Historie

Opprettet i 1959

Instituttet i Roma ble opprettet 13. februar 1959 av Universitetet i Oslo, under navnet «Det norske institutt i Rom for forskere, arkitekter og kunstnere».

Norske historikere, kunsthistorikere og arkeologer hadde lenge ytret ønsker om å opprette et permanent institutt for humanistisk forskning i Roma, men det var først i 1950-årene at idéen tok form. Den klassiske arkeologen Hans Peter L’Orange (som ble instituttets første direktør) og hans student, kunsthistorikeren Hjalmar Torp (senere også direktør ved instituttet) var ildsjelene bak opprettelsen.

Norges første professor i klassisk arkeologi

H. P. L’Orange hadde før krigen oppnådd internasjonal anerkjennelse som kunsthistoriker og klassisk arkeolog i det romerske forskningsmiljøet. Spesielt kjent og sitert er hans arbeider fra 1930-årene om Konstantinbuen og senantikke portretter.

Ved krigsutbrudeet i 1939 måtte han avbryte arbeidet i Roma, og i løpet av krigsårene ble han Norges første professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Han gjenopptok arbeidet sitt i Roma og Italia kort tid etter freden i 1945.

Et sentralt prosjekt som skulle bli kimen til Det norske institutt i Roma var utforskingen av en liten kirke, et «tempietto», fra det 8. århundre i landsbyen Cividale del Friuli, i Nord-Italia.

Sammen med sin student Hjalmar Torp og danskene Einar Dyggve (arkitekt) og Kristian Jeppesen (arkeolog) ledet L'Orange arbeidet med en til da lite utforsket gren av kunsthistorien. Både L’Orange og Torp  ble senere æresborgere av Cividale del Friuli.

Grunnleggelsen

Fra og med 1955 arbeidet H. P. L'Orange målrettet med å finne støttespillere og finansiering til å etablere et norsk institutt i Roma for å innlemme norsk humanistisk forskning i en internasjonal kontekst. Universitetet i Oslo påtok seg å opprette instituttet som en del av Historisk-filosofisk fakultet, og skipsrederne Nils Astrup og Thomas Fearnley tilbød seg velvillig og sjenerøst å finansiere store deler av prosjektet.

Det norske institutt i Roma hadde sine første år i en leilighet i Corso Vittorio Emmanuele 209. Tre år etter opprettelsen flyttet både L’Orange og Det norske institutt til Viale Trenta Aprile 33, en villa på Gianicolo-høyden, med fantastisk utsikt over Roma. Instituttet holder fremdeles til på denne adressen. 

ACTA - eget tidsskrift

Instituttet fikk tidlig en egen vitenskapelig publikasjon for studier i klassisk arkeologi og kunsthistorie.

«Acta ad archaeologiam et artium historiam pertinentia» (ACTA) har kommet ut årlig fra og med 1961. ACTA har instituttets direktør som ansvarlig redaktør, og publiserer fagfellevurderte forskningsbidrag på engelsk og italiensk. Fra 2017 er ACTA også åpent tilgjengelig i digitalt format. 

Navneendringer

I 1970 ble navnet på instituttet endret til «Det norske institutt i Roma for arkeologi og kunsthistorie», for å gjenspeile instituttets reelle forskningsprofil på denne tiden. Senere har navnet blitt endret til «Det norske institutt i Roma» for å reflektere at instituttets faglige mandat ble utvidet til å dekke hele humaniora-feltet.

Den dag i dag driftes instituttet etter L'Oranges opprinnelige tanke «Det romerske institutt har sin første hovedoppgave i å være et levende kontaktsystem mellom de norske forskere, kunstnere og arkitekter og de mangfoldige romerske og italienske arbeidssentre og enkeltpersoner.»

Internasjonalt samarbeid i mer enn 60 år

Instituttet har fra begynnelsen av samarbeidet med andre utenlandske forskningsinstitusjoner i Roma. Deres nettverk er formalisert gjennom to organisasjoner: Assoiciazione Internazionale di Archeologia Classica (AIAC) ble etablert i 1945, mens Unione Internazionale degli Istituti di Archeologia, Storia e Storia dell’Arte in Roma (UNIONE) ble etablert året etter. I 1965-1966 var Hans Peter L’Orange president i UNIONE, og de senere direktørene ved Det norske instituttet har vært visepresidenter og styremedlemmer i organisasjonen. Begge organisasjoner er fremdeles i drift, og samler sine medlemmer, italienske og utenlandske, til samarbeid og konferanser.

Det norske institutt har særlig samarbeidet med de andre nordiske instituttene i Roma om arkeologiske utgravninger. I 1976 begynte det første nordiske utgravningsprosjekt i Ficana, en jernalderlandsby fra 8.-6. århundre f.Kr. Fra 1981 har instituttet deltatt i nordiske utgravninger på Forum Romanum, først av Juturnakilden, senere av Castor- og Pollux-tempelet.

Det norske institutt har også samarbeidet med et nettverk av internasjonale forskere om freskene i S. Maria Antiqua på Forum, og med Det amerikanske akademiet om utgravningen av et domus (privathus) fra det 3. århundre på Palatinhøyden i Roma.

Knutepunkt for norske forskere og studenter

I løpet av sine 60 år har utallige studenter og forskere fått innblikk i hva Roma og Italia har betydd for europeisk kulturhistorie gjennom instituttets undervisning og tilrettelegging for forskning.

Gjennom flere tiår ga det velkjente "høstkurset" norske studenter anledning til å studere arkeologi og kunsthistorie "i felten", ved monumenter og i museer. Dette kan studenter ved norske universiteter fremdeles oppleve, og instituttet tar årlig imot studenter fra forskjellige studieprogram ved norske universiteter og høyskoler. 

Fra 1960-tallet og fremover til i dag er en rekke doktorgrader i kunsthistorie, klassisk arkeologi, historie og idéhistorie avlagt ved norske institusjoner på grunnlag utført ved instituttet. 

Det norske institutt i Roma fortsetter å være et viktig knutepunkt for norske forskere og studenter. Samtidig er det en del av det aktive internasjonale forskningsmiljøet i den italienske hovedstaden.

Instituttet arrangerer og tilrettelegger egne og eksterne konferanser, workshops og seminarer, og pleier kontakt med andre utenlandske institutter i Roma.

Instituttet i Roma ønsker å favne bredt både geografisk, tidsmessig og tematisk, men samtidig ta vare på de klassiske disiplinene som instituttet er et naturlig hjem for. Instituttet skal også være et kontaktpunkt for norske og italienske forskningsmiljø. 

Sammen skaper den brede forskningen som foregår på instituttet og studenter fra norske universiteter et høyt aktivitetsnivå.

For mer informasjon om instituttets historie, se bøkene "På Klassisk Grunn" og "I H.P. L'Oranges fotspor". 

Instituttets ledere siden opprettelsen:

• Kristin Bliksrud Aavitsland (2021-)
• Christopher Prescott (2017-2020)
• Turid Karlsen Seim (2007-2015)
• Siri Sande (2003-2007)
• J. Rasmus Brandt (1996-2002)
• Magne Malmanger (1990-1996)
• Staale Sinding-Larsen (1983-1989)
• Hjalmar Torp (1977-1983)
• Per Jonas Nordhagen (1973-1976)
• Hans Peter L'Orange (1959-1973)