– Vi har for eksempel hatt en forelesningsserie om skittentøy. Der har vi lært om hvordan skittentøy og klesvask har vært knyttet til hygiene og klima opp gjennom historien. Det kan si mye om hvordan samfunnet var og hvordan folk tenkte.
Som student på kulturhistorie, får du blant annet kunnskap om hvordan bilder, gjenstander og fortellinger brukes sosialt, spres og endres over tid. Du får innsikt i hva mennesker før oss har hatt av ting og tanker, og hvordan det påvirker dagens samfunn.
– Det er kjempespennende å lære om fortida og knytte det opp mot slik vi lever i dag. Mange tenker nok at kulturhistorie bare handler om gamledager, men sånn er det ikke, forteller Ida.
– Jeg føler at jeg er med på å utvikle faget
Undervisninga i kulturhistorie er prega av nytenking og utprøving, og utfordrer studentene i teoretisk tenking og praktiske ferdigheter. Ida beskriver undervisninga som inkluderende og med stor takhøyde.
– Foreleserne er lydhøre og åpne for det vi har å komme med. Jeg føler på en måte at jeg som student er med på å utvikle faget. Det synes jeg er veldig kult, og det gir meg motivasjon til å lære enda mer.
– Kulturhistorie er ikke et fag som står stille
Med en grad i kulturhistorie kan du få jobb innenfor en rekke spennende fagfelt og områder. Informasjonssjef, formidler, prosjektkoordinator og konservator på museum er bare et lite utvalg av hva tidligere studenter jobber med etter endt utdanning.
Ida ønsker å fortsette innen det kulturhistoriske feltet når hun er ferdig med studiene.
– Jeg har lyst til å forske på noe som ikke er forska på før og utfordre etablerte sannheter. Kulturhistorie er ikke et fag som står stille. Det er liksom under konstant utvikling, og om 30-40 år ser det sikkert helt annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg har lyst til å være med på den utviklinga, sier hun.
Du kan lese mer om hva tidligere studenter i kulturhistorie jobber med i UiOs karriereintervjuer.
Alle kjenner alle på kulturhistorie
Kulturhistorie ved UiO er et relativt lite miljø. Ifølge Ida er det utelukkende en styrke, som blant annet gjør det lettere å bli kjent med folk.
– Det er fort gjort å føle seg litt «lost» når man starter som student på UiO. Det er så svært og så mange folk. Da er det fint å være en del av kulturhistorie-miljøet hvor alle kjenner alle. Det føles veldig trygt.
Hun trekker også fram den gode kontakten hun har fått med foreleserne.
– De fleste av foreleserne mine vet hvem jeg er, og det føles som at de er oppriktig interessert i at jeg skal lykkes. Det er lav terskel for å spørre om man lurer på noe, og de stiller alltid opp. Jeg føler meg sett og utrolig godt ivaretatt, sier hun.
Får brukt det hun lærer i praksis
Ved siden av studiene er Ida engasjert som skribent hos nettstedet krølltopp.no. Det er en plattform for folk med naturlige krøller, som arbeider med å øke bevisstheten rundt mangfold og representasjon.
Ida lager innhold som blant annet tar for seg de historiske og kulturelle sidene ved krøllete hår.
– Krøller og kultur er sterkt knyttet sammen. Opp gjennom historien har krøller blitt brukt som en identitetsmarkør, et motstandssymbol og en overlevelsesmetode. For den afrikanske diasporaen for eksempel, er hår spesielt viktig med tanke på kulturell kunnskap og bevaring.
I skribentjobben har hun hatt stor nytte av den kunnskapen hun har tilegnet seg gjennom studiene.
– Ved å bruke metodene vi lærer på kulturhistorie, kan jeg enklere se den historiske sammenhengen mellom håret i dag og håret før, forteller hun.
I tillegg har studietiden ved UiO gjort henne trygg på egen kunnskap.
– Jeg har alltid vært interessert i spørsmål knytta til kulturhistorie og følt at jeg har visst ganske mye. Men nå har jeg liksom fått løfta det et nivå. Utdanninga har gitt meg de verktøyene jeg trenger for å svare på de store spørsmålene, avslutter hun.