Aktuelle forskningssaker

Det finst gode grunnar til å fortsette å lese litteratur, sjølv om vi er omgitt av det digitale, meiner litteraturprofessor Karin Kukkonen.

Bruker du pauseordet «så» i annenhver setning? Det henger trolig sammen med at norsk har en verbplassering som er sjelden på verdensbasis.

Forteljinga om den sterke russiske lojaliteten til sovjetregimet under andre verdskrig, slår sprekkar.

Aasmund Olavsson Vinje såg retta og vranga på livsens vev – med eit glimt i auga. Han kunne gråta med det eine auga og le med det andre. Professor Jon Haarberg ser både det seriøse og det humoristiske i Vinje sin forfattarskap.

Karl Ove Knausgård fikk refs for å skrive for fort. Det gikk ut over kvaliteten, mente kritikerne. Det samme synet rådet på 1600-tallet. Idealet var at forfattere skulle ta seg god tid.

Hva er det som gjør at språk som er i nær slekt, likevel har forskjellig ordstilling? Det skal forskere ved Det humanistiske fakultet finne ut.

Demonstrasjonene mot Putin kunne vært mye større. Den russiske opposisjonen støter vanlige russere fra seg, sier forsker Jardar Østbø.

Marine Le Pen eller Emmanuel Macron? Mange franskmenn opplever å stå overfor et umulig valg, sier førsteamanuensis Kjerstin Aukrust.

Med boka Reisen til Hitler har litteraturviteren Tore Rem bidratt sterkt til å endre den norske offentlighetens syn på Knut Hamsun.

Etikk har lenge vore oversett i litteraturdebatten, men romanar som ligg tett opp til røynda tvingar temaet fram, ifølgje litteraturprofessor Jakob Lothe.

Øst-ukrainerne snakker russisk og deler historie med russerne. Etter at Russland gikk til angrep, ble innbyggerne ved grensen tvunget til å spørre seg selv: Hvem er vi, egentlig?

Vikingene ga engelskmennene mange nye ord, men de var langt fra de eneste utlendingene som formet det engelske språket. Med kunnskap og humor forteller språkforsker Kristin Bech historien om engelsk gjennom 1600 år.

Det store vokalskiftet begynte rundt år 1250, ifølge en ny bok av Gjertrud Flermoen Stenbrenden. Dette er 150 år tidligere enn annen forskning har vist.

Dei valde sin eigen veg, dei få tusen nordmennene som utvandra til Latin-Amerika mellom 1820 og 1940. Men for mange gjekk det ikkje som dei håpa på. I staden reiste dei skuffa heim att. 

Det var helt riktig av Vesten å reagere krast da Russland tok Krim-halvøya med makt i 2014. Men på sikt må forholdet til Russland normaliseres, mener områdeekspert Pål Kolstø.

The line between fiction and reality is uncomfortably blurred in South Africa. Dana Ryan Lande shows how Nadine Gordimer’s short fiction gives us a unique opportunity to understand one woman’s fictional work in service to an ethical understanding of the people and society of South Africa.

Narkotikatrafikken er også en kultur, som er svært synlig i Colombia, Mexico og Brasil. I en ny bok undersøker forskere hvordan rusmidler blir fremstilt i kultur og underholdning, og hvordan de illegale rusmidlene endrer dagens samfunn.

Arild Michel Bakken viser at attenhundretalsdiktaren Stéphane Mallarmé er til stades i alle sine verk, eit funn som bryt med tidlegare oppfatning om ein daud forfattarfigur.

Kukkonen har doktorgrad fra Mainz og Tampere på fortellingsstrategier i tegneserier. Hun har vært forsker ved Oxford, og er opptatt av hvordan folks lesevaner endres i vår digitale tidsalder.

Spørsmålet om Skottlands plass i den britiske staten er stadig aktuelt. En ny bok fra Atle Wold gir historisk og politisk innsikt i det skotske bidraget i krigen mot Frankrike i årene 1792-1802.

Uvsløkk har publisert en rekke artikler og to bøker, og arbeider for tiden blant annet med en monografi om Nobelprisvinneren Patrick Modiano. Han har tidligere hatt flere midlertidige engasjement ved UiO. 

Sanz kommer fra Bilbao i Spania, og har sin doktorgrad fra University of California (Davis).  Han forsker blant annet på betydningen av fantasi og magi i spansk renessanse- og barokklitteratur, og presenterer seg på engelsk.

Tone Selboe har fått strålende kritikker for sin bok som gir en innføring i romansjangeren.

Vi les omsette romanar med ei førestelling om at vi les originaltekstar. Og slik ønskjer vi å ha det, ifølgje HF-forskar Cecilia Alvstad.

Johan Schimanski og Ulrike Spring skriver i Passagiere des Eises om den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen (1872-1874) som fikk stor oppmerksomhet i hele Europa.