Anja Nylund Hagen

• Solberg, Ragnhild Torvanger; Hagen, Anja Nylund; Nærland, Torgeir Uberg & Duch, Michael Francis (2024). Innleiing: Musikkskaping i endring. I Hagen, Anja Nylund; Solberg, Ragnhild Torvanger; Nærland, Torgeir Uberg & Duch, Michael Francis (Red.), Når musikken tek form: Om skapande praksisar i musikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245047240. s. 11–35. doi: 10.55669/oa491100. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2021). Datafication, Literacy, and Democratization in the Music Industry. Popular music and society. ISSN 0300-7766. s. 1–19. doi: 10.1080/03007766.2021.1989558. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article frames the relationship between datafication and literacy as a key to understand participation, power, and processes of democratization in a platform–dominated music industry. Drawing upon a Norwegian surve (n = 555) and in-depth interviews with music-industry actors, the analysis demonstrates commercial benefits of data-usage, and why many have yet to take advantage of datafication’s possibilities. The article indicates that datafication creates and maintains a digital divide in the music industry, with service providers as gatekeepers, datafication a core activity, and data a prime commodity. And meanwhile, the data-literate partner achieves power and positioning, making data literacy a key resource in and of itself.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Music in Streams: Communicating Music in the Streaming Paradigm. I Filimowicz, Michael & Tzankova, Veronika (Red.), Reimagining Communication: Mediation (1st Edition). Routledge. ISSN 9781138498914. s. 210–225. doi: 10.4324/9781351015431-13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Chapter 13 – Anja Nylund Hagen’s ‘Music in Streams: Communicating Music in the Streaming Paradigm’ – looks at how streaming services have come to play such a major role in the culture industry, reaching vast audiences via a relatively new channel of information flows. The chapter focuses on music streaming and how streaming platforms are reshaping music industry practices and audience engagement.

• Maasø, Arnt & Hagen, Anja Nylund (2019). Metrics and decision-making in music streaming. Popular Communication - The International Journal of Media and Culture. ISSN 1540-5702. doi: 10.1080/15405702.2019.1701675. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Music streaming enables the tracking of listening behavior in more detail than any previous music-distribution format. While it is well known that streaming services collect troves of data, little is known about how stakeholders, including managers or label executives, make metric-based decisions and how they understand the impact of algorithms. The article uses anonymized interviews with music industry professionals, exploring how they use metrics in streaming services and examining their decision-making processes. The analysis concludes that they rely on a growing volume of data when making decisions about what to promote, and how. Nevertheless, most of the stakeholders focused on fairly simple metrics, such as salient spikes that were noticeable “at a glance.” When discussing these !ndings, we draw attention to the reinforcing feedback loops between metrics, data-based decisions and algorithms, questioning whether data!cation acts to intensify trending events and di"usion of new music.

• Hagen, Anja Nylund & Lüders, Marika (2017). Social streaming? Navigating music as personal and social. Convergence. The International Journal of Research into New Media Technologies. ISSN 1354-8565. 23(6), s. 643–659. doi: 10.1177/1354856516673298. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Music-streaming services embed social features that enable users to connect to one another and use music as social objects. This paper examines how these features are experienced within negotiations of music as personal and social through the acts of sharing music and of following others. The analysis relies on 23 focus-group interviews with 124 Spotify or/and Tidal users, and a mixed-method study including music-diary self-reports, online observation, and interviews with 12 heavy users. Our findings suggest that users incorporate social awareness in non-sharing, selective-sharing, and all-sharing approaches with strong, weak, and absent ties. These ties are characterized by different configurations of social and music homophily. Negotiations of music as personal and social shape how music-streaming services are experienced

• Hagen, Anja Nylund (2016). The metaphors we stream by: Making sense of music streaming. First Monday. 21(3). doi: 10.5210/fm.v0i0.6005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway music-streaming services have become mainstream in everyday music listening. This paper examines how 12 heavy streaming users make sense of their experiences with Spotify and WiMP Music (now Tidal). The analysis relies on a mixed-method qualitative study, combining music-diary self-reports, online observation of streaming accounts, Facebook and last.fm scrobble-logs, and in-depth interviews. By drawing on existing metaphors of Internet experiences we demonstrate that music-streaming services can make sense as tools, places, and ways of being. Music streaming as lifeworld mediation is discussed as a fourth framework for understanding online music experiences, particularly those arising from mobile and ubiquitous characteristics of contemporary Internet technology.

• Hagen, Anja Nylund (2016). Streaming the Everyday Life. I Nowak, Raphaël & Whelan, Andrew (Red.), Networked Music Cultures. Contemporary Approaches, Emerging Issues.. Palgrave Macmillan. ISSN 9781137582898. doi: 10.1057/978-1-137-58290-4_14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hagen offers an analysis of uses of music streaming services, and discusses how such services participate in shaping individual experiences and acquire meaning through how the services are embedded in everyday life. Focusing on the services’ affordances, the chapter acknowledges the interactions arising within each moment of streaming, including the online streaming applications, the person, the music and the context. ‘Music Streaming the Everyday Life’ demonstrates that individual music streaming experiences arise immediately and with a taken-for-granted attitude that enhances music’s role in people’s daily life. The study also offers a productive methodological model for exploring online (listening) habits that stand to benefit from immediate sampling, as it produces a fleeting, contextual understanding of people’s individual everyday experiences.

• Hagen, Anja Nylund (2015). The Playlist Experience: Personal Playlists in Music Streaming Services. Popular music and society. ISSN 0300-7766. doi: 10.1080/03007766.2015.1021174. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Music streaming services encompass features that enable the organization of music into playlists. This article inquires how users describe and make sense of practices and experiences of creating, curating, maintaining, and using personal playlists. The analysis relies on a mixed-method study, including music-diary self-reports, online observations, and in-depth interviews with 12 heavy users of Spotify or/and WiMP Music. The findings suggest heterogeneous management of static and dynamic playlists based on structural and contextual schemes of aggregating music. User control motivates different playlist practices that demonstrate new ways of collecting music via streaming services but also derive from pre-digital collecting.

