– Hamsun gjorde alt han maktet for at nazistene skulle lykkes under andre verdenskrig. Den utbredte oppfatningen har vært at han aldri angret på noen av sine ideologisk motiverte gjerninger. Jeg utfordrer denne forståelsen og mener at vårt bilde av Hamsun slikt sett bør revideres, sier Birgitte Furberg Moe.
Hun disputerte nylig med avhandlingen «Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier».
En refleksjon om skyld
I arbeidet undersøker hun hvordan den kontroversielle klassikeren fra 1949 ble til, en bok Hamsun skrev parallelt med landssvikprosessen mot ham selv. I jeg-form forteller han om alt fra minner fra barndommen til hendelser og tanker fra etter arrestasjonen i mai 1945.
Furberg Moe har særlig lagt vekt på skyldtematikken i det selvbiografiske verket – og undersøkt hva det kan fortelle om Hamsuns egen skyldfølelse eller anger.
– Jeg søker å vise at verket rommer en refleksjon om skyld og speiler den vanskelige menneskelige erkjennelsesprosess det kan være å innse at en dyp feil er begått. Til tross for at verket også rommer en selvrettferdig uskylds- og offermine, så mener jeg Hamsun også erkjente deler av sin skyld og håpet på tilgivelse fra samfunnet. Skyld og anger er tett tilknyttet, sier hun og fortsetter:
– Denne helheten kommer frem etter å ha studert en rekke kilder fra de årene han skrev verket, samt nærlesning av verket.
Skriveprossesen gir viktig kunnskap
Hun forteller at et viktig utgangspunkt for arbeidet har vært hvordan en undersøkelse av forfatterens skriveprosess kan si noe vesentlig om den utgitte teksten.
Derfor har Furberg Moe studert mer enn 270 brev som Hamsun skrev i perioden 1945–1949, manuskripter, notater og versjoner av talen han holdt for retten i landssviksaken, samt dagboken fra tiden på Psykiatrisk klinikk.
Hun har også gjennomgått mange andre relaterte brev og tekster.
– Dette har gitt meg en helhetlig forståelse av hvordan Hamsun forfattet Paa gjengrodde Stier, hvilken motivasjon som lå bak skrivingen og hva slags forhold det er mellom tekst og virkelighet. Undersøkelsen av manuskriptmaterialet har blant annet bidratt til å klargjøre de allegoriske innslagene i teksten.
Hamsuns kristne vending
I boken finner Furberg Moe tydelige spor av en forfatter som søker sympati, samt bortforklaringer av Hamsuns handlinger under krigen. Men hun finner også en refleksjon over synd og skyld.
– Verket rommer totalt en delvis erkjennelse av skyld. Hamsun helgarderte seg. Forsøket på å redusere skyld og samtidig gi en implisitt innrømmelse av noe skyld trer frem som en retorisk strategi for å påvirke opinionen til mindre hat og fordømmelse.
Samtidig var det ikke bare retorikk. For Hamsun gikk gjennom en kristen vending etter krigen, noe som påvirker tematikken i boken – og måten denne bør leses på, hevder hun.
– Vinteren 1945–1946 ble Hamsun tvangsinnlagt ved Psykiatrisk klinikk i Oslo som en del av landssviksaken mot ham. Han opplevde da sitt livs største krise, og søkte Gud for trøst og hjelp, noe som kommer frem i brev og i dagboken hans. I den kristne Gud fant han tilbake til barnetroen og et nytt holdepunkt som følge av nederlaget etter krigen, forklarer Furberg Moe.
Dette får konsekvenser for hvordan Paa gjengrodde Stier bør leses, og ikke minst hvordan alle bokens religiøse referanser og allusjoner skal fortolkes.
– Den kristne tematikken reflekterer gudstroen og en genuin refleksjon over skyld og tilgivelse. I denne sammenhengen må man skille mellom den juridiske og den religiøse skylden, sier hun og fortsetter:
– Faktisk så mener jeg at verkets tittel henspiller på det at Hamsun var på ville veier under krigen.
– Vi må ikke unnskylde
I tillegg peker Furberg Moe på at Hamsuns venn, Christian Gierløff, ga Hamsun råd om skrivingen i perioden 1945–1949. Han bidro til å opplyse Hamsun om det gale han gjorde under krigen, og Furberg Moe mener at han i noen grad fikk Hamsun til å innse feilgrepet.
– Det er samtidig viktig å få frem at Hamsun nektet for sitt medlemskap i Nasjonal Samling, og Gierløff støttet ham da også i den sivile erstatningssaken mot ham.
Når Furberg Moe mener at vårt bilde av Hamsun bør revideres, mener hun ikke at vi må unnskylde hans nazisme og støtte til den tyske okkupasjonsmakten.
– Gjerningene hans under andre verdenskrig var mye mørkere enn det mange er klar over, sier hun.
I doktorgradsarbeidet kom hun over ukjente brev som viser Hamsun-familiens nære forbindelse med Paul Grassmann som var tysk presseattaché i Stockholm under Hitler-regimet. Han sørget for å få nazivennlige tekster av Hamsun på trykk.
Hun fant også en tidligere ukjent Hamsun-tekst, hvor forfatteren uttrykker dyp takknemlighet til Tyskland. Teksten ble utgitt av den nazistiske propagandaorganisasjonen Die Nordische Gesellschaft.
Rom for tilgivelse?
– Det er viktig at vi fordømmer Hamsuns handlinger og ikke forsøker å gjøre de mindre alvorlige enn de var, noe som Hamsun selv forsøkte å gjøre i Paa gjengrodde Stier. Han lyktes et godt stykke på vei med å forvirre ettertiden om sin rolle under krigen, og at han heller ikke ble advart om sitt politiske standpunkt. Dette var jo ikke tilfelle, men en strategisk løgn, sier Furberg Moe.
Hun påpeker at et viktig mål med boken var å påvirke leserens følelser og vende opinionen fra fordømmelse til medfølelse, slik at han selv og Hamsun-familien kunne få fred.
– I dag bør vi lese Paa gjengrodde Stier først og fremst som en tekst om Hamsuns rolle under krigen, konsekvensene av den og hans eksistensielle overveielser midt i et landssvikoppgjør. Og dessuten er det viktig å få med seg den kristne tematikken som reflekterer gudstro og en oppriktig refleksjon over skyld og tilgivelse, sier hun og fortsetter:
– Det kan være noe forsonende i at Hamsun ser ut til å ha erkjent deler av sin skyld knyttet til hva han hadde vært med på, og at det i boken finnes et potensiale for en skjult anger. Men spørsmålet om det finnes rom for tilgivelse får være opp til den enkelte.
Les også:
Norge 1940: Stortinget var villige til å ofre konge og regjering
Både Mussolini og Hitler kom til makten på demokratisk vis
Putin tilpasser Russlands historie til sitt krigerske prosjekt
