English version of this page

Black Lives Matter har satt rasepolitikk i sentrum av valgkampen

VALG I USA: Afroamerikanske forfattere viser hvordan makt og hvithet henger sammen i amerikansk politikk, sier professor Rebecca Scherr. 

Demonstrasjon. Plakat med teksten Black Lives Matter, Say their names.

Etter drapet på George Floyd 25. mai, har Black Lives Matter-bevegelsen vokst i omfang og styrke over hele verden. 

Foto: Clay Banks/Unsplash.

– Rasepolitikk er helt sentralt i valgkampen som foregår akkurat nå, sier Rebecca Scherr, professor i amerikansk litteratur ved Institutt for litteratur- og områdestudier ved Universitetet i Oslo. 

Slik har det imidlertid alltid vært, påpeker hun. 

– Du kan ikke snakke om amerikansk historie og politikk uten å forstå rase og rasismens historie i USA. Slaveriet, rasismen, og tilraningen av urbefolkningens områder, kan ikke skilles fra USAs utvikling som nasjon, eller fra landets selvforståelse og myter. 

Scherr forsker og underviser innen flerkulturell amerikansk litteratur og ser på hva forfatterne fra minoritetsgrupper, enten det er svarte, urbefolkning, migranter eller skeive, sier om det amerikanske samfunnet. Hun mener man kan forstå spenningene i USA i dag bedre ved å se til litteraturen. 

– I litteraturen er det mulig å se fortiden, nåtiden og fremtiden på en måte som er i tråd med virkeligheten og ikke del av en mytologisering om nasjonen, sier hun. 

Rebecca Scherr
Les flerkulturell litteratur og forstå mer av USA i dag, oppfordrer professor Rebecca Scherr. Foto: Mari Lilleslåtten.

Black Lives Matter vokser

Etter drapet på George Floyd 25. mai, spredte protester mot politivold seg over hele USA og til resten av verden. Black Lives Matter-bevegelsen økte i omfang og betydning. Mange støttespillere benyttet anledningen til å løfte frem litteratur som en kilde til kunnskap om svarte liv. 

– Dette er jo noe som har skjedd mange ganger før. Historien om svarte mennesker og politiet går tilbake til grunnleggelsen av USA. Og litteraturen kan hjelpe med å kartlegge den lange historien for å se at dette ikke bare er noe som skjer i dette historiske øyeblikket, sier Scherr.

Vanity fair-forside i blått med tegning av Breonna Taylor
Når Breonna Taylor pryder forsiden av Vanity Fair, løftes diskusjonen om representasjon av svarte liv, mener Rebecca Scherr. 

En sentral svart intellektuell i dag, og en forfatter Scherr stadig kommer tilbake til, er Ta-Nehisi Coates. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med boka Mellom verden og meg i 2015, hvor han adresserte politivold i etterkant av drapet på 18 år gamle Michael Brown i 2014.

– Coates skriver til sønnen sin, som er en ung svart amerikansk mann, hvis liv når som helst kan bli tatt av politiet bare på grunn av hudfargen. Han viser hvordan politiets brutalitet og drap av afroamerikanere spesielt påvirker menn, og at klassestatus ikke har noen betydning.

Forfatteren traff en nerve med boka, tror Scherr. 

– Han kommuniserer med leseren på en vakker måte, og man får innsyn i den psykologiske dybden som skaper det amerikanske systemet av ulikhet som har pågått i veldig lang tid. 

Da Ta-Nehisi Coates ble invitert til å være gjesteredaktør for septemberutgaven av mote- og underholdningsmagasinet Vanity Fair, valgte han å vie hele utgaven til tekster om Black Lives Matter. Forsiden prydes av Breonna Taylor, den 26 år gamle afroamerikanske kvinnen som ble skutt av politimenn i mars 2020.

– Alt fra moteindustrien til pensum kritiseres nå for å usynliggjøre svarte liv, noe som egentlig bare løfter de tilbakevendende diskusjonene om representasjon. Representasjon og politikk er veldig interessant, fordi det sier noe om hvordan makt henger sammen med hvem som blir representert og hvordan.  

Les også: Alle digga jazzen deres, men Harlemrenessansen ville endre synet på svarte

James Baldwins fryktløshet inspirerer 

Coates’ tittel Mellom verden og meg er et sitat fra James Baldwin, som var en sentral forfatter under borgerrettighetsbevegelsen og har fått fornyet interesse med Black Lives Matter. Scherr mener Baldwin har en helt spesiell rolle i amerikansk litteratur.  

– Ingen kan skrive som ham, bokstavelig talt. Han snakker til sakens kjerne og bruker retorikk, setninger, ord og bilder på en mektig måte. Han er også utrolig siterbar, så du glemmer aldri det han skriver, sier hun. 

Gjennom romaner som Another Country og Go tell it on the mountain, men enda tydeligere i essaysamlinger som The fire next time, formidler Baldwin i likhet med Coates den kroppslige opplevelsen av rasisme. Som svart homofil mann, snakker han om undertrykking langs flere akser. Hans viktigste prosjekt er likevel at han påpeker en rasistisk struktur, mener Scherr.  

– Han var en av de første som så vakkert snudde om på logikken og viste hvite mennesker at rasisme handler om deres frykt og om deres hat. At det handler om dem og deres makt, og at svarte selvfølgelig lider på grunn av det. Dermed må hvite mennesker gå i seg selv for å kunne takle disse problemene, sier hun.

Scherr tror at Baldwins offentlige persona inspirerer i dag.  

