Klassisk påskekrim

De siste tredve årene har sett en enorm produksjon av moderne kriminalromaner plassert i antikken. Her finnes noe for en hver smak – være seg intriger a la Sherlock Holmes eller Philip Marlowe, eller mer action a la Varg Veum. Ja, til og med Aristoteles som detektiv kan man kose seg med.

I helgen holdt jeg et innlegg om denne nye bølgen på Norsk klassisk forbunds vårseminar. Jeg skal etter hvert lage en artikkel til foreningens tidsskrift Klassisk forum om saken, men en student spurte om en anbefaling til påsken, og det ble opptakten til dagens blogginnlegg (den lovede listen kommer nederst).

Den togakledte detektiv

Omtrent samtidig med den nye bølgen nordisk krim (også kalt nordic noir) har verden også opplevd en oppblomstring av klassisk krim i dobbel forstand; typisk moderne kriminallitteratur hensatt til antikken. Her møter man Sherlock Holmes eller Varg Veum-typer ikledd toga og stinkende av fiskesaus. Mens noen tar ugangspunkt i «ready mades» som mordet på Julius Caesar eller sakene kjent fra Ciceros rettstaler, lager andre helt fiktive plot. Felles for dem alle er at de forholder seg til den moderne kriminalromans genrekonvensjoner mens de har forbløffende god peiling på den antikke konteksten. På denne måten blir disse togakledte detektivene gode guider til den antikke verden. Ja, visst er detektivene fullstendig moderne i hodet, men etterforskningen av mysteriene fører oss frem til avsløring både av kriminalsakene og forfatterens antagelser om deler av den antikke verden på en svært underholdende mate.

De to mest kjente togadetektivene er Finneren Gordianus plassert i den romerske senrepublikk og Marcus Didius Falco som lever under Vespasian, skapt av henholdsvis Steven Saylor og Lindsey Davis. Mens Gordianus bruker den deduktive metode a la Sherlock Holmes, er Falco mer av en action man. Begge er kule typer som burde kunne fascinere både antikknerder og noviser.

Romersk portrett fra Egypt 2. årh. og Philip Marlowe (Humphrey Bogart)

Den moderne antikkhelt

Samtidig som disse romanene er svært underholdende og kan spre kunnskap om antikken til flere enn «the happy few», sier de mye om vårt eget forhold til antikken i dag og føyer seg inn i den populærkulturelle resepsjonen av det antikke Roma.

Mens bruken av grekerne har vært mer litterær og mytologisk, har resepsjonen av romerne i hvertfall fra Shakespeares tid, dreid seg mest om historien og vært vesentlig mer tilstede i populærkulturen. Det man tenker på først er selvsagt film, men disse filmene følger en eldre tradisjon både fra Shakespeare, men også historiemaleri, historiske romaner og omreisende historiske show (min favoritt her er dramaet Nero som den omreisende sirkustruppen Barnum and Bailey reiste rundt USA med på slutten av 1890-tallet).

Den togakledte detektiv føyer et nytt kapittel til denne utviklingen og den spiller selvsagt på den store poularitet krimgenren har i dag. Detektivene er åpenbart en slags overkommelige helter for vår tid, menneskelige, men smarte. Ved ikke å bruke antikke hovedpersoner eller jeg-fortellere får også den historiske romanforfatter større frihet. Det er nok også symptomatisk at den store HBO-serien Rome valgte de to fullstendig ukjente karakterene Vorenus og Pullo (nevnt i en bisetning hos Caesar) som gjennomgangsfigurer. Men mer om dette og annet i den kommende artikkelen. Nå over til:

Oversikt og anbefaling

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste krimforfatterne som skriver om antikken de siste tiårene. For lengre oversikter, se The detective and the toga(bare romerske) og Historical Novels Info (som har egne lister med «mysteries» og også inkluderer de relativt få greske eksemplene).

