– Knut Hamsun søkte og fant trøst i Gud og kristendommen etter andre verdenskrig, sier Birgitte Furberg Moe.
I sitt doktorgradsarbeid i nordisk litteratur har Moe utforsket tilblivelsen til Knut Hamsuns kontroversielle klassiker Paa gjengrodde Stier (1949) med særlig vekt på skyldtematikken.
– Etter at Hitler-Tyskland hadde tapt andre verdenskrig, opplevde den aldrende Hamsun sitt livs nederlag. Han måtte ta konsekvensene av sin helhjertete støtte til okkupasjonsmakten og Hitler, sier Moe.
– Gud ble da Hamsun viktigste støtte og særlig gjennom og etter oppholdet på Psykiatrisk klinikk vinteren 1945–46, der han ble tvangsinnlagt som en del av rettsprosessen mot ham, forteller Moe. Dette reflekteres i Paa gjengrodde Stier, som Moe har nylest i forlengelsen av Hamsuns brev og manuskripter.
Hamsuns skriveprosess
Avhandlingen er forankret i den såkalte genetiske kritikken. Denne typen litteraturstudier retter interessen mot forfatterens skriveprosess. Birgitte Furberg Moe har undersøkt Hamsuns flere enn 270 brev fra perioden 1945–1949, hans notater, manuskripter, «hemmelige» dagbok fra psykiatrien og annet arkivmateriale, inkludert alle versjonene som finnes av den talen Hamsun holdt for retten som en del av landssviksaken mot ham.
– Jeg viser hvordan en helhetlig undersøkelse av dette materialet bidrar til å kaste nytt lys over Paa gjengrodde Stier, sier Moe. Kunnskap om skriveprosessen gir oss innsyn i forfatterens sammensatte motivasjoner og dypere forståelse av tekstens funksjon.
Agitasjon under okkupasjonen og nederlaget
Moe belyser både Hamsuns virke under okkupasjonen av Norge og den etterfølgende rettslige prosessen mot ham. I avhandlingen offentliggjøres blant annet en tidligere ukjent og tyskvennlig Hamsun-tekst og ukjente Hamsun-brev.
– Jeg viser blant annet den nære sammenhengen mellom Hamsuns personlige brev og utviklingen av den sentrale litterære karakteren Martin i Paa gjengrodde Stier.
Våren 1946 utviklet Hamsun sin skriving om den religiøse lekpredikanten.
Hamsun vendte da samtidig tilbake til noe gammelt – sin barnetro – og til noe nytt – en personlig kristentro forårsaket av den eksistensielle krisen han stod i.
Hamsuns kristne vending
Endringen i Hamsuns liv og forfatterskap etter krigen karakteriserer Moe som «Hamsuns kristne vending»
- Min påstand er at karakteren Martin var knyttet til Hamsuns egen opplevelse av religiøs og moralsk synd, og at denne synden ikke var frigjort fra hans ideologisk motiverte gjerninger.
Et gjennomgående argument i Moes avhandling er at refleksjonen om skyld er sterkt tilstede i Paa gjengrodde Stier, selv om Hamsun forsøkte å minimere sin skyld og avviste at han hadde vært NS-medlem.
- Avhandlingen utfordrer den etablerte tankegangen om at Knut Hamsun ikke angret noe etter krigen, avslutter Moe.
Birgitte Furberg Moe gjennomførte en vellykket disputas 23. juni 2023.
Prøveforelesning
Oppgitt emne: "Gi en forelesning som drøfter potensialet i en genetisk undersøkelse av andre av Hamsuns litterære verker (fra tidligere enn andre verdenskrig)."
Bedømmelseskomité
- Professor Dean Krouk, University of Wisconsin-Madison (førsteopponent)
- Professor Erik Tonning, NLA Høgskolen Bergen (andreopponent)
- Førsteamanuensis Janicke Stensvaag Kaasa, University of Oslo (komitéadministrator)
Disputasleder
- Professor Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy
Veiledere
- Professor Ståle Dingstad, Universitetet i Oslo
- Professor emeritus Jon Haarberg, Universitetet i Oslo