Hvorfor er det viktig at vi snakker om Holocaust?

Minnet om Holocaust har ledet til selvransakelse og selvkritikk i de fleste europeiske land – også i Norge. OBS! Tidspunktet er flyttet fra kl. 18.00 til kl. 19.00.

Et butikkvindu der det er er skrevet med hvit maling "Jøde-parasitten skafftet oss 9de april" og davidsstjernen. Svart/hvitt foto.

Glitnegården i 1941, Oslo. Foto: Anders Beer Wilse (Falt i det fri, NF.14654-007).

Gå til Facebook-arrangementet

OBS! Tidspunktet for start av arrangementet er flyttet fra kl. 18.00 til kl. 19.00.

Det tyske naziregimets forsøk på å utrydde de europeiske jødene, var først og fremst et tysk ansvar. Samtidig kunne tyskerne umulig ha klart å drepe seks millioner jøder uten utstrakt kollaborasjon og aktiv deltakelse fra andre nasjoners borgere og myndigheter.  

Den jødiske minoriteten hadde mange fiender og få hjelpere. Holocaust var en menneskeskapt historisk hendelse, derfor kan det også skje igjen. Hvordan skal man hindre det? 

Blant spørsmålene som stilles i denne samtalen er: 

  • Hvordan skal vi snakke om Holocaust i dag, på måter som kan motvirke folkemord og undertrykkelse? 
  • Hvorfor er det viktig at jødeutryddelsen innvirker på vår nasjonale selvforståelse? 
  • Hvordan kan denne diskusjonen bidra til at den jødiske minoriteten føler seg tryggere?  
En kollasj av svarthvitt fotografier med tre portretter av en kvinne og to menn.
Espen Søbye (foto: Finn Ståle Felberg), Irene Levin (foto: Gyldendal / HL-senteret) og Frode Helland (foto: Jarli & Jordan/UiO)

Du møter 

  • Espen Søbye (oktober.no) er forfatter og litteraturkritiker. Hans bok «Kathe – alltid vært i Norge» fra 2003, rettet oppmerksomheten mot ofrene for forfølgelsene, og innebar også et kritisk perspektiv på den nasjonale fortellingen om det som skjedde.
  • Irene Levin (gyldendal.no) er forfatter og professor emerita i sosialt arbeid ved Oslomet. Hennes bok «Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten» handler om tausheten rundt krigserfaringene, der morens historie er brukt som eksempel. Hun vokste opp i skyggen av tilintetgjørelsen i et Norge som heller ikke snakket om minoritetens historie.  
  • Frode Helland er professor i nordisk litteratur og dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO. Han har blant annet skrevet boken «Rasismens retorikk» og har nylig forfattet en artikkel om SS-Wikings rolle under invasjonen av Sovjetunionen. Helland leder samtalen. 

Praktisk informasjon 

Deichman Torshov ligger på Sandakersenteret. Finn veien med Google maps.  

  • Avstand fra Jernbanetorget til Sandaker senter: 13 minutter (trikk linje 11 eller 12)   
  • Gåavstand fra trikkestoppet Sandaker senter: 1 minutt

Et øye. Illustrasjon.Inn i historien – Humaniorafestivalen 2024

Fra 7. til 21. mars inviterer Universitetet i Oslo til festival om historie. Bli med på samtaler, foredrag, filmvisning, byvandring, og mye mer – på Deichmans biblioteker og ved flere andre kulturinstitusjoner.

Arrangementene er gratis og åpne for alle!


Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!


Vil du studere ved UiO?

Sjekk hva du lærer, hvilke jobber du kan få og hvordan det er å være student.

Se vårt studietilbud
Publisert 29. jan. 2024 11:44 - Sist endret 14. mars 2024 10:45