Even Ruud

Community music therapy
Flerkultur
Musikk og identitet fra tidsskriftet GRUS
Voggesangen som helsefremmende

• Ruud, Even & Trondalen, Gro (2023). En utdanning i musikkterapi – en sentral del av Norges musikkhøgskoles samfunnsansvar. I Varkøy, Øivind; Stabell, Ellen Mikalsen & Utne-Reitan, Bjørnar (Red.), Høyere musikkutdanning: Historiske perspektiver. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202825690. s. 173–200. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Ingelill Susann Berger & Ruud, Even (2023). Milepæler og mulighetsrom: Musikkterapiens utvikling som profesjon i Norge. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 12–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Vinge, John; Storsve, Vegar & Ruud, Even (2019). Musikkpedagogisk helsearbeid. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 10–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2014). Health affordances of the RHYME artefacts. I Stensæth, Karette (Red.), Music, Health, Technology and Design. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530948. s. 141–156. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The author presents a theoretical exploration of the health affordances of the RHYME artefacts in response to the following questions in the following article: To what extent can the RHYME project be seen within the theoretical framework of cultural psychology? How might concepts like ‘artefact’ and ‘affordance’ prove helpful to our understanding of the health benefits of the musical co-creative tangibles? He concludes that if we regard the CCTs in RHYME as artefacts, whether material or ideal, we come to appreciate the ways in which the aesthetic aspects of their design features, as well as the programming code of their interactive music, are novel scripts that inform our existing schemas for such ‘musical objects’. Another question that derives from his discussion is as follows: Can interactive and musical media such as those in RHYME broaden our understanding of how we can promote health through music?

• Stensæth, Karette & Ruud, Even (2014). An interactive technology for health: New possibilities for the field of music and health and for music therapy? A case study of two children with disabilities playing with ‘ORFI’. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH). ISSN 1893-3580. 8(9), s. 39–66. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital music technology represents new challenges as well as new possibilities for the discipline and practice of music therapy. When such technology also incorporates interactivity, even further steps are taken in our efforts to improve health and wellbeing through musical means. This article explores how interaction with a new type of interactive musical tangibles can contribute to health and life quality for certain children with disabilities and developmental disorders. Its point of departure is the multidisciplinary research project RHYME, which explores a new treatment paradigm based on collaborative and interactive net-based musical ‘smart things’ with multimedia capabilities, positioned within a broader perspective upon the definition of health. The article is an extended in that we discuss theory, method, and results deriving from the first first test situations in RHYME. Following a short introduction of the RHYME project, part 1, which is theoretical, we will define our position with regards to various concepts of ‘music’ as well as ‘health and wellbeing’. We also briefly relate the RHYME technology to traditional as well as digital instruments within music therapy practices. In part 2, we introduce our methods of sampling and evaluation in this study, including our applications of action research and video analysis. Our process of data collection is reviewed in part 3, which includes two video analyses. In the first analysis, we focus on the relationship and interaction between the child and the co-creative tangibles, and in the second analysis on the interactions among the child, the co-creative tangibles (CCTs) and the close others who assist the children in their exploration of the CCTs. We also introduce the tool called Assessment of the Quality of Relationship (AQR), which we applied in the first analysis. In part 4, we consider the potential health benefits for children who interact with the co-creative tangibles. We also look at the ways in which music therapy might benefit from the use of this kind of music-interactive digital health technology. After presenting the background for RHYME, we will discuss aspects of data deriving from the experiments involving the co-creative tangible called ORFI (see later). We will discuss the results deriving from our video analysis of two of the participating children, ‘Frode’ and ‘Ulla’. Our research question is threefold: How do the children relate to and interact with the co-creative tangibles; in what ways can their interaction become potentially health promoting; and how could music therapy profit from such interactive music therapy?

