– Det var viktig for meg å fordype meg i noe jeg er veldig interessert når jeg skulle velge studier denne gangen. Jeg får veldig positivt utbytte av dette studiet fordi jeg er så interessert i Øst-Europa, sier Rebekka Delegacz Eldøy.
Hun går på årsenhet i Øst-Europa-studier, som er et av de mest populære studiene ved Det humanistiske fakultet på UiO. Det kan vise seg å være smart. Med krig i Ukraina, sikkerhetspolitiske endringer og autoritære strømninger i Europa vil neppe kunnskapen hun får bli mindre etterspurt i årene som kommer.
Kan sette krigen i kontekst
I første semester har studentene på årsenheten tre obligatoriske emner: Øst-Europas historie, Russisk politikk, kultur og samfunn, samt et eget emne om Ukraina, Belarus og Moldova. Det har gitt Rebekka en bedre forståelse av krigen i Ukraina.
– Synet mitt på krigen har ikke endret seg, men forståelsen av den har det. Det er lettere å sette Putins argumenter inn i en historisk kontekst, men også å forstå Europa og USAs roller, sier hun.
Østeuropeisk film og litteratur
Med en årsenhet i Øst-Europa-studier får du oversikt over Øst-Europas historie, politikk og kultur og kan i de tre frie emnene på andre semester fordype deg videre i film, litteratur, politikk, og de landene og regionene du er mest interessert i.
Studentene lærer blant annet om statsdannelse, kriger og konflikter, økonomisk utvikling og styrking av nasjonalstatene i Øst-Europa/Eurasia.
Øst-Europa-begrepet betyr i denne sammenheng Russland, Ukraina, Belarus, Moldova, Sentral-Europa (Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn) og Balkan (områdene som i dag utgjør Romania, Bulgaria, Hellas, Nord-Makedonia, Montenegro, Albania, Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kroatia, Slovenia).
En kamp om historien
«Den som kontrollerer fortiden kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden», skrev George Orwell i romanen 1984, utgitt i 1949. Boken var blant annet en kommentar til Sovjetunionen under Stalin, men er fortsatt like aktuell.
For i dag bruker Vladimir Putin sin versjon av Sovjetunionens historie til å rettferdiggjøre krigføringen i Ukraina. Han mener dagens grenser mellom Russland og Ukraina er et historisk feilgrep, begått av Lenin.
Typisk for Øst-Europa
Rebekka forteller at det å bruke historie aktivt i politikken er ganske typisk for Øst-Europa, selv om Putin gjør dette i en ekstrem versjon når han tilpasser historien til sitt krigerske prosjekt.
– Balkan, Øst-Europa og Sentral-Europa bruker også historien mye mer aktivt i politikk og identitetsbygging enn det vi gjør i Norge. Så for å forstå regionen og hvorfor landene er som de er, må man kunne litt historie. Det er helt avgjørende for å forstå det som skjer i Øst-Europa i dag, sier Rebekka, og understreker:
– Vil man forstå Europa, må man forstå Øst-Europa. Det er jo halve kontinentet!
Ukraina og Belarus
På de obligatoriske emnene i høstsemesteret lærer studentene mye om de østeuropeiske landenes forhold til hverandre, og deres forhold til Russland.
Rebekka synes noe av det mest interessante var å lære om ukrainske nasjonale bevegelser.
– Ukraina har siden midten av 1800-tallet hatt veldig sterke nasjonale bevegelser. Og selv om de nasjonale bevegelsenes mål om en nasjonalstat kanskje ikke alltid har vært politiserte, har følelsen av å være ukrainere stått sterkt helt siden kosakk-opprøret på 1600-tallet, sier hun.
Nabolandene Ukraina og Belarus sammenliknes ofte i forelesningene. I likhet med resten av Øst-Europa har de vært underlagt ulike imperier helt fram til kommunismens fall, og var en del av Sovjetunionen. Under Stalins terrorvelde døde mange millioner ukrainere og belarusere i undertrykkelse eller hungersnød.
Russiske atomvåpen
– Ukraina led under Sovjetunionen og var veldig utsatt i Stalin-perioden, nettopp fordi de hadde så sterke nasjonalbevegelser og ble sett på som en stor trussel for kommunistpartiet. Og det belarussiske folk har gjennom historien blitt kuet av alle de omkringliggende imperiene, sier Rebekka.
