og bestefaren skulle så ”solblomster”. Denne blomsten viste seg å være solsikke. Hvorfor brukte de navnet ”solblomst”? Var det en direkte oversettelse fra det engelske sunflower, eller var det ment som et slags småbarnsspråk?HM. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). SyltetøyJeg prøver å tilføre mitt barnebarn nye ord, og da vi spiste frokost her om dagen, kom vi til syltetøy. Da jeg hadde sagt ordet noen ganger, tenkte jeg: ”Hvordan er det ordet kommet til?”. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). PåskeordHva kommer ordet påske fra? Og hva med de andre ordene på dagene i påsken?PM. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). BekymringsmeldingDebatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås skriver i Aftenposten om ordet bekymringsmelding: ”Et i utgangspunktet godt og presist og brukbart ord dukker sakte, men sikkert opp alle steder og mister all sin kraft og det meste av sin betydning.”. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). På eller i Os?De som bor på Os, sier selv at de bor i Os. De har sannsynligvis rett, siden de tross alt bor der. Men når skal man bruke på, og når skal man bruke i ved stedsnavn?Kari i Bergen. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Banning, nesten? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). I serien om på eller i ved stedsnavn …Når det gjelder bruk av på eller i foran bynavn, ser det for meg ut til å henge sammen med om byen ligger ved kysten eller i innlandet. Vi har på Røros, på Hamar … Jeg kan ikke komme på en eneste by med kyststripe hvor på kan brukes. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Ord, ord, ordJeg leste i Aftenposten nylig at engelsk inneholder flere ord enn noe annet språk. Engelsk har nå en million ord, ifølge notisen. Hva betyr det? Glad i ord og tall. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Levere vareneDe siste årene har jeg hørt uttrykket levere varene i alle slags sammenhenger. For noen år siden sa visst til og med Kronprins Haakon at han og Mette-Marit hadde timet graviditet og barn godt siden de leverte varene samtidig som de flyttet inn på Skaugum! Hvor kommer dette levere varene-uttrykket fra?Kalle. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). KjæresteKommer ordet kjæreste i betydningen ’å ha fast følge med’ fra ordet som beskriver at noe er det kjæreste man har?Mette. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Hekseskudd og andre lidelserHvor kommer ordet hekseskudd fra?Hilsen Joke Dewilde. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). PromoEr det i det hele tatt noe som heter å promotere? Jeg mener detskal hete promovere, men har vel bare hørt Per Egil Hegge si dette.Dersom jeg har rett, er det ikke på tide å drive litt folkeopplysning?Peter. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Jommen sa jeg smør!Vet dere hvor uttrykket Jommen sa jeg smør! kommer fra?Synnøve. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Dividert eller hel vedMin sønn (3) kom med følgende spørsmål i det jeg la i ovnen på morgenen i dag: Hvorfor heter det ved? Ble svar skyldig. Hilsen SO. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2008). Hvor gammelt snakker du? Ta vår uhøytidelige test, og finn din språklige alder! Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Snakker du fremdeles om Kappstaden, drikker en pjolter, og kaller det kvinnelig klesplagget for bysteholder? Eller henger du med i svingene og vet inderlig godt når du skal si burned til den du snakker med? ... Språket forandrer seg, og vi liker det ikke. De fleste av oss blir erkekonservative når vi runder de 30. Det vi har lært, er og blir det riktige. Vi synes at ordet tøff har en aldeles utmerket stavemåte, men sørvis, derimot, ser utrolig dumt ut! Men tenker vi oss om, skjønner vi at det bare er vane. Vi er vant til at tøff, som jo på engelsk staves tough, har en fornorsket skrivemåte, men sørvis blir ennå som oftest stavet på engelsk manér, og vi har vennet oss til det skriftbildet. Sjåfør fungerer utmerket (chauffeur ser bare latterlig ut), men sjampanje sprudler kanskje ikke fullt så liflig som champagne? Konjakk går vel an, eller holder du en knapp på et glass cognac? «Alarm!», roper kanskje du. Men slikt har altså skjedd før, og vil skje igjen. Det er ikke forfall. Det er språkutvikling. Du venner deg til det med tiden – eller iallfall gjør barnebarna dine det. Akkurat som du regner språktrekk som dine besteforeldre rynket på nesen av, for det eneste riktige.