• Ruud, Even (2013). Music, Grief and Life Crisis. I Bonde, Lars Ole; Ruud, Even; Skånland, Marie Strand & Trondalen, Gro (Red.), Musical Life Stories. Narratives on Health Muscking. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530818. s. 165–180. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We know from personal experience (or from the media, at least) that individuals sometimes use music as a means of regulating their energy level, reducing stress or merely seeking a better harmony in life. In addition to this everyday use of music, people sometimes use music to address specific health problems or emotional difficulties, such as life crises or intense losses, as we shall see in the examples below. We tend to neglect the latter use of music in our discourses on music therapy, however, because we prefer to regard the role of the music therapist him/herself as the sine qua non of the profession of music therapy. However, music therapy as a discipline should concern itself with these stories, in the interest of learning more about the power of music, in and of itself, as well as the contextual or individual aspects of the use of music as a health promoter and regulator within these self-care practices. The leading question in this text, then, is as follows: ‘What can we learn from such stories in order to map some of the conditions that seem necessary to exploit music’s healthpromoting functions?’ Over the years of my work in this field, I have gathered many such stories (Ruud 2002, 2010), and lately the Center for Music and Health at the Norwegian Academy of Music in Oslo has actively sought informants who are willing to share more stories about how they have used music in this way. The idea behind the center’s initiative is to determine the extent of a sort of hidden ‘folk practice’ involving the palliative or therapeutic application of music by and among private individuals. In this text, I will draw upon two particular subject interviews in which music is described as a self-help measure taken to address a situation of loss and grief. In one case, the subject mainly listened to music; in the other, the subject played precomposed classical music. I also want to direct the reader to the article by Vist and Bonde in this anthology for relevant theoretical references and discussion on subjects like grief and grieving, receptive music therapy and the Bonny Method of Music and Imagery in particular, as well as issues of narrativity.

• Ruud, Even (2013). Can music serve as a "cultural immunogen"? An explorative study. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being. ISSN 1748-2623. 8. doi: 10.3402/qhw.v8i0.20597. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Musikalsk egenomsorg i sorg og livskrise. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even & Stensæth, Karette (2012). Interaktiv helseteknologi - nye muligheter for musikkterapien? Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 6–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  RHYME explores a new treatment paradigm based on collaborative, tangible, interactive Internet-based musical ‘smart things’ with multimedia capabilities. Within the project, the interactive and musical tangibles are called ‘co-creative tangibles’ The goal of RHYME is twofold: (1) to reduce isolation and passivity, and (2) to promote health and well-being.

• Ruud, Even (2012). Music and Identity. I Bruscia, Kenneth E. (Red.), Readings in Music Therapy Theory. Barcelona Publishers. ISSN 9781937440145. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Musical Meaning in Music Therapy. I Bruscia, Kenneth E. (Red.), Readings in Music Therapy Theory. Barcelona Publishers. ISSN 9781937440145. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). The Humanistic Existential Trend in Psychology. I Bruscia, Kenneth E. (Red.), Readings in Music Therapy Theory. Barcelona Publishers. ISSN 9781937440145. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). The Individual as Improvisor: The Concept of the Individual in Music Therapy. I Bruscia, Kenneth E. (Red.), Readings in Music Therapy Theory. Barcelona Publishers. ISSN 9781937440145. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Musicking as Self-Care. I Bruscia, Kenneth E. (Red.), Readings in Music Therapy Theory. Barcelona Publishers. ISSN 9781937440145. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). The New Health Musicians. I MacDonald, Raymond; Kreutz, Gunter & Mitchell, Laura (Red.), Music, Health, & Wellbeing. Oxford University Press. ISSN 9780199586974. s. 87–97. doi: 10.1093/oso/9780199586974.003.0007. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Musica - un obiect in sine. O teorie a terapiei de muzica receptiva. I Iamandescu, Ioan-Bradu (Red.), Muzicoterapie receptiva. Editura Fundatiei Andrei Saguna. ISSN 9789737321824. s. 351–363. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2011). Musikk, identitet og helse - hva er sammenhengen? I Stensæth, Karette & Bonde, Lars Ole (Red.), Musikk, helse, identitet. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530689. s. 13–25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  La oss gå ut i fra at det er en sammenheng mellom musikk, identitet og helse – og at vi trenger både teoretiske argumenter og empiri for å synliggjøre hva en slik forbindelse skulle bestå i. I denne artikkelen skal jeg drøfte nærmere de tre hovedbegrepene “musikk”, “identitet” og “helse” for å vise noen teoretiske forutsetninger som kan ligge til grunn for en nærmere empirisk utforsking av musikkens mulige innvirkninger på vår helse. Parallelt med en slik teoretisk drøfting foregår intervjuer og innhenting av empirisk materiale for å undersøke hvordan musikk kan brukes til å fremme helse, men slike historier skal vi ta opp i en annen sammenheng. Når vi søker å forstå hvordan musikk kan ha en helseeffekt, blir det viktige å identifisere de “genererende faktorer” som i vårt møte med musikk kan utløse helsegevinster. Om vi klarer å omsette slik kunnskap til en musikalsk levelære, har vi gitt et bidrag til forståelse av musikk som et “kulturelt immunogen”, som en motstandsressurs overfor stress og helsetruende tilstander, som en forebyggende helsefaktor.

