FARTEIN VALEN (1887–1952) –
YDMYK BANEBRYTENDE MODERNIST
BLANT KOMPONISTENE
FARTEIN VALEN er blitt et begrep i vestlig musikkhistorie. Han var den ideelle kunstneren, en mann som i musikken utviklet den norske modernismen og personifiserte den så lenge han levde.
Den stille og tilbakeholdne komponisten ønsket ikke noe radikalt brudd, men heller beholde tradisjonen til J.S. Bach. Den «kulturåpne pietisten» ble gjennom sin “Fartein Valen-musikk” et ideal og lærer for de unge – og en rød klut for mange konservative lyttere. Men han var en av få kunstnere som fikk Kunstnerlønn av Stortinget.
Valens mangesidige begavelse og brede kunnskaper ga opphav til både beundring – og anekdoter. Og hans selvvalgte 14 år lange eremittilværelse i Valevåg – hans siste år – forsterket undringen og det anekdotiske materialet.
Musikklivet hevet ham til en mytisk status – en som var kallet og steg ned fra berget en sjelden gang for å tale med sin musikk til en vid verden, som komponisten Pauline Hall så treffende mente. Både det mektige orkesterverket «Kirkegården ved havet» og Fiolinkonserten nådde ut over nasjonale og imaginære grenser. Han skapte et stort uttrykksspenn, fra innadvendte romantiske stemninger til naturskildringer og heftige ytre og indre stormer. I sin musikk ville Valen gi uttrykk for Michelangelos «Den annen skjønnhet». Denne indre skjønnheten, den som ligger i en annen gate enn det ytre som finnes i Tsjaikovskijs populære musikk, som Valen en gang karakteriserte som «ekshibisjonismen i musikken».
FARTEIN VALENS BREVER – SOM KILDE
Valen var ingen samfunnsdebattant som skrev i tidsskrifter og aviser. Den intime og direkte samtalen blant de få var hans kanal. Derimot fremstår hans mer enn 1750 brever som en blanding av en dagbok og bekjennelser.
Slike personlige tekster er en viktig bakgrunn for forståelse av komponistens kunst, virke og liv.
Disse foreliggende transkripsjonene vil forhåpentligvis utvide og nyansere bildet av personen Valen, hans musikk og det kulturlivet han var en del av både nasjonalt og internasjonalt.
Universitetsbiblioteket (i dag Nasjonalbiblioteket, NB) startet innsamling av Valens noter og brever allerede mens Valen levde. Alle musikkmanuskriptene hans er nå digitalisert og tilgjengelige på NBs nettsider, men det er bare et fåtall brever som er digitalisert.
FARTEIN VALENS BREVER – PROSJEKTET
Det kom allerede på 1970-tallet ønsker om å få transkribert og publisert et utvalg av Valen-brevene. Med den nye teknologien fra begynnelsen av 1980-årene ble dette lettere, og til Valen-jubileet i 1987 fantes et prøvetrykk. Utviklingen innen digitale databaser og publiseringsmåter inspirerte forskere og studenter ved Inst. for informatikk til å utvikle søkbare baser – et arbeid som i de siste årene er videreført av HF-fakultets IT-folk. Se demo på STIG
Alle Valens kjente brever blir i dagens versjon lagt ut i kronologisk rekkefølge som ren tekst. Fra begynnelsen av var hensikten å få belyst Valens verker og liv samt tidens musikk og musikkliv. Utvalget er derfor bevisst skjevt.
Mange brev er gjengitt in extenso, mens i andre brev er deler bare referert som innhold. Mangt om været og ulike hilsener er derfor utelatt i denne versjonen.
Samlingen i denne utgaven bygger på alle de mer enn 1750 brevene som er bevart etter Valen. Det kommenterte utvalget er oppdelt kronologisk i tre «bøker» i pdf-format. Dette er valgt av praktiske så vel som stilistiske og biografiske grunner.
Brevene kan enkelt leses med en nettleser eller lastes ned og trykkes ut i A4-format eller f.eks.13x17cm. Hvert bind har da fått et eget omslag.
Et eget forord belyser epoken i hvert enkelt bind. Og det er skrevet et lite avsnitt for hvert år for å sette Valens virke inn i en sammenheng.
Her er også tatt med den samlede oversikten over brevmottagere og personer som er omtalt i brevene.
Dessverre er denne listen uten sidehenvisning. Men med en god nettleser eller en pdf-leser skulle det være enkelt å finne fram både personer og verker.
Arvid O. Vollsnes, prof.em. ved Inst. for musikkvitenskap, UiO, har ledet prosjektet. Han har stått for utvalget samt redigert og belyst tekstene.
 |
DEL 1: Ungdom og modning Stavanger – Kristiania – Berlin – Valevåg 1904–1924 |
c580 sider |
 |
DEL 2: Den aktive kunstneren Oslo – Valevåg 1925–1938 |
c610 sider |
 |
DEL 3: Ro og kontemplasjon Valevåg 1938 –1952 |
c510 sider |