Bakgrunn
- Dr. art. 2002 fra Universitetet i Oslo på en avhandling om Knut Hamsun
- Mag. art. 1993 i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo på en avhandling om Søren Kierkegaard
Nåværende forskningsområder
- Norske vitneskildringer
- Tekskritiske utgivelser av Knut Hamsuns romaner
- Holocaust i nordisk litteratur
- Det litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo (sammen med Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy)
- Fremstillinger av minoriteter i norsk litteratur (del av NFR-finansiert prosjekt Data-Mining The Digital Bookshelf sammen med Ellen Rees og Frode Helland)
Undervisnings- og veiledningsområder
- Minoriteter i norsk litteratur
- Holocaust i nordisk litteratur
- Tekstkritikk og bokhistorie
- Litteraturteori og faghistorie
- Holberg, Ibsen og Hamsun
- Essay, brev og selvbiografier
- Komedier og det komiske
Emneord:
Nordisk litteratur,
Litteratur og litteraturvitenskap,
Litteraturhistorie,
Bokhistorie,
Norske forfattere,
Sakprosa
Publikasjoner
-
Dingstad, Ståle
(2025).
Arkivet etter Ruth Maier og Jan Erik Volds Ruth Maiers dagbok (2007).
Norsk arkivforum.
ISSN 0800-3106.
31(1),
s. 116–130.
doi:
10.18261/naf.31.1.11.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I denne artikkelen tar jeg for meg ulike sider ved forholdet mellom arkivet etter Ruth Maier og Jan Erik Volds utgivelse Ruth Maiers dagbok (2007). Med betydelig bistand fra en rekke medhjelpere har Vold skrevet Ruth Maier inn i den norske litterære kanon. Arkivet er nå tilgjengelig digitalt. Det åpner for et kritisk søkelys på etableringen av Volds tekst. Når vi sammenligner dagbøker, brev, fotografier og malerier fra arkivet med Jan Erik Volds norske bokutgave, ser vi at det er gjort betydelige grep. Vold er ikke bare utgiver, men også en fortolker av Maiers tekster og bilder. Han har gjennom utgivelsene lagt premissene for hvordan vi andre skal fortolke hennes tekster og bilder. Ut fra et filologisk perspektiv fremstår disse grepene som problematiske. Det dreier seg blant annet om misvisende paratekster og utelatelse av større og mindre tekstpartier uten nærmere opplysninger. Volds redigering av materialet har lagt grunnlaget for Ruth Maiers arkiv som del av UNESCOs verdensarv, men han har samtidig lagt grunnlaget for en ny bokutgave.
-
-
Dingstad, Ståle
(2024).
Absalon Beyers Om Norgis rige (1567) i lys av Dag Solstads Roman 1987.
Norsk litterær årbok (NLÅ).
ISSN 0078-1266.
s. 93–117.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Emnet for denne artikkelen er Absalon Pederssøn Beyers Om Norgis rige (1567) slik den fiktive karakteren og historikeren ved navn Fjord oppfatter teksten i Dag Solstads Roman 1987. Absalon Beyers historisk-topografiske tekst har tidligere blitt brukt som referanse for en begynnende nasjonalfølelse i norsk historieskrivning. Fjord bestrider dette perspektivet innenfor et kritisk essay på rundt 30 sider. Artikkelen undersøker derfor grunnlaget for det perspektivet Fjord legger på Absalons tekst, herunder særlig de ulike utgavene av Absalons tekst som Fjord helt neglisjerer. Deretter analyserer artikkelen Fjords kritikk av tidligere historikeres oppfatninger og drøfter i hvilken grad kritikken hans er berettiget. Til slutt forsøker artikkelen å sammenfatte hvilken betydning denne undersøkelsen har for vår forståelse av Solstads Roman 1987.
-
Dingstad, Ståle
(2022).
Kilder til kritikk.
I Claudi, Mads Breckan & Norendal, Audhild (Red.),
Litteraturhistoriske muligheter i forskning og undervisning.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215049908.
s. 160–174.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2021).
Vinje og jødene.
I Åslund, Arnfinn; Fjågesund, Peter; Hanto, Kristian Ihle; Nordstoga, Sveinung & Staxrud, Johan Magnus (Red.),
Tvisyn, innsyn, utsyn : Nærblikk på A.O. Vinje.
Scandinavian Academic Press.
ISSN 9788230402726.
s. 103–127.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2021).
Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur,
Minoritetsdiskurser i norsk litteratur.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215045320.
s. 133–157.
doi:
10.18261/9788215045320-2021-07.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne artikkelen dokumenterer antisemittiske holdninger blant norske forfattere fra Ludvig Holberg og Aasmund Olavsson Vinje til Amalie Skram, Arne Garborg, Nils Kjær, Rolf Jacobsen og Alf Larsen. Forfatterne formidler stereotype forestillinger om og negative karakteristikker av jøder i form av epistler, komedier, brev, anmeldelser, essay, lederartikler og aforismer. Norske litteraturhistorier har i liten grad omtalt disse tekstene og heller ikke belyst antisemittismen som et problem.