• Ruud, Even (2011). Musikk med helsekonsekvenser. Et musikkpedagogisk prosjekt for ungdommer i en palestinsk flyktningleir. Nordisk musikkpedagogisk forskning : Årbok. ISSN 1504-5021. 12, s. 59–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even; Storsve, Vegar & Westby, Inger Anne (2010). Hope and recognition: A Music Project among Youth in a Palestinian Refugee Camp. Voices: A World Forum for Music Therapy. 10(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Storsve, Vegar; Westby, Inger Anne & Ruud, Even (2009). Håp og anerkjennelse. Om et musikkprosjekt blant palestinske flyktninger i Libanon. I Ruud, Even (Red.), Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530603. s. 192–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boken er den første norske antologien som omhandler feltet musikk og psykisk helsevern. Hvert av kapitlene representerer et stykke pionerarbeid innen musikkterapien, og viser samtidig at det har skjedd en stor utvikling innen faget, først og fremst i forhold til kunnskap om hvordan og hvorfor musikk kan hjelpe barn og unge som har psykiske vansker. Hvordan en forstår musikkens rolle i psykisk helsevern henger nøye sammen med det synet en har på psykisk helse. Det første kapitlet drøfter i tråd med dette en forståelse av helsebegrepet. De ti andre kapitlene i antologien omhandler forskjellige former for bruk av musikk for å skape endring i livet til barn og unge med en lang rekke psykiske reaksjoner på belastninger og traumer. Både valg av tilnærming og diskusjon av de ulike musikkterapeutiske prosessene er i stor grad forankret i kunnskap om forhold som påvirker utvikling av psykisk lidelse og helse hos barn og unge.

• Ruud, Even; Storsve, Vegar & Westby, Inger Anne (2009). Håp og anerkjennelse. Om et musikkprosjekt blant ungdommer i en palestinsk flyktningleir. Skriftserie fra Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH). ISSN 1893-3580. 2009(5), s. 187–203. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2008). Music in therapy - increasing possibilities for action. Music & Arts in Action. 1(1), s. 2–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2008). Et humanistisk perspektiv på norsk musikkterapi. I Ruud, Even & Trondalen, Gro (Red.), Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530528. s. 5–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når jeg i det følgende skal skissere noen sentrale kjennetegn ved en ”humanistisk musikkterapi”, er det på bakgrunn av konkurrerende paradigmer i musikkterapifeltet. I første rekke synes det viktig å vise særpreget ved en slik humanvitenskapelig bestemmelse ved å posisjonere seg i forhold til mer naturvitenskapelig pregede modeller. I en tid med påtrykk overfor helsefagene om å levere såkalt evidensbasert behandling, presses ikke bare biomedisinen, men også musikkterapien i retning av et naturvitenskapelig paradigme. For å tilfredsstille de noen ganger rigorøse krav til naturvitenskapelig evidens, tvinges forskerne til å formulere hypoteser og skape forskningsdesign hvor et mer naturalistisk menneskesyn vinner fram på bekostning av det humanistiske menneskesynet. Dette synet på evidens handler ofte om en bestemt fortolkning av kunnskapsbegrepet innenfor en positivistisk hegemonisk tradisjon i helsefagene. Musikkterapien kan levere mange typer empirisk evidens for sitt arbeid. Både den biomedisinske musikkforskningen og den atferdsterapeutiske tradisjonen i musikkterapien kan vise til tallfestede resultater, om enn ikke alltid i den ”gullstandard” som synes å stå øverst i det evidensbaserte behandlingshierarkiet. Imidlertid vil kravet om en bestemt type kvantifisering av musikkterapeutisk forskning også støte på metodeproblemer som kanskje overstiger hva musikk- eller kunstfagene kan løse, da uten å gjøre vold på praksisformer og estetisk særpreg (se også Stiges artikkel om forskning i denne antologien). Å underlegge seg kvantifiserbare evidenskrav kan også føre til at visse arbeidsformer og praksisarenaer blir overfokusert på bekostning av enkelte klientgrupper, lidelser og faglige spørsmål. Det er også en fare for at denne forskningen svekker den økologiske validitet som bare kan opprettholdes når musikkterapeutisk forskning knyttes til en mangfoldig praksisvirkelighet.

