Studentpaneler gir stemme til studentene: Erfaringsdeling og læringsmiljø i fokus
Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) benytter studentpanel som et kontaktpunkt mellom ledelse, undervisere og studenter. Studentpanelene ble opprettet som en del av forskningsprosjektet SAMMEN om læring (uio.no), og har vært aktive siden studieåret 2021/2022.
Paneldeltakere blir rekruttert under sitt første semester på masterstudiet ved IMK, og sitter i panelet ut studieperioden. Det vil si at det alltid er et aktivt studentpanel på hvert masterkull. Panelene fungerer som et kontaktpunkt mellom IMK sin ledelse, stab og studenter, og som kritiske dialogpartnere i utviklings- og evalueringsarbeid av både faglige og sosiale aspekter ved masterprogrammene. Paneldeltagelsen er lønnet og beregnet til 10-30 timer per semester, inkludert forberedelser.
Studentpanelets oppgaver
Panelene holder møter med ledelse og undervisere flere ganger i året for tilbakemeldinger og erfaringsutveksling om studieprogram og enkeltemner, trivsel og sosiale aspekter, og for å diskutere mulige tiltak og forbedringer. Hvert semester blir panelene invitert til et undervisningsmøte eller seminar hvor de presenterer og diskuterer studentperspektiver og erfaringer med IMK sin stab.
Panelene organiserer faglige aktiviteter for IMK sine studenter, som seminarer om masteroppgaveutvikling- og skriving, aktiviteter rettet mot de spesifikke masterretningene og paneldebatter. De organiserer også sosiale aktiviteter som Buddy Week - IMK sin fadderordning for nye masterstudenter, filmvisninger og Friday beverages. Etter gjennomførte aktiviteter skriver paneldeltakerne rapporter som brukes som datagrunnlag i SAMMEN-prosjektet.
Paneldeltakerne har også mulighet til å delta på faglige arrangementer og konferanser for å formidle sine erfaringer fra studentpanelet, sammen med andre deltakere i SAMMEN-prosjektet.
Erfaringer og læringsutbytte
Foreløpige resultater indikerer at panelene har en positiv innvirkning på undervisningskvalitet og studiemiljø.
Møtene med panelene har vært en svært nyttig arena for tilbakemeldinger og erfaringsutveksling, som har bidratt til endringer og tiltak for å bedre masterprogrammene og studentenes sosiale hverdag. Paneldeltakerne gir en innsikt i studentenes studiehverdag og trivsel som er vanskeligere å opparbeide seg fra underviseres og ledelsens side.
Tidligere deltakere har rapportert om positive erfaringer og læringsutbytte av å delta i panelene. Blant annet trekkes det frem erfaringer med planlegging og gjennomføring av arrangementer, samarbeid og gruppedynamikk, muligheter for å knytte kontakter og møte nye personer, innsikt i hvordan et institutt er organisert og hvordan undervisning planlegges og gjennomføres i praksis.
Forutsetninger for å lykkes
Administrativ og økonomisk støtte har vært nødvendig og ønsket av deltakerne for å opprettholde og gjennomføre aktiviteter.
Lønnet deltakelse har vært en forutsetning for rekruttering og opprettholdelse av velfungerende panel.
Det er viktig med informasjonsmøter ved panelets oppstart, og at deltakerne seg i mellom avklarer forventninger og arbeidsfordeling.
Paneldeltakere har rapportert om at det er viktig å tilby arrangementer som er relevante for de ulike masterretningene ved IMK.
Innovative læringsaktiviteter i masteremner ved IMK
Her presenterer vi noen eksempler på innovative læringsaktiviteter som er utprøvd med mål om å styrke læring i masteremner ved IMK.
Et av prosjektets delmål er å styrke studentenes læring gjennom innovative læringsaktiviteter. Dette har blitt forsøkt gjennom blant annet en workshop-uke, heldagssamlinger, mappevurdering og hverandrevurdering.
Workshop Week
Workshop week ble gjennomført i masteremnet "MEVIT4702 - Screen Aesthetics" høsten 2021, og besto av fem planlagte workshop-økter på 4 timer og 45 minutter. De tre første dagene møtte studentene gjesteforelesere fra rundt om i Europa og USA i yrker som var relevante for emnet. På den fjerde dagen arbeidet studentene med en obligatorisk gruppeoppgave som de presenterte på den femte dagen til et panel bestående av to av gjesteforeleserne og fagansvarlig.
Fagansvarlig ville gi studentene erfaring med å jobbe gjennom fagteori både praktisk og fysisk, og med å anvende fagteori og materiale fra gjesteforelesere i et ekte prosjekt. Workshop week ga også studentene mulighet til å komme i kontakt med personer innen feltet, og lot dem reflektere over hva disse yrkene går ut på og hvordan deres arbeidshverdag kan se ut. Gruppeprosjektet lar studentene få erfaring med å arbeide under press og tidsbegrensninger som vil være nyttig når de trer inn i arbeidslivet. Gjennom tilbakemeldinger fra personer i praksisfeltet kan de få innsikt fra andre perspektiver enn hva de vanligvis får i en akademisk kontekst.
