Valg i Russland: Kan få konsekvenser for Norge

Sittende president Vladimir Putin er den eneste reelle presidentkandidaten når russerne går til valgurnene søndag 17. mars. 

– Alt tyder på at Putin nok en gang vil bli utropt som president. Men det at hans argeste utfordrer, Aleksej Navalnyj, nå er død, kan føre til protestmarkeringer i mars. Akkurat dette var noe av det siste Navalnyj ba sine tilhengere om, sier Geir Flikke, professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo.

Kan få konsekvenser for Norge

Til tross for at det er lite spenning knyttet til hvem som vil vinne, mener professoren at valget vil gi verdifull informasjon om Russlands videre utvikling, og vise hvilke drivkrefter som preger landet. 

– Vi må ikke glemme at Russland er en stor nabo som er mer militarisert enn tidligere, noe som blant annet kommer til syne ved at de har invadert Ukraina, sier Flikke. 

Dette kan skape langsiktige problemer internt i Russland, og bidra til å gjøre landet mer uforutsigbart. 

– Dermed er det uhyre viktig at vi er oppmerksomme på det som nå skjer i Russland. Det kan få konsekvenser for hvordan landet vil forholde seg til Norge, Norden, og resten av verden i årene som kommer, advarer han.

Finnes ikke alternativer

Årets presidentvalg er det første som blir holdt etter at Putin i 2020 fikk gjennom en strategisk endring av Russlands grunnlov.

Før dette kunne den russiske presidenten bare sitte i fire perioder, men nå åpner endringen for at statslederen kan bli gjenvalgt i ytterligere to perioder. For Putins del betyr det at han potensielt kan beholde makten frem til 2036. 

– Etter valget 17. mars skal Putin sannsynligvis starte sin femte periode som russisk president, og han har snart sittet like lenge som de gamle kommunistlederne i Sovjetunionen. Men det at han har sittet lenge og gjenvelges betyr ikke at han har stor oppslutning, kun at det ikke finnes alternativer, sier Flikke.

– Motstandere feies av banen

Det finnes riktignok politisk motstand til Putin. Problemet er at disse feies av banen før de kommer i posisjon til å utfordre ham ved et valg. 

Flikke viser til flere eksempler. Aleksej Navalnyj forsøkte å utfordre makteliten, men endte opp med å bli forgiftet, arrestert og plassert i russisk fangeleir. Der ble han nylig funnet død. 

Anti-krig-kandidaten Boris Nadezjdin prøvde i årets presidentvalgkamp å kanalisere misnøye med Putins krigføring i Ukraina, men den russiske valgkommisjonen vraket hans kandidatur.  

– Mange av de mest tydelige opposisjonspolitikerne er satt i fengsel med lange dommer. Politiske motstandere til Kreml må nesten regne med å bli fjernet eller nektet å stille som presidentkandidat. I realiteten betyr det at det er umulig å utfordre Putin og hans regime, sier Flikke. 

Rapportert om valgfusk

Det hjelper heller ikke at russiske samfunnsorganisasjoner har avslørt utbredt valgfusk, poengterer Flikke, og viser til den uavhengige russiske valgobservatøren, Golos, som tidligere har rapportert om blant annet dobbeltstemmer og dumping av stemmesedler (golosinfo.org). 

Det har selvsagt vært i favør av den sittende presidenten, sier Flikke og presiserer at det frem til 2018 har synes å være viktig for Kreml å skape illusjoner av legitimitet knyttet til valget. Men dette har endret seg etter invasjonen av Ukraina.

– Valgene fungerer ikke lenger etter oppskriften. Det er vanskelig å opprettholde et skinn av legitimitet nå, særlig i den internasjonale konteksten, kommenterer han.

Hvorfor stemmer russerne på Putin?

I tillegg til valgfusk og manglende alternative kandidater, er det også andre grunner til at Putin får mange stemmer ved presidentvalget. 

Én er de gode økonomiske resultatene han leverte i det første tiåret av 2000-tallet. En annen dreier seg om at et stort antall russere støttet Putin etter annekteringen av Krym i 2014. Dette gav ham et veldig løft på datidens meningsmålinger. 

– Ferske meningsmålinger tyder på at han ennå er populær, men dette skyldes primært at det brukes enorme ressurser på å opprettholde populariteten. Russland rir på en bølge av patriotisme. Samtidig ser man at mange russere er mer skeptiske til presidentkandidater som er over 70 år. Putin er 71 år, sier Flikke. 

Han legger til at meningsmålinger må tas med en klype salt, for Kreml styrer som oftest budskapene som spres via de store, offisielle informasjonskanalene og landets medier. 

Disse brukes bevisst som propagandamaskineri for Putin. Her formidles det også budskap om at vesten har vendt seg mot Russland, og at Putin er mannen som kan redde den russiske fremtiden. 

– Det finnes noen få internettmedier som bidrar til å nyansere bildet, men i stadig økende grad blokkerer de russiske myndighetene tilgangen til informasjonen som ligger her.

Et stadig mer autoritært regime

Ifølge Flikke er dette bare et av mange tegn på at Russland har dreid i en mer autoritær retning. Vendepunktet kom i forbindelse med annekteringen av Krym for ti år siden, mener han.

Siden da har det blitt innført en rekke nye lover som gjør det enklere for Kreml å kontrollere pressen, sivilsamfunnet og innføre meningsløst lange straffer for folk i politisk opposisjon. 

Dermed har det også blitt vanskeligere for russere flest å danne seg et objektivt bilde av utviklingen i Russland, og være kritiske til Putins regime. 

– Jeg tror nok russere flest har merket at det har foregått et slags skifte i autoritær retning, men samtidig har det gått så gradvis at det nok har vært vanskelig å se det klart. Det vil nok også speiles i resultatet av årets presidentvalg, sier Flikke. 

Russland etter Putin

Hva som skjer når Putin en gang forsvinner, tør han ikke spå.

– Det historien har lært oss, er at personifisert ledelse ofte fører til turbulens når lederen må gå av, som for eksempel da Gorbatsjov gikk av og Sovjetunionen ble oppløst, poengterer Flikke. 

– Så budskapet mitt er at vi må følge nøye med og være oppmerksomme. Det er også på tide å innse at Russland har blitt et mer autoritært regime, og at det påvirker vår evne og mulighet til å samhandle med landet i fremtiden.

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!