eventei

• Teistung, Even (2022). "Idet landet forsvinder". Variationer over hjem, flugt og den tyske rigsgrænse i Jenny Erpenbecks "Hjemsøgelse" (2008). Passage. ISSN 0901-8883. 87, s. 83–97. doi: 10.7146/pas.v37i87.133268. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Jenny Erpenbeck’s novel Heimsuchung (2008), the German national border is subject to continual change as the history of the 20th century is played out over the course of 11 main chapters, in which different occupants of a lakeside property move in and out of the narrative. The article examines the national border as struc- turing principle in Erpenbeck’s novel, and the interplay between border, national identity, Heimat and the plight of the refugee.

• Teistung, Even (2019). Historie og pukkelbevissthet: Om «den pukkelryggede mannslingen» i Walter Benjamins tenkning. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 22(1), s. 32–54. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2019-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Walter Benjamin uses the figure das bucklichte Männlein in four texts, three of which are central to his thinking on and about history, memory, remembrance and messianism. This article argues that this figure, the “hunchbacked dwarf”, is key to understanding Benjamin’s later thinking, seeking to show how the figure is used to visualize problems regarding history, remembrance and politics. The hunchback is at once a destructive and a productive force. Its presence opens for temporal disruption, which in Benjamin’s case connotes directly to the understanding of time and of history. The disruption/remembrance-dialectic is used to problematize the construction of history, its political and theological impeachments, and the possibilities of revolutionary and/or messianic redemption that lie in the perception of history and the attentiveness of the writer of history. Das bucklichte Männlein, I argue, may be understood as a figure opening for a change in the perception of history, and thus in the construction thereof.

Se alle arbeider i NVA

• Teistung, Even (2026). I minnestrømmen. Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jenny Erpenbeck gir intense erkjennelser av hva det vil si å vokse opp i en totalitær stat.

• Teistung, Even (2025). Spørsmål uten svar. Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Anmeldelse av Jenny Erpenbeck, "Det gamle barnet"

• Teistung, Even (2025). Størst av alt | Vinduet.no. Vinduets nettsider. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dag Solstad avslutter forfattergjerningen der alt løper sammen: i kjærligheten.

• Teistung, Even & Vindegg, Jenny Moi (2025). Kontrastlengsel | Vinduet.no. Vinduets nettsider. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et tostemt essay om øya Klovharun, Tove Janssons eget sted i verden.

• Teistung, Even (2025). Innvendig tapetsert av språk. Om å oppdage, lese, og leve med Dag Solstad (1941-2025), og særlig hans sans for tøys. Vinduets nettsider. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nekrolog over Dag Solstad

• Teistung, Even (2024). Endestasjoner. doi: https:/www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/romaner-og-noveller/endestasjoner/p-10038858/. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2024). Death is not the end. On restarting and collapsing history in Jenny Erpenbeck’s "Aller Tage Abend". Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2024). Constructing Germany. Conflicting narratives of identity and Germanness. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  On narrative, ethics and memory in Jenny Erpenbeck's "Gehen, ging, gegangen"

• Teistung, Even (2024). Greetings from the Shithole. Homelessness, Community and Agency in the Refugee Experience, by way of Arendt, Anders and Erpenbeck. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2023). Lesetips: W.G. Sebald: "De utvandrede". [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2023). Et ansikt som lyser av frihet. Arild Asnes og politikkens problem. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 9–35. doi: 10.18261/agora.41.1.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2023). East German non-entities. Jenny Erpenbeck's "Aller Tage Abend". Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg holdt på konferansen "Trauma, Memory and Counter-Culture" 1.6.2023.

• Teistung, Even (2023). Verden uten kvinner. Framtidstap i Jenny Erpenbecks Gehen, ging, gegangen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg holdt på jubileumsseminar for Kjønn og estetikk, 19.04.2023.

• Damgaard, Sofie Anker-Møller; Lindberg, Hanna Malene; Teistung, Even & Fjogstad, Magnus Selsås (2022). Men er det bra? Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2022). Murer og minner. [Journal]. Bokmagasinet, Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju med Jenny Erpenbeck.

• Teistung, Even (2022). Heimat, hjemløshet og grenseoppganger hos Jenny Erpenbeck. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg holdt på konferansen Litteraturvitenskap nå! høsten 2022.

• Teistung, Even (2022). Friendship never ends. BLA - Bokvennen litterær avis. ISSN 2464-3971. |(8), s. 24–25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Essay om Pål Norheim og Arve Kleiva

• Teistung, Even (2022). Dublin, Hadeland, Andeby, Joyce. [Journal]. BLA - Bokvennen litterær avis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju med Leif Høghaug om gjendiktningen av James Joyces "Finnegans Wake".

• Teistung, Even (2021). Ekko og aske. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 4–5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Essay om W.G. Sebald og biografien "Speak, silence" av Carole Angier.

• Myren-Svelstad, Per Esben & Teistung, Even (2021). Gammelgresk fra Gudbrandsdalen. [Journal]. Bokvennen Litterær Avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2021). Når gjenferd banker på døra. [Journal]. BLA - Bokvennen litterær avis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reportasje om tysk høyreekstremisme, med basis i intervju med historiker Astrid Sverresdotter Dypvik.

