– Religionsvitenskap er å studere religion utenfra, på en objektiv måte. Vi undersøker religion som et menneskeskapt fenomen og ser på hvordan religion påvirker historien og samtiden, og omvendt, sier Morten Bye (23) fra Ellingsrud i Oslo.
Han fikk øynene opp for religionsvitenskap i tredje klasse på videregående, takket være en flink religionslærer.
– Jeg likte måten han snakket om alle slags tema, enten det var politikk, religion eller historie. I første religionstime husker jeg at han fortalte at han var religionsviter. Det var sånn jeg skjønte at det var noe man kunne studere, sier Morten.
Samme kveld søkte han opp religionsvitenskap på nettet, og syntes det så interessant ut. Studiet ble lagt til på lista over alt han hadde lyst til å studere.
– I løpet av tredje klasse bestemte jeg meg for at religionsvitenskap var noe jeg skulle teste ut. Jeg begynte først på årsstudium, men fant fort ut at jeg ville ta en hel bachelorgrad. Nå er jeg i første semester på master og trives veldig godt med det, sier han.
Engasjerte studenter
Morten er representant i fagutvalget på religionsvitenskap, som blant annet jobber for å skape et godt studiemiljø.
– Studentene på religionsvitenskap er engasjerte, og vi liker å diskutere mye av det vi studerer, men vi liker også å ha det gøy, sier han.
Fagutvalget arrangerer sosiale og faglige sammenkomster med filmvisninger, quizer, faglunsjer og liknende.
Høyt faglig nivå
Morten synes det beste med studiet er det høye faglige nivået på foreleserne.
– Det beste er å kunne lære fra noen av de flinkeste fagfolkene. Flere av foreleserne våre er de ledende forskerne i verden på sine felt. Og hvis de ikke er det selv, så har de de ledende forskerne i sitt kontaktnettverk. Så vi føler virkelig at vi får den beste mulige tilgangen på kunnskap her, sier Morten.
Livets store mysterier
Ved siden av studiet har Morten jobb som skolebesøker, der han reiser rundt på videregående skoler og forteller om hva en religionsviter er. Han tror mange unge er interessert i temaene på religionsvitenskap, men at de kanskje ikke vet at studiet finnes eller hva det egentlig handler om. Eller at det er en mulighet til å virkelig fordype seg i ulike svar på livets store mysterier.
– De store eksistensiell spørsmålene er jo noe av det ulike religioner og livssyn forsøker å besvare. Min erfaring er at unge tenker mye på eksistensielle spørsmål og liker å diskutere aktuelle tema som for eksempel abortspørsmålet. Men jeg tror ikke det er så mange som vet at dette er noe av det man studerer på religionsvitenskap, sier han.
Mystikk og overtro, sjamanisme, UFO-religioner, satanisme, ritualer, romerske og egyptiske guder og de fem store verdensreligionene. Religionsvitenskap er alt dette, og mye mer.
Alle studentene på bachelorprogrammet i religionsvitenskap har obligatoriske innføringsemner. Så velger du noen emner å fordype deg i. Da kan du for eksempel velge kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme, eller antikken og oldtidens religioner og tema som nyreligiøsitet, kjønn, makt og menneskerettigheter.
Utveksling i utlandet
På fjerde semester kan du velge å dra på utveksling i utlandet. Det humanistiske fakultet har til sammen over 300 utvekslingsavtaler med universiteter i nesten 40 land. Morten skulle gjerne vært på utveksling, men ble stoppet av pandemien.
– Det var mest aktuelt for meg i 2020 og 2021, og da turte vi ikke å reise på utveksling med all usikkerheten som var. Men jeg vil absolutt anbefale å gjøre det nå. Man kan for eksempel ta 40-gruppen eller frie emner delvis eller helt i utlandet. Foreleserne og fagutvalget prøver å få så mange som mulig av studentene til å gjøre det, sier han.
Her kan du se hvilke land og universiteter Institutt for kulturstudier og orientalske språk har utveksling til. I tillegg kan du benytte deg av flere av avtalene til Det humanistiske fakultet eller UiOs institusjonsavtaler.
Karismatiske ledere
Av alt Morten lærte på bachelorgraden husker han emnet om nyreligiøsitet aller best. Dette emnet handler blant annet om UFO-religioner, okkultisme, sjelevandring, healing og religiøse bevegelser som spår verdens undergang.