• Tonne, Ingebjørg (2008). I serien sykdom: sanktveitsdansVi skrev nylig i denne spalten om hekseskudd og andre sykdommer med trollete, tussete og alverelaterte navn. En leser skrev sporenstreks og tipset oss om et annet slikt navn, nemlig: … sanktveitsdans, som jeg heldigvis ikke lider av, men som jeg kom påstraks jeg leste spalten deres lørdag 29. november. Jeg vet hva detbetyr og hvor det stammer fra – jeg har da ordbøker! Men muligens andrelesere kunne ha interesse av en forklaring fra dere?HK. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). Våre kjæreste eldre Forrige uke tok vi opp forholdet mellom adjektivet kjær med superlativformen kjæreste og substantivet kjæreste som kommer fra denne superlativen. Vi nevnte også at andre ord kan bli brukt substantivisk, for eksempel adjektivet eldre, som er komparativformen av gammel: gammel - eldre - eldst: ”Noen eldre blir lyttet til.”. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). OsjloJeg har lenge trodd at jeg bor på Bislett i Oslo. De fleste med oslomålsier imidlertid Bischlett i Oschlo. Jeg blir til og med retta på når jeguttaler ordene slik de skrives. Hva er det oslofolk gjør når deendrer uttalen av s-en til å bli sch?SV. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2008). ”Methodological challenges in the study of young minority pupils’ writing development” Innlegg på workshop ledet av professor Gweno Williams. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Lydhermende ord. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk: 1400 tegn om ord som hermer på lyden til det de er navn på.

• Tonne, Ingebjørg (2007). Hvor kommer ordet elske fra? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk: 1400 tegn om etymologi

• Tonne, Ingebjørg (2007). Å skrive og lese: å gi og ta. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om lesing og skriving, og ulik grad av hvor lydrette skriftspråk er

• Tonne, Ingebjørg (2007). Metatese - eller hvordan det gikk til at Lillemann tok på seg gummibuska og stølvene når han skulle ut i regnet. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn

• Tonne, Ingebjørg (2007). Jeg bare: ”Hæ?!”. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om: I den nylig utkomne boken Ungdomsspråk skriver Ingrid Kristine Hasund blant annet om ordet bare. Hun tar for seg bare slik Toril Opsahl skildrer det i hovedoppgaven med den talende tittelen Jeg bare: ”Hæ?! Hva skjedde her da?”. Ja, hva skjedde? Hvordan er adverbet bare kommet til å bety nærmest det samme som verbet si?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Hva er et språk? BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om: Hvorfor er én talevariant et eget språk, mens en annen bare regnes som en dialekt?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Misunne. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg synes at ordet misunne er litt rart. Jeg bruker gjerne ordet, men er litt usikker på hva andre tenker at det betyr. Må det for eksempel være slik at hvis jeg misunner Ola ferieturen hans til Sør-Afrika, så unner jeg ham ikke turen?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Klisjé. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Mange sier at vi ikke må ødelegge språket med å bruke klisjeer. Hva er egentlig en klisjé?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Samarbeidets gleder. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om Grice og samarbeidsprinsippet hos språkbrukere

• Tonne, Ingebjørg (2007). Helt greit med grammatikk. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om å dataspille seg til grammatikk-kunnskap

• Tonne, Ingebjørg (2007). Påskeord. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn: Påsken er full av spesielle betegnelser og navn. Hvor kommer de fra, alle sammen?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Det suger! Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Da jeg var ung, var det helt normalt å si ting som Babyen suger melk. Nå hører jeg at ungdom også bruker verbet suge i alle andre mulige rare sammenhenger og på måter jeg ikke kjenner igjen. Hva er skjedd med verbet suge?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Scary. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn, om utbredelsen av skarre-r

• Tonne, Ingebjørg (2007). Du og jeg og vi to. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om pronomenet "vi"

• Tonne, Ingebjørg (2007). Setninger som sløser med som? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg har et spørsmål om regelen for bruk av subjunksjonen som. Jeg ser at folk i tide og utide stapper inn som i sine setninger. Selv driver jeg klappjakt på unødvendige som-er fordi jeg oppfatter det som støy og ulyd i setninger. Hva er regelen?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Språk som teller. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om: Uten å skryte kan vi si at det finnes 6000 språk i verden i dag. I verden finnes det også land. Men bare 200. Det gir i snitt 30 språk i hvert land. Et slikt mangfold av språk skulle en tro var flott, med de mulighetene det gir for flerspråklighet og for å forstå og oppleve flere kulturer. Men nei.

