En fersk doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo åpner opp for at Hamsun erkjente skyld etter krigens slutt.
Aktuelle forskningssaker
PODKAST: 100 år etter publisering begeistrer fortsatt Sigrid Undsets roman. Boka formidler eksistensielle erfaringer på en måte som savner sidestykke i verdenslitteraturen, mener gjestene i Universitetsplassen.
Det er særlig én grunn til at instagramdikt mangler noe av den litterære kvaliteten annen lyrikk ofte har, mener litteraturprofessor ved UiO.
I middelalderen levde det romerske alfabetet og runene side om side. En ny doktorgrad utfordrer forestillingen om at runene representerer en mer muntlig og mindre lærd form for skriftspråk.
Å lese litteratur fra flere epoker kan gi unge en forståelse av at vårt natursyn hele tiden er i endring. Det kan gi dem nye perspektiver på bærekraftig utvikling.
De borgerlige idealene som plasserte kvinner i hjemmet på 1800-tallet, ga dem også mulighet til større deltakelse utenfor husets fire vegger.
Med stengte barnehager under koronapandemien kunne forskere studere barns språkutvikling i hjemmet. Mens passiv skjermtid er et hinder for læring, kan bare 15 minutters høytlesing gjøre underverker for ordforrådet.
Da Ibsen fikk sitt gjennombrudd i Europa mistet han samtidig kontrollen over innholdet i stykkene sine.
Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme på agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppnå i podkasten Universitetsplassen.
Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?
Norsk er en del av polske anleggsarbeideres ekspertise. Men selv om man har et avansert ordforråd for arbeidet sitt, trenger man også allmenn språkopplæring, mener forskere.
De er bare to av mange europeiske minoritetsspråk som nå løftes i lovgivning og forskning.
For å finne svaret må språkforskere lære seg flere av verdens 7000 språk. Lingvist Åshild Næss og forfatter Erika Fatland kan flere enn de fleste – hør dem i podkasten Universitetsplassen.
Ein ny studie tydar på at det å kunne fleire språk kan hjelpe personar med demens å kommunisere. Men pårørande og helsearbeidarar må gjere sitt, ifølgje språkprofessor.
– Pandemien har gjort kvite amerikanarar enda meir privilegerte, meiner lingvistikkprofessor Lourdes Ortega.
Då latin kom til Noreg blomstra også den norrøne skriftkulturen opp. Ny forsking viser at ein brukte runer og bokstavar om kvarandre.
Nå er det ikke lenger bare bergensere som sier jenten. Resten av landet er også i ferd med å skrote grammatisk hunkjønn. Men det virker som det er et storbyfenomen.
Menn fortrenger, kvinner kjemper med ambivalensen, men alle føler vi skyld. I skandinavisk populærkultur handler skyld om møtet med «den andres» lidelse.
Ord døyr. Språk døyr. Bestemødrer døyr. Men no har tusenvis av gamle ord og uttrykk blitt sikra for ettertida.
Professorar og undervisarar blir sjølve studentar i prosjektet «Mestere i didaktikk». Gjennom eit norsk-polsk samarbeid testar dei nye metodar for undervisning.
Ibsens stykker blir oversatt om igjen og om igjen, og de spilles på scener over hele verden. Men svært ofte er oversettelsene basert på andre oversettelser, ofte fra engelsk. En gruppe oversettere har gått til Ibsens originale verk og oversatt direkte fra norsk til 8 ulike språk, i regi av prosjektet «Ibsen in Translation» ved Senter for Ibsen-studier.
Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle sin flerspråklighet, viser forskning.
Eigentleg skulle Ida Larsson bli biolog. I staden vart ho lingvist. – Å forske på språk kan minne om å undersøkje noko i eit laboratorium, seier forskaren. No skal ho finne ut korleis og kvifor nordiske verbfrasar endrar seg.
– Å la studentene få gjennomføre sitt eget forskningsprosjekt, har stor pedagogisk gevinst, sier professor Johan Tønnesson.
Sjelden har en «th»-lyd skapt så mye debatt.