Se alle arbeider i NVA

• Solberg, Ragnhild Torvanger & Hagen, Anja Nylund (2026). Lyd laga. Tolv essay om musikkskaping. Vigmostad & Bjørke. ISBN 9788270812097. 121 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Essaya går på tvers av posisjonar og sjangrar og rommar alt frå klubbmusikk og jazz til punk og kyrkjemusikk. Med dette blir ulike praksisar samla side om side som likeverdige former for musikkskaping. Den essayistiske forma opnar opp for ei anna type for kunnskapsformidling som ligg tett på den skapande erfaringa. Til saman teiknar essaysamlinga eit rikt og variert bilete av musikkskaping som noko meir enn berre teknikk og produksjon. Å lage lyd er ein måte å orientere seg i verda på: lyttande, relasjonell, politisk, sårbar og ofte djupt personleg - samstundes som det er arbeid med klang, rytme, form og melodi. Essaysamlinga spring ut av forskingsprogrammet «Skapende praksiser i musikk» (2021–2025), eit program som utviklar ny kunnskap om korleis musikk blir komponert, skapt og produsert i samtidas Noreg.

• Hagen, Anja Nylund; Solberg, Ragnhild Torvanger; Nærland, Torgeir Uberg & Duch, Michael Francis (2024). Når musikken tek form: Om skapande praksisar i musikk. Fagbokforlaget. ISBN 9788245047240. 492 s. doi: 10.55669/oa4911. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Kleppe, Bård & Jacobsen, Roy Aulie (2021). Fra Plate til Plattform: Norsk musikk ut i verden. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202738525. 191 s. doi: 10.23865/noasp.144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste ti årene har strømmetjenester og digitale plattformer nærmest overtatt distribusjonen av innspilt musikk. Hva har det gjort med norsk musikkbransje? I boka Fra plate til plattform: Norsk musikk ut i verden presenteres forskning på hvordan artister, musikere, komponister og ulike mellomledd i norsk musikkbransje håndterer den digitale hverdagen. Digitaliseringen har gitt nye muligheter til å produsere og distribuere musikk, drive med musikkeksport og til å lykkes internasjonalt. Samtidig kan veien ut i verden via internett være både uforutsigbar og bratt. Ved å undersøke arbeidsmåter, kompetansebehov og forhold knyttet til økonomi og opphavsrett, viser forfatterne hvordan digitale medier både er viktige verktøy i arbeidet og sentrale drivkrefter for bransjeutviklingen. Forfatterne bruker ulike teoretiske begreper og analytiske perspektiver for å undersøke samspillet mellom teknologiske, profesjonelle, sosiale og kulturelle forhold i musikkbransjens utvikling. Et sentralt funn i boka er at musikkbransjen har behov for økt bransjekunnskap og rettighetsforståelse. Plattformsentreringen inviterer også til større grad av profesjonalisering og spesialisert kompetanse enn det den norske musikkbransjen er rigget for i dag. Boka er relevant for forskere, studenter, politikere, beslutningstakere og aktører i musikkbransjen.

Se alle arbeider i NVA

• Hagen, Anja Nylund (2026). Slo gjennom med den på 80-tallet: - Vurderer relansering. [Internet]. TV2.no. doi: https:/www.tv2.no/nyheter/slo-gjennom-med-den-pa-80-tallet-vurderer-relansering/18445729/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Glem streaming, vinyl og CD - nå er det kassetten som gjelder igjen. Barnestjernen Jannicke (47) solgte hundretusenvis av den.

• Hagen, Anja Nylund (2025). KI-musikken inntar hitlistene og rettsalene - Musikklivet - NRK Radio. [Radio]. NRK P2. doi: https:/radio.nrk.no/serie/musikklivet/sesong/202511/MKMU75004925. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KI-musikken erstatter både folk og stemninger

• Kiberg, Håvard & Hagen, Anja Nylund (2025). Everyday Listening in a Platform Society. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The integration of sound-based media into everyday life has intensified with the ubiquity of smartphones, streaming services, and portable listening devices. Today, individuals engage with music, podcasts, and audiobooks not only for entertainment, but also as tools for regulating attention, emotions, and cognitive states in everyday contexts. This paper explores the role of audio media in everyday practices of self-regulation, focusing on how users incorporate platformized listening into routines, social interactions, and emotional management. It also examines listeners' awareness of algorithmic and commercial structures mediating access to and engagement with audio content. Drawing on qualitative interviews with 20 regular users of audio media, we ask: How do individuals experience and make sense of their listening practices in light of platform infrastructures? How do they negotiate, appropriate, or resist the logics embedded in algorithmic curation and platform governance? Theoretically, the paper engages with sociological perspectives on music (DeNora, 2001), platform studies (Poell et al., 2022), and affordance theory (Gibson, 1968), conceptualizing the relationships between human agency, technological affordances, and commercial infrastructures. By foregrounding the intersections between platform logics, mediated attention, and everyday listening, we seek to contribute to broader discussions on media consumption, the attention economy, and the sociotechnical shaping of contemporary life. While the past decade of research and public discourse on media use has largely focused on screen-based practices and social media, this study redirects attention to the sometimes overlooked role of audio media in shaping everyday engagement in a platformized society.

