Nordmenn kan lære av skyldfølelsen

Først var det tiggeren som forstyrret idyllen, der hun satt med kopp på fortauet i by og bygd. Nå er det særlig flyktningen som gir oss skyldfølelse. Flyktningen på TV, flyktningen på flukt fra krig, på vei til Europa og til Danmark, Sverige og Norge – og flyktningen vi møter i nærmiljøet.

Det enorme skillet mellom disse menneskene og oss selv, får oss til å prise oss lykkelig over våre privilegier. Samtidig føler vi et ubehag.

«Skyld føler man for det man har gjort, og skam føler man for det man er.»

Vi vet at Norge, Sverige og Danmark stadig ligger tett på toppen i internasjonale rangeringer som viser at vi har det godt. Vi vet at selv om det finnes mange borgere som sliter i Skandinavia, så har vi det i snitt mye bedre enn veldig mange andre land i verden, med goder som likestilling, rikdom, demokrati, velferd, trygghet og helse.

De samme rangeringene viser også landene på bunnen av skalaen og alt de mangler.

Typisk skandinavisk å føle skyld

Forskere lanserer begrepet «skandinaviske skyldfølelser» for å forklare hvorfor borgere i Skandinavia føler skyld og skam i møte med de som ikke er like privilegerte som oss. Hvilke skyldfølelser er det snakk om? Er det skyldfølelser vi forsøker å undertrykke og bortforklare? Hvordan fungerer slike følelser sosialt og politisk? Skaper de felleskap, på bekostning av de upriviligerte andre som står utenfor?

Målet for forskerne har aldri vært å sitte på alle svarene. De har utforsket fortellingene om skyld og privilegier på tvers av fag, og fra ulike disipliner som litteratur, utdanning, film, sosiologi, teologi, moralfilosofi, medier og kjønnsstudier.

Nå håper de at resultatene kan bringe diskusjonen om global rettferdighet videre – både i akademia og i offentligheten.

– Fortellinger om skyld kan føre til positive endringer i våre samfunn, dersom fortellingene fører til bevisstgjøring og omsetting av skyldfølelser til sosial handling, sier prosjektleder Elisabeth Oxfeldt.

Forskjellen er mer synlig

Som forsker med professortittel og solrikt kontor øverst på Blindern, har hun selv kjent på skyldfølelse underveis i prosjektet. Sammen med yngre forskere, alle i kategorien privilegert skandinav, feiret hun med forsiktig skåling under middagen som markerte lansering av boken «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid».

– Selv om ikke alle vil innrømme det, så tror jeg at de fleste av oss kan kjenne på skyldfølelse. Det skjer når vi blir oppmerksomme på de store ulikhetene. Innvandring, globalisering og media gjør at dette er noe vi må forholde oss til. De som ikke har det så godt, blir mer synlige både i mediene og i våre nabolag, sier hun.

Oxfeldt er redaktør for den nye boken. Hun har alltid vært interessert i forskning som gir ny kunnskap om hvem vi mener vi er – og hvem vi mener de andre er – og forholdet mellom disse to på nasjonalt og globalt nivå.

– Du blir hele tiden oppmerksom på at du egentlig lever ekstremt privilegert, som i en boble. Hva gjør dette med oss, og hvordan kommer dette til uttrykk? Det finnes et vell av film og litteratur som griper fatt i disse problemstillingene, med temaer som følelser og følelsesfelleskaper. Her ser vi de samme ambivalente følelsene omkring skyld. Skyldspørsmålet går langt tilbake i tid, og et nært eksempel er filosofiske teorier om skyld etter andre verdenskrig. Men vi ville undersøke hva som skjer i vår tid, her og nå. Hvordan forestiller vi oss de andre nå? Og hva gjør dette med oss?

Spøkelsene i vår tid

Et verk av Derrida, om spøkelser som ikke forsvinner fordi det finnes en ubetalt gjeld, fikk henne til å tenke på de andre som lever blant oss her og nå, som spøkelser vi konfronteres med. Slike spøkelsesaktige figurer fant hun også i norsk litteratur, som i Ingvar Ambjørnsens bok «Natten drømmer om dagen». Her møter leseren Sune som forlater familie og storsamfunn for å leve av det han finner i andres hytter ute i skogen. Her møter han plutselig en asiatisk kvinne, en flyktning som har stukket av fra et asylmottak, som han motvillig må hjelpe og forholde seg til.

– Vårt standpunkt er at skyldfølelse ikke er noe negativt som skal gjemmes bort, men noe man bør kikke på og reflektere over. Det er lett å si at vi er et pietistisk samfunn, og derfor har vi lett for å føle skyld. Men, er det andre grunner til å føle skyldfølelse? Hvis det er en grunn til det – for eksempel at dagens skjevfordeling faktisk skyldes globale maktstrukturer, arv fra kolonitid og andre forhold som har ført til at man har havnet på «top of the world» – så har skyldfølelsen en funksjon. Om vi tenker over det historiske og det globale, så kan det være grunn til å føle skyld, mener hun.

