Hvorfor ønsker du å bli HFs neste dekan?
HF står ved et veiskille. Verden der ute preges av totalitære og antidemokratiske krefter, og kunnskapsfornektelsen brer om seg. Samtidig sitter vi her hjemme med en prøvet økonomi grunnet en finansiell modell som nesten bare premierer avlagte studiepoeng. Det er også mye usikkerhet for forskerrekruttene våre, og mange forskere og administrativt ansatte ønsker bedre arbeids- og utviklingsmuligheter. Jeg og mitt team vil jobbe for å finne løsninger på hvordan vi skal ordne oss for framtiden. Men framtidens HF kan bare skapes sammen og det er dette samarbeidet om veien fram som motiverer meg til å stille til dekanvalget ved Det humanistiske fakultet.
Hvorfor har du valgt teamet du har gjort?
Mitt dekanteam er allerede godt involvert i ledelsen av de tre største instituttene ved HF og har derfor god erfaring fra fakultet. Men vi har også vært studenter, forskere og undervisere ved andre institusjoner, også i utlandet. Begge de to jeg har med i temaet er superdyktige i sine felt (les middelalderstudier og språkfilosofi) med god innsikt i vilkårene utenfor UiO. Stefka Georgieva Eriksen vet for eksempel veldig godt hva det vil si å arbeide i instituttsektoren, og at eksellense og samfunnspåvirkning ikke er motsetning, snarer tvert imot. Pål Fjeldvig Antonsen har en mangfoldig undervisningserfaring og et stort nettverk i og utenfor landet. I tillegg har han som meg en bakgrunn fra Universitetet i Bergen – og det teller jo hvis man skal lede hovedstadens humanistiske fakultet, eller hva?
Hva tenker du er HFs største utfordringer i tida framover?
Etterspørselen på studiesiden. Derfor må vi dimensjonere bedre og mer målrettet, og etterkomme studentenes ønsker om mer fleksible og flerfaglige studier. Vårt team er veldig opptatt av å fremheve styrkene og suksessene til HF både på forsknings- og studiesiden. Det er viktig når vi nå skal hevde oss videre i konkurransen om både studentene og forskningsmidlene, men også gjøre tiltrengte prioriteringer i studieporteføljen vår.
Tildelingene fra Kunnskapsdepartement (KD) har vært synkende over relativt mange år nå og flere penger blir det nok ikke framover heller. Det er en mulighet, slik jeg ser det. I økonomisk historie snakker vi om vekst gjennom krise. Jeg mobiliserer ikke krisemetaforen, men vil ikke la muligheten gå fra meg til å tenke nytt og utforske andre muligheter enn dem HF så langt har benyttet seg av.
Målet er et enda mer samfunnsrelevant fakultet, som er baserte på humanistiske verdier. Et sted hvor studentene søker om de ønsker hele grader, enkeltemner eller etter- og videreutdanning, et fakultet som gir god støtte og muligheter til dem som søker finansiering av sine forskningsprosjekter, og gode betingelser for forskerrekruttering og forskere, og et sted hvor folk trives, både de i administrative og faglige stillinger. Men også et sted hvor vi går ut av våre kontorer og formidler det vi kan til andre med entusiasme og glede. Kontrakten vi har med samfunnet er viktig å ivareta, og kanskje spesielt i tider som våre.
Hvorfor er HF viktig for samfunnet?
Da jeg i sin tid jobbet i KD, pleide vi å skryte av at én av tre nordmenn gikk inn og ut av «våre» utdanningsinstitusjoner hver dag. Det vi ikke sa den gang, var at de humanistiske fagene dannet både gulvet og veggene i den opplæringen og utdanning som ble gitt i disse institusjonen. HF-fagene ligger til grunn for alt vi gjør, men tas gjerne for gitt. For hva er samfunnet vårt uten lesende mennesker, uten tenkende og fortolkende mennesker? Lite. Samtidig må vi arbeide med å bli mer synlige. Samfunns- og arbeidsrelevansen til HF er enorm.
Kan du forklare kort hva som er de tre viktigste sakene for deg og ditt team?
Den første saken handler om å gjøre utdanningene våre mer attraktive og samfunnsrekevante. Enkelt sagt må vi være flere studenters førstevalg enn i dag, og skal vi få det til må vi i større grad møte studentenes ønsker og gjøre oss mer fleksible og attraktive.
Den ander saken handler om å støtte opp om forskningen og forskerne våre, fordi uten den stopper ikke bare Norge. Også HF stopper opp! Derfor ønsker vil å tilrettelegge enda bedre for deltagelse i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid og konkurranser i form av veiledning og oppfølging i forkant, underveis og ved sluttrapportering. Vi har en fantastisk administrativ stab ved HF, og deres innsats er like viktig som den de faglige gjør. Vi må satse strategisk på sterke forskningsmiljøer som utmerker seg internasjonalt.
Den tredje saken handler om å arbeide frem bedre arbeidsvilkår for ansatte i forskerstillinger og karriereutvikling for våre administrative ansatte. Får jeg en fjerde sak også? I så fall handler den om påvirkning (impact). Vi må støtte forskere til å ta plass i og stå i samfunnsdebatter, og sikre at vi har mandat og mulighet til å påvirke politikk og samfunnsutvikling.
Hvordan ser HF ut om ti år?