• Tonne, Ingebjørg (2007). Én nasjon – ett språk? BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om: I siste halvdel av 1700-tallet vokste den nasjonalromantiske ideen frem, drømmen om nasjonalstaten. Til enhver nasjonalstat hørte folkets særegne musikk, diktning og andre kulturelle uttrykk. Og til enhver nasjonalstat hørte det et språk. Et språk skulle være og bære sjelen til folket. Språket. Sjelen. Entall, bestemt form. Nasjonen burde ha ett og bare ett språk. Slik ble det i mange nasjoner, og slik ble idealet i Norge utover på 1800-tallet.

• Tonne, Ingebjørg (2007). Lettkledde redaktørar? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Eg stussa då eg her om dagen las om problema som forlaga har i haust med å få på plass bøkene til elevane i den vidaregåande skolen. Forlagssjefen i Pax vart intervjua, og sa, ifølgje Klassekampen: ”Det er eit generelt problem i kulturlivet, òg innad i dei store forlaga, at statusen, champagnen og dei lettkledde kvinnene er oppover i systemet, nærare forfattarane og redaksjonane, medan det er for lite konsentrasjon om dei viktige funksjonane som trykking, produksjon, distribusjon og lager.” Kva meiner de om det som her blir sagt implisitt om kvinner i forlagsbransjen?

• Tonne, Ingebjørg (2007). God suppe. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Hvorfor bruker vi noen ganger preteritum når vi beskriver noe som gjelder akkurat nå, som for eksempel når vi sier: ”Oi, denne suppa var god!” Suppa er jo fremdeles god når vi omtaler den, og da pleier vi å bruke presens, eller?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Slitesterke, kule ord. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Jeg lurer på om alle slanguttrykk, som chille’n, skiftes ut veldig raskt?

• Tonne, Ingebjørg (2007). De vanskelige preposisjonene. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør om språk, 1400 tegn som svar på spørsmålet: Det er mye rart å se i aviser og andre steder når det gjelder preposisjoner. Heter det i norsk eller på norsk? Skal man være bevisst over egne feil, bevisst på egne feil, eller bare bevisst egne feil?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Har noen sett grammofonen? BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om ord som forsvinner ut av språket.

• Tonne, Ingebjørg (2007). Prestens krave, løvens tann, og en blomst som bare dufter. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om blomsternavn

• Tonne, Ingebjørg (2007). Forskjellen på prosent og prosentpoeng. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  spør om språk, 1400 tegn om: Vi kan lese at Norges Bank har hevet renten med 1,5 prosentpoeng til 4,5 prosent. Men det kunne vel like gjerne ha stått at Norges Bank har hevet renten med 1,5 prosent til 4,5 prosentpoeng? På skolen lærte vi om prosent, men hørte aldri om prosentpoeng. Er dette en medieskapt uttrykksmåte, en helt unødvendig floskel? Hva mener Uri&Tonne?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Søt hevn for to femti – eller en urban legende? BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn: En kakeoppskrift kan være til både besvær og nytelse. Slik er det i denne historien. Besværet er i dette tilfellet knyttet til språk, og dermed interessant for denne spalten. Nytelsen er selvsagt knyttet til kake, og dermed interessant uansett

• Tonne, Ingebjørg (2007). Feil i barnehagen? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  spør om språk, 1400 tegn, svar på spørsmålet: I barnehagen til femåringen vår har de språk som satsingsområde. De setter opp lapper med ord på skuffer og skap. Men mange av ordene er feilskrevet! På en skuff med fargestifter står det ”farge stifter” og på et skap med klær som barna kan låne hvis de mangler skiftetøy, står det ”kler”. Er dette noe barnehagen bør rette på? Og hva med voksne i barnehagen som sier: "Henne har gått ut" – bør sånt passere?

• Tonne, Ingebjørg (2007). Her selges beige, varmt vann. BT Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2000 tegn om hvor grensa går for å kalle noe for kaffe

• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2007). Tar pulsen på språket. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Bruk imperativ! - om den snåle imperativen, som ikke trenger subjekt og som er litt bardus. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Fremmedgjøringa - om at det er lov å bruke a-endelser også i fagtekster. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Svada - om opprinnelsen til ordet. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). "forfordele" - i serien om ord som betyr en ting og det motsatte - samtidig. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Prinsessegemalen - en artig tittel for Ari Behn? Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Bramfri - som svar på spørsmålet om hva vi gjør når et ord betyr en ting og det motsatte, samtidig. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). forfordele - om ordets betydning(er) i dag. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). som og komma. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2007). Svada - som svar på spørsmål om opprinnelsen til uttrykket. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2007). Spør om språk - språkspalte på helgebasis i Dagbladet. Dagbladet. ISSN 0805-3766. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Uri, Helene (2007). Ingrid Kristine Hasund: Ungdomsspråk. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2006). Språkspalte i lørdagsmagasinet til Bergens Tidende, annenhver uke (snutter på 2000 tegn). Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila (2006). Grammatikk og skriveutvikling: Hva sier EPPI-undersøkelsene - egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2006). Klisjeer. [TV]. Frokost-TV, NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utslitte uttrykksmåter kalles klisjeer. Noen av dem starter gjerne som en helt grei metafor. Men hva er så en metafor? Metafor er en slags sammenligning eller overføring. Når vi vil fortelle om noe som er litt ukjent, abstrakt og uhåndterlig, prøver vi å gjøre det enklere ved å sammenligne med noe kjent og konkret. Slik overfører vi egenskapene ved det kjente og konkrete til det ukjente og abstrakte. Du er en rose, kan vi si til vår kjære hvis vi er i det poetiske hjørnet. Poesien er full av metaforer, men metaforbruken i språket stopper ikke der. Vi strør om oss med metaforer hele dagen, oftest uten å tenke over det. Og det er når vi strør om oss med en metafor litt ofte, i litt mange sammenhenger, at den blir en klisjé. Slike klisjémetaforer er altså godt innarbeidet i språket. Men ikke mer innarbeidet enn at vi kan forstå det konkrete utgangspunktet hvis vi stopper opp og tenker. Slik er det med uttrykket å tråkke på noen, for eksempel. Disse metaforene kalles noen ganger døende, eller i det minste sovende. En del døende metaforer kan være vanskelige å bruke riktig når det går fort i svingene. Da kan vi få tullete blandede metaforer som mele sitt eget jern, eller spre seg som varme hveteboller i tørt gress.

• Tonne, Ingebjørg & Sakshaug, Laila (2006). Grammatikk og skriveutvikling: Hva sier EPPI-undersøkelsene - egentlig? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonale undersøkelser har konkludert med at undervisning i formell grammatikk ikke fører til bedre skriveferdigheter hos skoleelever. Nyest og er rapportene fra EPPI-undersøkelsen. De gir en systematisk gjennomgang av slike undersøkelser fra 1960-tallet fram til i dag (for en kort oversikt, se Andrews m.fl. 2006). Ifølge EPPI har for eksempel undervisning i syntaks praktisk talt ingen innflytelse på skriveferdighetene hos 5- til 16-åringer, mens når det gjelder undervisning i det de kaller “sentence combining” konkluderer EPPI med at det er et effektivt redskap til bedring av den samme elevgruppens syntaktiske modenhet. I dette innlegget ønsker vi å ta utgangspunkt i EPPI-definisjonene av begrepene ”grammar” og ”sentence combining”, og diskutere hva som kan være de utslagsgivende forskjellene mellom dem. Vi knytter vurderingene til fenomenenes ulike grad av teori- og praksisnærhet, og spesifikkhet, blant annet. Mens "grammar" er teori, en beskrivelse av språklige fenomener, er "sentence combining" en spesifikk undervisningsmetode. Vi antyder med dette at for å vite noe om hva som kan gi effekt i skriveutviklingen til elever, bør man være enda klarere og enda mer bevisst hva det er man sjekker effekten av, enn det som synes å være tilfellet i EPPI-undersøkelsene. Det vil være interessant å arbeide videre med disse problemstillingene ut fra målet om å finne det ideelle skrivedidaktiske punktet mellom rein teori på den ene siden ("grammar") og en enkelt praktisk metode ("sentence combining") på den andre.

• Tonne, Ingebjørg (2005). En serie språkspalter i Bergens Tidenes lørdagsmagasin (bidrag annenhver uke i 2005). Blant annet: "Kjønn og språk". Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Populærvitenskapelig framstilling om kvinners og menns måter å samtale på, etter D. Tannens bok "Det er ikke det jeg sier!"