Skal jeg gi en anbefaling til peiskroken ville jeg nok starte med Steven Saylors romaner basert på Cicero-taler. Her er min absolutte favoritt The Venus Throw som er basert på talen Pro Caelio. Denne involverer i tillegg til Cicero, senrepublikkens romerske femme fatale, Clodia, populisten Clodius (av noen sammenlignet med Trump) og kjærlighetsdikteren Catull. Lindsey Davis er også artig, men vever teksten mindre inn i kildene og er mer actionpreget og humoristisk. Anbefales kan også Wishart om Ovid. Her presenterer han en fantasifull forklaring på hvorfor dikteren ble sendt I eksil. Mer interessert i det greske? I såfall er Margaret Doody stedet å gå – med ingen ringere enn Aristoteles i hovedrollen.

Lindsey Davis

To serier:

• 20 romaner skrevet 1989-2010 om detektiven Marcus Didius Falco som lever under keiser Vespasian . Oppdiktede plot, men historisk kontekst korrekt. Mer vekt på action enn komplisert plot. Også mer humor og artige anakronismer enn Steven Saylor. Falco har også oppdrag utenfor Roma, hvilket gir innblikk i andre deler av Romerriket (bl.a. Spania, Syria og Jordan, Britannia)
• 5 romaner ( 2013-17) om Falcos datter, Flavia Alba. Følger samme lest.

Margaret Doody

Hittil åtte romaner om Aristoteles som detektiv skrevet i perioden 1978-2014. Fortelleren er Aristoteles’ elev Stephanos som har det med å rote seg inn i ting. Inkluderer bl.a. mord midt i de Eleusinske mysterier.

John Maddox Roberts

Serien SPQR som i hittil 10 romaner følger senatoren Decius Caecilus Metellus d.y. i perioden 70 f.kr.- 20 f.Kr. Noen av de samme episodene som Saylor tar opp, e.g. Catilina og Bona dea-affæren.

David Wishart

Marcus Corvinus-serien. Hittil 18 romaner om mesenen Messallas barnebarn, Marcus Corvinus Messalla. Foregår under og etter Augustus (bl.a. om Ovid og Sejanus). Jar også skrevet en roman om Vergil.

Steven Saylor

Serien Roma sub Rosa: 13 romaner og 2 novellesamlinger om Finneren Gordianus. Spinner plotet rundt kjente historiske hendelser - flere basert på Ciceros kriminalsaker. Hovedperson er Finneren Gordianus - ofte som detektiv for advokaten Cicero. De to første oversatt til norsk. Relativt sofistikerte plot. Klassisk «whodunit».

• Romerblod (Cappelen 2000) (orig. tittel, Roman Blood, New York 1991 ) – Cicero, Pro Sexto Roscio
• Sendebud fra Nemesis (Cappelen 2001) (orig. tittel The Arms of Nemesis, New York 1992) – behandler bl.a. Marcus Crassus og Spartacus.
• Catilina’s Riddle (New York 1993) – Cicero mot Catilina
• The Venus Throw (New York 1995) – Cicero, Pro Caelio og Catulls kjærlighetsdikt.
• A Murder on the Appian Way (New York 1996) – basert på Ciceros Pro Milone
• House of the Vestals (noveller) (New York 1998) – bl.a. en novelle om Bona Dea- affæren
• Rubicon (New York 1999)
• Last seen in Massilia (New York 2000)
• A Mist of Prophecies (2002) - borgerkrigen med Caesar
• The judgement of Caesar (2004) – om Caesar i Egypt (inkluderer selvsagt Cleopatra)
• A Gladiator dies only once (2006) - noveller
• The Triumph of Caesar (2008) - Caesar's triumf i 46 f.Kr.
• The Seven Wonders (2012), “prequel” – Gordianus som ung reiser ut for å se verdens syv underverk (ca. 92 f.Kr)
• Raiders of the Nile (2014) følger The Seven Wonders (inkl. et plot for å stjele Aleksander den stores sarkofag)
• Wrath of the Furies (2015) Raiders of the Nile, Gordianus møter Mithradates.