• Kiberg, Håvard & Hagen, Anja Nylund (2025). Platformized Listening: Sound, Attention, and the Algorithmic Mediation of Everyday Life. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, sound-based media have gained an increasingly central place in our daily lives (Medietilsynet, 2024). Through modern, ubiquitous technology—such as smartphones, streaming services, earbuds, or headphones—sound follows us seamlessly everywhere: on the bus, at the office, in cafés, or while hiking in the woods. We actively listen to musical favorites, engaging audiobooks, and thought-provoking podcasts. But we also use sound functionally—as a means of shielding ourselves from noise, distractions, and what many perceive as an increasingly chaotic world (Johansen, 2024). This paper explores the meaning, value, and function individuals attribute to music and other sound-based media in everyday life—whether through playlists for instrumental music, podcasts, soundscapes, audiobooks, or other audio-based expressions. On one hand, we investigate how these media are used to regulate attention, emotions, or cognitive states such as focus and relaxation, focusing on how audio-based consumption shapes everyday routines, social interactions, or individual well-being. On the other hand, we examine listeners' awareness of their own listening choices and navigational patterns. Digital platforms, algorithms, and commercial considerations today exert significant influence over which content is most readily accessible to users (Maasø & Hagen, 2020). But how do listeners understand their listening practices in light of these structural influences? How do users perceive and reflect on the role of media structures in shaping their listening habits and preferences? Empirically, this paper builds on qualitative interviews with approximately 20 daily users of digital audio media, exploring their motivations, experiences, and perceptions of platform-driven listening practices. Theoretically, we draw on sociological research on the role of music in everyday life (DeNora, 2001; Hesmondhalgh, 2013; Hagen, 2015) to examine how sound media contribute to everyday self-regulation, identity formation, and emotional management. We also engage with platform studies (Poell et al., 2022) and affordance theory (Gibson, 1968), aiming to analyze the sociotechnical relationships amid humans, technology, and music – exploring how affordances shape both opportunities and constraints for listeners' engagement with digital sound media. Ultimately, the paper addresses the following research question: How do individuals experience and make sense of their engagement with digital sound media – in light of platform structures, algorithmic curation, and the commercial logics shaping how audio content is recommended, distributed, and discovered? By highlighting these questions, we aim to address both the industrial imperatives shaping today’s digital listening culture—through algorithmic structures, platform governance, and the economic incentives structuring the availability and visibility of different types of audio content—and how listeners negotiate, appropriate, or resist these structures in their everyday listening practices. Moreover, we contribute to broader discussions on media consumption, the attention economy, and digital infrastructures, expanding ongoing discourses on ubiquitous media consumption and mediated attention. While these discussions have been extensively examined in relation to social media and screen-based consumption, we argue that they are equally relevant when considering the widespread and growing presence of sound-based media – particularly when questioning how media shape our ways of being in the world, both individually and collectively, and what this means for imagining livable futures.

• Kiberg, Håvard & Hagen, Anja Nylund (2025). Mood, focus, engagement? Framing attention in the digital, platformized music culture. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund & Steinnes, Kamilla Knutsen (2024). Strømmetjenester. snl.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund & Steinnes, Kamilla Knutsen (2024). Max (strømmetjeneste). Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv
• Kjus, Yngvar; Hagen, Anja Nylund; Torvund, Olav & Maasø, Arnt (2021). Musikk, opphavsrett og internett. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi ønsker deg velkommen til avslutningsseminaret til forskningsprosjektet Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor (MUSEC) på torsdag 28. januar, kl. 09.00-10.30. På seminaret vil vi presentere våre undersøkelser og funn knyttet til musikk, opphavsrett og strømmetjenester. Vi har også invitert andre forskere til å presentere sine perspektiver på opphavsrettslige utfordringer, samt erfarne bransjefolk som vil være med å diskutere musikkbransjens utvikling i overgangen fra 2010-tallet til 2020-tallet. Siden vi må arrangere seminaret via Zoom har vi gjort programmet kort og effektivt. Derfor begynner vi nøyaktig kl. 9.00 og det er derfor fint om du logger på et par minutter før start (du kommer da til et venterom inntil seminaret starter). Du finner Zoom-invitasjonen nedenfor, under programmet til arrangementet. Vi ber om at lenken til seminaret ikke spres åpent på internett (deriblant på Facebook-vegger) av hensyn til faren for Zoom-bombing, men deling direkte til andre via f.eks. epost er helt fint. Dersom du får problemer med innlogging, ta kontakt med royaja@student.sv.uio.no. Seminarprogrammet: Del 1: Funn fra MUSEC-prosjektet: Musikk, opphavsrett og internett (9.00-9.30) Velkommen og kort presentasjon av seminaret og prosjektet - Forhandlinger om opphavsrett, Yngvar Kjus - Norsk musikk i verden (og verdens musikk i Norge), Anja Nylund Hagen - Opphavsrettslige utfordringer, Olav Torvund Del 2: Nordisk musikkbransje i et internasjonalt perspektiv (9.30-10.00) Keynotes: - Sebastian Felix Schwemer (Københavns Universitet): A Digital Single Market for creative works in the 21st Century: quo vadis? - Veronique Pouillard (Universitetet i Oslo): Intellectual property rights and music in the history project Creative IPR Del 3: Panelsamtale: Musikkbransjen i overgangen fra 2010-tallet til 2020-tallet (10.00-1030) Moderator: Arnt Maasø (Universitetet i Oslo) Panel: - Kathrine Synnes Finnskog (Music Norway) - Ole Henrik Antonsen (NOPA) - Erik Brataas (Arctic Rights, Amplify:Creatives) Vel møtt!

• Hagen, Anja Nylund (2020). Derfor kommer ny musikk i mye større grad som enkeltsingler. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Musikkstrømmetjenestenes inntog i norsk musikkbransje har gjort at musikkbransjeaktørene og artistene har måtte omstille seg til hvordan publikum skal få tak i musikken, sier forsker Anja Nylund Hagen, ved institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Krise i musikkbransjen. [Journal]. musikknyheter.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strømmekonserter forsterker problemet

• Hagen, Anja Nylund (2020). Festivalsjef: – Strømmekonsertene er kommet for å bli. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nordmenn bruker mindre tid på digitale kulturopplevelser nå enn i vår. Men nesten én av tre vil betale for det.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Spotifys makt vokser i takt med nye lyttevaner. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2020). De som får folk til å danse sammen. [Internet]. ballade.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Det er ikke engang vits å sende en mail innenfor Ring 3, sier «bygderockerne» i Hardhaus. Men band utenfor storbyene er nå mer populære enn sine byrivaler og strømmer stort.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Norske artister bruker TikTok for å spre musikken sin. [Radio]. NRK P1, Dagens . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske artister bruker TikTok for å spre musikken sin. Gjest: Anja Nylund Hagen Gjest: Ulrikke Brandstorp Programleder: Mathias Nylenna

• Hagen, Anja Nylund (2020). TikTok som maktfaktor i musikkbransjen. [Radio]. Studio 2, NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju om hvordan musikken står sentralt i det sosiale nettverket TikTok som nå begynner å bli en maktfaktor å regne med i musikkbransjen.

