Språkpolitikk i den slaviske verden

Hør Karen Gammelgaard snakke om sin nye bok om språkpolitikk i slaviske land.

To veiskilt på samme jernstolpe. Det øverste er hvitt med skrift med latinske bokstaver. Det nederste er blått med skrift på kyrilliske bokstaver. Foto

Tospråklig slovakisk-rusynsk veiskilt i landsbyen Vyšný Mirošov. Foto: Aotearoa

Hvordan har kommunismens sammenbrudd påvirket de slaviske språkene i Øst-Europa? På hvilken måte skaper språk en nasjon? Og hvordan gjenspeiles den politiske situasjonen i et land i språket og språkpolitikken?

De slaviske språkene – de viktigste språkene i Øst-Europa – har lange og begivenhetsrike historier. Siden 1989 er Europa-kartet betydelig endret, og nye statsspråk har meldt sin ankomst. Det har også påvirket de etablerte språkene. Utviklingen har blitt drevet fram gjennom intense debatter: Hvilke språk skal barn lære på skolen? Hvilke språk skal brukes i forvaltningen? Hvilke navn skal få prege gateskilt og på hvilket språk skal de gjengis? Hvilket alfabet skal man bruke og hvordan skal ordene staves? Skal noen overhodet ha myndighet til å bestemme over språk?

Smilende dame med briller. Foto
Karen Gammelgaard er professor i tsjekkisk Foto: UiO

Debattene beskrives i den ferske boken «Språkpolitikk i den slaviske verden. Fra 1989 til i dag». Vi inviterer til et møte med bokens forfatter, Karen Gammelgaard, i samtale med Marthe Handå Myhre.  Karen Gammelgaard er professor i tsjekkisk ved UiO. Marthe Handå Myhre er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Myhre har blant annet forsket på språkpolitikk i det moderne Ukraina.

Samtalen er et arrangement i samarbeid med Universitetsbiblioteket, scene HumSam.

Emneord: Språkvitenskap, Slavisk
Publisert 3. feb. 2025 16:39 - Sist endret 17. feb. 2025 15:48