Anette Briksdal

• Briksdal, Anette (2024). “Vet du ka som er en kombinasjon?” - Dei tidlege språkvala til tre barn i fleirdialektale miljø. Målbryting. ISSN 1500-8576. doi: 10.7557/17.6766. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskingsspørsmålet denne artikkelen tek opp, er korleis morsdialekta, dialektene i familien og i nærområdet og ei oppfatning av standard­talemål kan påverke barn sine tidlege språkval. Artikkelen utforskar talemåla til tre barn over tid og diskuterer årsakene til språkvala dei gjer. I tillegg blir dei prosodiske draga og utviklinga av desse i talemåla til barna under­søkte. Dei to første informantane er jentene Sol og Snø, som det har blitt tatt opptak av i kvardagslege situasjonar då dei var 2;2–4;6 år. Den tredje informanten er Måne, veslebroren til Sol, som det har blitt tatt opptak av då han var 1;9–2;9 år. I tillegg har mødrene til barna bidratt med observa­sjons­data. Som mor til Sol og Måne har eg hatt moglegheita til å samle inn data kontinuerleg, medan datamaterialet av Snø har blitt innhenta på tre tidspunkt med om lag eit års mellomrom. Ein kan høyre at alle tre barna har trekk frå morsdialekta, men det varierer i kor stor grad og kor lenge trekka blir bevarte. Faktorar som innputt frå besteforeldre og eldre sysken og periodar med fråvær frå barnehage, verkar å gje utslag på barna sine talemål. I tillegg er flytting til fars heimstad avgjerande for språkutvikl­inga til Snø. Vi kan også sjå at alle tre informantane, uavhengig av dialektene dei høyrer rundt seg, på ulike tidspunkt orienterer seg mot ei form for standardtalemål, kanskje formidla gjennom leik og lesing. Denne artikkelen kartlegg altså språkvala til desse barna og diskuterer korleis dei kan vere eit uttrykk for styrkeforholda mellom dei ulike agentane for språksosialisering.

Se alle arbeider i NVA

• Briksdal, Anette & Lane, Pia (2026). The role of parenthood in Indigenous language reclamation: From insecurities to resilience. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across the globe oppressive policies have led to a devaluation of Indigenous cultural and linguistic practices, contributing to disruption of language transmission in the family. While the home is a crucial arena for language revitalisation (Fishman, 1991), it has received less attention than educational settings (Hinton, 2011), and there is a need for more knowledge of the experiences of families in processes of revitalisation. Drawing of data from sociolinguistic and biographical interviews with three Sámi mothers, this paper explores the experiences of three women who started speaking Sámi—an Indigenous language of Norway—when becoming mothers. Parenthood may act as a muda—a key life moment that reshapes linguistic practices (Pujolar and Puigdevall 2014) —because children offer a renewed motivation for language reclamation. Norway implemented oppressive polices towards its Indigenous groups, contributing to loss of languages and emotional scars – a reminder that European nations also colonised ‘at home’ (Lane 2023). In such contexts, speakers’ linguistic repertoires (Busch 2015) may be marked by negative emotions, which can lead to language barriers and have implications for both language learning and use. Often this is connected to consequences of a colonial past (McKinney and Molate 2022) and parenthood may be a muda that gives speakers strength to face scars caused by colonialization (King & Hermes, 2014). The mothers recounted a determination to not pass this burden on to their children and creating safe spaces for the use and learning of Sámi. By centering the lived experiences Indigenous mothers, we highlight the transformative potential of the parental muda and propose a stronger focus on the home as a space for language reclamation. By examining language transmission and socialization in an Indigenous context, our study also contributes to ongoing efforts to broaden the scope of Family Language Policy (Gomes & Lanza, 2022; Higgins & Wright, 2021).

Se alle arbeider i NVA