• Kjus, Yngvar & Hagen, Anja Nylund (2020). Music on (and in) demand: Negotiating and competing in streaming. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This keynote asks what kind of negotiations that take place as music is made available for streaming and how the various players of the music business maneuver the competition in globalized markets. It presents findings from an industry-wide survey (N=556) and 35 qualitative interviews featuring Norwegian musicians, composers and intermediaries across different genres and roles. The aim is to highlight key developments in the practices and prospects of music streaming in recent years, both for creators and other industry professionals. The presenters are both part of the research project Music on demand: Economy and copyright in a digitised cultural sector (MUSEC), funded by the KULMEDIA program of the Research Council of Norway.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Forsker tror man vil se flere artister på TikTok. [Internet]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Melodi Grand Prix-vinneren lager egne danser til singlene sine på TikTok og oppfordrer folk til å slenge seg på. Det har vist seg være en vei til strømmetoppen for andre artister.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Hva gjør musikere når de ikke kan spille konserter? [Internet]. UiO: Det humanistiske fakultet. Sosiel medier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva gjør musikere når de ikke kan spille konserter? Anja Nylund Hagen deler HF-forskning hjemmefra: Om Spotifys makt i musikkbransjen og hva som må til for å tjene penger som musiker i dag.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Spotifys makt vokser i takt med nye lyttevaner. [Internet]. UiO: Det Humanistiske Fakultet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På bare ti år har strømmegiganten Spotify tatt over musikkmarkedet. Nå styrer de din musikksmak og artistenes økonomi.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Fra TikTok til strømmetoppen. [Radio]. Nyhetsmorgen, P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TikTok som promoteringsverktøy i musikkbransjen

• Hagen, Anja Nylund (2020). Hvilken musikk hører vi på i karantene? [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Jacobsen, Roy Aulie & Kleppe, Bård (2020). Norsk musikkbransje – digitale pionerer i ambivalens. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk musikkbransje var blant de første i verden i å omstille seg til digital musikkdistribusjon. Men klarer de digitale pionerene å utnytte mulighetene til sin fordel?

• Hagen, Anja Nylund (2020). Ny rapport: - Digitaliseringen i musikkbransjen må profesjonaliseres. [Internet]. KulturPlot. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  røyt 10 år etter at strømmetjenestene ble innført, sliter fortsatt norske artister og bransjeledd med å utnytte denne teknologien. Rapporten «Digital ambivalens», som er utarbeidet av forskere fra Universitetet i Oslo og Telemarksforsking, gir et bilde av den norske musikkbransjen før korona og omtrent 10 år etter at strømming ble vanlig.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Topper lister: - Helt vilt Norske Delara rager på hitlistene i Tyskland, Sveits og Østerrike. [Journal]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  - Det er ganske crazy det som skjer nå. Det føles helt vilt at noe man har laget i studioet i Oslo har gjort det så bra internasjonalt. Det sier R&B-sanger Amanda Delara Nikman (23), best kjent som Delara, til Dagbladet. Siden fredag har singelen hennes «Checka» vært innom andreplassen på Spotify-listene i Tyskland, og tredjeplassen i Østerrike og Sveits.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Det store skillet mellom digitale vinnere og tapere. [Internet]. ballade.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deler av norsk musikkbransje ser på strømming og digitale plattformer med stjerner i øynene. Andre ser bare utfordringer. Ytterpunktene skildres i fersk forskning – og skillene mellom musikksjangerne er store.

• Hagen, Anja Nylund (2020). – Vi kunne vært verdensledende. [Internet]. ballade.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk musikk må følges av bedre forhandlere når den skal ut i verden. Vinduet som verdensledere på strømming er i ferd med å lukkes for Norge. Slik lyder reaksjonene på fersk forskning om digitale utfordringer.

• Hagen, Anja Nylund; Molde, Audun; Nathaus, Klaus & Mitrovic, Minja (2020). Panel: “The Impacts of the Covid-19 crisis on the cultural and creative sectors”. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2020). DDE med direktestrøyma julemusikal. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strømmekonserter produseres i ny form fram mot jul. Er formatet liv laga for framtiden?

• Hagen, Anja Nylund (2020). Kan datamaskiner lage hitmusikk? [TV]. NRK Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva skjer når kunstig intelligens blir del av musikkproduksjonen?

• Hagen, Anja Nylund (2020). Artister sprer musikken sin på TikTok. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske artister tar ikke i bruk TikTok i stor grad, men det blir muligens mer av det.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Artister slipper låter i forkant av album. [Radio]. Nyhetsmorgen, P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Distribusjon av musikk via strømmetjenester gjør det fordelaktig å slippe flere enkeltlåter framfor et album med mange låter samtidig.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Strømmetjenestene former hvordan musikk slippes. [TV]. Dagsrevyen, NRK1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er lettere å holde publikums bevissthet ved like, når musikk slippes som flere singler, spredt over tid.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Krise og kreativitet - musikkbransjen og koronapandemien 2020. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten Krise og kreativitet i musikkbransjen - koronapandemien 2020 kartlegger de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen. Anja Nylund Hagen (PhD) fra Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, er en av forskerne bak rapporten. Hun legger frem de viktigste elementene fra rapporten i første bolk av årets Pseminar.

• Hagen, Anja Nylund (2020). Bylarm: Å utvikle en artistkarriere i en digital økonomi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2019 initierte Kulturrådet det treårige utviklingsprosjektet Kulturøkonomi. Prosjektet har som mål å utvikle en styrket og helhetlig satsing på kulturøkonomi, kunstnerøkonomi og kreativ næring. Kulturøkonomiprosjektet ønsker å forstå hvordan kunstnere og institusjoner kan øke sine inntekter og nå ut til et større og bredere publikum. I denne bolken ser vi nærmere på hvilke muligheter norske artister har for å øke sine inntekter fra strømming, og ved å dykke ned i suksesshistorien til Astrid S tar vi praten om hvordan man bygger en vellykket musikkarriere. Sesjonen avsluttes med en panelsamtale der vi diskuterer hvilke muligheter og utfordringer det nye digitale musikkmarkedet skaper. Medvirkende: Sveinung Rindal (The Orchard), Halvor Marstrander (Interstellar Management) og Henning Mongstad (Kulturrådet). Paneldeltakere: Sveinung Rindal (The Orchard), Erle Strøm (HES), Hanne Hukkelberg (artist), Marte Thorsby (IFPI Norge). Moderator: Anja Nylund Hagen (Universitetet i Oslo (UiO).

