Even Teistung

• Teistung, Even (2022). "Idet landet forsvinder". Variationer over hjem, flugt og den tyske rigsgrænse i Jenny Erpenbecks "Hjemsøgelse" (2008). Passage. ISSN 0901-8883. 87, s. 83–97. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2019). Historie og pukkelbevissthet: Om «den pukkelryggede mannslingen» i Walter Benjamins tenkning. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 22(1), s. 32–54. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2019-01-03. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Teistung, Even (2023). East German non-entities. Jenny Erpenbeck's "Aller Tage Abend". Vis sammendrag

  Innlegg holdt på konferansen "Trauma, Memory and Counter-Culture" 1.6.2023.

• Teistung, Even (2023). Verden uten kvinner. Framtidstap i Jenny Erpenbecks Gehen, ging, gegangen . Vis sammendrag

  Innlegg holdt på jubileumsseminar for Kjønn og estetikk, 19.04.2023.

• Teistung, Even (2023). Lesetips: W.G. Sebald: "De utvandrede". [Radio]. NRK P2.
• Teistung, Even (2023). Et ansikt som lyser av frihet. Arild Asnes og politikkens problem. Agora. ISSN 0800-7136. s. 9–35. doi: 10.18261/agora.41.1.2.
• Teistung, Even (2022). Heimat, hjemløshet og grenseoppganger hos Jenny Erpenbeck. Vis sammendrag

  Innlegg holdt på konferansen Litteraturvitenskap nå! høsten 2022.

• Teistung, Even (2022). Murer og minner. [Avis]. Bokmagasinet, Klassekampen. Vis sammendrag

  Intervju med Jenny Erpenbeck.

• Teistung, Even (2022). Friendship never ends. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. |(8), s. 24–25. Vis sammendrag

  Essay om Pål Norheim og Arve Kleiva

• Teistung, Even (2022). Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. s. 12–16. Vis sammendrag

  Intervju med Leif Høghaug om gjendiktningen av James Joyces "Finnegans Wake".

• Teistung, Even (2021). Ekko og aske. Klassekampens Bokmagasin. s. 4–5. Vis sammendrag

  Essay om W.G. Sebald og biografien "Speak, silence" av Carole Angier.

• Teistung, Even (2021). Den uutholdelige lyden av stillhet. Vis sammendrag

  Introduksjon til Günter Grass' "Blikktrommen" for Nationaltheatret.

• Teistung, Even (2021). Når gjenferd banker på døra. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. s. 14–18. Vis sammendrag

  Reportasje om tysk høyreekstremisme, med basis i intervju med historiker Astrid Sverresdotter Dypvik.

• Myren-Svelstad, Per Esben & Teistung, Even (2021). Gammelgresk fra Gudbrandsdalen. [Avis]. Bokvennen Litterær Avis.
• Teistung, Even (2020). En sjelden fugl som ingen så. Samtiden. ISSN 0036-3928. 129(1), s. 76–83.
• Teistung, Even (2019). Å skrive historie: Et grunnriss i W.G. Sebalds forfatterskap. Kritiker : nordisk tidskrift för litterär kritik och essäistik = nordisk tidsskrift for litterær kritik og essayistik = nordisk tidsskrift for litterær kritikk of essayistikk. ISSN 1104-196X. s. 92–114.
• Teistung, Even (2019). Hvordan skrive "Stovner"? Samtiden. ISSN 0036-3928. 128(1), s. 90–99.
• Teistung, Even (2018). Om stemmegaffelen 'Pål Norheim'. Samtiden. ISSN 0036-3928. 127(3), s. 106–113.
• Teistung, Even (2018). Historie og pukkelbevissthet. Om historieskriving og forløsning i W.G. Sebalds "Die Ausgewanderten". Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Denne oppgaven er en motivanalyse av W.G Sebalds "Die Ausgewanderten" (1992), hvor jeg fokuserer på das bucklichte Männlein-motivet og dets forbindelse til bokas problematisering av historieskriving. Das bucklichte Männlein, den pukkelryggede mannslingen, er en figur fra tysk folkekultur som brukes i flere av Walter Benjamins sentrale skrifter. Benjamin bruker figuren for å problematisere spørsmål om glemsel og erindring, forløsning og historieskriving. Når Sebald så tar i bruk denne figuren, hvordan kan det forstås? "Die Ausgewanderten" består av fire fortellinger om europeiske utvandrere som på ulike vis har erfart det 20. århundrets katastrofer, men snarere enn å fortelle historiene deres direkte følger vi en førstepersonsforteller som arbeider med å avdekke, samle inn og organisere det tilgjengelige materialet etter de utvandredes liv. Das bucklichte Männlein er et ledemotiv i boka, og den tilkjennes en dobbeltrolle: På den ene siden som markør for urett, lidelse og traumer, på den andre som en snublestein som henviser til de uformidlede og utelatte delene av historien, og deres krav på å innlemmes. Det opprettes en forbindelse mellom Männlein-figuren og fortellerens arbeid. Ved å rette oppmerksomheten mot de glemte, utelatte og spredte elementene fra fortiden åpner figuren for et skrivearbeid fundert i det nesten-glemte, det som støver ned, og det som er utelatt. Fortellingene preges av en anakron tidsstruktur, der opplevelsen av tid går på tvers av kontinuiteten. I denne strukturen, som slekter på Benjamins tidsforståelse, tilkjennes det fortidige og glemte relevans for nåtiden. Fortløpende tematiseres mangelen på materiale og hullene i erkjennelsen. Snarere enn som kontinuitet framstilles historien som en fragmentarisk konstruksjon sammenføyd av støv, filler og rester. Skrivearbeidet antar etisk-politiske dimensjoner: Når historien framstilles som fragmentarisk og ufullstendig åpnes det potensialet som finnes i den glemte eller utelatte fortiden. Denne framgangsmåten vil jeg argumentere for at er politisk i sitt vesen, da den setter seg fore å utvide hvordan historie kan forstås. Das bucklichte Männlein er figuren som i "Die Ausgewanderten" åpner for denne utvidelsen.

Se alle arbeider i Cristin