Etter Sovjetunionens fall i 1991 erklærte både Ukraina og Belarus seg som selvstendige stater. Mens ukrainerne nå forsvarer seg mot russisk militærmakt på eget territorium, har Belarus utplassert russiske atomvåpen, og støtter Russland militært.
– Selv om Lukashenka og Putin ikke egentlig har noe godt forhold er Belarus’ valg på en måte naturlig. Lukashenka ble nok skremt etter annekteringen av Krim i 2014 og er kanskje redd for at Belarus skal lide samme skjebne som Ukraina, sier Rebekka.
Observatør under skjebnevalg i Polen
Høsten 2023 var det skjebnevalg i Polen, der både demokratiet, rettsstaten og forholdet til EU sto på spill. Rebekka hadde lyst til å være i Polen under valget, og en dag kom organisasjonen EDDA på forelesning og spurte om noen av studentene ville være valgobservatører i Warsawa.
– Det er sånne muligheter som dukker opp på dette studiet. Vi var flere studenter fra årsenheten som dro, sier hun.
De ble delt inn i par og hadde med tolk. Noen observerte i Warsawa og noen rett utenfor, avhengig av hvor tolken bodde. Studentene fikk ti valglokaler å observere og brukte hele dagen fra klokka sju om morgenen til sent om natta.
– I det siste valglokalet observerte vi også opptellingen av stemmer. Som forberedelse til valgdagen tilbragte vi noen dager før valget i Warsawa for å møte polske demokrati- og menneskerettighetsorganisasjoner og den norske ambassaden. Det var veldig lærerikt, sier hun.
Mangfoldig miljø
Rebekka er med i styret i Studentforeningen for Russisk og Øst-europastudier. I samarbeid med professorene planlegger de nå studietur til Tallin og Narva, og foreningen har ulike sosiale arrangementer som filmkvelder, ekskursjoner og foredrag.
Årsenheten har en variert sammensetning av studenter i ulik alder og med ulik bakgrunn. Noen er førsteårsstudenter, mens andre har en grad fra før og vil spesialisere seg.
– Det er et veldig mangfoldig miljø, og vi blir kjent med studenter på tvers av studieprogrammer, sier Rebekka.
Hun har fra før en bachelor i samfunnsgeografi.
– Det siste året på bachelorgraden min fordypet jeg meg i polsk språk og politisk geografi, og skrev bacheloroppgave om Polen. Så dro jeg på utveksling til Krakow for å fordype meg mer i Sentral-Europa, og etter det passet årsenheten veldig bra som en overgang til videre studier, sier hun.
Fin måte å teste flere fag
Rebekka mener årsenheten også er en fin måte å teste ut universitetsstudier på hvis man kommer rett fra videregående.
– Det er en miks av historie, litteratur og statsvitenskap som kan fungere som en pekepinn på hvilken retning man vil gå senere. Studiet er også lagt opp slik at man kan velge de landene man er mest interessert i når man skal skrive oppgaver, sier hun.
Selv er Rebekka halvt polsk, og har fordypet seg mest i Polen.
– Selv om Polen er min hovedinteresse er det viktig for forståelsen av et land å også forstå de andre landene i regionen. De har så mye felles historie at det ikke nytter å analysere ett land helt isolert, sier hun.
Vil jobbe med Øst-Europa
Rebekka vil gjerne jobbe med Øst-Europa når hun er ferdig med å studere.
– Jeg har lenge vært veldig engasjert i minoriteters situasjon i Polen, spesielt skeives rettigheter og kvinnerettigheter. Selv en ny politisk virkelighet i Polen krever kontinuerlig arbeid for menneskerettigheter og likestilling. Så hvis jeg får jobbe med det hadde det gitt meg veldig mye, sier hun.
Er det noe hun i alle fall er sikker på, er det at hun vil jobbe med Øst-Europa - kanskje i en internasjonal organisasjon.
I mellomtiden har hun en oppfordring til fakultetet:
– Denne årsenheten burde vært en bachelor. Da hadde jeg tatt den!