• Hagen, Anja Nylund (2020). Norske musikkforlag: Muligheter og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  flere år har musikkforlag vært mindre synlig i norsk musikkbransje. Den seneste tiden har forlagsvirksomhet vært i fremdrift, likevel vet store deler av norsk musikkbransje fortsatt ganske lite om hva et musikkforlag gjør. Norske musikkrettigheter er attraktivt for sterke internasjonale aktører som utfordrer forlagsvirksomhet i Norge. Hva skal til for at norsk musikkforlagsvirksomhet skal styrkes i norsk musikkbransje? Panelet innledes av Anja Nylund Hagen som er postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. Hun skal vise til resultater fra forskningsprosjektet Music on Demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kulturbransje (UiO), som har undersøkt hvilke muligheter og utfordringer norske musikkforlag har for å utvikles og styrkes. Undersøkelsen har blant annet vist til at det er store kunnskapshull om hva forlag gjør og at gamle myter henger igjen. I dette panelet diskuterer norske musikkforlag hvordan de arbeider i Norge, og hva som skal til for å øke kunnskapen om og synligheten til norske musikkforlag. Panel: Philip Ruud (Cassette Publishing) Wendi Pendeza Kazonza (GILT) Stine Lieng (Warner Chappell Music Norway) Moderator: Anja Nylund Hagen (postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo)

• Hagen, Anja Nylund (2019). En lesning av Engasjement og arrangement: Ei utgreiing om konsertarrangørar. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Bokomtale: Engasjement og arrangement - ei utgreiing om konsertarrangørar. Musikkmagasinet Ballade. ISSN 0805-5041. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Spotify. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spotify er verdens mest brukte strømmetjeneste for musikk. Siden lanseringen i 2008 har Spotify opplevd stor vekst i antall brukere og popularitet. Våren 2019 registrerte Spotify over 100 millioner betalende abonnenter. Selskapet anslår at den totale lytterbasen overstiger 209 millioner aktive brukere når gratisversjonen inkluderes. Tjenesten tilbyr over 40 millioner lydspor i sin katalog, og utvikler fortløpende både tjeneste- og innholdstilbudet.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Tidal. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidal er en strømmetjeneste for musikk som ble lansert av det norske selskapet Aspiro i 2010 under navnet WiMP. Selskapet ble solgt til S. Carter Enterprises, blant annet eid av hiphop-artisten Jay Z i 2015, og fikk navnet Tidal, men har fortsatt kontor i Oslo. Tidal skiller seg fra andre on-demand strømmetjenester ved å være reklamefri. Tjenesten tilbyr heller et dyrere abonnementsalternativ med bedre lydkvalitet, i tillegg til standardabonnementet. Tidal markerte seg ved å være tidlig ute med å bruke redaksjonelt innhold og spillelister. Det er mange artister blant Tidals medeiere, og selskapet har forsøkt å gjøre det til en merkevare å tilby eksklusivt innhold fra disse artistene.

• Hagen, Anja Nylund (2019). strømmetjenester. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strømmetjenester er tjenester som overfører medieinnhold over internett. «Å strømme» for eksempel film, bøker, video eller musikk, beskriver digitale overføringsprosesser av data i sanntid eller uten at brukeren trenger å laste ned innholdet. Gjennom internettapplikasjoner som kan brukes på både stasjonære og mobile medieenheter, for eksempel TV, nettbrett, smarttelefon, datamaskin og airplay-spillere, gjøres innhold tilgjengelig fleksibelt og fritt etter brukernes preferanser, såkalt on-demand.

• Hagen, Anja Nylund; Sandvik, Eystein; Witek, Julia; Nedrelid, Alma & Hovland, Torkjell (2019). Å bygge en karriere i musikklivet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studier, nettverk, praksis – hva betyr mest for bygge en karriere i musikklivet?Hvordan oppleves kjønnsbalansen fra ulike ståsted i musikklivet og musikkbransjen, og hvorfor er det viktig å etterstrebe likestilling? Hvilken kjernekompetanse må man ha for å jobbe i musikklivet, og hvilke egenskaper fra en musikkbransjekarriere er overførbare til andre karrierefelt? Debattleder: Anja Nylund Hagen (postdoktor ved IMV) Med Alma Nedrelid (assisterende operasjef – Den Norske Opera &Ballett, ex-IMV) Eystein Sandvik (musikkritiker, NRK, ex-IMV) Julia Witek (bassist og vokalist i No. 4, ex-IMV) Torkjell Hovland (musikkritiker for bl.a. Jazznytt og Ballade og kommunikasjonsansvarlig i Oslo musikkråd, ex-IMV)

• Hagen, Anja Nylund (2019). Hva definerer musikken på 2010-tallet? [Radio]. NRK, P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi fortsetter vår oppsummering av tiåret vi nå snart legger bak oss. 2010-tallet er strømmingens tiår - både når det gjelder tv-serier og musikk. Kloke hoder mener mye. Intervjuobjekt: Anja Nylund Hagen, Robert Hoftun Gjestad, Audun Molde Programleder: Kristian Bendiksen og Otto Haug Produsent: Nina Kammersten

• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikkbransje og eksport. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk i internasjonale markeder. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Musikkstrømmetjenester, sosiale medier og innsikt fra digitale plattformer er sentralt i dagens musikkdistribusjon og musikkproduksjon, men hvordan erfares den digitale virkeligheten for musikkbransjens aktører? Dette får vi svar på når resultater fra en stor spørreundersøkelse fra forskningsprosjektet MUSEC (UiO) for første gang presenteres. Omtrent 600 musikkbransjeaktører på tvers av sjangere, roller og virksomheter har deltatt i spørreundersøkelsen, som ble avsluttet i januar 2019. Resultatene viser hvordan musikkbransjen erfarer digitaliseringen med vekt på musikkeksport, endrede pengestrømmer, forhandlingsmuligheter og behovet tilskuddsordninger. Et funn viser for eksempel at 9 av 10 mener de som styrer strømmetjenestes spillelister har stor makt i dagens musikkbransje. Slik avdekker studien hvordan organisering, makt- og tillitsforhold også forskyves i en musikkbransje som blir stadig mer digital og global.