• Ruud, Even & Tom, Næss (2008). Fra terapeutisk improvisasjon til samfunnsmusikkterapi. I Ruud, Even & Trondalen, Gro (Red.), Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530528. s. 465–481. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Da musikkterapien slo rot i Norge på syttitallet, var det ikke minst med støtte og påvirkning fra musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins. Med sin metode, klinisk improvisasjon, åpnet de opp for en helt ny musikalsk kommunikasjonsform ved å lage improvisasjoner sammen med barn med lærevansker. Med Paul Nordoff bak pianoet, Clive Robbins som tilrettelegger, og barnet med en tromme og et cymbal, ville de stimulere barnets utvikling, gi utfordringer og tilby en kanal for uttrykk som kunne bringe barnet inn i en god utviklingsspiral. Tom Næss hører med til de musikkterapeutene som fikk sin utdanning og trening direkte av de to mentorene Paul Nordoff og Clive Robbins. Sammen med blant andre Unni Johns, brakte han metoden inn i norsk musikkterapi og i det norske musikkterapistudiet allerede fra starten av, samtidig som han parallelt i alle år har anvendt metoden i praksis ved det som i dag heter Åsen voksenopplæringssenter. Næss har arbeidet både med barn og voksne, og det arbeidet som her presenteres bygger på hans arbeid med Sylvia, en kvinne i femtiårsalderen, som bærer med seg diagnosen paranoid schizofreni etter et helt liv på institusjoner.

• Ruud, Even (2008). Hvorfor musikk som terapi? I Bjursell, Gunnar & Westerhäll, Lotta Vahlne (Red.), Kulturen och hälsan. Essäer om sambandet mellan kulturens yttringar och hälsans tilstånd. Santérus Academic Press Sweden. ISSN 9789173590273. s. 75–103. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2008). Musikk, identitet og kulturell anerkjennelse. I Georgii-Hemming, Eva (Red.), Kunskapens konst. Musikhögskolan Örebro universitet. ISSN 9789176685440. s. 273–285. Fulltekst i vitenarkiv
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2008). Body-based schemata in receptive music therapy. Musicae Scientiae. ISSN 1029-8649. 12(1), s. 49–74. Fulltekst i vitenarkiv
• Valberg, Tony; Ruud, Even & Trondalen, Gro (2008). "Konsert med spedbarn som målgruppe" i Perspektiver på musikk og helse : 30 år med norsk musikkterapi / Gro Trondalen og Even Ruud (red.), Perspektiver på musikk og helse : 30 år med norsk musikkterapi. Unipub forlag. s. 16–16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den teoretiske forankringen for en konsert der spedbarn er målgruppen. A concert for infant. The theoretical background.