-
Dingstad, Ståle
(2020).
Markens Grøde (1917) i et bokhistorisk perspektiv.
Nordlit.
ISSN 0809-1668.
VII(47),
s. 51–64.
doi:
10.7557/13.5352.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Markens Grøde (1917) forbindes gjerne med Hamsuns periode som jordbruker på Hamarøy og knyttes nært til nordlandsnaturen. Det er ikke helt galt, men et godt stykke fra sannheten. For det var sørover Hamsun flyttet da han ikke orket mer av jordbrukslivet nordpå. Og det var til byen Larvik i Vestfold fylke han reiste der han bosatte seg med familien og fullførte romanen.
 Artikkelen forsøker å belyse noen av rammebetingelsene for fullføringen av romanen. Det er betingelser knyttet til tid, sted og mennesker i nærmiljøet gjennom våren, sommeren og høsten 1917. Grenselandet der Hamsun leide seg et uthus for å arbeide, heter Nanset og lå mellom bykommunen Larvik og landkommunen Hedrum. Videre tar artikkelen for seg distribusjonen og resepsjonen av romanen og noen av de konsekvensene som fulgte med tildelingen av Nobels litteraturpris i 1920 for denne romanen.
 Av særlig interesse er det å undersøke hvilken virkning romanen hadde gjennom mellomkrigstiden med hensyn til den rasismen og antisemittismen som kommer til uttrykk i romanen. Mens flere anmeldere sluttet seg til Hamsuns synspunkter, advarte anmelderen Carl Joachim Hambro som den eneste, mot Hamsuns tenkemåte. Den belyses derfor nærmere gjennom møtet med handelsmannen Aron i romanen og Hamsuns nabo på Nanset, Israel Leib Sachnowitz.
-
Dingstad, Ståle
(2017).
Varianter til besvær. Collett, Garborg, Skram og Hamsun.
I Henrikson, Paula; Malm, Mats & Söderlund, Petra (Red.),
Textkritik som analysemetod. Bidrag till en konferens anordnad av Nordiskt Nätverk för Editionsfilologer 2-4 oktober 2015.
Svenska vitterhetssamfundet.
ISSN 9789172301870.
s. 108–130.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Dingstad, Ståle
(2014).
Edisjonshistorie. En grenseoppgang med eksempler fra norsk litteratur.
I Kondrup, Johnny & Nielsen, Klaus (Red.),
Editionshistorie.
Museum Tusculanums Forlag.
ISSN 9788763537438.
s. 162–187.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2014).
Gymnaslærer Pedersen (2006) som politisk komedie.
I Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca (Red.),
Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen.
Novus Forlag.
ISSN 9788270997787.
s. 145–165.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2013).
Søren kierkegaards Schriften (SKS).
I Henrikson, Paula & Janss, Christian (Red.),
Geschichte der Edition in Skandinavien.
De Gruyter Brill.
ISSN 9783110317404.
s. 275–287.
doi:
10.1515/9783110317572.275.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Der Band Geschichte der Edition in Skandinavien präsentiert die wissenschaftliche Edition von Literatur in skandinavischen Sprachen vom Mittelalter bis zur heutigen Zeit, mit dem Schwerpunkt auf Editionen neuerer Literatur. In breit angelegten Überblicksaufsätzen werden Editionen, Editoren, Positionen und Institutionen aus wissenschaftshistorischer Perspektive vorgestellt. Zugleich wird substantielle Grundlagenforschung auf dem Gebiet der Editionsgeschichte geleistet. Nationalitätsübergreifende Beiträge zu Themen, die für ganz Skandinavien von Bedeutung sind, bilden die erste Abteilung des Bandes. In den folgenden Abteilungen finden sich die nationalitätsspezifischen Beiträge. Während so die Geschichte der Edition der einzelnen skandinavischen Länder nach historischen Längsschnitten behandelt wird, bieten Fallstudien zentraler Editionsprojekte Einblicke in dominierende Verfahrensweisen. Damit liegt zum ersten Mal eine Einführung in die Geschichte der skandinavischen Editionsphilologie für ein internationales Publikum vor.
-
-
Dingstad, Ståle
(2011).
From the Conscious Life of the Mind - Hamsun as a National Satirist.
I Dingstad, Ståle; Frøjd, Ylva; Oxfeldt, Elisabeth & Rees, Ellen (Red.),
Knut Hamsun: Transgression and Worlding.
Tapir Akademisk Forlag.
ISSN 9788251927284.
s. 17–32.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Dingstad, Ståle
(2010).