• Hagen, Anja Nylund & Kjus, Yngvar (2019). Musikkbransjen i strømmingens tidsalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjus, Yngvar & Hagen, Anja Nylund (2019). Musikkbransjen i strømmetiden. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Music streaming and data literacy. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chain of production, distribution and consumption in the music industries has always been shaped by the technologies available to the markets. Developments in the contemporary music industry must therefore be understood in relation to streaming technology. Just a decade after Spotify launched in Sweden, the Norwegian music industry heavily relies on music streaming services as the mainstream distribution format to reach global markets and new audiences. At the same time, the streaming industry is entailed with new competition, where new types of skills and competences are demanded to interact and negotiate with a greater range of parties under new conditions. This paper stems from a large survey targeting musicians, composers and intermediaries across different genres and functions in the Norwegian music industry, supplemented by in-depth interviews with music industry key persons. The goal is to reveal aspects of how Norwegian music industry partners experience to work with music in the realm of streaming. By using the concept of digital literacy, this paper studies how the ability to take use and make sense of the digital potential of the streaming technology is experienced. The digital literacy of streaming will specifically be explored in relation to datafication, as the concept of how online content and traffic can be tracked and analysed to predict and control activities and royalties in the current digital market flows. The survey shows how datafication has become key in the digital music industry, but also big variations in whom that are taking this currency of data in use. The paper further discusses digital literacy as a concept to address how datafication in the era of streaming seems to create a new dimension of the digital divide, of those who can make sense of and engage with data, and those who can’t.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Superstar economy and the digitalised music industry. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The term "Superstar Economy" refers to a theory stating that while digitaliization creates opportunites, it also demands vast resources in order to be a part of it. Will the digital economy give us less diversity? Or does it simply provide easier access to music, literature and movies, making art more profitable? For Arts Council Norway, this is a debate that needs both a national and a European perspective. And we start off by exploring two interesting aspects of the Norwegian cultural sphere: Despite being a small country with a small language market, a large number of books are written and published in Norway. Authors, publishers, bookstores and other industry actors are important for the scope and quality of production and distribution of Norwegian literature. But if the literature is to develop as it should, there must also be an active and committed literature policy. Meanwhile, Norway is a leading country when it comes to digitalization and streaming music. Recent numbers show that 9 out of 10 Norwegians are streaming music, and more than half are paying for these services. In 2017, 85 % per cent of sales revenue for recorded music in Norway came from streaming. Can the Norwegian literary policies and the Norwegian digital consumption of culture learn anything from each other? And what can we learn from the main players in the cultural sector themselves? In Frankfurt on October 18th, we will hear from Norwegian and international experts, writers and academics.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Anja Nylund Hagen om musikkeksport. [Radio]. Søndagsåpent, NRK P1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Intervju om hvordan strømming og nye medier preger arbeidet med musikkeksport og sjansen til å slå igjennom.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Musikkbransjen er ikke så digital som vi tror. 109(109), s. 31–31. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kun 44 prosent norske musikkbransjeaktører oppgir å bruke innsikt og data fra digitale plattformer i arbeidet med musikkdistribusjon. Dette tallet overrasker, og tyder på at digitaliseringen av musikkbransjen har mer å gå på.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Hva betyr digitaliseringen for norsk musikkeksport? [Internet]. Ballade.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva betyr digitaliseringen for norsk musikkeksport? Det vil Anja Nylund Hagen finne svar på i ny studie. Nå ber hun flere bransjeaktører svare på spørreundersøkelse.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk og globale selskaper. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En sentral problemstilling for denne workshopen er forholdet mellom nasjonale medieselskaper og globale plattformer. Vi er interessert i hvilke muligheter og utfordringer ulike medieaktører ser i samarbeidet med globale plattformer, og hvilke løsninger man eventuelt ønsker seg fra politisk hold.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Digitalisering som utfordring for kulturindustriene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Napster. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Facing the global music industry: Norwegian responses to the digitalisation of the music industry. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This talk presents research from the project Music on demand: economy and copyright in a digitised cultural sector, University of Oslo. The talk discusses aspects of how digitalisation shape and develop the Norwegian music industry, in specific how digital media open up new global markets and increase the potential to reach international audiences with Norwegian music. At the same time, the digital music industry is characterised by new revenue flows, complex copyright issues, and new relationships between music stakeholders and online media. This means that musicians and fans, as well as the cultural content and cultural industries are linked in new ways, through new media. For music industry professionals to exploit these new media opportunities, this means that interaction and negotiation with a greater range of parties under new conditions is required. Inspired by production studies (e.g. Hesmondhalgh and Baker 2011), this project adapts an agenda of studying how different music industry professionals act and interact within a digitalised music industry context. Through a large quantitative survey conducted over the autumn and winter 2018, supplemented with interviews with managements, record labels, publishers and others, the project asks to which extent the digitalisation demands reconfigured activities and competences for those working with music, and how this involves innovation in the music industry. The study aims to give cross-disciplinary insights into Norway’s responses to the global challenges of the digitised cultural industries. The stay in Stockholm and Södertörn University is planned to add comparative aspects to the project with potential to enrich and fortify the conclusions. Despite Norway’s status as an early adopter of digital music technology, Sweden’s position as a big global player and the host of well-established international publishing houses and the global streaming-giant Spotify, makes it interesting to compare central aspects of the two neighbouring, yet very different global music markets.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Taylor Swift og musikklansering på Instagram. [Radio]. NRK, P2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Taylor Swift har sluppet ny musikk og den har hun presentert ved hjelp av mystiske og hemmelighetsfulle bilder på instagram. Er det slik man markedsfører plater nå til dags?

• Hagen, Anja Nylund (2019). Thomas Hayes har signert med Sony, skal gi ut musikk. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Det er blitt mer akseptert å gi ut musikk som influenser i 2019, mener musikkprodusent Hef Augosti Hotvedt.

