Ifølge en gammel skoleregel skal man helst unngå å starte en setning med men, og elever i skolen blir gjerne oppfordret til å velge andre uttrykk i stedet, som for eksempel imidlertid eller på den annen side. En av grunnene til dette er at men i starten av en setning ofte assosieres med uformelt muntlig og kanskje til dels barnslig språk. I tillegg er hovedoppgaven til konjunksjoner som men først og fremst å binde sammen ord, setningsledd og setninger, og ikke å innlede nye setninger eller avsnitt.
Når det er sagt, forekommer men rett som det er i starten av setninger. Tidligere undersøkelser har vist at men i denne posisjonen ofte forekommer i samtalenære teksttyper (Biber et al. 1999, s. 84; Faarlund et al. 1997, s. 1122), som for eksempel skjønnlitterære tekster eller avistekster. Det er derimot mindre vanlig i akademiske tekster. Akademiske tekster, i motsetning til de fleste skjønnlitterære tekster, er som oftest ikke skrevet i en fortellende stil, men er en mer nøktern presentasjon av informasjon.
Teksttype er én faktor som kan påvirke bruken av men i starten av setninger. En annen faktor er hvilken funksjon men har. Den pensjonerte språkforskeren Finn Erik Vinje argumenterte for at det i mange tilfeller er logisk å bruke men som innledningsord og kalte regelen om å unngå men i starten av en setning «en riktig dum regel». Vinje mente at det kunne være logisk å bruke men for å binde sammen en konkluderende setning med flere foregående påstander, slik som i eksemplet fra Aftenposten under (hentet fra Leksikografisk Bokmålskorpus, Fjeld et al., 2020):
Det er bred politisk enighet om at Ullevål trenger en ny barneavdeling, det er også bred politisk enighet om at Aker sykehus skulle få ha egen fødeavdeling for ukompliserte fødsler. Men saken er vanskelig, og den blir ikke akkurat lettere når det er stor splid i det faglige miljø.
Her brukes men til å innlede en setning som beskriver en motsetning til, eller en slags modifikasjon av, påstandene i den foregående setningen (at det er bred politisk enighet). Når det har denne funksjonen, mente Vinje at men fint kunne innlede en setning.
Det å moderere eller å gå helt bort fra innholdet i en tidligere påstand finner vi også flere eksempler på i akademiske tekster. I en studie av engelskspråklige akademiske artikler på flere fagområder, fant Bell (2007) at but ofte ble brukt til å moderere eller fullstendig avvise innholdet i en foregående påstand. Eksemplet fra tidsskriftet Medicine, Health Care and Philosophy illustrerer dette.
After a few days Mary regains her ability to talk. But her speech has lost the usual inflection and tone […] (Bell 2007, s. 196).
Bell skrev også at but, på samme måte som men, ofte brukes fordi det lettere kan kombineres med andre uttrykk. Dette skyldes at but gjerne blir fonetisk redusert, det vil si at man uttaler det uten noe særlig trykk og artikulasjon. Det er rett og slett litt lettere å si «Men på en annen side» enn «Imidlertid på en annen side». Muligheten for å la seg kombinere med andre uttrykk på denne måten er unik for men sammenlignet med andre tekstbindingsuttrykk.
Så hvor kommer denne regelen om at man ikke bør starte en setning med men egentlig fra, og bør man egentlig følge den? Ifølge Språkrådet er det uvisst hvor regelen stammer fra, og når det gjelder hvorvidt man bør følge den, strides de lærde. Det man kanskje kan enes om er at det er en del faktorer som påvirker om men egner seg i starten av en setning, for eksempel teksttype og funksjon.
I MULTIWRITE-prosjektet undersøker vi hvordan elever på VG1 bruker ulike tekstbindingsuttrykk i sine tekster på tvers av språkene de skriver. Dette kan kanskje bidra til å gi oss flere svar på hvordan de forholder seg til en slik «riktig dum regel».
Referanser
Bell, D. (2007). Sentence-initial and and but in academic writing. Pragmatics 17(2), 183–201
Biber, D., Johansson, S., Leech, G., Conrad, S. & Finegan, E. (1999). Longman grammar of spoken and written English. Harlow: Longman
Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget
Fjeld, R. V., A. Nøklestad & K. Hagen. (2020). Leksikografisk bokmålskorpus (LBK) – bakgrunn og bruk. I J. B. Johannessen & K. Hagen (red.) Leksikografi og korpus. En hyllest til Ruth Vatvedt Fjeld. Oslo Studies in Language 11(1), 47– 59
Språkrådet. (2024, 19. februar). Å innlede en setning med «men» eller «og». https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-innlede-en-setning-med-men-eller-og/
.jpg?alt=listing)