Fremragende? Henrik Ibsens skrifter - fra prosjekt til produkt.
Nytt Norsk Tidsskrift (NNT).
ISSN 0800-336X.
3,
s. 303–317.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2010).
Cecilie Løveids Barock Friise (1993).
I Andersen, Per Thomas; Gimnes, Steinar & Dahlerup, Pil (Red.),
Brev. Til Jorunn på 70-årsdagen.
Tapir Akademisk Forlag.
ISSN 9788251925914.
s. 327–341.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Nøding, Aina & Dingstad, Ståle
(2009).
Tidstavle.
I Fulsås, Narve & Ystad, Vigdis (Red.),
Henrik Ibsens skrifter bind 14. Innledning og kommentarer.
Universitetet i Oslo.
ISSN 9788203190131.
s. 837–853.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Dingstad, Ståle
(2009).
Om Ibsen anno 1851 og nytten av å lese aviser.
Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
12(1),
s. 2–26.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2008).
Ibsen - fullt og helt.
Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
11(2),
s. 144–153.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Se alle arbeider i NVA
-
-
-
-
Boasson, Frode Lerum & Dingstad, Ståle
(2023).
Knut Hamsun Sult
Tekstkritisk og kommentert utgave
ved Frode Lerum Boasson og Ståle Dingstad.
ISBN 9788283197389.
300 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Dingstad, Ståle & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand
(2017).
Litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo.
Dreyer Forlag A/S.
ISBN 9788282651776.
583 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca
(2014).
Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen.
Novus Forlag.
ISBN 9788270997787.
283 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2009).
Ord- og sakkommentarer, Henrik Ibsens skrifter, bind 14k.
ISBN 9788203190131.
40 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Fulsås, Narve; Dingstad, Ståle & Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand
(2008).
Henrik Ibsens skrifter 13k. Innledning og kommentarer. Brev 1871-1879.
ISBN 9788203190117.
880 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2008).
Henrik Ibsens skrifter, brev 1871-1879, Tidstavle.
ISBN 9788203189487.
13 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2008).
Henrik Ibsens skrifter, brev 1871-1879, Innledning.
ISBN 9788203189487.
15 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Dingstad, Ståle
(2008).
Henrik Ibsens skrifter 13, brev 1871-1879, Ord- og sakkommentarer.
ISBN 9788203189487.
65 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2008).
Henrik Ibsens skrifter, brev 1871-1879, Brevmottagere.
ISBN 9788203189487.
7 s.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Fulsås, Narve; Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand; Ystad, Vigdis; Dingstad, Ståle; Janss, Christian & Modalsli, Tone
(2005).
Brev 1844-71. Innledning og kommentarer. Henrik Ibsens skrifter, HIS 12k.
ISBN 9788203189463.
865 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2021).
Hamsun drev litterær aktivisme på ytterste høyre fløy.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
s. 25–26.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2019).
’Fra et Grenseland ukjendt for os’. Markens Grøde (1917) i et bokhistorisk perspektiv.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2019).
Fra kritikk av det nasjonale til ny nasjonalisme. Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) og Knut Hamsuns Markens Grøde (1917).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2019).
Knut Hamsuns Markens Grøde (1917) fra Larvik, ‘jøden på torvet’ og norsk minnekultur.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2018).
Fra kritikk av det nasjonale til ny nasjonalisme. Henrik Ibsens Peer Gynt (1867) og Knut Hamsuns Markens Grøde (1917).
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2018).
Hamsun og rettsoppgjøret.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2017).
Hamsun-debatten trenger ikke nyanser, men erkjennelse.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2017).
Hundre år siden Markens Grøde. Det er det ingen grunn til å feire.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2016).
Tone Selboe: Hva er en roman.
Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
ISSN 0013-0818.
2,
s. 171–177.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2015).
1700-tallets dansk-norske tidsskrifter.
Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning.
ISSN 0013-0818.
3,
s. 250–254.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca
(2014).
Innledning.
I Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca (Red.),
Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen.
Novus Forlag.
ISSN 9788270997787.
s. 9–17.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2014).
“Norske bokhistorier fra Maurits Hansen til Knut Hamsun – Asbjørnsen & Moes eventyrsamlinger”.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Nøding, Aina Elisabeth; Fulsås, Narve & Dingstad, Ståle
(2013).
Brevmottagere: institusjoner, organisasjoner, bedrifter.
I Fulsås, Narve (Red.),
Biografisk leksikon til Ibsens brev - med tidstavle.
Senter for Ibsen-studier, UiO.
ISSN 9788291540160.
s. 459–481.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Nøding, Aina Elisabeth & Dingstad, Ståle
(2013).
Tidstavle 1828-1906.
I Fulsås, Narve (Red.),
Biografisk leksikon til Ibsens brev - med tidstavle.