• Hagen, Anja Nylund (2019). Slik kan Emir (26) leve av musikken: – Men jeg tenkte aldri «oi shit, her kan vi tjene mer penger». [Journal]. Dagens Næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2019). Norsk musikk i internasjonale markeder. Frokostseminar, Kulturdepartementet: Musikkeksport. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KUD-skolen og avdeling for medier og kunst inviterer til frokostseminar 8. november klokken 09:00-09:45 med Anja Nylund Hagen om musikkeksport. Hagen er postdoktor ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, og har nylig gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse og dybdeintervjuer med musikkbransjeaktører om deres eksportarbeid. Hun vil presentere resultater tilknyttet aktørenes arbeidsvirkelighet i den digitale musikkbransjen og deres opplevde utfordringer og muligheter. Undersøkelsen legger vekt på betydningen av nye medier og hvordan digitaliseringen spiller inn på arbeidsvirkelighet, forutsigbarhet, nye kompetanseområder, tillits- og maktforhold, samspill med staten, inntektsstrømmer, forhandlingsmuligheter, samarbeidspartnere osv. Undersøkelsen er gjennomført som en del av forskningsprosjektet MUSEC (Music on demand: Økonomi og opphavsrett i en digitalisert kultursektor), som er finansiert gjennom KULMEDIA-programmet i Norges forskningsråd. Hagens postdoktorstilling er en del av forskningprosjektet MUSEC og hennes forskningsinteresser omfatter skjæringspunktet mellom nye medier og musikk. Hun har tidligere vært tilknyttet forskningsprosjektet Sky & Scene, også ved UiO, hvor hun avla sin doktorgradsavhandling om bruk av musikkstrømmetjenester. Presentasjonen holdes noen uker før oppstart av eksportprogrammet Musikk ut i verden, som Innovasjon Norge gjennomfører i samarbeid med Music Norway, på oppdrag fra Kulturdepartementet. Eksportprogrammet er det fjerde i rekken. Det har vært gjennomført tilsvarende program for dataspill og arkitektur - og Litteratur ut i verden pågår enda.

• Hagen, Anja Nylund (2018). Industry in change: cultural labour in a globalised and digitalised music industry. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Industry in change: cultural labour in a globalised and digitalised music industry The use of digital media has changed the ways in which music is produced and distributed. Following, the revenue base for music has also changed, and both music and money circulate differently. Several recent music industry reports (e.g. IFPI and Music Norway) describe economic growth and optimism in the sector. In Norway this is evident in strengthened ambitions for international distribution of Norwegian music, and in increasing employment numbers of music industry professionals, working with music in different roles. The music market is entailed with new opportunities, but also new competition. Music distribution via the internet means that geographical boundaries are less important, and the opportunity to reach audiences abroad is vast. To exploit the new media opportunities, however, also abilities, skills and strategies to interact and negotiate with a greater range of parties under new conditions is demanded. Artists, producers, copyright holders, song writers and other music professionals have to face changing industry dynamics and market structures. The traditional music industry companies, networks, power relations, roles and hierarchies seem to be at flux. In parallel, the digital turn of the music industry has exposed a vulnerability of artists and industry professionals when confronted by new media technology with a global reach (NOU 2013). In this context, the music industry as a workplace is also changing, but how and to which degree, is underexplored. This paper therefore asks what practices and activities are regarded as key among music industry professionals when the goal is to reach international markets and audiences with music. Inspired by production studies (Hesmondhalgh and Baker 2011), the study adapts an agenda of studying how workers in different professions act and interact within digitalised music industry contexts, and what they achieve or fail to achieve. Using survey methodology supplemented by case studies and interviews with industry professionals, the study will account for broad perspectives from both artists, managements, record labels, publishers and others. The study expects to find patterns of cultural labour in a growing music industry that include professional interplays and relationships between both humans and digital media. With an assumption that investment areas, core competences, and professional network thinking have to be adjusted according to the market logics of social media, streaming services and online distribution models, the study aims to display how tasks and practices, but also bargaining power and other power relations, are distributed among traditional workers and companies in the music industry. Issues related to the changed roles of copyright in a digitalised and globalised music industry are also expected to be central, as well as the distinctive negotiation of music as art and commodity. The study is part of a larger research project MUSEC (Music Media, Economy, Copyright) University of Oslo, funded by the Norwegian Research Council, researching how values and rights are negotiated and evaluated when music is produced and distributed via digital media. Sources: Hesmondhalgh, D and S Baker (2011): Creative Labour: Media Work in Three Creative Industries. Abingdon: Routledge. NOU (2013): Kulturutredningen 2014. (The Official Norwegian Report on Cultural Policy 2014).

• Hagen, Anja Nylund (2018). The communication of music in the streaming paradigm. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund & Kjus, Yngvar (2018). How to make money in music in the digital age? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spotify, Tidal, YouTube, Soundcloud and Facebook: media which have opened up new possibilities for making a living via music, but have also produced challenging conditions for collecting earnings. A research project is starting this year which will take a closer look at the best ways to tap the new potential. What’s the best way to deal with the music media to ensure maximum exposure and revenue? How do you get hold of income from foreign territories? How can state funding strengthen the artists' position in dealing with big media organisations? A research team from the University of Oslo will present these issues, and a panel of artists, managers and record label executives will share their experiences and their hopes for the project.

• Hagen, Anja Nylund (2018). Snakkisen: Spellemannsprisen. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2018). Echoes in the Canon: How Smart Speakers are Shaking Up Music (ENG). Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2018). Competing with music in national and global markets. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2018). Norwegian music industry as global and digital media industry. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2018). Changing practices in a globalised and digitalised music industry. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2017). Perspektiver på kunsten og kulturens plass i barn og unges liv. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Anne; Maasø, Arnt; Hagen, Anja Nylund & Kjus, Yngvar (2016). Clouds & Concerts summarised. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2016). https://radio.nrk.no/serie/spillerom-hovedsending/MKMR06006716/05-04-2016. [Radio]. NRK P2, Spillerom. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Episodebeskrivelse Vi deler bilder og artikler på nett, men spillelistene våre holder vi for oss selv! Anja Nylund Hagen har forsket på bruken av strømmetjenester, og møter oss i studio for å fortelle hvorfor musikken er så privat.

• Hagen, Anja Nylund (2016). Musikkforum, NOPA: ALBUMETS DØD, STRØMMING OG LYTTEVANER I ENDRING Panel: Anja Nylund Hagen, Audun Vinger, Vegard Waske og Trond Tornes i samtale med Ida Habbestad fra ballade.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2016). Deler ikke spillelister med andre. [Radio]. NRK, P1 . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange holder musikklistene sine private fordi musikk oppleves som personlig. Programleder er Tron Soot-Ryen.