Fagansvarlig vurderte at mulige forbedringer kunne være å inkludere pensum som vil gjøre gjesteforelesningene bedre kjent for studentene, og å ha en gjesteforeleser til stede når studentene jobber med gruppeoppgaven for å gi individuelle tilbakemeldinger og hjelpe dem med å tilrettelegge prosjektene.
Heldagssamlinger
Emnet «MEVIT4619 – Barn og unge i en digital medieverden» ble for første gang gjennomført som et samlingsbasert emne i 2022. Under samlingene besto første halvdel av forelesning, og andre halvdel av seminar. Det var mulig for studentene å gi innspill på temaer de var interesserte i underveis i semesteret, som fagansvarlig implementerte i undervisningen. Under seminarene ble det gjennomført aktiviteter som debatter og rollespill som ga studentene mulighet til å diskutere temaer fra ulike perspektiver.
Studentene vurderte emnet i en midtveisevaluering, og hvor noen opplevde formatet som engasjerende med mulighet for å dekke mer innhold på en gang, syntes andre at dagene ble for lange og slitsomme.
Faglærer påpekte at studentene hadde fått flere muligheter til å delta på møter hvor de kunne treffe personer fra arbeidslivet, men det var få som møtte opp på dette. Derfor planla faglærer å heller invitere folk fra bransjen til forelesninger i fremtiden. Etter studentenes ønske ble det satt av bedre tid til diskusjoner etter midtveisevalueringen.
Mappeformat
Mappeeksamen ble brukt i de to masteremnene "MEVIT4010 - Master’s thesis seminar for media studies" og "MEVIT4810 - Introduction to media and communication research: Theory of science and methodology" høsten 2022/ våren 2023. Mappeformatet går ut på at studentene gjør en rekke innleveringer som til sammen kan utgjøre vurderingsgrunnlaget i emnet, eller fungere som en kvalifisering for å kunne ta eksamen. I emnene hadde studentene fire obligatoriske innleveringer, som alle omhandlet utvikling av deres masterprosjekter. De kunne bli bedt om å levere på nytt hvis deres første innlevering ikke holdt mål.
Studentene vurderte mappeformatet gjennom en spørreundersøkelse. De var delte i sin vurdering av tilfredshet med formatet og om innleveringene hjalp dem med å engasjere seg i emnet. De var også delte i vurderingen av i hvilken grad innleveringene kunne balanseres med andre studier og livet utenfor studiet, og om de ville være nyttige for deres masteroppgaver.
Det ble gjort intervjuer med undervisere i emnene hvor de vurderte mappeformatet. De påpekte at deres arbeidsmengde øker ved at studenter blir bedt om å levere på nytt, med hadde et generelt positivt syn på formatet både som en eksamensform og som kvalifisering til eksamen. Mappeformatet hjalp studentene med å holde seg på rett spor, og underviserne med å holde oversikt over studentenes progresjon. De presiserte at mappeformatet fungerer godt når ferdigheter skal utvikles over tid.
Underviserne kommenterte videre at studenter som ble bedt om å levere en oppgave på nytt opplevde dette som å mislykkes, i stedet for en iterativ prosess som var hensikten. En forutsetning for å unngå forvirring og misnøye blant studenter er derfor at arbeidskravenes hensikt og evaluering blir tydelig forklart, at de er tydelig relevante for progresjonen i emnet, og at mengden arbeidskrav ikke er for omfattende.
Hverandrevurdering
Høsten 2022 ble det i masteremnet "MEVIT4810 - Introduction to media and communication research: Theory of science and methodology" brukt hverandrevurdering på en av innleveringene som utgjorde mappeeksamen. Hver student vurderte en av sine medstudenters innleveringer, i tillegg til at faglærer ga tilbakemeldinger for å kvalitetssikre og gjøre tilføyelser.
Studentene opplevde hverandrevurdering som positivt og nyttig gjennom innsyn i medstudenters arbeid, og ved å forholde seg til hverandres tekster på en kritisk og konstruktiv måte. At faglærer vurderte innleveringene i tillegg ble sett på som en fordel og en kvalitetssikring av hverandrevurderingen.
Faglærer opplevde at studentenes tilbakemeldinger til hverandre var gode og ofte grundige og omfattende. Tilbakemeldinger ble gitt i en positiv tone, men i en del tilfeller var tilbakemeldingene litt for snille og lite kritiske. Mange ga konstruktive og nyttige tilbakemeldinger på problemstillinger, metodevalg og etikk.
Formative vurderingsformer i masteremner ved IMK
Forskningsprosjektet SAMMEN om læring (uio.no) ved Institutt for medier og kommunikasjon (IMK), UiO, har siden 2022 arbeidet med å revidere og evaluere IMK sin masterundervisning. Denne saken beskriver utprøvingen av formative vurderingsformer i masteremner ved IMK, og evaluerer hvordan de har fungert og hvilke forutsetninger som skal til for å lykkes med disse.