Et HF hvor de mange, trange og litt for rigide BA-løpene er erstatte av et mindre antall program. Disse er så fleksible at studentene selv kan komponere sine grader om de vil, så lenge de tilfredsstiller de kravene vi setter til fordypning, til faglig progresjon og til obligatoriske emner. Men vi vil også kviste ut klare løp for dem som ønsker det. Kvalitetsreformen i 2003 som egentlig var en strukturreform, har resultert i at alle disipliner har fått «sin egen grad». Om ti år samarbeider vi derimot langt mer om utdanningen som gis ved HF enn det vi gjør i dag, og på tvers av fakulteter. Vi har et godt utviklet etter- og videreutdanningstilbud (EVU) innen samtlige fag og en universitetsledelse som vet betydningen av dette spesielt for vårt fakultet og med tilhørende gode administrative rutiner. Mange ønsker derfor litt av HF, og gjerne i kombinasjon med utdanninger fra andre fakultet, men de som tar hele grader hos oss er på campus og vi har en slags «forskerlinje» for masterstudenter som ønsker å arbeide sammen med de ansatte på forskningsprosjekter.
Om ti år er HF også et fakultet som støtter godt opp om våre ansatte i søknadsprosesser, og kvaliteten på de søknadene vi sender fra oss er muligens enda bedre enn i dag. Vi har lang erfaring med å drifte labber og samarbeider like selvsagt med Mat-Nat og Med-fak som med UV, SV, TF og JUSS, og vi formidler vår flerfaglige kunnskap i mange ulike kanaler. Vi behandler våre forskere bedre enn hva vi gjør i dag og gir administrative ansatte flere muligheter for karriereutvikling. Om ti år er HF ikke lenger lønnstaperen sammenliknet med ander fakultet ved UiO, og lønn følger ikke lenger kjønn. Og ikke minst har KI ikke tatt over humanistenes jobber eller forskning, men inngår i opplæringen og arbeid på en etisk og forsvarlig måte i tråd med regelverket vi da har fått på området.
Hva slags dekan vil du være?
Jeg vil være en dekan som opptrer strategisk på fakultetets vegne, både oppover i samarbeid med rektoratet og andre dekaner, og utover i interaksjon med arbeidsliv og den sektoren vi inngår i. Jeg vil også være samlende og lyttende, samt legge til rette for gode, ryddige og gjennomsiktige prosesser på faktuelt. Som person er jeg nok en som liker å spille andre gode framfor å ta hele rampelyset selv – og jeg vil garantert fordele representasjonsoppgavene med teamet og andre på HF.
Å lede HF handler ikke om dekanen, men hva dekanen i samarbeid med andre kan få til. Jeg ønsker å være en slik dekan. Og jeg må si jeg er ydmyk for oppgaven om jeg skulle bli valgt. Universitetet har gitt meg muligheter som ingen i min familie hadde fått før meg. Jeg har mye å takke universitetet for – men også mye å bidra med. Også den dekanen vil jeg være for HF, en som gir andre muligheter til å utvikle og bruke seg og sin kunnskap til fordel for andre.
Kanskje bussjåførmetaforen passer. Jeg vil hele tiden ha et blikk i bakspeilet for å passe på at alt går bra med dem som er ombord, og et blikk fram for å forberede oss på hva som kommer. Hvor fort vi skal kjøre, og hvor ferden går, må vi bestemme i felleskap. Men la oss si det slik at vi i det minste må kunne holde tritt med elsyklene om vi skal kunne få gjort det vi trenger å gjøre frem til neste dekanvalg.
Hvordan vil HF merke at du har tatt over som leder?
At jeg fordeler representasjonsmiddagene raust med andre (latter!) Nei, altså – jeg tenker svaret over sier mye, og så vil jeg bringe gode tradisjoner videre fra forrige dekanat som hele HF-synger, sommerfest med «mingling» i Ivar Aasens hage – om mulig ved studiestart i august fremfor når alle har avslutning på barnehagen, skolen og i koret osv. i slutten av juni. Jeg er dessuten en som nesten alltid går i bukser, så på det punktet blir det ikke så store endringer fra den dekanen vi har hatt de siste åtte årene. Men valget nå står om et annet HF enn hva vi så langt har sett.
Hvorfor skal ansatte og studenter stemme på deg?
Fordi jeg vil noe med HF og vil ta ansvaret for å gjennomføre det vi setter oss fore i samarbeid med fakultetets ansatte og studenter. Framtidens HF sammen, er vårt slagord! I tillegg har jeg ledererfaring, er god til å lage involverende prosesser, forberede dokumenter og gjennomføre hva man har kommet fram til. Min departementserfaring har lært meg det. Jeg er veldig opptatt av studenter og det var ønsket om å undervise og veilede mer som fikk meg til å søke stilling ved HF i 2016, etter mange år som oppdragsforsker. Fra egen forskning kjenner jeg UiO-studentenes historie svært godt, norsk og internasjonal forskningspolitikk, og de lange linjene i kunnskapspolitikken. Jeg kjenner også en del til de administrative ansattes behov – og kan identifisere meg med det stipendiatene bekymrer seg for, fordi jeg har vært der selv. Og jeg vil være en sterk stemme for HF på UiO-nivå, fordi det trenger vi, og samarbeide med andre fakulteter til det beste for vårt fakultet, våre ansatte og studenter.