Forskerne Paul Sbertoli-Nielsen og Michael Kryluk får midler gjennom Forskningsrådets ordning for banebrytende forskning, FRIPRO, til sine prosjekter.
I årets andre tildeling fikk 24 forskningsprosjekter støtte fra Forskningsrådet, og syv av disse gikk til prosjekter ved Universitetet i Oslo. Forskningsdekan ved Det humanistiske fakultet, Ada Nissen, er fornøyd med tildelingen til HF.
– At fakultetet får to av FRIPRO-prosjektene er en solid prestasjon. Prosjektene til Paul Sbertoli-Nielsen og Michael Kryluk er høyst aktuelle. At vi forstår hverandre rett og tar vare på våre felles demokratiske verdier er viktigere enn noen gang, sier hun.
Skal utforske samtaler på norsk og spansk
Det at vi forstår hverandre rett er avgjørende for gode fellesskap. Men kulturelle forskjeller i hvordan vi uttrykker oss kan skape misforståelser.
Språkforsker Paul Sbertoli-Nielsen får 6,9 millioner til å undersøke hvordan vi uttrykker enighet og uenighet i hverdagslige samtaler på norsk og spansk.
– Kulturelle forskjeller i hvordan vi uttrykker enighet og uenighet kan ofte gå under radaren. Jeg ønsker å undersøke mulige forskjeller på norsk og spansk, for å gjøre dem tilgjengelige og forståelige, forklarer Sbertoli-Nielsen.
Hvordan vi uttrykker enighet og uenighet i samtaler er grundig dokumentert fra før, men for det meste er denne forskningen basert på samtaler på engelsk.
Viktig kunnskap for språklærere
Prosjektet «Interactional Linguistics for Language Teacher Education on Agreement» skal analysere ordvalg, tonefall og kroppsspråk i naturlige samtaler der deltakerne har norsk og spansk som morsmål eller andrespråk.
– Vi trenger å vite hvor mye av den kunnskapen vi allerede har som gjelder for alle språk, hva som er språkspesifikt for norsk og spansk, og hvordan personer som har disse språkene som andrespråk forholder seg til det, påpeker språkforskeren.
Resultatene kan være verdifulle for minoritetsgrupper som lærer norsk som andrespråk, og elever i offentlig utdanning som lærer spansk som andrespråk. Det vil derfor være viktig å formidle kunnskapen videre til lærere.
– Gjennom lærerne håper jeg at prosjektet kan bidra til økt forståelse på tvers av språkbakgrunner i vårt mangfoldige samfunn, avslutter Paul Sbertoli-Nielsen.
Arven etter Sokrates og Kant
Postdoktor i filosofi, Michael Kryluk, får 8 millioner kroner for å utforske en glemt side av arven etter to av de viktigste skikkelsene i filosofihistorien, Sokrates og Kant.
– Dette blir den første undersøkelsen av hvordan Immanuel Kant tolket Sokrates i sitt forfatterskap, og hva det betyr for hvordan vi tenker rundt filosofiens rolle i demokratiske samfunn, forklarer Kryluk.
De tidlige filosofene hadde en elitistisk og teoretisk tilnærming til filosofi, dette endret Sokrates på, ifølge Kant. Sokrates tok et praktisk ståsted med utgangspunkt i moralske og politiske spørsmål som angår alle mennesker. Han er derfor kjent som filosofen som brakte filosofien «fra himmelen og ned på jorden».
Belyser filosofiens rolle i demokratiet
Det nye prosjektet har fått tittelen «From the Heavens Down to Earth: Kant's Socratic Revolution and the Democratic Purpose of Philosophy».
– Hovedmålet med prosjektet er å fremheve hvilken funksjon forskning og utdanning innen filosofi har for å fremme demokratisk selvbestemmelse, forteller Kryluk.
Dette vil forskeren gjøre med utgangspunkt i Kants tolkning av filosofiens demokratiske formål, som bygger på Sokrates.
– På den måten håper jeg å reise nye spørsmål om filosofiens rolle i å legge til rette for utviklingen av en kritisk og «opplyst» befolkning som setter demokratiske verdier høyt, sier Michael Kryluk.