– Hva gjør vi med skyldfølelsen, fortrenger vi den?

– Det er enormt sammensatt, for slike følelser preger vårt selvbilde på individnivå og på nasjonalt plan. Se på nasjonale innsamlingsaksjoner, handler det bare om vårt selvbilde? Om å vise hvor gode vi er som hjelper andre? Det er lett å være kritisk til slike nasjonale aksjoner som maner til dugnad og giverglede samtidig som vi er usikre på om alle pengene når fram til formålet. På den andre side er det godt å oppdra sine barn til å gå med bøsser og lære de til ikke kun tenke på seg selv, sier Oxfeldt.

Til tross for alle følelsene, det ambivalente og usikre som vi alle kjenner på i møte med de upriviligerte, så er hun likevel overbevist om at fortellinger om de andre, i film og litteratur, kan være med på installere en holdning som gjør at vi kan tre ut av vår egen komfortsone og se de andre med omtanke og empati.

«Leve Vesten, la oss fortsette festen!»

Undersøkelsene av de ulike fortellingene om skyld og privilegier er presentert i elleve artikler i «Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid», som er publisert i Open access, fritt tilgjengelig.

«Skyldfølelsene er et symptom på ubehaget vi føler over global urettferdighet.»

Forskerne har tatt for seg TV-serier, film, krim og romaner, dikt, selvbiografier, skolemateriell i Operasjon Dagsverk, politiske taler og andre fortellinger om det skakke forholdet mellom heldige oss og de underpriviligerte andre.

Kapitlene viser svært ulike fortellinger om skandinavisk skyldfølelse, med analyser som setter fingeren på hva vi gjerne påtar oss skyld og ansvar for – og hva vi nekter å påta oss skyld for:

I boken analyserer professor Frode Helland NRKS populærvitenskapelige TV-serie «Hjernevask» fra 2010, som Helland mener kan ses på som en ideologisk mobilisering til forsvar for den hvite middelklassemannens privilegier.

I artikkelen «Medmenneskelighet, penger og nestekjærlighet» undersøker professor Per Thomas Andersen hvordan partiledere fra Ap, Frp og KrF i sine landsmøtetaler fra 2013 tok stilling til den aktuelle flyktningkrisen.

Stipendiat Kristian Lødemel Sandberg ser på skyldspørsmål knyttet til kapitalisme og fasisme i analyser av de nyeste romanene til Kjartan Fløgstad.

Stipendiat Ylva Frøjd undersøker retorikken i Operasjon Dagsverks kampanjefilm i 2014, som hadde tittelen «Leve Vesten, la oss fortsette festen!». Hva er poenget med en slik global dannelse?

Førsteamanuensis Adriana Margareta Dancus sammenligner skyld, humor og den kommunistiske fortiden i norsk og rumensk samtidsfilm.

Glansbildet av lykkelandene Norge, Sverige og Danmark revner i krimlitteratur og i filmsjangeren «Nordic Noir», som avdekker velferdssamfunnets mørke bakside. Professor Ove Solum diskuterer suksessene til forfattere som Stieg Larsson, Henning Mankell og Jo Nesbø, og også TV-serier som «Forbrydelsen» og «Bron/Broen».

Kan sorg gjøre oss menneskelige igjen? Dette er et sentralt spørsmål i Kristian Lundbergs diktsamling "Vi är de döda, nu snart" (2014) – som blir analysert av stipendiat Kristina Leganger Iversen.

Professor Trygve Wyller har sett nærmere på betydningen av den religiøse arven i de skandinaviske skyldtradisjoner, der en pietistisk grunnholdning om aldri helt å være god nok for Gud lever videre. Wyller analyserer verk av den norske dikteren Gunvor Hofmo og den dansk-palestinske Yahya Hassan, som representerer to ulike generasjoner og to ulike poetiske idealer.

Professor Ellen Rees har utforsket hvordan man må presentere seg for å vinne innpass i de privilegertes verden, sett gjennom de to selvbiografiske bøkene til Maria Amelie og hennes kamp for å få lovlig opphold i Norge.

Stipendiat Julianne Q. M. Yang analyserer hvordan forholdet mellom Nord og Sør representeres i Erik Poppes prisvinnende dramafilm «Tusen ganger god natt» (2013). Filmen utfordrer oppfatninger av det globale Nord som ansvarlig for å skape fred i det globale Sør. Hun viser også hva filmen kan fortelle oss om skandinavisk selvforståelse.

I siste kapittel sammenligner professor Elisabeth Oxfeldt romaner og dikt som fokuserer på kvinnelige flyktningefigurer. Hun undersøker hvilke følelser som vekkes i møtet mellom skandinaviske kvinner og flyktninger, og om kjønn spiller noen rolle i disse møtene.