English version of this page

HF-filosof får 21 millioner kroner til å forske på oppmerksomhet

Det kan ligge mye makt i å påvirke vår oppmerksomhet. Nå mottar Sebastian Watzl midler fra Det europeiske forskningsrådet for å studere hvordan og hvorfor dette foregår.

Portrett av Sebastian Watzl

Førsteamanuensis Sebastian Watzl og prosjektet GOODATTENTION skal utvikle bedre teorier for hvordan vi tenker om oppmerksomhet. (Foto: UiO)

Mye av den offentlige diskusjonen om sosiale medier, folkehelse og politikk dreier seg om hva som fortjener vår oppmerksomhet, og hvordan vi skal regulere oss i møte med distraksjoner.

Sebastian Watzl, vitenskapsfilosof ved Universitetet i Oslo, mottar nå hele 21 millioner fra Det europeiske forskningsrådet til å studere nettopp denne problematikken, gjennom prosjektet GOODATTENTION.

Her skal han studere normative spørsmål om oppmerksomhet: hva som er passende, korrekte eller rasjonelle oppmerksomhetsmønstre. Dette skal så kobles til hvordan oppmerksomheten vår faktisk fungerer, både hos et enkelt individ og i grupper og samfunn.

– Det gleder meg stort å kunne gratulere Sebastian Watzl med ERC Consolidator Grant! GOODATTENTION setter søkelys på viktige tema i vår tid. Dette tverrfaglige prosjektet er et glimrende eksempel på hvordan humaniora bidrar til å svare på høyaktuelle problemstillinger, sier forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet Mathilde Skoie.

Villedning av oppmerksomheten truer den sosiale tilliten

– Å dyrke fram gode oppmerksomhetsmønstre er nødvendig for hver enkelt av oss. Innskrenking og villedning av vår oppmerksomhet truer sosial tillit, og vårt felles kunnskapsgrunnlag, sier Sebastian Watzl.

Han vil ta i bruk sosial og kognitiv psykologi, spillteori, filosofi om sinn og handling, samt sosial epistemologi og politisk filosofi for å undersøke oppmerksomhetsnormer.

– Forskningen er forankret i en velbegrunnet forståelse av oppmerksomhet som vi finner både innen filosofi, psykologi og nevrovitenskap. Nå knytter jeg dette til ulike filosofifelt: etikken, epistemologien, og teorien om hva som gjør oss rasjonelle. Jeg kobler teoretiske og praktiske problemstillinger innen filosofi med andre disipliner, fra psykologi til økonomi, sier Watzl.

– Jeg tror det falt i god jord hos komiteen i ERC.

Finnes det en rettferdig fordeling av oppmerksomhet?

«Spin doctors», trollfabrikker eller visse typer politiske aktører ønsker å villede og distrahere folks oppmerksomhet.

– Mange mener at dette er ille. Men hvorfor er det egentlig det? Tenk på reklamebransjen og sosiale medier – er det filosofisk grunnlag for restriksjoner mot dem? spør Watzl.

Han peker også på aktuelle debatter om hvem som hedres med monumenter, malerier og historiebøker.

– Våre sosiale og fysiske miljøer er skapt for visse oppmerksomhetsmønstre. Statuene av konger på de sentrale torgene våre er utformet for å bli sett på. Men hva med de som gjorde rent hos kongen, eller kvinnene som ikke fikk være med i historiebøkene?

Handler rettferdighet om fordeling av oppmerksomhet, og ikke bare om fordeling av ressurser?  

For å svare på slike spørsmål mener Watzl at vi trenger en teori om hvor normer for oppmerksomhet kommer fra, hvordan vi systematisk tenker på dem, og en teori som kan utfordre vår vanlige normative tenkning om oppmerksomhet.

– Prosjektet forbinder mange faglig interessante sider, og samtidig håper jeg det kan være noe som andre finner interessant, og som samfunnet har bruk for. Det gjør det også mulig for meg å være i dialog med folk fra alle disse områdene, sier Watzl.


Sebastian Watzl er førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, og leder forsknings- og utdanningsinitiativet Senter for filosofi og vitenskap.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 9. des. 2020 12:17 - Sist endret 9. des. 2020 12:35