12.3.1 Eksempelsetninger
Konstateringer
| 1) Čeština je Pavlův mateřský jazyk. | Tsjekkisk er Pavels morsmål. |
| 2) Tenhle chlapec je sestřin syn Honzík. | Denne gutten er min søsters sønn Jan. |
| 3) To dítě je Mariino. | Barnet er Maries. |
| 4) Tohle jsou chlapcovi rodiče. | Dette er foreldrene til gutten. |
| 5) Plzeň je kamarádovo rodné město. | Pilsen er fødebyen til vennen min. |
| 6) Hudba je matčina velká láska. | Musikk er mors store kjærlighet. |
| 7) Don Giovanni je slavná Mozartova opera. | Don Giovanni er en berømt opera av Mozart. |
Leddspørsmål
| 8) Čí je to? – Janino. | Hvem sitt er det? – Janas. |
| 9) Komu patří ty věci? – Jsou manželčiny. | Hvem tilhører de tingene? – De er min kones. |
| 10) Čí jsou ty květiny? – Matčiny. | Hvem sine er blomstene? – Mors. |
| 11) Kdo je tohle? – To jsou básníkovi přátelé. | Hvem er dette? – Det er dikterens venner. |
| 12) Kdo je ta stará paní? – Pavlova babička. | Hvem er den gamle damen? – Pavels bestemor. |
| 13) Co to hráli? – To byla Dvořákova hudba. | Hva spilte de? – Det var musikk av Dvořák. |
Ja/nei-spørsmål
| 14) Je to tvoje? – Ne, bratrovo. | Er det ditt? – Nei, min brors. |
| 15) Tohle byl tvůj nápad? – Můj ne, Petrův. | Var dette din idé? – Nei, ikke min, Petrs. |
| 16) Je to váš příbuzný? – Manželčin bratr. | Er det en slektning av Dem? – Broren til min kone. |
| 17) Znáš Petra a Pavla? – Ovšem, jsou Mariini bratři. | Kjenner du Petr og Pavel? – Selvfølgelig, de er Maries brødre. |
| 18) Ty dívky jsou vaše dcery? – Ne, manželovy sestry. | Er de jentene Deres døtre? – Nei, søstrene til mannen min. |
12.3.2 Forklaringer
Semantisk struktur
Setningene ovenfor uttrykker også statiske eierforhold: NF Poss stat. Predikatene er nominalfraser som uttrykker eierforhold i bred betydning (som omtalt i leksjon 12.1) mellom to partisipanter: en ”eier” og en ”eid ting/person”. De ”eierne” som kommer til uttrykk med Pavlův i 1), sestřin i 2) og chlapcovi i 4), er personer. Mer spesifikt er disse ”eierne” kjente enkeltpersoner (generisk singularis, pluralis og kollektive uttrykk er umulige). Det elementet som uttrykker ”eieren”, kalles possessivt adjektiv.
Et possessivt adjektiv kan enten være eneste attributt til et substantiv (f.eks. To je otcovo auto) eller det kan være ett i en rekke av attributt (f.eks. To je ten krásný nový Martinův vůz).
Derimot kan det ikke opptre flere possessive adjektiv som refererer til én og samme ”eier”. Altså ikke *To jsou romány Karlovy Čapkovy. Det possessive adjektivet kan heller ikke ytterligere bestemmes, for ”eieren” er jo allerede kjent). Derfor fungerer ikke *To je starého otcovo auto. I slike tilfelder brukes vanlig genitiv, se leksjon 13.
Tsjekkisk og norsk
1. Norsk har ikke possessive adjektiv. De tsjekkiske possessive adjektivene tilsvarer norske genitivsuttrykk med ”-s” (chlapcův – guttens) eller preposisjonsfraser med ”av” (Mozartův – av Mozart). I noen tilfelder inngår det possessive elementet i et norsk kompositum (Karlův most – Karlsbroen). De tsjekkiske possessive adjektivene brukes langt snevrere enn sine norske motstykker. Som nevnt er abstrakter, kollektiver og pluralisuttrykk umulige. Derfor er det ingen tsjekkiske possessive adjektiv i uttrykk som tilsvarer ”mine foreldres hus”, ”regjeringens planer”, ”nasjonens fremtid”, ”Tsjekkias skjebne”, ”menneskets gener”. Selv ikke substantiv som bytost (skapning), osobnost (personlighet), osoba (person), sourozenec (søsken) kan brukes som utgangspunkt for å danne possessive adjektiv, fordi disse substativene ikke refererer til en ”eier” som er tilstrekkelig individualisert og kjent.