• Tonne, Ingebjørg (2005). Pragmatikk og kontantstøtte. I Uri, Helene (Red.), (Nesten) alt du trenger å vite om norsk - 52 om språk. Kunnskapsforlaget. ISSN 9788257315986. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Omtale fra Forlagsentralen Boken handler om norsk språk, men også litt om latin, kinesisk, tagalog, kvensk og samisk. 52 mennesker belyser språket fra sitt ståsted. Omtrent halvparten av dem er språkvitere. Disse forteller om sin språkvitenskapelige forskning. Den andre halvparten er språkbrukere av ymse slag, som skriver om et språklig emne som opptar dem. I tillegg inneholder boken språkspill, kryssord, quiz, språktips og lister over ord og uttrykk. © FS Informasjonstjenester

• Tonne, Ingebjørg (2005). Elucidating Norwegian Progressives. Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2005). Selvutnevnt er velutnevnt? Fulltekst i vitenarkiv
• Tonne, Ingebjørg (2004). En serie språkinnlegg/-spalte (3400-tegns-), blant annet: "Barns språk og språkets utvikling". I Magasinet til Bergens Tidende. Bergens Tidende. ISSN 0804-8983. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En ensides populærvitenskapelig beretning om barnespråk og sammenhengen med språks historiske utvikling. Språklig forfall eller utvikling? Eksempel på bidrag til språkspalte annenhver uke fra september 2004.

• Tonne, Ingebjørg (2001). Elucidating Progressives Using Corpora.A Contrastive and Theoretical Approach to the Study of Progressives in Norwegian and English. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper the semantics of the Norwegian periphrastic progressive forms is studied. The forms are similar enough to better-known progressives like the English to be interesting for a comparison, but different enough to shed light on the analysis of progressives. Their distribution is examined in a big corpus. A remarkable divide into two groups emerges. In one group the forms predominantly combine with atelic sentences (e.g. Johan satt og spiste ('Johan was eating', lit: 'Johan sat and ate')). They have an interpretation similar to that normally ascribed to English progressive atelic sentences (e.g. John was eating). In the other group the forms combine with telic sentences (e.g. Johan var i ferd med å avslutte avhandlingen sin ('Johan was finishing his thesis', lit: 'Johan was in journey with to finish his thesis')). The main interpretation of these latter forms is that they refer to a period prior to the end point described by the main verb. In the present paper, I report from a monolingual Norwegian corpus study and from a parallel corpus study of the Norwegian forms and the English progressive. These studies reveal patterns and properties of the Norwegian progressives that are novel compared to a well-studied aspectual system like the English. The array of properties that are brought out by the examination of corpora is accounted for in a formal semantic frame. For this end, I draw on insights in the analyses of Dowty (1979), Rothstein (1999,2000) and Krifka (1989, 1992, 1998).

• Tonne, Ingebjørg (1997). Homomorphism through (partly) iterative Events. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, I argue that one aspectual impact of the subject is of an iterative nature. The iterative effect of arguments is constrasted with the incremental theme-effect, and the contrast is used to show in what way the subject and the direct object differ aspectually. The subject matches the direct object in that there is a homomorphy between the referential properties of the argument and the event of which it is a part. However, the iterativity-homomorphism induced by the subject is a repetition of the event measured out by the direct object, i.e. the two constituents seem to induce homomorphisms at different levels. This latter point fits in spirit into the view of aspectual asymmetry argued for in Verkuyl (1993) and elaborated in Dimitrova-Vulchanova (1996). The matter is complicated by the fact that also the direct object may induce iterative events, however. In Verkuyl (1993, 1996) the iterative nature of the subject is handled by a special (p-) function. Although such a function reflects well the iterativity measuring out effect of a plural subject, it does not take into account mass terms, which induce incremental theme readings if they function as direct objects, but not as subjects. Furthermore, the analysis is burdened by the less attractive approach to the semantics of the NPs, namely the [±SQA]-opposition based on the presence or absence of a cardinality statement in the representation of the denotation of the NP. It is argued here that the higher level of homomorphism, i.e., the iterativity measuring out effect, may be well taken care of in a framework like that of Verkuyl (1993), although it needs a different semantic analysis of the NP. The lower level homomorphism, that between the incremental theme and the event, is not satisfactorily handled by the analysis in Verkuyl (1993), since mass terms contrasted with count terms constitute the base for the aspectual contrast on this non-iterative level, and in Verkuyl (1993) mass terms are not treated. The analysis in Krifka (1992) is viewed as a better choice. A semantic analysis of the NP is found in Krifka (1992), and an extension of Krifka (1989,1992) in direction of separating singularity and plurality and introducing aspectual levels is attempted here.

• Tonne, Ingebjørg (1993). Scales and participants. Universitetet i Trondheim. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA