Den russiske opposisjonens uforløste potensial

Demonstrasjonene mot Putin kunne vært mye større. Den russiske opposisjonen støter vanlige russere fra seg, sier forsker Jardar Østbø.

Opposisjonsleder Alexej Nevalnyj under en støttemarkering for politiske fanger i Moskva 27. oktober 2013. Foto: Vladimir Varfolomeev, Flickr

«Putin, en tyv!» Demonstranter ropte taktfaste slagord i Moskva den 21. september 2014. De protesterte mot det russiske regimet, og mange tusen russere marsjerte i gatene. Men det kunne vært mange flere, mener forsker Jardar Østbø.

– Opposisjonen har ikke utnyttet potensialet i den russiske befolkningen, sier han.

Østbø er en del av forskergruppen NEPORUS, som har undersøkt mobiliseringskapasiteten til nye politiske grupper i Russland. Den 2. juni holder de sin sluttkonferanse på Litteraturhuset i Oslo.

«Dumme» russere

I etterkant av demonstrasjonene i 2014 har Østbø undersøkt hvordan aktivistene brukte Twitter for å mobilisere til protest. Han ser en klar tendens til at de orienterte seg mer mot hverandre og sine egne verdier, enn å forsøke å nå ut til et bredere lag av befolkningen.

– De fremstilte seg selv som en heroisk minoritet som kjempet mot overmakten, mens resten av folket var late, udannede og dumme. De snakket i intellektuelle former om abstrakte begreper som demokrati og rettssikkerhet – honnørord som mange russere forbinder med kaos og nedverdigelse etter Sovjetunionens sammenbrudd på nittitallet.

Twitter-post fra Euro Maidan (oversatt fra russisk):"'Muuuuu Muuuuu be-e-e-e be-e-e-e muuuuu yyæææ’ understreket tilhengeren av et uavhengig Novorossija." Kilde: Twitter

Opposisjonens uthenging av mot-demonstranter rekruttert av regimet, virket også frastøtende på mange russere, mener Østbø. I en av Twitter-meldingene som ble mye delt, ble en mot-aktivist fremstilt som et dyr som ikke kan snakke (se bildet til høyre).

– Det ble flytende grenser mellom gatepøbler og det brede lag av befolkningen. Budskapet ble fort oppfattet som at vanlige russere er dumme, sier Østbø.

Stor misnøye

Han tror demonstrasjonene i Russland kunne vært mye større, dersom opposisjonen hadde hatt et annet fokus. Selv om mer enn 80 prosent av Russlands befolkning mener president Vladimir Putin gjør en god jobb, er mange – og stadig flere – misfornøyde med sin livssituasjon.

– Aktivistene må fokusere mer på de konkrete følgene av regimets politikk. Folk er misfornøyde med veldig mye. Økonomien blir dårligere og dårligere, og flere sosiale prosjekter får mindre penger enn før. Det handler om å skape en kognitiv forbindelse mellom disse problemene og de som sitter med makten.

En som de siste månedene har lyktes med dette, er opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. I flere godt produserte og dokumenterte videoer har han vist at omfattende korrupsjon gjennomsyrer landets politiske elite – med statsminister Dimitrij Medvedev i spissen. I slutten av mars i år protesterte flere tusen russere mot korrupsjonen – den største ikke-lovlige demonstrasjonen i landet siden 1993.

– Fokuset på korrupsjon og sosiale problemer fungerer og har mye større appell hos russerne enn de abstrakte honnørordene, sier Østbø.

Mer kontroll

Forsker Jardar Østbø

Sosiale medier blir avgjørende for opposisjonen frem mot valget i Russland neste år. Men selv om de nå tar opp saker med bredere appell, er det ikke nødvendigvis lettere å nå ut. Putins regime bruker mye krefter på å sabotere og forvirre budskapet fra aktivistene.

I 2013 ble den såkalte «Trollfabrikken» utenfor St. Petersburg avslørt. Der jobber flere hundre ansatte døgnkontinuerlig med å forme debatten i sosiale medier.

– Regimet bruker alle muligheter de har til å ødelegge for debatten. Det er ikke nødvendigvis snakk om å spre et budskap, men først og fremst drukne budskapet til opposisjonen i masse forskjellige motstridende meldinger, sier Østbø.

Nye lover gjør det også vanskeligere for den russiske opposisjonen å formidle budskapet sitt.

– Regimet har skapt seg et større juridisk handlingsrom enn før til å slå ned på opposisjonelle ytringer i sosiale medier, under påskudd av at de er uttrykk for ekstremistiske holdninger eller truer rikets sikkerhet. Domfellelsene er relativt få, men er egnet til å spre frykt, og bidrar trolig til en viss selvsensur.

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 18. mai 2017 10:38 - Sist endret 18. mai 2017 10:38