• Ruud, Even & Næss, Tom (2007). Audible Gestures: From Clinical Improvisation to Community Music Therapy. Music Therapy with an Institutionalized Woman Diagnosed with Paranoid Schizophrenia. Nordisk tidsskrift for musikkterapi. ISSN 0803-9828. 16(2). Fulltekst i vitenarkiv
• Næss, Tom & Ruud, Even (2007). Audible Gestures: From Clinical Improvisation to Community Music Therapy. Nordic journal of music therapy. ISSN 0809-8131. 16(2), s. 160–171. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kropp og gester i musikalske samhandlinger. Psyke & Logos. ISSN 0107-1211. 28(1), s. 122–138. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kulturformidling i det flerkulturelle - muligheter og utfordringer. I Bjørgan, Harald (Red.), Kultur former framtida. Kulturforbundet og Andrimne forlag. ISSN 9788292546116. s. 18–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kultur og identitet. I Bjørgan, Harald (Red.), Kultur former framtida. Kulturforbundet og Andrimne forlag. ISSN 9788292546116. s. 12–18. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Musikk gir helse. I Bjørgan, Harald (Red.), Kultur former framtida. Kulturforbundet og Andrimne forlag. ISSN 9788292546116. s. 74–77. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kultur som sosial kapital. I Bjørgan, Harald (Red.), Kultur former framtida. Kulturforbundet og Andrimne forlag. ISSN 9788292546116. s. 22–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Aspects of a Theory of Music Therapy. Nordisk tidsskrift for musikkterapi. ISSN 0803-9828. 15(2), s. 172–176. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ruud, Even (2026). Musikkterapi og Musikk og helse. Norges musikkhøgskole. ISBN 9788278533574. 465 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Næss, Tom & Ruud, Even (2017). Musikkterapi i praksis. Norges musikkhgskole. ISBN 9788278532218. 213 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2016). Musikkvitenskap. Universitetsforlaget. ISBN 9788215027609. 368 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2015). Fra musikkterapi til musikk og helse, Bind 2. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. ISBN 9788278532041. 556 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2013). Musikk og identitet. Universitetsforlaget. ISBN 9788215022376. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bonde, Lars Ole; Ruud, Even; Skånland, Marie Strand & Trondalen, Gro (2013). Musical Life Stories. Narratives on Health Muscking. Norges musikkhøgskole. ISBN 9788278530818. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Editors’ Preface - This anthology originates from one of the research initiatives of the Centre for Music and Health at the Norwegian Academy of Music. It has been a central aim of the centre, and of this project in particular, to make visible some of the ways in which music in general has become an important part of people’s everyday lives, especially with regard to how people use music to sustain or improve their sense of wellbeing and quality of life. Through this project, we tried to give voice to some of the stories we knew existed in our culture but had yet to be fully articulated or reflected upon. In formulating our project, which was first titled ‘Musical Life Stories: Music as Health Performance’, our colleague Karette Stensæth was incredibly helpful in shaping some of the research questions as well as handling our application for approval from the Norwegian Social Science Data Services (NSD). Our gratitude likewise extends to the project participants who gave their informed consent for us to tell their stories. We also want to thank all of the anthology authors who contributed to this collection of narratives. Research originating in Norway, Sweden, Denmark, Germany, Australia and the UK seems to have confirmed our suppositions and has made this anthology a truly international—and, one might add, multi-sited—research project. A distinguished group of international referees also supplied the necessary constructive resistance to these articles, ensuring both their quality and their intersubjective relevance. Our thanks, then, go to Brian Abrams, Anne Balsnes, Alf Björnberg, Thomas Bossius, Rudy Garred, Simon Gilbertson, Carolyn Kenny, Viggo Krüger, Inge Nygaard Pedersen, Odd Skårberg, Hans Petter Solli, Hans Weisethaunet and Barbara Wheeler. We are also very thankful that Gary Ansdell was willing to introduce this anthology with his foreword. In addition, many of us for whom English is a second language could not have managed these contributions without the skillful and creative editing, revising and commenting of Nils Nadeau. Last, but not least, we want to thank the Norwegian Academy of Music, which hosts and supports the Centre for Music and Health. Lars Ole Bonde, Even Ruud, Marie Strand Skånland and Gro Trondalen Oslo, June 2013

• Ruud, Even (2010). Music Therapy: A Perspective from the Humanities. Barcelona Publishers. ISBN 9781891278549. 209 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2009). Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge. Norges musikkhøgskole. ISBN 9788278530603. 206 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boken er den første norske antologien som omhandler feltet musikk og psykisk helsevern. Hvert av kapitlene representerer et stykke pionerarbeid innen musikkterapien, og viser samtidig at det har skjedd en stor utvikling innen faget, først og fremst i forhold til kunnskap om hvordan og hvorfor musikk kan hjelpe barn og unge som har psykiske vansker. Hvordan en forstår musikkens rolle i psykisk helsevern henger nøye sammen med det synet en har på psykisk helse. Det første kapitlet drøfter i tråd med dette en forståelse av helsebegrepet. De ti andre kapitlene i antologien omhandler forskjellige former for bruk av musikk for å skape endring i livet til barn og unge med en lang rekke psykiske reaksjoner på belastninger og traumer. Både valg av tilnærming og diskusjon av de ulike musikkterapeutiske prosessene er i stor grad forankret i kunnskap om forhold som påvirker utvikling av psykisk lidelse og helse hos barn og unge.

• Ruud, Even & Trondalen, Gro (2008). Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Norges musikkhøgskole. ISBN 9788278530528. 565 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Første delen av denne antologien setter fokus på teorier og refleksjoner knyttet til forskjellige sider ved musikkterapi som fag. Da musikkterapien ble institusjonalisert på syttitallet var det ved å ta utgangspunkt i de praksisarenaer og utkast til profesjonsroller som var i sin spede utvikling. Dette handlet da i første rekke om musikkpedagoger og etter hvert musikkterapeuter som hadde fått et fotfeste innen spesialundervisningen eller innenfor institusjoner med omsorg for mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne tradisjonelle "musiker-pedagog-spesiallærer"-rollen har i løpet av disse tredve årene utviklet seg i tråd med at musikkterapeutene har begitt seg inn på stadig nye praksisarenaer. Tredje del av denne antologien har et sterkere søkelys på enkelte praksiser innen musikkterapien, da på bakgrunn av forskning og systematiske refleksjoner rundt praktisk arbeid med musikkterapi. Siste del av denne omfattende antologien tar oss med tilbake til oppstarten av norsk musikkterapiutdanning.

