Vår tids lydrom (avsluttet)

Hvilken betydning tillegger vi opplevelser av lyd i hverdagen? Vi omgis av lyd, også musikk, enten vi er disse inntrykkene bevisst eller ikke.

Om prosjektet

Vår tids lydrom er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt som undersøker forholdet mellom lyd (inklusive musikk) og kulturell verdsetting. Prosjektet vil undersøke forbindelseslinjer mellom lydhandlinger og hvordan disse tilskrives verdier i kulturelle felt. Utgangspunktet er antropologisk teori, forskning innen musikkvitenskap, musikkteknologi, kulturstudier og studier av kulturelle endringsprosesser.

Eksisterende studier innen lydformidling, produksjon og distribusjon har dratt veksler på R. Murray Schafers (1977) begrep soundscape. Dette begrepet ga et fornyet fokus på betydningen av lydomgivelser i folks hverdag. Begrepet har i tillegg økt interessen for betydningen av lyd og lydopplevelsers relevans for forståelsen av omverdenen og kulturelle kategorier som sosialt minne og identitet. Ofte er lydinntrykk begrepsliggjort i form av språklige dualismer, som kultur - natur, støy - stillhet, by - land, industriell - ikke-industriell osv.

Lydlandskap

Prosjektets forskningsfokus innebærer en nyorientering og kritikk av Schafers idé om lydlandskaper; prosjektet tilkjenner lyttere en aktiv rolle i oppfatningen (konstruksjonen) av lyd. Empirisk utforsker prosjektet ulike case med hensyn til hvordan kulturelle aktører oppfatter og kategoriserer lyd, samt hvordan lydlig erfaring tilskrives verdier ved kulturell kategorisering. Lyd er ikke bare noe som omgir oss, men vi produserer lyd og lydlige distinksjoner (også som lyttere, produsenter og/eller konsumenter). Det finnes lite forskning på hvordan lyttere og lydprodusenter oppfatter, forstår og klassifiserer lyd; prosjektet antar at kulturell lydkunnskap er viktig i denne sammenhengen.

Lydhandlinger

Musikkvitenskapen har tradisjonelt tatt utgangspunkt i musikalske objekter og søkt å beskrive disse som estetiske, historiske eller formmessige størrelser. Prosjektet Vår tids lydrom vil i stedet ta utgangspunkt i aktørenes «agency» (lydhandlingen).

I et spekter av case vil prosjektet undersøke slike handinger, fra lydoppfatninger knyttet til naturopplevelser – forstått som noe «naturlig» –  til lyddesign (hvor kunstideologier griper inn i naturomgivelser), lydproduksjon (hvordan lydprodusenter bearbeider og kategoriserer lyd som kulturelt, estetisk og teknologisk materiale), språklige og kulturelle diskurser, samt hvordan forhandlinger om lyd (for eksempel i et innspillingsstudio) kan gi en indikasjon på underliggende sosiale og kulturelle verdikonflikter.

Finansiering

Prosjektet er finansiert gjennom programmet Kulturell verdsetting (KULVER), Norges forskningsråd og Universitetet i Oslo, og løper fra 2009 til 2012.

 

Publisert 24. mars 2010 14:30 - Sist endret 10. mars 2021 19:33

Kontakt

Prosjektleder
Professor Hans Weisethaunet