I prosjektet SAMMEN om læring fungerer studentene som aktive partnere i utprøvingen og videreutviklingen av nye lærings- og vurderingsformer. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Program for studentaktiv læring. Et av prosjektets delmål er å utvikle og innføre formative vurderingsformer som styrker dybdelæring og eierskap til egen læring. Formative vurderingsformer har som formål å fremme læring gjennom fokus på elevens forbedringspotensial i en læringsprosess, for eksempel gjennom fremovermeldinger eller tilpasset undervisning (Helle & Burner, 2021). Dette har blitt gjort i de to 1. års masteremnene "MEVIT4010 - Master’s thesis seminar for media studies" og "MEVIT4810 - Introduction to media and communication research: Theory of science and methodology" ved bruk av mappeeksamen, hverandrevurdering og involvering av studentassistenter.
Mappeeksamen
Mappeeksamen ble brukt i de to masteremnene MEVIT4010 og MEVIT4810 høsten 2022/ våren 2023. Mappeformatet går ut på at studentene gjør en rekke innleveringer som til sammen kan utgjøre vurderingsgrunnlaget i emnet, eller fungere som en kvalifisering for å kunne ta eksamen. I emnene hadde studentene fire obligatoriske innleveringer, som alle omhandlet utvikling av deres masterprosjekter. De kunne bli bedt om å levere på nytt hvis deres første innlevering ikke holdt mål.
Studentene vurderte mappeformatet gjennom en spørreundersøkelse. De var delte i sin vurdering av tilfredshet med formatet og om innleveringene hjalp dem med å engasjere seg i emnet. De var også delte i vurderingen av om innleveringene kunne balanseres med andre studier og livet utenfor studiet, og om de ville være nyttige for deres masteroppgaver.
Det ble gjort intervjuer med undervisere i emnene hvor de vurderte mappeformatet. De påpekte at deres arbeidsmengde øker ved at studenter blir bedt om å levere på nytt, med hadde et generelt positivt syn på formatet både som en eksamensform og som kvalifisering til eksamen. Mappeformatet hjalp studentene med å holde seg på rett spor, og underviserne med å holde oversikt over studentenes progresjon. De presiserte at mappeformatet fungerer godt når ferdigheter skal utvikles over tid.
Underviserne kommenterte videre at studenter som ble bedt om å levere en oppgave på nytt opplevde dette som å mislykkes, i stedet for en iterativ prosess som var hensikten. En forutsetning for å unngå forvirring og misnøye blant studenter er derfor at arbeidskravenes hensikt og evaluering blir tydelig forklart, at de er tydelig relevante for progresjonen i emnet, og at mengden arbeidskrav ikke er for omfattende.
Hverandrevurdering
Høsten 2022 ble det i masteremnet MEVIT4810 brukt hverandrevurdering på en av innleveringene som utgjorde mappeeksamen. Hver student vurderte en av sine medstudenters innleveringer, i tillegg til at faglærer ga tilbakemeldinger for å kvalitetssikre og gjøre tilføyelser.
Studentene opplevde hverandrevurdering som positivt og nyttig gjennom innsyn i medstudenters arbeid, og ved å forholde seg til hverandres tekster på en kritisk og konstruktiv måte. At faglærer vurderte innleveringene i tillegg ble sett på som en fordel og en kvalitetssikring av hverandrevurderingen.
Faglærer opplevde at studentenes tilbakemeldinger til hverandre var gode og ofte grundige og omfattende. Tilbakemeldinger ble gitt i en positiv tone, men i en del tilfeller var tilbakemeldingene litt for snille og lite kritiske. Mange ga konstruktive og nyttige tilbakemeldinger på problemstillinger, metodevalg og etikk.
Studentassistenter i undervisning
Masteremnet MEVIT4010 benyttet seg av fire studentassistenter høsten 2023 – våren 2024. Studentassistentene var 2. års masterstudenter som tidligere hadde tatt emnet. Deres oppgaver var å gi individuelle tilbakemeldinger på studentenes utkast til tekster, som ble gjennomført ved at assistentene satt på stasjoner med gitte temaer om tekstutbedring som studentene kunne melde seg på. Assistentene bidro og med å rette arbeidskrav hvor de gjorde en grovsortering i godkjent, ikke godkjent og tvilstilfeller før faglærer gjennomgikk tekstene. Assistentene fikk innføring i responsteknikker og vurderingskriterier i forkant av sine arbeidsoppgaver.
På grunn av studentassistentenes bidrag rapporterte faglærer at det ble mulig å gi en løpende og interaktiv respons til langt flere studenter, at den direkte kontakten mellom assistentene og studentene ga innsikt i hvordan det sto til med studentenes læring, og hvordan undervisningen kunne justeres underveis i emnet.
Faglærer poengterte at assistentene bør bli lært opp i hvordan de konkret skal undervise og gi respons, og mer generelt i hvilken rolle de fyller. Plenumsundervisning med mange studenter kan det være vanskelig for dem å overta. Ifølge faglærer kan undervisere over tid risikere å forholde seg til studentassistenter som stedfortredere for resten av studentene. Underviserne må huske på at assistentene er et lite utvalg av studentene, og ikke nødvendigvis representative.
Referanser
Helle, L. & Burner, T. (2021, 1. februar). Formativ vurdering. Store norske leksikon. https://snl.no/formativ_vurdering