Senter for Ibsen-studier, UiO.
ISSN 9788291540160.
s. 483–555.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Oxfeldt, Elisabeth & Dingstad, Ståle
(2012).
"Litterær sakprosa".
I Andersen, Per Thomas; Mose, Gitte & Norheim, Thorstein (Red.),
Litterær analyse - en innføring.
Pax Forlag.
ISSN 9788253034928.
s. 132–156.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Oxfeldt, Elisabeth; Dingstad, Ståle; Frøjd, Ylva & Rees, Ellen
(2011).
"Editors' Introduction".
I Dingstad, Ståle; Frøjd, Ylva; Oxfeldt, Elisabeth & Rees, Ellen (Red.),
Knut Hamsun: Transgression and Worlding.
Tapir Akademisk Forlag.
ISSN 9788251927284.
s. 11–14.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Fulsås, Narve; Dingstad, Ståle & Wærp, Lisbeth Pettersen
(2011).
Godt nytt Ibsen-år!
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dingstad, Ståle
(2010).
Fraværende kritikk.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
ISSN 0804-3116.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
-
-
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2009).
Kunsten å kommentere – med eksempler fra Holberg, Kierkegaard og Ibsen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Dingstad, Ståle
(2007).
Ibsen og moderniteten og sånn.
Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
ISSN 0809-2044.
s. 36–45.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
-
Kvam, Anna Serafima Svendsen & Dingstad, Ståle
(2021).
"Ønskeboken". Et bokhistorisk blikk på Torborg Nedreaas' tidlige novelleforfatterskap.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Fra 1938 til debuten med Bak skapet står øksen i 1945, livnærte Torborg Nedreaas seg ved å skrive noveller for ukeblader. Dette «tidlige forfatterskapet» er ikke undersøkt tidligere. Jeg benytter en bokhistorisk innfallsvinkel på et utvalg av de tidlige novellene for å belyse forfatterskapets tilblivelseshistorie, og gjør dermed den første studien av Nedreaas’ noveller med utgangspunkt i førstetrykkene som foreligger før 1945. Jeg tar utgangspunkt i spørsmålet om hvilke muligheter og begrensninger befatningen med ukebladene skapte, da Nedreaas skulle etablere seg på det litterære feltet. Etter en innledende kartlegging, gjøres et utvalg av fem noveller som utsettes for nærlesning, supplert av kilder som belyser forhold knyttet til novellenes produksjon og resepsjon. Noe av dette, blant annet forholdende knyttet til rammene for, og arbeidet med utgivelsen av debutboka, er ny informasjon. I lys av sosiologen Pierre Bourdieus teori om det litterære feltet, er det nærliggende å anta at befatningen med det triviallitterære, å ha bøyd av for «eksterne krav» i skrivekunsten, var en ulempe i Nedreaas’ arbeid med å sikre anerkjennelse. I min studie, hvor jeg bruker bokhistorikerne Robert Darnton, D. F. McKenzie og Jerome McGanns teorier om litterære kretsløp og teksters sosiologi og materialitet som springbrett, avdekker jeg imidlertid et mer nyansert bilde. Nedreaas distanserte seg riktignok fra, og utøvet kritikk mot ukebladene etter debuten. Et flertall av de tidlige novellene tilsvarer dessuten fordommene som regjerte om «ukebladnovellen». Det finnes imidlertid noveller i materialet som bærer trekkene Nedreaas senere ble berømmet særlig for, eller som på andre måter utfordrer rådende oppfatninger i resepsjonen. Jeg avdekker blant annet at Nedreaas allerede i 1939 hadde på trykk en novelle som nyanserer resepsjonens forståelse av jødiske motiver i forfatterskapet. Videre finner jeg at arbeidet for ukebladene utgjorde både materielle og relasjonelle fordeler i forkant av Nedreaas’ første kontakt med Aschehoug. Avslutningsvis analyserer jeg hvordan spenningen mellom ulike skrivehensyn tematiseres i «Men Gerundium ler» (1945), en novelle fra det etablerte forfatterskapet. Jeg argumenterer for at Nedreaas i denne foregriper noen av dilemmaene knyttet til etablering på det litterære feltet, som senere også utspiller seg i virkeligheten. Formmessig kan novellen leses som en avstandstaging til «ukebladforfatterskapet», samtidig som innholdet ikke kan leses som en entydig fordømmelse av det å bruke skrivekunsten til å dekke grunnleggende materielle behov. I så måte viser den frem hvordan hensynet til å skrive av nyttehensyn og hensynet til å skrive for skrivekunstens egen skyld, kan kollidere i én og samme forfatterkropp.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
31. mai 2010 13:29
- Sist endret
13. mai 2026 17:22
.jpg)
.jpg?alt=original&vrtx=view-as-webpage
){kind=link}