Grunnlagsmaterialet for rapporten er emnebeskrivelsen, statistikk over oppmeldte studenter, muntlige tilbakemeldinger fra studenter underveis i studieløpet, skriftlige deltakerevalueringer og karakterer. Rapporten inneholder vurderinger og kommentarer fra emneansvarlig basert på grunnlagsmaterialet.
1. Vurdering av pensum, undervisning, ressurser og infrastruktur samt eksamen.
Pensum på NOR1300 har vært relativt stabilt de siste årene. Det er et generelt inntrykk at gjennomgang av pensum på forelesninger og seminarundervisning bidrar til betydelig fornyet kunnskap for studentene, men at studiet samtidig er krevende da pensumet er stort.
Undervisningen er delt i forelesninger og seminar. Det er normalt at flere faglærere er involvert på emnet, men denne gangen har det kanskje vært for mange som bidro i undervisningen. Hele åtte lærere foreleste på emnet, og flere av disse bidro med kun en forelesning eller to. Bidragene ble levert av både erfarne og mindre erfarne (gjennomføringsstipendiater) forelesere. For studentene kan det være en fordel å måtte forholde seg til flere fagpersoner, men det kan også gå ut over struktur og sammenheng når så mange er involvert. Etter mitt syn bør det være tilstrekkelig med fire-fem forelesere på emnet. Det har tidligere vært praksis at forelesningene i svensk og dansk litteratur gis på morsmålet, men siden det for tiden ikke er ansatt en person som kan gi undervisning i svensk litteratur på svensk, kan undervisningen i den svenske litteraturen virke litt amputert sammenliknet med undervisningen i dansk litteratur.
Seminarundervisningen har foregått på fire seminargrupper, ledet av hver sin seminarlærer. Intensjonen med seminarundervisningen har vært at studentene skal arbeide med tekstanalyse og få trening i å skrive. Inntrykket er at denne delen av undervisningen har fungert godt.
Som faglig-sosialt tiltak ble det arrangert en egen Oslo-dag med museumsbesøk, bespisning og teaterbesøk. Tilbudet ble tatt godt imot av studentene.
Infrastrukturen har vært god.
Eksamensordningen med skoleeksamen er det mange meninger om. Flere av studentene ser ut til å ønske seg hjemmeeksamen.
Karakternivået må ut fra resultatene sies å være godt med et snitt på C.
2. Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen
Formuleringene er enkle og gir et godt uttrykk for siktemålet med emnet og hva studentene skal tilegne seg i løpet av emnet. Det som underforstås og ikke formuleres eksplisitt, er at emnet i praksis forutsetter tilstedeværelse fra studentenes side og at det forutsetter mye lesing. Jo mer tilstedeværelse og egeninnsats, desto større læringsutbytte.
3. Emnebeskrivelsen
Emnebeskrivelsen ser ut til å fungere godt. Den er enkel, men generell og uten nevneverdig profil som vel er felles for alle grunnkurs på basisnivå med det som siktemål å etablere elementære kunnskaper og ferdigheter.
4. Endringer siden forrige periodiske evaluering? Hvilke?
Det er ikke gjort betydelige endringer siden forrige evaluering hva gjelder pensum og læringsutbytte. Den største endringen er kanskje at seminarundervisningen i større grad enn tidligere gir studentene et tilbud i skriveopplæring. I tråd med dette er prinsippene for kvalifiseringsoppgavene endret. Mens det tidligere var slik at studentene leverte to kvalifiseringsoppgaver (en individuell besvarelse og en gruppebesvarelse), leverer de nå en individuell besvarelse og en individuell mappe (som består av flere kortere analysetekster). Min vurdering er at studentene på dette nivået har et stort utbytte av en slik skrivetrening.
Svarprosenten fra studentene på skjema for periodisk evaluering var liten (kun 14 studenter har svart på nettskjemaet), og vi vet ikke noe om hvilke studenter som har svart. Det lille som er kommet inn, tyder på at studentene er godt fornøyd med både undervisning og læringsutbytte. 50 % har oppgitt at de er «svært godt fornøyd» med å ha tatt emnet, og 92, 9 % er minst «middels fornøyd». Kun 7, 1 % er «lite fornøyd», og ingen er «misfornøyd».
5. Forslag til forbedringer.
Inntrykket er at emnet fungerer godt for de flinkeste og mest motiverte studentene. Det er også disse studentene vi bør ta hensyn til når det gjelder endringer med tanke på forbedringer. Tilbakemeldingen fra studentene tyder på at forelesningene har et lite forbedringspotensial når det gjelder bruken av tekniske hjelpemidler som powerpoint og podcast. Studentene virker ellers godt – til dels meget godt – fornøyd med læringsutbyttet i undervisningen. Tilbakemeldingen tyder ellers på at mange studenter bruker tid på andre gjøremål enn studier. Gitt det gode utbyttet mange studenter oppgir at de har av undervisningen går det å tenke seg muligheten for å innføre obligatorisk oppmøte til deler av undervisningen (seminarundervisningen), slik at studentene ikke bare skal ha rett til å studere, men også må forplikte seg til å følge undervisningen.
Thorstein Norheim
emneansvarlig