– På forelesningene snakket vi mye om ulike karismatiske religiøse ledere. Vi lærte for eksempel om den nyreligiøse terrorkulten Aum Shinrikyo i Japan, som hadde en veldig karismatisk buddhistisk leder og gjennomførte et alvorlig terrorangrep på t-banen i Tokyo. Så brukte vi samme religionsteori til å analysere den typen nyreligiøsitet som sjaman Durek står for. Da skjønte jeg litt mer av hvordan man kan bruke teori til å studere ulike religiøse fenomener, og da ble faget enda mer interessant, sier Morten.
Krig og konflikt
På forelesningene er dagsaktuelle problemstillinger ofte oppe til diskusjon.
De snakker for eksempel om juridiske problemstillinger knyttet til religioner som vil ha statsstøtte eller skattelette, eller som rettferdiggjør lovbrudd med utgangspunkt i sin religiøse tradisjon.
– Men også om de store konfliktene i verden som religionene er en del av, enten de er en del av problemet eller løsningen. Da vi hadde om islam snakket vi om jihadisme. Og da vi lærte om jødedommen var Israel og Palestina naturligvis et tema, sier Morten, og tilføyer:
– Generelt blir vi gode til å forstå de ulike religiøse grupperingene og kompleksiteten, og vi får mye trening i å kunne bidra til å forstå den religiøse dimensjonen av disse konfliktene, sier han.
Mange jobbmuligheter
Denne treningen tror han kan være til nytte i arbeidslivet. Vanlige karriereveier for religionsvitere er for eksempel lærer, journalist, jobb i internasjonale organisasjoner eller diplomati, minoritetsrådgiver eller annen jobb i offentlig sektor og andre yrker der kultur- og religionsforståelse er sentralt.
– Vi lærer også mye som ikke er religionsvitenskap. Metode, intervjuteknikk og research er viktig i mange yrker. Hvis man er kreativ og god til å vise hva man kan og hva man får til, kan religionsvitenskap gi veldig mange muligheter, sier han.
Les karriereintervjuer med tidligere studenter!
Fordel å være en nysgjerrig type
Morten er en nysgjerrig type. Det er en av flere egenskaper han tror det er en fordel å ha hvis man velger å studere religionsvitenskap.
– Faget handler om store spørsmål med veldig forskjellige svar, så jeg tror man bør være nysgjerrig og ønske å se ting fra ulike perspektiver. Man må ofte evne å holde sine egne meninger utenfor. Og iblant forholde seg til tema som er veldig betente, kanskje til og med personlige, på en fornuftig måte, sier han, men presiserer:
– Noen ganger er det nødvendig å lytte til sitt eget moralske kompass. Jeg tror det er en fordel å kjenne seg selv godt, sier han.
Og om man ikke gjør det fra før, blir man godt kjent med seg selv og sine verdier i løpet av studiet.
Å studere religionsvitenskap gir også en klar bonus som Morten mener ikke bør undervurderes.
– Man blir jo veldig god på quiz da, smiler han.
Les også dette intervjuet med Leonard som studerer religionsvitenskap.
5 gode grunner til å studere religionsvitenskap:
- Forstå forskjeller bedre: I dagens verden er vi omgitt av mennesker fra ulike kulturer og bakgrunner. Religionsvitenskap hjelper deg med å forstå mennesker med ulike overbevisninger og religioner.
- Lær kritisk tekning: å studere religion handler ikke bare om å huske fakta. Det handler om å analysere tekster, vurdere argumenter og stille spørsmål ved vedtatte sannheter. Denne evnen til kritisk tenkning vil komme til nytte uansett hva du senere vil jobbe med.
- Karrieremuligheter: Å studere religion kan åpne opp for mange slags jobber. Enten du er interessert i å bli lærer, journalist, jobbe som rådgiver, i internasjonale organisasjoner, NGOer, eller i diplomatiet, kan en bakgrunn i religionsvitenskap være verdifull.
- Utforske livets store spørsmål: Religion berører de store eksistensielle spørsmålene, men også ideer om etikk, moral, spiritualitet med mer. Ved å studere religionsvitenskap får du muligheten til å utforske disse ideene i dybden, og også danne deg kunnskapsbaserte, egne meninger om dem.
- Personlig vekst: å studere religion kan være en fin måte å utforske deg selv på, utfordre dine antakelser og utvikle empati og forståelse for andre.