• Teistung, Even (2020). En sjelden fugl som ingen så. Samtiden. ISSN 0036-3928. 129(1), s. 76–83. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2019). Hvordan skrive "Stovner"? Samtiden. ISSN 0036-3928. 128(1), s. 90–99. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2019). Å skrive historie: Et grunnriss i W.G. Sebalds forfatterskap. Kritiker : nordisk tidskrift för litterär kritik och essäistik = nordisk tidsskrift for litterær kritik og essayistik = nordisk tidsskrift for litterær kritikk of essayistikk. ISSN 1104-196X. s. 92–114. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even (2018). Om stemmegaffelen 'Pål Norheim'. Samtiden. ISSN 0036-3928. 127(3), s. 106–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Teistung, Even; Schimanski, Johan & Janss, Christian (2025). Home and Nowhere. On homelessness and belonging in W.G. Sebald and Jenny Erpenbeck. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This thesis is a comparative study of homelessness and belonging in selected works by W. G. Sebald and Jenny Erpenbeck – the first of its kind. Through close readings of Sebald’s Die Ausgewanderten (1992) and Erpenbeck’s novels Heimsuchung (2008), Aller Tage Abend (2012) and Gehen, ging, gegangen (2015) I examine the authors’ representation of different forms of homelessness, flight, and emigration, and what these tell us about the handling of German history after the Shoah. Reading within a theoretical frame provided by Hannah Arendt’s texts on flight and homelessness, and with a double perspective on both the representation of subjective experiences of loss and structural and political bordering, outlines clear differences in the conception of homelessness, as well as the sociopolitical and existential possibilities that appear when narrating a country’s history from the perspective of a fleeing person. The close readings uncover a distinction between what I call existential homelessness in Sebald, and political homelessness in Erpenbeck. Where Sebald’s stories portray the loss of home and belonging as an incurable and irreparable metaphysical trauma of identity, leading to isolation and longing for death, Erpenbeck’s novels show an evolution away from existentialism and into loss of home as a loss of illusion, which clears the ground for new interpretations of history. Sebald’s stories look inward and backward, contemplating loss; Erpenbeck’s novels look outward and forward, towards possible sociopolitical communities in the present. This means that Sebald’s stories portray history as locked in a negative groove, whereas Erpenbeck’s novels challenge the grip of the past over the present. This decisive difference illuminates the image either author draws of Germany’s identity after the Shoah, and prepares the grounds for renegotiations of German identity in the 21st century.

• Teistung, Even (2018). Historie og pukkelbevissthet. Om historieskriving og forløsning i W.G. Sebalds "Die Ausgewanderten". Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne oppgaven er en motivanalyse av W.G Sebalds "Die Ausgewanderten" (1992), hvor jeg fokuserer på das bucklichte Männlein-motivet og dets forbindelse til bokas problematisering av historieskriving. Das bucklichte Männlein, den pukkelryggede mannslingen, er en figur fra tysk folkekultur som brukes i flere av Walter Benjamins sentrale skrifter. Benjamin bruker figuren for å problematisere spørsmål om glemsel og erindring, forløsning og historieskriving. Når Sebald så tar i bruk denne figuren, hvordan kan det forstås? "Die Ausgewanderten" består av fire fortellinger om europeiske utvandrere som på ulike vis har erfart det 20. århundrets katastrofer, men snarere enn å fortelle historiene deres direkte følger vi en førstepersonsforteller som arbeider med å avdekke, samle inn og organisere det tilgjengelige materialet etter de utvandredes liv. Das bucklichte Männlein er et ledemotiv i boka, og den tilkjennes en dobbeltrolle: På den ene siden som markør for urett, lidelse og traumer, på den andre som en snublestein som henviser til de uformidlede og utelatte delene av historien, og deres krav på å innlemmes. Det opprettes en forbindelse mellom Männlein-figuren og fortellerens arbeid. Ved å rette oppmerksomheten mot de glemte, utelatte og spredte elementene fra fortiden åpner figuren for et skrivearbeid fundert i det nesten-glemte, det som støver ned, og det som er utelatt. Fortellingene preges av en anakron tidsstruktur, der opplevelsen av tid går på tvers av kontinuiteten. I denne strukturen, som slekter på Benjamins tidsforståelse, tilkjennes det fortidige og glemte relevans for nåtiden. Fortløpende tematiseres mangelen på materiale og hullene i erkjennelsen. Snarere enn som kontinuitet framstilles historien som en fragmentarisk konstruksjon sammenføyd av støv, filler og rester. Skrivearbeidet antar etisk-politiske dimensjoner: Når historien framstilles som fragmentarisk og ufullstendig åpnes det potensialet som finnes i den glemte eller utelatte fortiden. Denne framgangsmåten vil jeg argumentere for at er politisk i sitt vesen, da den setter seg fore å utvide hvordan historie kan forstås. Das bucklichte Männlein er figuren som i "Die Ausgewanderten" åpner for denne utvidelsen.

Se alle arbeider i NVA