1. Forhandlinger om økonomi og opphavsrett
Vi har snakket med både låtskrivere, utøvere, managere, plateselskap, forlag, distributører, rettighetsorganisasjoner og andre om hvordan de forsøker å ivareta sine interesser i møte med nettbasert musikkdistribusjon. Noen av utfordringene som reiser seg har vi formidlet gjennom animasjonsfilm:
- Våre undersøkelser tyder på at låtskriver, utøvere og produsenter inngår i uformelle forhandlinger om fordeling av rettigheter, og at det er ulike syn på hva som skal gi uttelling.
- Det er få forhandlingsmuligheter direkte med de store strømmetjenestene. Samtidig er det et utbredt ønske om å komme på store, sentralstyrte spillelister, men uvisshet om det blir tydelig for lytterne hvem som har laget musikken.
- Vi finner et behov for å utvikle felles normer for rettighetsdeling og bruk av åndsverk og spør om det trengs en Vær Varsom-plakat og et etisk råd etter modell fra mediesektoren?
- Med strømmetjenestene er det blitt utviklet nye former for global «direktelisensiering» med de store plateselskapene/forlagene. Dette utfordrer forhandlingskraften til mindre selskap og rettighetsforvaltere.
- Gramo er ikke forhandlingspart noe som peker på en juridisk utfordring: Til tross for strømmetjenestenes økende styring av musikken folk eksponeres for, så forstås Åndsverklovens paragraf 21 slik at utøvere ikke har krav på vederlag for "offentlig fremføring og overføring til allmennheten".
2. Konkurranse i nasjonale og globale markeder
Spørreundersøkelsen «Norsk musikk i internasjonale markeder» gikk vinteren 2018/2019 ut til aktører i musikkbransjen med spørsmål knyttet til konkurranseforhold, forhandling mellom parter, bruk av strømmetjenester og sosiale medier i arbeidet med musikk m.m. I spørreundersøkelsen mottok vi svar fra utøvere, skapere, mellomledd (bl.a. managere, plateselskap, musikkforleggere) og flere. Et sentralt mål med spørreundersøkelsen var å undersøke betydningen av nye medier for arbeidet med norsk musikk i en markedskonkurranse som blir mer og mer global. Mange av resultatene fra spørreundersøkelsen er oppsummert i rapporten Digital Ambivalens (pdf), og i filmen og punktene nedenfor:
- Norske musikere og bransjeaktører har profesjonell erfaring med norsk musikk i en rekke internasjonale markeder, via en rekke aktiviteter og medier. I dette arbeidet er mellomleddenes kompetanse og kjerneoppgaver sentrale for å skape merverdi og inntjening fra global aktivitet, både på egne vegne og på vegne av andre norske musikkbransjeaktører.
- Nye medier skaper nye muligheter for å lykkes mer uavhengig av tradisjonelle maktstrukturer og portvoktere, hvis kravet til profesjonalitet ivaretas av de som «gjør det selv».
- Et stort flertall av de som besvarte spørreundersøkelsen anerkjenner at strømmetjenster og sosiale medier har en viktig rolle i arbeidet med distribusjon og formidling av. 82 % mener at digitaliseringen har bidratt til å gjøre det enklere å nå ut i verden med norsk musikk.
- Kun 19 % mener at strømmeøkonomien gir gode konkurransevilkår for norsk musikk i Norge og 16 % mener det er mer forutsigbart å jobbe med musikk i dagens marked.
- På tross av at strømmetjenester er et viktig verktøy for å nå ut i verden med norsk musikk, erfarer også mange i norsk musikkbransje avmakt, mistillit, uforutsigbarhet og mangel på kompetanse i sitt arbeid knyttet til plattformene.
- Et stort flertall erfarer en maktforskyvning i arbeidet med musikk der store plattformleverandører og teknologigiganter styrer distribusjonsligikkene. 88 % er enige i at de som styrer spillelistene i strømmetjenestene har stor makt. 68 % mener at måtene musikk sirkulerer i musikkstrømmetjenester definerer musikalske og estetiske trender.
- Musikkstrømmetjenestene skaper muligheter for et globalt nedslagsfelt i større grad for rytmiske aktører enn for klassiske aktører.
- Analyse av digitale data er en type spesialisering som følger med digital musikkdistribusjon. 44 % av respondentene har brukt data, trafikktall, strømmetall, likes m.m. fra digitale medier i sin musikkvirksomhet, mens 36 % har ikke det. 21 % anser ikke spørsmålet som relevant.
- Internasjonalisering av musikkbransjen kompliserer mange profesjonelle forhold i en virksomhet, og skaper økt behov for og kompetanse om forhandling. Flere mellomledd (80 %) har erfaring med å forhandle som del av musikkvirksomheten sin på egne eller andres vegne, sammenlignet med antall utøvere/skapere som har forhandlet (45 %). Forhandling forutsetter kunnskap om en rekke forhold og dette gjør mellomleddene utslagsgivende i møte med den globale konkurransen.
- 50 % av de utøvende eller skapende musikerne som besvarte spørreunderseøkelsen har ikke samarbeid med et musikkforlag. 27 % av de som er komponister/låtskrivere/tekstforfattere (primærmålgruppen for musikkforlag) mener et musikkforlag gjør liten/ingen forskjell for deres virksomhet/musikk.
- Det er samvariasjon mellom de som vurderer sin egen opphavsrettskompetanse som god, og de som opplever økonomisk forutsigbarhet i strømmeøkonomien.
- Oppfatningen av hvilken betydning det har hatt for dagens virksomheter at Norge tok i bruk musikkstrømmetjenester tidlig er splittet. Norge fikk mer kunnskap og et forsprang mot verden, men inntektstapet var dramatisk, plattformdominansen er tøff og det norske markedet er endret.
- Studien bekrefter sterke koblinger mellom digitalisering og globalisering (markedet og konkurransen åpnes opp), mens koblingen mellom digitalisering og demokratisering (likere muligheter for alle til å delta) blir utfordret.
3. Regulering av musikkbransjen
Musikkbransjen blir regulert gjennom en rekke direkte og indirekte grep, fra støtte til produksjon- og formidling til opphavsrettslig lovgivning som er i takt med bransjens utvikling. I løpet av prosjektet har det blitt vedtatt revisjoner av opphavsretten både i Norge og i EU, som vi gir et lite innblikk i i denne filmen:
- Den norske revisjonen av åndsverkloven engasjerte musikere og organisasjoner til en viktig debatt om bransjens regulering.
- EUs vedtak av DSM-direktivet har vakt internasjonal oppmerksomhet, men det er ulike syn på dets betydning i en norsk kontekst.
- Veksten innen strømmetjenester og sosiale medier har vakt økt bevissthet om de kontraktene som skapere inngår med ulike typer formidlere, noe som antyder betydningen av av vurdere DMS-direktivets artikkel 20 om en "Contract adjustment mechanism".
Gjennom våre undersøkelser og samtaler med ulike deler av musikkbransjen har vi ønsket å bidra til en åpen dialog rundt opphavsrett og internett som vi håper fortsetter etter prosjektets slutt.
Presentasjoner fra seminaret om musikk, opphavsrett og internett
- Yngvar Kjus - Forhandlinger om økonomi og opphavsrett (pdf)
- Anja Nylund Hagen - Konkurranse i nasjonale og globale markeder (pdf)
- Véronique Pouillard - The music industry in research project Creative IPR (pdf)
- Sebastian Felix Schwemer - A Digital Single Market for creative works in the 21st century (pdf)