Athen og Norge

Athen fremstilles fortsatt som arnested for sentrale ideer og kulturelementer som preger Europa. Dette har naturlig nok også satt sine spor i Norge. Det siste året har Athen både som sted og symbol fått mye oppmerksomhet her på berget.

Bildet kan inneholde: Illustrasjon, Tre, Himmel, Kunst, Hus.

Tore Hansen, Også jeg har sett Akropolis (NOrsk elgmuseum)

Athen er for tiden populær i Norge. Våren 2018 hadde Agora et temanummer om Athen redigert av Mari Lending og Kaja Schjerven Mollerin, i mars feiret Det norske institutt i Athen sitt 30 års jubileum med en jubileumsfestival og nå slår ARR like godt til med et dobbeltnummer om Athen. Gå ikke glipp av lanseringsseminar i Gamle festsal 8. mai, 18:00-20:30.   

 

Nordmenn i Athen

Vi kan som kjent ikke reise i tidsmaskin til antikken, men vi kan fortsatt reise til ruinene i Athen og Roma. Disse  byene står frem som symboler for antikken og representerer for mange nettopp møtet med hele den antikke kulturen. Dette ser vi ikke minst reisebeskrivelser. I fjorårets nummer av Agora  kan man lese utdrag av kjente forfattere om deres møte med Athen (bl.a. Freud og Virginia Woolf).  Men også nordmenn har reist til Athen. Jeg har tidligere i denne bloggen gjengitt Dag Solstads møte med Akropolis  . I den lille boken From Akershus to Acropolis utgitt av Det norske institutt i Athen har Christine Amadou og Jorunn Økland samlet reisebeskrivelser fra tre norske reisende i eldre tid; Christian Gottlob Bugge, Ingvald Undseth og Carl Schnitler. I tillegg er boken utstyrt med Mathilde Dietrichsons tegninger fra hennes reiser sammen med kuntshistorikeren Lorentz Dietrichson.

I et av utdragene fra reiseskildringen Reise i Grækenland, glimt av Italien fra 1922 gjengitt i boken skriver kunsthistorikeren Carl W. Schnitler:

Alle nationer valfarter til Athen og Akropolis som til sit aandelige ophav, og de har videnskabelige organisationer hernede, som utforsker og utnytter for den nationale kultur de værdier, som disse gamle stener gjemmer. Men vi nordmænd savnes – her som saa mangsteds. […] Ved videnskabelige utsendinger og gjennem maalbevisst arbeide ved universitet og skole kunde vel ogsaa vi bli delagtige i den enkle og brede menneskeligt, som er antikens dypeste værdi, og som det skorter os saa uendelig meget paa. Vil nogensinde slikt kunne ske? Eller er det bare maaneskinsfantasier?  (103-4).

Dette ble i 1989 en realitet. Da fikk Norge sitt institutt i Athen og instituttet feiret sitt 30-års jubileum som seg hør og bør, bl.a. med utgivelsen av denne lille boken der dette sitatet er hentet fra. Som forskningsdekan var jeg så heldig å representere Universitetet i Oslo og skrev også en liten reportasje derfra.  

 

Athen i Norge

Men Athen i konkret og overført forstand har også satt spor i Norge – enten det er tanker om demokrati (som Mona Ringvei har beskrevet i artikkelen "Athen på Eidsvoll" i boken Antikken i ettertiden), det athenske teater eller arkitektur. Mitt favoritteksempel har hittil vært telefonsentralen på Kronstad i Bergen som pryder forsiden av boken Antikken i Norsk litteratur (som kom ut i Det norske instituttets skriftserie), men nå har noen akkurat fortalt meg om det gamle trikkestoppet på Wessels plass i Oslo, Athenaeum, så vi får se om jeg ikke får en ny favoritt …

Mens ARRs temanummer (som er et resultat av et seminar ved Det norske institutt i Athen)  inneholder både artikler om det antikke Athen og resepsjonen av det mer generelt, dreier lanseringsarrangementet seg om Athen i Norge og Oslo.  Selve arrangementet foregår (ikke tilfeldig) i et av de viktigste norske eksemplene på antikkresepsjon, Universitetet i Oslo. Tonje Sørensen, som i temanummeret har skrevet en artikkel om det neoklassiske Athen og arkitektene Schinkel og brødrene Hansen, vil her åpne ballet med å snakke om antikkens resepsjon i Norge med utgangspunkt i de gamle universitetsbyggene. Videre vil direktøren for Det norske institutt i Athen, Jorunn Økland, holde et foredrag med tittelen «Fremmede skrifttegn, mørk hud og annet som har skremt nordmenn fra Europas vugge». Og til slutt vil studenter fra klassiske språk fremføre et utdrag fra Aristofanes’ komedie Froskene på gammelgresk.  Dette verket foreligger i en fortsatt ganske fersk norsk oversettelse av Robert Emil Berge som også vil introdusere fremføringen. I denne fremføringen som jeg har blogget om i en tidligere versjon får vi virkelig et levende eksempel på aktualisering av det antikke Athen på en norsk scene.

Emneord: Athen, resepsjon
Publisert 3. mai 2019 16:09 - Sist endret 13. apr. 2023 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere