Aktuelle forskningssaker

Når orda forsvinn på grunn av demens, blir det vanskelegare å snakka med dei du er glad i. Men heldigvis finst det hjelp å få.

Det er ikke bare på sosiale medier vi markerer hva vi står for. Å møtes ansikt til ansikt kan være viktigere enn noen gang, mener retoriker Kristian Bjørkdahl.

Det går an å bli gløymt, sjølv om du står fremst i alfabetet.

De norrøne sagaene inneholder overraskende mange negative forestillinger om muslimer. – Det var en form for propaganda for å få økt oppslutning om kristendommen, sier forsker.

– I mange situasjoner fremstår en emoji mer ektefølt enn ren tekst, sier professor Patrick Georg Grosz. 

PODKAST: Når nyankomne sykehusleger ikke forstår pasientens sognemål eller kollegaens dansk, kan det gå på helsa løs. Men leger og pasienter kan hjelpe hverandre, ifølge forskere.  

Romanen «Onkel Toms hytte» er gitt ut 60 ganger i Norge. UiO-forskere mener at norske bokversjoner og teateroppsetninger synliggjør hvordan Norge har hengt etter i rasismedebatten. 

Gjennom sitt arbeid har MultiLing – Senter for flerspråklighet, flyttet forskningsfronten på sitt felt. Blant resultatene er bedre grunnlag for behandling av afasi og demens og økt forståelse av språkutvikling hos barn. 

Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet. 

De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.

Norsk er en del av polske anleggsarbeideres ekspertise. Men selv om man har et avansert ordforråd for arbeidet sitt, trenger man også allmenn språkopplæring, mener forskere. 

– Pandemien har gjort kvite amerikanarar enda meir privilegerte, meiner lingvistikkprofessor Lourdes Ortega.

Ein ny studie tydar på at det å kunne fleire språk kan hjelpe personar med demens å kommunisere. Men pårørande og helsearbeidarar må gjere sitt, ifølgje språkprofessor.

Nesten halvparten av verdens språk står i fare for å dø ut innen slutten av dette århundret. Nå vil studenter og forskere ved UiO hjelpe til med å redde ett av dem.

Mange samar, kvener og skogfinnar opplever ei sorg over å ikkje meistra språket som knyter dei til sitt eige folk. Fleire prøver no å ta språket sitt tilbake.

En fersk doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo åpner opp for at Hamsun erkjente skyld etter krigens slutt.

PODKAST: 100 år etter publisering begeistrer fortsatt Sigrid Undsets roman. Boka formidler eksistensielle erfaringer på en måte som savner sidestykke i verdenslitteraturen, mener gjestene i Universitetsplassen.  

Det er særlig én grunn til at instagramdikt mangler noe av den litterære kvaliteten annen lyrikk ofte har, mener litteraturprofessor ved UiO.

PODKAST: På norsk snakker man med korte setninger og fyllord som «jo» og «nettopp», mens på polsk åpner avansert grammatikk for å leke med ord. Men hvordan er det egentlig å lære norsk – som polsk? 

I middelalderen levde det romerske alfabetet og runene side om side. En ny doktorgrad utfordrer forestillingen om at runene representerer en mer muntlig og mindre lærd form for skriftspråk.

Å lese litteratur fra flere epoker kan gi unge en forståelse av at vårt natursyn hele tiden er i endring. Det kan gi dem nye perspektiver på bærekraftig utvikling.

De borgerlige idealene som plasserte kvinner i hjemmet på 1800-tallet, ga dem også mulighet til større deltakelse utenfor husets fire vegger. 

Da Ibsen fikk sitt gjennombrudd i Europa mistet han samtidig kontrollen over innholdet i stykkene sine.  

Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme på agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppnå i podkasten Universitetsplassen.

Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?