• Ruud, Even & Trondalen, Gro (2008). Perspektiver på musikk og helse 30 år med norsk musikkterapi. Unipub forlag. ISBN 9788278530528. 565 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even & Trondalen, Gro (2008). Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Norges musikkhøgskole. ISBN 9788278530528. 565 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kalsnes, Signe; Esepeland, Magne; Ruud, Even & Vestad, Ingeborg Lunde (2026). Læreplanseminar og boklansering. Fulltekst i vitenarkiv
• Figenschou, Kaja & Ruud, Even (2020). HOLM: som del av programmet: Musikken kan brukes som medisin. Og om Homeside, et prosjekt om demens, musikk, lesing. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet HOMESIDE undersøker om det å synge, lytte og bevege seg til musikk sammen eller det å lese sammen, kan ha positiv effekt på par som bor hjemme der en har demens. Vi tilbyr deltakerne hjemmebaserte musikk- eller leseprogram. Deltakerne får hjelp av musikk- og ergoterapeuter til gjennomføring. Homeside er et internasjonalt prosjekt. Den norske delen støttes av Norges forskningsråd og gjennomføres ved forskningssenteret CREMAH ved Norges musikkhøgskole.

• Stensæth, Karette; Brynjulf, Stige; Eide, Ingelill, B.; Nebelung, Ingeborg & Ruud, Even (2018). Humanistisk musikkterapi: kva er det i dag? Utfordringar og moglegheiter med denne merkelappen i vår tids samfunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lenge, heilt sidan oppstarten av det første musikkterapistudiet i Norge, har norsk musikkterapi hatt merkelappen "humanistisk". Ein grunn til det er nok Even Ruud (2010) og hans teoretiske plassering av musikkterapien i eit sokalla "humanistisk perspektiv". Utviklinga av musikkterapifaget har saman med strøymingar i samfunnet, trender innan forsking og oppblomstring av mange ulike helsepraksisar som brukar musikk utfordra det vi kanskje forstår som typisk for det humanistiske. Dette rundbordet tar for seg ulike perspektiv på merkelappen "humanistisk musikkterapi". Panelet, som består av forskarar med særleg interesse for tematikken, spør: Korleis definerer vi humanistisk musikkterapi? Korleis skil denne seg i teori og praksis frå andre teoriar og praksisar som ikkje brukar merkelappen "humanistisk"? Kva slags utfordringar møter vi med denne merkelappen i dag? Treng musikkterapien alltid verre humanistisk orientert? Kvifor og når, ev..? Kva betyr det humanistiske perspektivet for forsking og for etablering og/eller oppretthalding av musikkterapipraksisar? Bidreg det til å gje norsk musikkterapi politisk gjennomslagkraft?

• Haugen, Toril; Ruud, Even; Aksnes, Hallgjerd & Stensæth, Karette (2017). Musikkens positive kraft. [Journal]. Apollon, utg. 2, 2017. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2017). Prologue. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. 6(2), s. 2–2. doi: 10.7577/information.v6i2.2273. Fulltekst i vitenarkiv
• Osa, Tom Eide & Ruud, Even (2016). Preliminary Viva Voce: Music performance games - A Wittgensteinian approach to knowledge in music performance applied in three case studies. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensenius, Alexander Refsum; Torsvik, Torkild; Trulsen, Ola Nymo & Ruud, Even (2015). - Vi tåler ikke lenger stillheten. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ren stillhet er blitt så uutholdelig at det nå finnes mobilapplikasjoner som tilbyr bakgrunnsstøy. – Bruk dem med måte, advarer musikkterapeut.

