Norsk fagspråk er under press. Det nye forskningssenteret har som mål å fremme bruken av norsk fagspråk, både skriftlig og muntlig, med særlig fokus på helse, jus og velferdsforvaltning.
Senteret skal studere forutsetningene for bruk av norsk fagspråk, og utvikle språkteknologiske ressurser. Det vil også skape sterke samarbeidsmiljøer for forskning og undervisning på tvers av institusjoner.
NORBRUK skal ledes av professor Unn Røyneland, som er tidligere leder av «MultiLing – Senter for flerspråklighet». Hun ser frem til den nye oppgaven.
– Det blir et litt nytt fokus for meg, samtidig som jeg får fortsette med ting som jeg har engasjert meg i lenge. Det blir gøy å kunne bidra mer konkret inn mot fagspråk i akademia.
Forskningsdekan Mathilde Skoie har stor tro på satsingen.
– Jeg vil gratulere Unn Røyneland og resten av teamet. Det er spesielt gledelig at våre toppforskningsmiljøer nå tar på seg nasjonalt viktige oppgaver. Mange av de involverte forskerne kommer fra vårt tidligere SFF MultiLing.
Hun er også glad for at Humit, fakultetets digitale forskningsinfrastruktur, er sterkt involvert.
– Dette lover godt for at forskningen ved det nye senteret ikke bare vil få nasjonal betydning, men også bidra til nyvinninger innen språkforskning generelt, sier Skoie.
Institutt for lingvistiske og nordiske studier er hovedbidragsyter til senteret, men det vil også inkludere forskere fra andre fakulteter ved Universitetet i Oslo. I søknaden ligger det planer om tett samarbeid med eksterne institusjoner og forskningsmiljøer, som OsloMet, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Innlandet og Nasjonalbiblioteket.
Unn Røyneland mener at realisering av dette brede samarbeidet er viktig for senterets suksess.
– Dette arbeidet må skje i de fagmiljøene hvor både forskere og studenter befinner seg, sier hun.
En bærekraftig språkpolitikk
Røyneland er tydelig på at hensikten ikke er å redusere engelskens betydning eller gjøre språket til en ulempe for personer med internasjonal bakgrunn.
– Tvert imot. Det handler om å kartlegge hvordan vi kan bli bedre på å ta imot internasjonale ansatte og gi dem god nok opplæring, slik at de kan delta i norsk akademia på en bedre måte.
Målet er at alle, inkludert de som har norsk som andrespråk, skal komme til et punkt hvor de både kan og føler seg komfortable med å bruke norsk som fagspråk.
Hun understreker at det fortsatt vil være viktig å publisere på engelsk for å delta i den internasjonale forskningsverdenen. Likevel mener hun at samfunnsoppdraget også innebærer formidling og undervisning på norsk, slik at forskningen kan nå ut til et bredere publikum med klart og forståelig språk.
– Målet er å styrke bruken av norsk som fagspråk. Det handler ikke bare om å utvikle terminologien, men også om å fremme vilje, holdninger og gi insentiver til bruk, sier Røyneland.
Forskningssenteret NORBRUK har fått midler i åtte år. Røyneland legger ikke skjul på at hun håper at dette kan være starten på å etablere et språksenter ved UiO av mer varig art.
– Et slikt senter som kan være viktig for den videre språkrøkta, ikke bare på norsk, men også på engelsk.