«Eksamenshjelpen» eller «En hyllest til kommentaren»

Nå nærmer det seg eksamenstid og mange sitter med obligatoriske hjemmeoppgaver. Da passer det godt å mine enhver om den nyttige genren kommentarer. En såkalt kommentar består av fortløpende observasjoner om en tekst organisert gjennom såkalte lemmata.  Det vil si at man tar ut brokker av en tekst (gjerne markert i fet som i Colemans kommentar på illustrasjonen nedenfor) som man mener krever en forklaring eller fortolkning og så kommenterer man i vei. Er det nevnt en sandal i teksten kan man kommentere sandalbruk. Forekommer det et mytologisk navn, kan man kommentere det. Er det referanser til historiske personer eller hendelser som krever forklaring, kommenterer man det.  Er det en rar eller vanskelig konstruksjon kommenterer man det. Er det brukt et spesielt litterært virkemiddel kommenterer man det. Osv. osv. 

Copia (rikdom)

Kommentaren blir ofte omtalt som en parasittisk genre ettersom den lever av og trykkes sammen med en originaltekst. Mens noen kommentarer, sånn som den i illustrasjonen fra den nyttige serien av kommentarer som går under navnet Cambridge Green and Yellows, plasserer originalteksten i sin helhet først og kommentarene etter, finner man i eldre tid ofte kommentarer der teksten og kommentaren på et eller annet vis er trykket parallelt. Når kommentaren blir vesentlig lengre enn teksten kan dette by på typografiske utfordringen og det kan virke som om originalteksten blir aldeles spist opp (se illustrasjon nedenfor). Med kommentarer på nettet, som det også finnes flere av forsvinner dette (for online kommentarer til greske og latinske tekster, gå f.eks. til  nettstedet Perseus – skjønt mesteparten av disse kommentarene er ikke laget for nettet, men gamle kommentarer som er lagt ut etter at opphavsretten er ute).

Forskjellig layout: Til venstre en side fra Robert Colemans kommentar til Vergils Ekloger i serien Cambridge Green & Yellows (1977). Lemmata (sitatene fra originalteksten) er tydelig markert i fete typer.Til høyre: En side fra en 1500-tallskommentar til Dantes Divina Commedia der teksten er helt omsluttet av kommentarer. Sistnevnte også et eksempel på at kommentarer ikke bare lages til tekster på gresk og latin. Klassikere av alle slag blir ustyrt med kommentarer (av og til kan man lure på om det er det som er definisjonen på en klassiker - altså at man får en kommentar).

I forklaringene er det ikke minst vanlig å komme opp med relevante passasjer for sammenligning etter et «cf» (fra latin confer, sammenlign!), såkalte paralleller. Kommentaren vever dermed teksten inn i et nett av andre tekster (ikke rart at intertekstualitet har slat an blant filologer).

Mulighetene er som man ser mange, og fordelen ved kommentargenren er at man ikke behøver å følge noen spesiell rød tråd. Når man omtaler genren, trekkes ofte begrepet copia (overflod eller rikdom) frem.  Alt som er av interesse med utgangspunkt I teksten kan I prinsippet kommenteres, og man trenger ikke anlegge ett og bare ett perspektiv eller en rød tråd.

Hermeneutisk dyr

Men at man ikke følger noen rød tråd, betyr selvsagt ikke at forfatteren ikke har en mening om verket.  Hva man trekker frem som "kommentabelt" og hvordan man gjør det gir seg ikke selv. Kommentarer er definitivt et «hermeneutiske dyr», altså et fortolkende vesen,  og det er derfor viktig å lese innledende material som sier noe om kommentarens ståsted. Hvordan man tolker en detalj må alltid sees i lys av en helhet og vice versa.  I min doktoravhandling og senere bok om kommentarer til diktene man normalt attribuerer Sulpicia, leste jeg nettopp kommentarer som fortolkninger og plasserte dem i sine respektive intellektuelle kontekster. Kommentaren har da også fått mer oppmerksomhet som en vitenskapelig genre i det siste, se f.eks. Christina Kraus og Christopher Stray, Classical Commentaries. Explorations in a scholarly genre (Oxford University Press 2016).

Noen har vært redde for denne hermeneutiske dimensjonen og f.eks. den store Ibsen-kommentaren ønsket å unngå fortolkende kommentarer eller kommentarer som utvider leserens horisont (altså kommentarer som en samtidig leser I det øyeblikket ikke ville sittet inne med). Det er synd for sluttproduktet, som har blitt nokså kjedelig og mindre nyttig enn det kunne ha vært, men om dette har jeg skrevet for lenge siden.  En annen utvikling som virkelig er åpen om sitt eget ståsted er en type kommentarer som er skrevet ut fra en bestemt teori, f.eks. Irene de Jongs narratologiske kommentarer til Homer.

Også for dem som ikke kan originalspråket!

Mange som ikke kan originalspråket skygger unna kommentarer ettersom de jo oftest er trykket sammen med teksten i original, men ettersom eldre tekster stort sett er utstyrt med kapittelnumre eller verselinjer, er ikke dette noe hinder. Dessuten er de fleste kommentarer utstyrt med gode og poengterte innledninger . Disse er gjerne tematisk organisert og går på historisk kontekst, språk og stil, manuskriptoverlevering osv. Ikke minst kan man få mange fine strukturanalyser i disse innledningene - f.eks. til antikke taler.

Andre kan la seg skremme av at kommentarene kan virke gamle og støvete. Joda, kommentargenren er gammel (de første kommentarene vi har er fra antikken), men opplysningene i dem går sjelden ut på dato og de er gullgruver for å ta en litt ut av sin egen verden og sitt eget prosjekt nettopp fordi de så slavisk følger tekstens struktur snarere enn sin egen argumentasjonsrekke slik en vitenskapelig artikkel eller monografi gjør.

Hylles på YouTube

La meg avslutte denne kjærlighetserklæringen til kommentaren  i et helt moderne hjørne. Nemlig med en lenke til en egen rap på YouTube. En hyllest til den nevnte serien Cambridge Green and Yellows (i tittelbildet til dette blogginnlegget og dagens produktplassering).