– Han legemliggjorde bokstavelig talt fryktløshet i det han snakket om og det han valgte å skrive om: ikke bare om rase, men også om seksualitet. Og jeg tror folk i dag ønsker å ta opp i seg den samme fryktløsheten. 

James Baldwin
James Baldwin var en aktiv taler og debattør, og Scherr tror hans fryktløse holdning fortsatt inspirerer. Foto: Rob Croes/Anefo/Wikimedia commons. 

Hvithetsprivilegier  

Da Baldwin snudde speilet mot hvite amerikanere, for å vise makten som ligger i hvithet, gjorde han det samme som nå står sentralt i kritiske rasestudier, en teoretisk tradisjon Rebecca Scherr trekker på i sin forskning og undervisning. Innen dette feltet, og spesielt i underfeltet hvithetsstudier, finner hun verktøy for å forklare hvordan rasisme fungerer. 

28/10: Black Lives Matter: Past, Present and Future

Universitetsbiblioteket inviterer til diskusjon om #BLM, rasisme og representasjon. I panelet sitter blant andre UiO-forskerne Rebecca Scherr og Randall Stephens. Les mer.

– Ofte når vi tenker på rasisme, spesielt her i Norge, tenker vi på individuelle handlinger. For eksempel at jeg sier noe til deg som er veldig dumt og rasistisk. Det diskuteres ikke nødvendigvis hvorfor det jeg sier er rasistisk, hvor det kommer fra og hvordan det henger sammen med et større system, sier hun. 

Med verktøy fra kritisk raseteori kan man nettopp tenke strukturelt, for å se det større bildet, mener Scherr. Hun trekker frem Peggy McIntosh’ berømte essay «White Privilege: Unpacking the invisible knapsack» fra 1989.

– McIntosh viser hvordan vi har et system basert på at hvithet noen ganger er veldig synlig, og noen ganger veldig usynlig. Det er laget slik at mennesker med en viss hudfarge settes opp mot og over andre. Hvis hvithet blir normen som andre ting måles mot, hvis det blir det som ikke blir bemerket - det er slik makt befester seg.  

Når hun underviser om rase og kritisk raseteori, ser Scherr ofte mange ubehagelige følelser, ikke minst skyld, komme opp. 

– Men det å snakke om hvithet som en del av et system, er også en måte å unngå at folk føler skyld. Det er viktig å være klar over privilegiet og hvordan det fungerer i et flerkulturelt samfunn. Når du først vet om det, kan du adressere det og gjøre noe med det, understreker hun. 

En svart mann kunne aldri oppført seg som Trump 

I USA er forestillingen om den enkeltes frihet og myten om the self-made man sterk. Her kan alle komme seg til toppen, bare de jobber hardt nok.  Med verktøy fra kritisk raseteori kan man gjennomskue det McIntosh kaller myten om meritokratiet, mener Scherr. 

– Mange kritiserer ideen om meritokratiet, og påpeker at det hjelper å være hvit hvis du vil opp og frem. Hudfarge, kjønn, hjemland og så videre avgjør hvor mange barrierer du vil møte på. 

Ta-Nehisi Coates
Ta-Nehisi Coates' litteratur belyser spenningene i dagens USA, mener Scherr. Foto: Eduardo Bradley/Wikimedia Commons. 

Da Barack Obama ble valgt til president i 2008, både bekreftet og utfordret han denne myten. 

– Han måtte være fire ganger så god for å kunne komme dit. Hadde Obama gjort en brøkdel av det Donald Trump har gjort, kan jeg ikke forestille meg at han hadde hatt noen sjanse. 

Hun viser til essayet «Den første hvite presidenten», hvor Ta-Nehisi Coates kommenterer at hvor mye president Trump kan komme unna med og fortsatt beholde embetet, understreker sammenhengen mellom hvithet og makt.

– Det er så tydelig nå at Trump er en representant for ‘white supremacy’ – hvit overlegenhet. Han er ikke engang subtil lenger: Alt fra å si at det er gode mennesker på begge sider etter Charlottesville, til hvordan han nå kaller demonstranter for voldelige ekstremister og antifa-folk, til å sende føderale tropper til nabolag for å stoppe de svartes protester, sier Scherr. 

Trumps motkandidat Joe Biden representerer også det hvite Amerika, men han er likevel en helt annen kandidat, mener professoren. 

– Han er ikke den beste eller mest representative kandidaten for afroamerikanere. Men han har åtte års erfaring med å jobbe under Obama, og i det minste valgte han Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Han prøver også på sin måte å vise at han er klar over samtalen som foregår om rase nå.  

Black Lives Matter kan få Trump ut av det ovale kontoret 

Rebecca Scherr mener Black Lives Matter har vært vesentlig i å plassere rase i sentrum for valgkampen. Sammenlignet med borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet har dagens bevegelse støtte fra et flertall av velgerne. 

– I 1968 var hvite amerikanere imot bevegelsen. I dag deltar svarte, andre fargede, så vel som hvite, i et enestående antall og over hele verden. Forhåpentligvis betyr det at et større antall mennesker nå virkelig ser problemene med den strukturelle rasismen i USA og resten av verden. 

– Hvis nok folk kommer ut for å stemme, tror jeg at det kan skje noe nå. Black Lives Matter-bevegelsen kan bidra til å få Trump ut av det hvite hus, håper jeg.  


Donald Trump, Det amerikanske flagget, Joe Biden

UiO-forskere om valget i USA:


Interessert i mer forskning fra Det humanistiske fakultet? Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Mari Lilleslåtten
Publisert 24. sep. 2020 14:06 - Sist endret 26. okt. 2020 17:10