Kristin Haug

• Haug, Kristin Nordbø (2026). Losing the Feminine Gender in the Norwegian Dialect of Voss. Journal Of Germanic Linguistics. ISSN 1470-5427. 38(2), s. 135–165. doi: 10.1017/S1470542726100221. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article reports on a study of the feminine gender in a Western dialect of Norway, using a production experiment eliciting the use of indefinite articles, possessives, adjectives, and the definite suffix. The participants (n=64) are of three age groups: children, adolescents, and adults. The results show that while the feminine gender is stable in the language of the adults, it is becoming vulnerable in the language of the children and adolescents. The main tendency is that feminine gender markers are being replaced with masculine markers. I argue that the innovations are interconnected and not random, and that numerous gender cues do not necessarily make the system more stable.

• Haug, Kristin Nordbø (2025). Visning av «Det er meir sånn at du blir litt sett ned på viss du snakke oslomål eller bergensk». NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 43(2), s. 187–221. doi: https:/ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2519/2508. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ein eksperimentell studie gjort i 2022 med deltakarar som snakkar vossamål,viser reduksjon av hokjønn blant barn og ungdom på Voss, medan dei vaksnehar det tradisjonelle tregenussystemet. Denne artikkelen diskuterer om sosialefaktorar som tilhøyrsle og språkidentitet påverkar bortfall av grammatisk ho-kjønn i vossamålet. Språklege data vert samanlikna med svar på spørjeskjemanår det gjeld språk og identitet, og utdrag frå ein semistrukturert samtale mellomungdommar illustrerer temaet. Artikkelen tek utgangspunkt i deltakarane sinemedvitne og opne haldningar om språk og identitet. Det er ein tendens til atdeltakarar med det mest positive synet på staden og dialekta er dei med det mesttradisjonelle genussystemet, men resultata viser at sjølv om yngre vossingar hareit positivt syn på dialekta og staden, vert bruken av hokjønnsformer redusert.Tendensen ser ikkje ut til å vera driven av eit bevisst språkleg skifte mot eitprestisjespråk, men er ein del av ei breiare nasjonal utvikling.

• Haug, Kristin Nordbø (2025). Genus og bøying i vossamålet. Maal og Minne. ISSN 0024-855X. 117(1), s. 1–31. doi: 10.52145/mom.v117i1.2434. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gjev eit innblikk i den historiske utviklinga til genus og substantivbøying i vossamål, basert på eldre undersøkingar samanlikna med eksperimentelle talemålsdata frå 2022, med 64 informantar i tre ulike aldersgrupper. Artikkelen diskuterer relasjonen mellom genus og substantivbøying og spørsmålet om genus predikerer bøying. Den historiske utviklinga går mot ein tettare relasjon mellom genus og substantivbøyinga ved at det nærmar seg eit 1:1 høve mellom genus og suffiks. Datainnsamlinga frå 2022 viser at det tidlegare så stabile genussystemet er i ferd med å verta ustabilt i hokjønn hjå born og unge deltakarar. 66 % (29/44) av born og unge vekslar mellom hokjønnsartikkelen ai og hankjønnsartikkelen ain føre hokjønnsord, medan substantivendinga i bunden form eintal er stabil. Relasjonen mellom genus og substantivbøyinga endrar seg parallelt med at genussystemet endrar seg.

Se alle arbeider i NVA