• Hagen, Anja Nylund (2016). Kveldsåpent. [Radio]. NRK p1. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2016). Tidenes morgen. [Radio]. NRK, P13. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2016). Musikken er privat. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kun 8 prosent av spillelistene som lages i WiMP deles med andre. Det viser ny forskning.

• Hagen, Anja Nylund (2016). Streaming the everyday life: Playlists and the lifeworld of music listening. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2016). Gode analyser, detaljrikdom, fargerikt språk Bjarne Markussen (red.): Lydspor. Når musikk møter tekst og bilder. Norsk medietidsskrift (NMT). ISSN 0804-8452. 22(02/2016), s. 1–4. doi: 10.18261/issn.0805-9535-2016-02-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Sosial Strømming? Å navigere musikk som personlig og sosialt i musikkstrømmetjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Looking For A Connection In An Infinite Jukebox. With Millions Of Songs At Our Fingertips, Is The Idea Of Owning Music A Thing Of The Past? [Journal]. http://www.npr.org/sections/therecord/2015/06/04/411795140/l. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Strides om strømmingen http://www.klassekampen.no/article/20151204/ARTICLE/151209987. [Journal]. Klassekampen (papir og internett). Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Doktoren svarer. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Musikk er fortsatt musikk. [Internet]. Ballade. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Strømmetjenestene gjør musikk til en integrert del av hverdagen, men de digitalt innfødte bryr seg mindre om hvem som spiller eller har skrevet det de hører på.

• Hagen, Anja Nylund (2015). Rastløs i strømmetida. [Journal]. Klassekampen, Musikkmagasinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2015). Kulturnytt, P2, gjest i studio. [Radio]. NRK, P2, Kulturnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2014). Musikken fester seg ikke. [Journal]. Finansavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagen, Anja Nylund (2014). På med leppestift og spilleliste. [Journal]. Vårt Land. Fulltekst i vitenarkiv
• Gran, Anne-Britt; Linn-Birgit, Kampen Kristensen; Molde, Audun; Hagen, Anja Nylund & Booth, Peter (2020). Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020. BI Centre for Creative Industries. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Musikkindustriens Næringsråd, og medfinansiert av Norsk kulturråd og de regionale Musikkontorene, har BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) gjennomført en stor spørreundersøkelse i musikkbransjen i forbindelse med koronapandemien. Formålet var å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen, hvilke offentlige tiltak bransjen har benyttet og hvilke nye musikkinitiativ som har oppstått som følge av krisen. Prosjektansvarlig har vært prof. Anne-Britt Gran (BI:CCI), med Linn-Birgit Kampen Kristensen (BI:CCI) som prosjektkoordinator, Peter Booth (BI:CCI) som analyseansvarlig, Audun Molde (Høyskolen Kristiania) og Anja Nylund Hagen (Musikkvitenskap, UiO) som eksperter på musikkbransjen.

• Hagen, Anja Nylund; Heian, Mari Torvik; Jacobsen, Roy Aulie & Kleppe, Bård (2020). Digital ambivalens. Norsk musikk i internasjonale markeder. Universitetet i Oslo. ISSN 9788233603427. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten Digital ambivalens gir et deskriptivt bilde av den norske musikkbransjen før korona, og omtrent 10 år etter at streaming ble mainstream. Resultatene bygger på spørreundersøkelsen Norsk musikk i internasjonale markeder som fikk 555 svar, fordelt på skapere og utøvere av norsk musikk, samt aktører i plateselskap, management, musikkforlag, booking med mer, til sammen omtalt som mellomledd. Ved å se på hvordan norsk musikkbransje opererer internasjonalt og bruker medier i arbeidet med musikk, bekrefter undersøkelsen at det er utstrakt profesjonell aktivitet med norsk musikk i mange deler av verden. Digitaliseringen er viktig for å nå et globalt publikum, og legger til rette for nye typer eksport. Mens en nesten samstemt norsk musikkbransje anerkjenner sosiale medier og strømmetjenesters betydning i distribusjon og formidling av norsk innspilt musikk, danner rapporten samtidig et inntrykk av at dette ikke skjer uten tvetydighet og motstridende erfaringer. Bransjen er rammet av digital ambivalens.

• Hagen, Anja Nylund (2015). Using Music Streaming Services: Practices, Experiences and the Lifeworld of Musicking. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study is among the first to be explicitly concerned with music-streaming services from a qualitative user perspective. It sheds light on how music in general, and streaming technology in particular, is perceived, made sense of, experienced and practiced in the context of the individual streaming user’s everyday life. Its research perspective is inspired by sociological phenomenology, starting with Alfred Schutz’s action-oriented approach to understanding intersubjective meaningful experience. This perspective informs both the methodological model and the theoretical framework of the study, which is otherwise interdisciplinary and eclectic. The research was conducted in Norway, which currently boasts a globally pioneering streaming market. The study relies on a mixed-methods design using twelve heavy musicstreaming users (ranging from seventeen to sixty years old) as informants. I began by devoting two months to sampling users’ self-reported practices and experiences with musicstreaming services, combined with online observation and logging of all streamed tracks during this period. I followed up with individual in-depth interviews that were conducted while looking at the personal streaming-service interfaces together with the informants. This design is original to the dissertation and intended to make immediate experience sampling convenient for the informant. It is therefore also relevant for grasping everyday experiences of a taken-for-granted nature that arise in the context of mobile media and the ubiquitous Internet. I develop my arguments through a discussion that draws on theoretical frameworks that fundamentally revolve around notions of human action, which is also a focus of my analyses (via user practices and experiences). The principal study finding involves the extent of the role that music has assumed in daily life as a result of streaming services. Streamingrelated musical meaning is found to be intensely self-referential and personal, and streaming presents itself as a malleable lifeworld resource. I also argue that music-streaming services afford involvements in diverse modes of experience and practice that are realised through the role and impact of these services in everyday life, as demonstrated by the microdynamics that follow upon the act of streaming among individuals, the technology, the music and the context. The dissertation’s overall structure is divided in two: (1) the covering paper that will survey the research project as a whole, and (2) four articles written over the three-year course of the project.

Se alle arbeider i NVA