• Trondalen, Gro; Bonde, Lars Ole; Skånland, Marie Strand & Ruud, Even (2013). Musical Life Stories. Narratives on Health Musicking - Round table. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2013). Et musikkprosjekt for helse, utvikling og konfliktløsning. I Storsve, Vegar & Danielsen, Brit Ågot Brøske (Red.), Løft blikket - gjør en forskjell. Erfaringer og ringvirkninger fra et musikkprosjekt i Libanon. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278530856. s. 49–66. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "Løft blikket – gjør en forskjell" presenterer et spennende møte med muslimske kulturer gjennom et musikkprosjekt i Libanon som Norges musikkhøgskole har arbeidet med i mer enn 10 år. ”Libanonprosjektet” omfatter utvikling av musikkundervisning i den palestinske flyktningleiren Rashedieh, etablering av musikk som undervisningsfag på flere libanesiske skoler og kompetanseheving og skolering av musikklærere lokalt i Libanon. Det favner også prosjektpraksis for musikklærerstudenter fra Norges musikkhøgskole og forsknings- og utviklingsarbeid både på master- og seniorforskernivå. Tekstene i boka synliggjør kompleksiteten og sammenhengene i prosjektet, samtidig som det også fokuseres på de ulike delprosjektene. I boka kan man lese om prosjektets utvikling siden 2002. Det rettes oppmerksomhet mot temaer som kulturutveksling, musikkformidling og studenters praksisopplæring, samt undervisningsmateriell både i musikkopplæring blant barn og unge og i skolering av libanesiske og palestinske musikklærere. Tidligere forsknings- og utviklingsarbeid i Libanonprosjektet blir presentert samtidig som det også løftes fram mulige framtidige områder for slik virksomhet. Avslutningsvis drøftes begrunnelser for Norges musikkhøgskoles involvering i bistandsprosjekter, med særlig oppmerksomhet på ringvirkningene av å bygge opp kompetanse lokalt i Libanon og kompetanseutvikling i det musikkpedagogiske miljøet i Norge.

• Ruud, Even (2012). Medisinsk humaniora. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 26–27. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Ny lærebok i samfunnsmusikkterapi. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 22–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Om musikkterapi. [Radio]. NRK P2 Kulturnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2012). Viggo Krüger: Musikk - Fortelling - Fellesskap. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 16–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Stensæth, Karette & Ruud, Even (2011). “Instrument som artefakter”. Om RHYME og interaktiv musikkteknologi i musikkterapien. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  RHYME explores a new treatment paradigm based on collaborative, tangible, interactive Internet-based musical ‘smart things’ with multimedia capabilities. Within the project, these interactive and musical tangibles are called ‘co-creative tangibles’ (CCTs). The goal of RHYME is twofold: (1) to reduce isolation and passivity, and (2) to promote health and well-being.

• Ruud, Even (2011). En relasjonell musikkestetikk. Tidsskriftet Musikkterapi. ISSN 0800-126X. s. 6–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2011). Musikk og sorg. Ride Ranke. ISSN 1891-7119. s. 4–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2009). Every Note Counts. The Story of Nordoff-Robbins Music Therapy. Nordisk tidsskrift for musikkterapi. ISSN 0803-9828. 18(1), s. 97–98. Fulltekst i vitenarkiv
• Aksnes, Hallgjerd & Ruud, Even (2009). Emotional affordances in "Uppskoka", a folk tune arrangement by Geirr Tveitt. Fulltekst i vitenarkiv
• Stensæth, Karette; Skånland, Marie Strand; Ruud, Even; Bonde, Lars Ole & Trondalen, Gro (2009). ”Musikkterapi” eller ”Musikk og helse”? Roundtable. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2009). Voggesangen er helsefremmende. Musikk kultur. ISSN 0808-5005. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Receptive Music Therapy and Embodied Perception. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Improvisation as mutual-tuning-in relationships. Aspects of theories of Creative Music Therapy (La improvisacion: Aspectos de teorias de la Musicoterapia creativa. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Music, identity, and health musicking/Musica, Idendidad y "salud musical". Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Music Therapy. A Humanistic Discipline (Musicoterapia - una disciplina humanista). Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even & Næss, Tom (2007). Audible Gestures - Music Therapy with an Institutionalized Woman Diagnosed with Paranoid Schizophrenia. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). En humanistisk musikkterapi? 10 momenter til begrunnelse for en musikkterapeutisk tradisjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). The role of music therapy in the evolving field of "culture and health". Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Musikkformidling i det flerkulturelle. Musikk kultur. ISSN 0808-5005. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). MP3-spilleren som husapotek. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Musikkterapi som et humanistisk fag. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Musikk, helse og livskvalitet. Om musikkens betydning i dagens samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kultur, identitet og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kultur gir identitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Musikkterapi, kultur og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Music & Life in the Field of Play. Nordisk tidsskrift for musikkterapi. ISSN 0803-9828. 16(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En anmeldelse av bok av Carolyn Kenny med samme navn. Se også: http://www.njmt.no/bookreview_2007078.html

