– Da jeg startet som idéhistoriestudent var det med et mål om å kunne fordype meg i store og viktige temaer – men det var også superviktig at det hadde samfunnsrelevans og kunne anvendes. Så jeg hadde definitivt noen forventninger når jeg gikk inn i dette, forteller Taran Palmstrøm Fenn (25).
– Men jeg må virkelig si at forventningene mine har blitt innfridd!
Taran har fullført bachelorgraden og er nå masterstudent. Det har tatt henne så langt unna som i Roma, men dét er heller ikke så rart; på idéhistorie er det svært vanlig og også forventet at studentene har lange utenlandsopphold i løpet av studiet.
Selv om alle veier tilsynelatende fører til Rom i Tarans tilfelle, var det imidlertid i Oslo hun vokste opp – og da var selvsagt veien til Norges eldste og ledende universitet, Universitetet i Oslo (UiO), kort.
Unikt rustet for å bidra i samfunnet
Bachelorstudiet i idéhistorie er bygget opp av en blanding av idéhistoriske emner, frie emner fra Humanistisk Fakultet (HF) sine andre studieprogram, samt utenlandsopphold og en bacheloroppgave.
Målet med de idéhistoriske emnene er å ta studentene med på en reise gjennom hovedtrekkene i vestens idéhistorie fra antikken til våre dager. Gjennom dette opparbeider studentene seg solide analytiske evner – som gjør at de ved endt studie kan forstå og lese tekster og ideer kritisk.
Taran mener dette gjør idéhistoriestudenter unikt rustet for å takle mange av samtidens store spørsmål og problemstillinger:
– Den historiske kunnskapen jeg sitter igjen med, evnen til å sette ideer og tanker inn i kulturelle sammenhenger og tekstkompetansen som jeg har opparbeidet meg på studiet. Alt dette ser jeg på som viktig når jeg skal ut i arbeidslivet og bidra i samfunnet, sier hun, og utbroderer:
– Kompetansen du får fra idéhistorie gir deg et unikt blikk på mange saker, og særlig når det kommer til store og komplekse ideer og tekster.
– Jeg tror dette er kjempeviktig kompetanse å ha om man vil jobbe i akademia, forlagsbransjen eller innen journalistikk, for eksempel. I løpet av studietiden har jeg vært aktiv som redaktør og redaksjonsmedlem i ulike tidsskrifter – og det har helt klart gitt mersmak!
Du kan lese mer om hva du lærer og hvordan studieløpet er, på studieprogrammetsnettsider
Først i Paris – deretter i Roma
Taran forteller at hun i løpet av bachelorløpet hadde venner som dro til en hel haug ulike land – blant annet Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og altså Italia.
Selv valgte hun å tilbringe et halvt år ved The American University of Paris, der de fikk undervisning på engelsk. Å kunne fransk (eller for den saks skyld italiensk, tsjekkisk eller tysk) er altså ikke noe krav for å dra til utlandet som idéhistoriestudent:
– Det er mulig å ta kurs ved Det norske instituttet i Roma i løpet av graden, for eksempel – og da foregår undervisningen primært på norsk, sier hun.
– Bachelorprogrammet spesielt har helt fantastiske utreisemuligheter, og det er et kjempeartig tilbud som definitivt gjør det morsommere å være student!
Men det er altså ikke bare som bachelorstudent at man kan ta utenlandsstudier – Taran går som sagt nå på masterprogrammet i idéhistorie, nærmere bestemt Europeisk kultur, og er altså i den forbindelse i Roma. Som masterstudent har man mye frihet, og kombinert med utenlandsopphold kan det gi opplevelser og en hverdag man tar med seg for resten av livet – både som kompetanse og som gode minner.
Du kan lese mer om utvekslingsavtalene på UiOs nettsider om studieopphold i utlandet.
Arbeidsrelevant erfaring gjennom studiet
Taran forteller at idéhistorie tross alt først og fremst er et ganske teoretisk studie. Det betyr likevel ikke at det er mangel på muligheter for arbeidsrelevant erfaring i løpet av tiden man tilbringer på UiO. Idéhistorie har også et helt eget tidsskrift drevet av bachelorstudentene: Molo.
– Der kan man lære masse om redaksjonelt arbeid, jobbe rent praktisk med faget og samarbeide med de andre studentene om et konkret, felles prosjekt, sier hun, og legger til:
– Studentmiljøet på idéhistorie er i det hele tatt veldig bra, og tiltrekker seg studenter som er engasjerte og ønsker å bidra til både det faglige og sosiale miljøet.
Hun tror også at idéhistoriestudentene kan bruke kompetansen sin på svært samfunnsnyttige måter i fremtiden:
– I en kaotisk verden tror jeg vi er avhengige av hoder som kan forholde seg analytisk og kritisk til store, samfunnsmessige spørsmål, trekke historiske linjer og sette tanker og ideer inn i kontekst. Også er tekstkompetansen du får som idéhistoriestudent en grunnleggende ferdighet du vil få kjempestor nytte for i veldig mange ulike bransjer, avslutter hun.
Du kan lese mer om hva tidligere studenter jobber med i UiOs karriereintervjuer.