Det kan virke absurd at vi ennå ikke har løst alle mysterier rundt denne så grunnleggende egenskapen vi mennesker er utstyrt med – språket, men vi har ennå ikke et klart bilde av hvordan vi omdanner komplekse tanker til tale og tekst og hvordan vi klarer å tolke slike signaler fra andre på en fornuftig måte.
Kjernespørsmål
– Ved å samle forskere innen ulike felt og disipliner håper vi å finne svar på særlig tre grunnleggende spørsmål, sier Cathrine Fabricius-Hansen, professor i tysk språk ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.
Et mål er å videreutvikle en teori om forholdet mellom språk og mening der det tas systematisk hensyn til kontekstens rolle . Gruppen vil også studere grammatiske funksjoner i morsmålet vårt som ser ut til å påvirke hvordan vi oppfatter og kategoriserer virkeligheten. En tredje nøtt er hvordan morsmålet vårt påvirker måten vi tolker fremmedspråklige tekster på.
– Vi er opptatt av det fundamentale i språket, nemlig at det vi sier betyr noe. Språk uttrykker mening og målet er å få andre til å forstå, sier Fabricius-Hansen. Selv synes hun at språkforskingen har gjort store fremskritt siden hun selv var student og studerte mening bare på grunnlag av setninger. Dagens mangfoldige språkforskning befatter seg i langt større grad med språk som et kognitivt og kommunikativt verktøy.
For å skape fremgang i forskningen vil gruppen studere ulike språk i flere kontekster enn det andre forskere har gjort. De vil bygge videre på kjente og uløste spørsmål, og håper å utvikle mer presise hypoteser og mer robuste metoder for å finne sikrere svar.
Tid og penger til forskning
Takket være Senter for grunnforskning (CAS), som hvert år sørger for at tre forskergrupper får armslag til å drive grunnforskning, har Fabricius-Hansen kunnet håndplukke de hun vil jobbe sammen med.
Bildemontasje: Cathrine Fabricius-Hansen ble gratulert med blomster av instituttleder Kjersti Bale etter åpningsforedrag ved Senter for grunnforskning 1. september.
20 dyktige språkforskere fra UiO og NTNU, samt fra USA og en rekke europeiske universiteter vil fokusere på disse tre sentrale problemstillingene. Til enhver til vil 8-9 av disse være på plass på senteret, og som eksperter innen teoretisk semantikk, kontrastiv lingvistikk og psykolingvistikk vil de kunne angripe spørsmålene fra mange vinkler.
Bergljot Behrens, Kjell Johan Sæbø, Atle Grønn og Maria Filiouchkina Krave er deltagere fra ILOS.
Senteret for grunnforskning skal sikre at fremragende, innovative forskere får de ressursene de trenger for å gjøre flere vitenskapelige fremskritt. Målet er å løfte norsk tverrfaglig grunnforskning til høyeste internasjonale nivå.
Ønsker tettere samarbeid ved UiO
– Det var min kollega Stig Johansson som oppfordret meg til å søke plass på senteret, etter at han selv hadde positive erfaringer fra opphold her, forklarer hun.
Nylig avdøde Stig Johansson var professor i engelsk ved ILOS og en internasjonal størrelse innen utviklingen av den delen av språkvitenskapen som kalles korpuslingvistikk. Store elektroniske tekstsamlinger har gitt nye muligheter for å analysere språk i bruk.
De to samarbeidet i mange år. Johansson beriket språkforskningen ved UiO gjennom oppbyggingen av flerspråklige korpus. Det store prosjektet SPRIK ble først ledet av Johansson og Fabricius Hansen sammen, mens hun hadde ledelsen alene i siste periode.
Cathrine Fabricius-Hansen mener UiO bør satse på språkforskning og språkstudier i nye sammenhenger som tverrfaglig kognisjonsforskning. Slike tilbud finnes ved stadig flere universiteter andre steder i verden.
– Det er virkelig på tide at språkmiljøene ved HF samarbeider bedre både med hverandre og på tvers av fakultetene. Det må satses mer på felles prosjekter og tilbud, mener hun.
Språkforskeren vil ha tett samarbeid mellom humaniora, samfunnsvitenskap, medisin, biologi, informatikk og andre som undersøker språket.
Lysbilde under Fabricius-Hansens åpningsforedrag. Språket vil overses - og det vil kanskje helst vri seg unna all forskning og forståelse?