• Ruud, Even (2007). Musikk som terapi og egenomsorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). Kulturformidling i det flerkulturelle. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2007). MP3-spilleren - vår nye husapotek? Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Why music? Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Perspectives on music and identity. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Listening to music as embodied perception - experiences with a new BMGIM program. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Hvorfor musikk? Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Stillhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Musikkutdanning - nye utfordringer for samfunnet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Innføring i musikkterapi. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Musikk og identitet i et flerkulturelt perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Fra musikkterapi til musikk og helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Musikk, identitet og kulturell kompleksitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Funksjonelle lydspor - en musikksosiologisk utfordring. Musikk kultur. ISSN 0808-5005. 10(3), s. 32–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruud, Even (2006). Choral singing is good for your health. Europa Cantat Magazine. ISSN 1022-0755. s. 10–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Coffey, Theresa; Orning, Tanja; Ruud, Even & Campbell, Edward (2025). Becoming with curatorial performance practice. Emergence of perform(ance/er) agencies, subjectivities, and artist(ic) haecceity in curatorial music performance. Norges musikkhøgskole. ISSN 9788278533505. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract - This dissertation interrogates the processes by which differential subjectivities and artist(ic) haecceity emerge in and with encounters of curatorial performance practice. It asks (a) How are entangled agencies and subjectivities articulated by local apparatuses of curatorial performances? and (b) How do curatorial performers and curatorial performances become with one another? These research questions are supplemented with a third research question that is addressed through practice-based inquiry: How can interrogating my own subjectivity in curatorial practice affect artist(ic) haecceity in and becoming with curatorial performance practice? The transdisciplinary nature of this dissertation supports multiple, related aims. First, this dissertation aims to develop a situated theoretical approach for addressing agency, subjectivity and musical performance practice as entangled and mutually constitutive, through a diffractive reading of poststructuralist philosophers Gilles Deleuze and Félix Guattari’s (1987/2013) philosophy of assemblages and quantum physicist and feminist new materialist Karen Barad’s (2007) agential realism. Second, this dissertation aims to expand to live music curation discourse, offering conceptual development with its proposition of curatorial performance practice, as well as an in-depth exploration of the subjectivity processes of performers who invoke curatorial strategies as a form of creative agency in their own performance practice. This dissertation addresses these aims in four case studies. Three case studies generate data from performance observations and interviews, while the fourth case study addresses the study’s aims with artistic research. The agential realist assemblage logic employed to interrogate the observational cases emphasizes the entanglement of curatorial performers and performances, figuring them as curatorial perform(ance/er) assemblages. The analysis addresses the differential subjectivities that emerge in performance, as well as the mutual becomings of curatorial performers and performances, mapping these transformations as an entangled processual mode of individuation termed artist(ic) haecceity. The fourth case study inverts this logic, using artistic autoethnography to document the effects of exploring subjectivity and agency in the process of composing a curatorial performance using agential realist assemblage logic. This final case study further aims break down a dichotomy between academic and practice-based artistic research. Following the insights gained from the case studies, this dissertation proposes that curatorial performance practice might offer an entry point to a respons(able) mode of performing artistry that emphasizes both agency and accountability. Additionally, it may offer one way to respond to pedagogical calls to cultivate creative and critical practices that better serve student and societal needs, on the one hand, and practices that support feelings of self-efficacy, agency, and intrinsic motivation on the other. Finally, this dissertation serves as an example of how cutting transversals across research areas and theoretical approaches may support complex understandings of the entangled relationality of situated, partial views, as well the processes by which research apparatuses produce their segmentation. The theoretical propositions made in this dissertation may support a commoning of discourses and an embrace of liminality by attending to the generative ways in which conjunction and disjunction spark new ways of thinking. Keywords: performance practice, music curating, performer subjectivity, performer identity, assemblage theory, new materialism, agential realism, post-qualitative inquiry, artistic research

• Orning, Tanja; Ruud, Even & Campbell, Edward (2025). Becoming with curatorial performance practice. Emergence of perform(ance/er) agencies, subjectivities, and artist(ic) haecceity in curatorial music performance. Norges musikkhøgskole. Fulltekst i vitenarkiv
• Bonde, Lars Ole; Stensæth, Karette & Ruud, Even (2023). Music and Health: A Comprehensive Model. Aalborg Universitet: inst. for kommunikation og psykologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Music and health is a growing field of research that, among other things, stems from the discipline and practice of music therapy, and this text aims to open the field towards an everyday practice of healthy use of music. This overview text presents knowledge about music's regulatory functions, music therapy practices within humanistic, cognitive/behavioural and psychodynamic traditions, how music is connected to community building within community music therapy, as well as music performance in, for example, bands, choirs and orchestras. The publication can be understood as an extended overview article that seeks to provide an insight into music and health as a developing field by elaborating on a model that maps the most well-known and recognized health musical practices and approaches. We have included a rich reference list so readers can learn more about topics and perspectives of interest.

Se alle arbeider i NVA