De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.
For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste – hør dem i podkasten Universitetsplassen.
Ein ny studie tydar på at det å kunne fleire språk kan hjelpe personar med demens å kommunisere. Men pårørande og helsearbeidarar må gjere sitt, ifølgje språkprofessor.
– Pandemien har gjort kvite amerikanarar enda meir privilegerte, meiner lingvistikkprofessor Lourdes Ortega.
Då latin kom til Noreg blomstra også den norrøne skriftkulturen opp. Ny forsking viser at ein brukte runer og bokstavar om kvarandre.
Nå er det ikke lenger bare bergensere som sier jenten. Resten av landet er også i ferd med å skrote grammatisk hunkjønn. Men det virker som det er et storbyfenomen.
Menn fortrenger, kvinner kjemper med ambivalensen, men alle føler vi skyld. I skandinavisk populærkultur handler skyld om møtet med «den andres» lidelse.
Ord døyr. Språk døyr. Bestemødrer døyr. Men no har tusenvis av gamle ord og uttrykk blitt sikra for ettertida.
Professorar og undervisarar blir sjølve studentar i prosjektet «Mestere i didaktikk». Gjennom eit norsk-polsk samarbeid testar dei nye metodar for undervisning.
Ibsens stykker blir oversatt om igjen og om igjen, og de spilles på scener over hele verden. Men svært ofte er oversettelsene basert på andre oversettelser, ofte fra engelsk. En gruppe oversettere har gått til Ibsens originale verk og oversatt direkte fra norsk til 8 ulike språk, i regi av prosjektet «Ibsen in Translation» ved Senter for Ibsen-studier.
Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle sin flerspråklighet, viser forskning.
Eigentleg skulle Ida Larsson bli biolog. I staden vart ho lingvist. – Å forske på språk kan minne om å undersøkje noko i eit laboratorium, seier forskaren. No skal ho finne ut korleis og kvifor nordiske verbfrasar endrar seg.
– Å la studentene få gjennomføre sitt eget forskningsprosjekt, har stor pedagogisk gevinst, sier professor Johan Tønnesson.
Sjelden har en «th»-lyd skapt så mye debatt.
UiO-forskere har bidratt til å løfte Zimbabwes to hovedspråk Shona og Ndebele fra muntlig hverdagsspråk til offisielt skriftsspråk med grunnlovsfestet status. Det gir stemme, identitet og ny stolthet til millioner av mennesker.
Johan Tønnesson er landets første professor i sakprosa. Gjennom sitt arbeid har han endret forståelsen og formidlingen av sakprosa i Norge.
I avhør med politiet har den mistenkte rett til en forsvarer og å forstå anklagene. Men mange misforstår når de ikke får rettighetene sine presentert på morsmålet, mener språkforsker Aneta Pavlenko.
– Ulike motiver av jomfru Maria viser hvordan kvinnesynet har endret seg, sier forsker Karoline Kjesrud. Hun samarbeider med kunstnere i et nytt forskningsprosjekt.
Mange har fått grønne streker når de skriver i Word, men få kjenner historien bak. – Arbeidet har vært både gøy og vanskelig, sier UiO-professor Janne Bondi Johannessen.
Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.
Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.
Historien om Kjell Lars Berges samfunnsbidrag dreier seg om skriving og skrivingens muligheter.
Utlendinger som ikke kan et ord norsk kan nå få lære det grunnleggende i et gratis nettkurs fra språkeksperter ved Universitetet i Oslo.
– Vi som bor i verdens rikeste og lykkeligste land, har mange grunner til skyldfølelse i møte med andres fattigdom og nød, sier Elisabeth Oxfeldt. Hun leder et stort forskningsprosjekt som viser at skandinavisk skyldfølelse kan være av det gode.
Bruker du to språk jamleg, kan du ha eit fortrinn om du blir ramma av demens. Forskarar skal no studere koplingar mellom alderdom, demens og språk.