Tukthuset i Christiania

Tukthusanordningen av 1741 

I løpet av 1700-tallet vedtok de fire norske stiftene Akershus, Bergen, Christiansand og Trondhjem separate stiftslovgivninger som var kombinerte fattig-, tigger- og løsgjengerlover. Først ute med en ny forordning var Akershus stift i 1741 med ”Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de Fattiges Forflegning i Agershuus Stift”. Tukthusanordningen for Akershus innebar to offensive tiltak mot betlere, løsgjengere og andre ulydige personer: opprettelsen av tukthuset i Christiania og av et offentlig fattigvesen i Akershus stift. Tukthusanordningen slo fast strenge kriterier for hvem som ble regnet som verdige eller uverdige fattige. Kun de syke, gamle og sengeliggende skulle understøttes av den offentlige fattigkassa, mens selvrådige og friske tiggere og ulydige tjenestefolk og løsgjengere skulle dømmes til tukthusarbeid.

Christiania tukthus

Christiania tukthus ble etablert etter kongelig befaling i brev av 25. juni 1736 til stiftsbefalingsmann Jacob Benzon og biskop Peder Hersleb. Byggearbeidet var imidlertid ikke problemfritt og ble en dragkamp mellom interessentskapet for tukthuset på den ene sida og sentralmakta i København på den andre. Men høsten 1741 sto anstalten i Storgata 25 ferdig. Driften ble bestemt med tukthusanordningen av 2. desember 1741. Tukthusets inntekter skulle være avgifter, bøter og konfiskasjoner, samt inntekter fra husets manufakturdrift. Tukthuset hadde eget ull- og linspinneri, farveri og tobakksspinneri. I tråd med merkantilistisk økonomisk teori skulle alle statens undersåtter være lønnsomme, og arbeidet skulle både være lønnsomt og oppdra de innsatte til nytte og lydighet.

Arkivet fra tukthuset er brukt i flere masteroppgaver på Tingbokprosjektet; Slyngstad 1994, Andersen 2005, Østhus 2007, Bergkvist 2008

 Tukthuset. Foto: O. Væring, ca 1910/Oslo Museum