Periodisk emnerapport NFI4100/NFI1100 høst 2014

Materialet som denne rapporten bygger på er hentet fra en rapport om gjennomføringsfakta tatt ut fra Felles studieadministrativt system (FS), samt en elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til studentene på emnet.

Dette er et engelskspråklig «heisemne» som går som et felles tilbud til BA (NFI1100) og masterstudenter (NFI4100). Emnet er et tilbud til studenter som studerer kultur- og språkfag, historie og arkeologi inklusive. BA-emnet inngår i en 40-gruppe i runologi, som er valgfri støttegruppe i flere studieprogram. Emnet dekker 1300 års skrifthistorie fra runeskriftens oppkomst rundt 150-200 e.Kr. til den døde ut en gang på 1400-tallet. Studentene skal fordype seg i et antall innskrifter fra hele perioden og lese et utvalg av forskningslitteraturen. Målet er å lære å tolke innskrifter. Differensieringen mellom BA- og masternivå består i at man på master legger større vekt på samspillet mellom teori og data. Dette kommer til uttrykk både i innholdsbeskrivelsen (there will be a special focus on how to deal with the interplay between the data (the runes) and theory (the development of writing) og i læringsmålet (the course will in particular supply the student with knowledge about how writing and writing systems develop through times and how different writing systems may interact). De to gruppene fikk derfor ulike kvalfiseringsoppgaver og ulike oppgaver til den endelige skoleeksamen.

Høsten 2014 var det i alt 33 studenter som hadde meldt seg til undervisning i NFI1100. 24 meldte seg til eksamen, hvorav én strøk. Det var 9 som meldte seg til undervisning i NFI4100, samtlige meldte seg til eksamen, én strøk. Det var altså i alt 31 som tok eksamen i dette emnet.

Emnet har innebygget et knippe spesielle utfordringer, både for underviser og student. De gjorde seg gjeldende også denne gangen. Det er ingen formelle forkunnskapskrav. Det er bare anbefalt at man har noen forkunnskaper i norrønt. Studenter som melder seg til emnet, særlig BA-emnet, har derfor svært forskjellige forkunnskaper, og de færreste har kunnskaper i norrønt. Av de norske studentene er det bare studenter på programmet fra nordiske studier som har det, eventuelt. Runologi er jo i bunn og grunn et språkstudium, det dreier seg om skrifthistorie og språkhistorie. Emnet krever derfor også en del forkunnskaper i allmenn språkteori. Man kommer ikke utenom litt historisk fonologi og grafemikk. På første undervisningstime blir studentene oppfordret til å «lese seg opp» både på norrøn grammatikk og språkteori, men det er ikke alle som følger den oppfordringen. Studentgruppen er svært heterogen, ulike interesser ligger til grunn for valg av emnet. Noen er interessert i runer og runeinnskrifter som språklige uttrykk, andre vil heller lese innskriftene som litteratur og kunne gjerne nøye seg med å lese innskriftene i oversettelse. Atter andre er mer interessert i den kulturelle konteksten runeinnskriftene ble til i. De norske studentene som hadde meldt seg til undervisning, var spredt på fem studieprogrammer. I tillegg kommer innreisende utvekslingsstudenter som desidert utgjorde den største gruppen. Blant de 24 som meldte seg til eksamen på BA, var 11 innreisende utvekslingsstudenter. Også i denne gruppen var det vekslende forkunnskaper, men flere av disse hadde studert norrønt ved sine respektive universiteter og var nå kommet til Oslo for å fordype seg i runologi.

Studentene skulle fordype seg i 28 runeinnskrifter som er representative for hele runeskriftperioden. Disse ble gjennomgått i detalj. Det ble da opp til den enkelte student å memorere innholdet i disse innskriftene, i den grad han/hun ikke kunne norrønt. Spørsmålene til eksamen tok utgangspunkt i noen av disse innskriftene, og da må de også kunne gjøre rede for innholdet. I tillegg skal de relatere innskriftene til den skrifthistoriske, språkhistoriske og kulturhistoriske kontekst. Og da må man innsikt i lingvistisk terminologi og språkteori for å henge med.

Det var 25 studenter som fylte ut evalueringsskjemaet. Det uttrykkes faktisk generell tilfredshet med emneforløpet. De få kritiske kommentarer gjelder nettopp den implisitte forutsetning om språklige forkunnskaper. «I thought that it was difficult for people who haven’t studied phonetics and phonology because we covered a lot about sound changes.” “Normal people don’t have a knowledge in languages like Proto-Scandinavian – difficult for internationals especially!” “Old Norse! It’s hard to understand the inscriptions if you have no clue what it means.” Og flere kommentarer var det ikke til dette.

I tillegg til innskrifter skulle studentene også lese et gitt utvalg på 200 sider forsknings- litteratur i tilknytning til runeinnskriftene. Det representerer også en utfordring, gitt de antall timer som er til disposisjon for emnet. Mesteparten av tiden til undervisning går til tolkning av runematerialet. Det blir alt for liten tid til å komme inn på teoripensumet i plenum. Teorien blir i for stor grad overlatt til studentenes selvstudium. Vi har noen få seminarer hvor studenter legger frem artikler og de blir diskutert i plenum. Det er alt for lite av dette. Jeg henviser til artiklene i undervisningen og i den detaljerte undervisningsplanen anføres hvilke artikler som forutsetter lest til hver gang. Å dele studenter opp i grupper på to til tre og be dem presentere en artikler i plenum, er en meget god måte å aktivere dem på. Det har også en meget positiv effekt på det sosiale miljø i hele gruppen. Studentene blir bedre kjent med hverandre på denne måten. Det er ingen som berører dette punktet i evalueringsskjemaene, men det har hendt tidligere at studenter muntlig har gitt uttrykk for at vi burde jobbe mer med sekundærlitteraturen. Det er likevel veldig få som svarer negativt i skjemaet under punkt 12, om teoretisk tilnærming. De aller fleste mener de har lært «å analysere problemer» og har lært «fakta, ideer og metoder». Kun én er for eget vedkommende uenig i det første utsagnet.

Undervisningen ble avsluttet med en formiddag på Historisk Museum hvor vi studerte noe av det runematerialet som er på pensum. Det er viktig å vise studentene «the real thing» og ikke bare studere via bilder og tegninger. Dette er et meget populært tiltak og det blir alltid gode diskusjoner om lesninger og tolkninger når man er tête à tête med de faktiske runegjenstandene.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Av Terje Spurkland, 21.01.15
Publisert 23. mars 2016 11:03 - Sist endret 22. feb. 2018 10:50