Eventyrere eller fremmedarbeidere?

Var nordmennene som dro til Latin-Amerika på 1800 og 1900-tallet dristige eventyrere eller ordinære arbeidsinnvandrere? Det skal et nytt forskingsprosjekt finne svaret på.

Kartlegger bevegelser

Forskerne har knyttet til seg masterstudenter. En av studentene er Clarisse Figueiredo (t.v. i bildet).

Hun har som oppgave å kartlegge bevegelsesmønsteret til nordmenn som ankom Brasils største havnebyer og siden beveget seg videre rundt i landet og på kontinentet.

– Fordelen med å være tilknyttet prosjektet er at jeg kan dra nytte av de andre deltakernes arbeid, sier Figueiredo.

– Jeg har flere å snakke med om temaet, får bli med på seminarer og konferanser og jeg blir trukket med i et fagmiljø, sier Figuereido.

Både Figueiredo og studentkollega Cathrine Dale (t.h. i bildet) er fascinert over hvordan de har mulighet til å benytte seg av den ferske informasjonen de andre deltakerne i prosjektet kontinuerlig samler og legger inn i databasen HULA.

Cathrine Dales masteroppgave tar for seg et utvalg kvinnelige immigranters bevegelser gjennom ulike memoarer.

– Egentlig skulle jeg skrive om noe helt annet. Å være tilknyttet et prosjekt gir oss nok større erfaring i teamarbeid – selv om vi selvfølgelig også sitter mye alene og arbeider, sier Dale.

Prosjektleder Steinar Sæther er svært fornøyd med å ha masterstudenter tilknyttet prosjektet.

– De gjør en kjempejobb, blant annet med å registrere data. Samtidig må vi selvsagt passe på at det ikke blir for mye arbeid som ikke har med deres egen oppgave å gjøre, sier han.

Han er også opptatt av ikke gi studentene for konkrete oppgaver.

– En masteroppgave skal jo være en øvelse i selv å definere en problemstilling.  Prosjektleder og de ulike amanuensene må derfor passe på ikke å overstyre studentenes prosess.


Studier


Søknadsfrist 15. april

Slik søker du opptak ved UiO

Den svenske trubaduren Evert Taube er kanskje den som i sterkest grad har bidratt til skandinavernes bilde av det latinamerikanske kontinentet som rått, brutalt og dampende erotisk gjennom tekster som Fritiof och Carmencita og Flickan i Havanna.

Ifølge myten skal Taube ha jobbet som gaucho - cowboy - på den argentinske pampasen i løpet av de fem årene han oppholdt seg i Latinamerika på begynnelsen av 1900-tallet.

En tilsvarende kjent norsk figur finnes ikke, men historien om den svenske trubaduren - og hans egen måte å skildre opplevelsene - er på mange måter også representative for de norske immigrantene.

Steinar Sæther leder prosjektet Nordmenn i Latin-Amerika 1820-1940 “Desired immigrants - Frustrated Adventurers? Norwegians in Latin America, 1820 – 1940

Reiseskildringer

Ifølge førsteamanuensis Steinar Sæther ved ILOS er det gjennom ulike brev og reiseskildringer blitt dannet et bilde av nordmenn i Latinamerika som de tøffeste typene som trosset villmark og innfødte på jakt etter gull og grønne skoger.

– Er egentlig historiene deres så unike eller er de overdrivelser og skryt fra mennesker som i realiteten slet for tilværelsen som ordinære arbeidsinnvandrere? Uansett bør bildet av den norske Latinamerika-fareren justeres, sier Sæther, som leder prosjektet Nordmenn i Latin-Amerika 1820-1940 “Desired immigrants - Frustrated Adventurers? Norwegians in Latin America, 1820 – 1940”.

Liten gruppe

Forskerne regner med at det i perioden prosjektet tar for seg, reiste mellom 5-10 000 nordmenn til Latin-Amerika.

– Vi ser først og fremst på nordmenn som et case for å studere flyttemønsteret til Latinamerika-farere generelt, forklarer Sæther som, ser nordmenns innvandring i sammenheng med en større arbeidsmigrasjon.

Clarisse Figueiredo er masterstudent og arbeider i prosjektet. Hun er selv fra Brasil og forteller at hennes egne landsmenn er ukjent med at det finnes en innvandrergruppe av nordmenn.

– “Hvilke nordmenn”, spør mine venner undrende når jeg forteller hva jeg studerer, forteller Figueiredo.

Livet i Latin-Amerika

Forskerne og stipendiatene er tilknyttet Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Utvandrermuseet på Hamar, Universidad Nacional de Quilmes (Argentina), Centro de Investigaciones y Estudios Superiores en Antropología Social (Mexico) og Universidade de Brasilia (Brasil).

Ifølge Sæther vil deltakerne se på den sosiale bakgrunnen til immigrantene, sosialt nettverk i de latinamerikanske landene, den geografiske mobiliteten deres innenfor Latin-Amerika, den multikulturelle identiteten deres, hvordan de så på hjem- og vertslandene sine, politisk syn og aktiviteter i de nye vertslandene.

Evert Taube i Argentina var ingen cowboy. (Foto: Taubesällskapet)

– Målet er at prosjektet skal gi ny kunnskap om hvordan immigranter ble mottatt i Latin-Amerika og om samspillet mellom immigranter og vertssamfunnet, sier Sæther om arbeidet som startet opp i august 2011.

Som en del av prosjektet utvikles Databasen ”Historisk utvandring til Latin-Amerika" (HULA) - om nær sagt alle norske som reiste til og i Latin-Amerika mellom 1820 og 1940.

Bør tas med en klype salt

Kanskje er Evert Taubes erfaring med Latinamerika typisk også for de norske immigrantene.

– Vi vet at mange dro for å komme seg bort fra økonomiske eller andre problemer, og at mange kom hjem igjen etter noen år etter å ha hatt ulikt type lønnet arbeid, sier Sæther.

Informasjonen i brevene som ble sendt hjem må nok tas med en klype salt, ifølge prosjektlederen, som mener mange nok følte at de måtte gi inntrykk av at det gikk bedre med dem enn hva det egentlig gjorde.

Når det gjelder Evert Taube, skal heller ikke han egentlig ha jobbet som gaucho på pampasen, men som arbeidsformann for grøftegravere, som skulle forhindre oversvømmelse på de flate jordene.

– Vi har ikke noe grunnlag for å si at nordmenns liv i Latinamerika skilte seg nevneverdig fra andre arbeidsinnvandrere, sier Steinar Sæther.

Av Kari Andresen (frilansjournalist) og Annica Thomsson (foto)
Publisert 15. mars 2012 14:39 - Sist endret 1. nov. 2019 13:25