2. Kravet om at enkeltpersonen som er utgangspunktet for det possessive adjektivet, skal være kjent, medfører at de tsjekkiske uttrykkene oversettes med norsk bestemt form:
Tohle jsou chlapcovi rodiče. – ”Dette er guttens foreldre.” Ikke *Dette er en gutts foreldre.
Plzeň je kamarádovo rodné město. – ”Pilsen er min venns fødeby.” Ikke *Pilsen er en venns fødeby.
Hudba je matčina velká láska. – ”Musikk er mors store kjærlighet.” (I betydningen "min mors".) Ikke *Musik er en mors store kjærlighet.
Morfosyntaktiske mønstre
NF Poss stat-setninger med possessive adjektiv (Adj poss) i predikatet inngår i følgende morfosyntaktiske mønstre:
A
| to nom Vf 3 sg N Adj poss nom sg N |
| Čí je to? To je bratrovo. |
B
| to nom Vf 3 Snom Adj poss nom |
|
Čí je to dítě? – To je Pavlův syn. Tohle je Evina dcera. Čí jsou to děti? – To jsou Pavlovi/Evini synové. |
C
|
Snom Vf 3 Adj poss nom Vf 1/2/3 |
|
Čí jsou ty věci? Dům bude Martin.
Jsou otcovy. Není ničí. |
D
|
Snom Vf 3 Adj poss nom Snom Vf 1/2/3 |
|
Čeština je Pavlův mateřský jazyk. Praha je kamaradovo rodné město. Jsem Evin mladší bratr. |
Sammenlign med de morfosyntaktiske mønstrene A-D med possessive pronomener i leksjon 12.1.
Morfemstruktur: possessive adjektiv
Der finnes også noen rent formelle begrensninger for å danne possessive adjektiv. Possessive adjektiv kan ikke dannes av:
- N-substantiv, selv ikke når de betegner enkeltpersoner som děvče, dítě.
- MA- og F-substantiver som er dannet av adjektiv: známý, známí; příbuzný, příbuzní; paní Hronková; pan Nový, paní Nová; vedoucí, cestující, osv.
- Andre substantiver som ender på -í som for eksempel Jiří.
Possessive adjektiv dannes av MA- og F-substantiv. Hvert grammatisk kjønn har sitt eget suffiks. Tabellen nedenfor viser formene i nominativ:
| singularis | pluralis | |||
|---|---|---|---|---|
| MA | Janův | bratr | Janovi | bratři |
| Evin | Evini | |||
| MI | Janův | dům | Janovy | domy |
| Evin | Eviny | |||
| F | Janova | kniha | Janovy | knihy |
| Evina | Eviny | |||
| N | Janovo | auto | Janova | auta |
| Evino | Evina | |||
- Suffikset -in/-ina/-ino kombineres med den foregående myke eller tvetydige konsonanten (se leksjon 1.3). Hvis det kommer en hard vokal sist i stammen, må den endres til sin myke partner før -in/-ina/-ino:
| divka – dívčin - | -k- | → | -č- |
| matka – matčin | |||
| sestra – sestřin | -r- | → | -ř- |
| dcera – dceřin | |||
| žena – ženin | -n- | → | -ň- |
| Marta – Martin | -t- | → | -ť- |
- Flyktig -e- forsvinner i noen possessive adjektiv som er dannet av MA-substantiv: otec – otcův, otcova, otcovo
- I rettskrivningen bevares store og små bokstaver som i ordet det possessive adjektivet er dannet av: Karel má knihu – Kniha je Karlova. To patří sestře – To je sestřino.
