English version of this page

Kvinnens ansvar for barnas dannelse hjalp henne inn på lesesalen

De borgerlige idealene som plasserte kvinner i hjemmet på 1800-tallet, ga dem også mulighet til større deltakelse utenfor husets fire vegger. 

bord, stol, svart hvitt, kvinner, bøker, borgerlig stil

I 1874 ble «Kristiania Læseforening for Kvinder» opprettet på initiativ fra Camilla Collett. Bildet viser lesesalen i Parkveien 62.  Foto: Wikimedia Commons. 

– 1800-tallet var en spennende tid fordi det vokste fram en ny offentlighet, forteller Heidi Karlsen.

– På den tiden sirkulerte det mer litteratur enn før, folk leste mer og flere deltok i den offentlige debatten. 

Heidi Karlsen jobber som førstebibliotekar og forsker ved BI, og er førstelektor II ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo der hun underviser i digital humaniora. 

I doktorgradsavhandlingen sin har hun undersøkt tekster om kvinner i perioden mellom 1830 til 1880.  

Doktorgraden var en del av prosjektet «Data Mining the Digital Bookshelf», og hadde den digitale bok- og avissamlinga til Nasjonalbiblioteket som forskningsobjekt. Nasjonalbiblioteket har digitalisert store deler av vår tekstlige kulturarv fra flere århundrer tilbake og frem til i dag. 

Gjennom et samarbeid med datalingvist og programmerer på Nasjonalbiblioteket, Lars G. Johnsen, har Karlsen kartlagt 7000 tekster.  

Interessert i å studere digitale metoder i humaniora? 

Les om emnet Digital humaniora på bachelor og master-nivå.  

Tekstene er hentet fra romaner, noveller, husandaktsbøker, didaktiske bøker og andre typer skjønn- og faglitteratur, av både norsk og utenlandsk opprinnelse. I tekstene har hun funnet svar på hvordan kvinner fikk ta del i den offentlige debatten.   

Kvinnens plass var i hjemmet 

Mens algoritmer bidro til at Karlsen fant relevante tekster, er forskningen hennes basert på filosofen Michel Foucaults diskursanalytiske metode beskrevet i Vitensarkeologien fra 1969. 

– Vi må lese tekstene ut ifra tiden de står i. Dette er tiden like før det moderne gjennombruddet og opptakten til det vi i dag ser på som feminismens første bølge. Gjennom moderniteten fikk man økt kunnskap om befolkningen, og det ble viktig for den enkelte nasjon å styrke befolkningen sin, forteller hun.

På denne tiden opplevde flere menn å få politiske rettigheter og tok større del i samfunnslivet enn før, mens kvinnens plass i den offentlige debatten ble befestet til hjemmet. 

– Det var et etablert syn at kvinnen var vesensforskjellig fra mannen, at spesifikke egenskaper var en del av hennes natur, og at disse egenskapene, kombinert med den rette dannelse, ga henne en egen evne til å utøve sine oppgaver i hjemmet, forteller Karlsen.

Idealer som krasjet med tidens politikk 

Heidi Karlsen synes forskjellen mellom menn og kvinner på denne tiden er et interessant paradoks.  

Forskningen hennes viser at det er de samme idealene som plasserte kvinnen i hjemmet som også ga henne en mulighet til å forhandle om denne plassen. 

–  Det ble viktig at kvinnen ga riktig mat til barna sine, at hun formidlet religiøse budskap og sørget for at barna ble gode kristne. Ifølge datidens syn hadde kvinner et naturlig potensial for en god moral, og det ble også hennes jobb å gi barna en moral og verdier som gjorde at de kunne bli gode samfunnsborgere. Det ble dermed viktig at hun selv kunne lese og at hun fikk en god dannelse slik at hun kunne utøve disse oppgavene så bra som mulig, forteller Karlsen. 

Hun mener at flere av de borgerlige idealene og religiøse dydene ikke lot seg kombinere med datidens modernisering av samfunnet. 

– Et av idealene for kvinner var å forholde seg taus. Men hvordan skal du sørge for at barna dine blir gode samfunnsborgere hvis du skal være det? spør hun. 

Satte ikke spørsmålstegn ved den kvinnelige natur 

Mange av tekstene Karlsen har lest er religiøse husandaktsbøker som er oversatt fra amerikansk, tysk, svensk og britisk, og rettet seg direkte til kvinnen med råd og formaninger om hvordan hun burde være.  

blondt hår kvinne
Med en kombinasjon av digital tekstinnhenting og nærlesing har Heidi Karlsen gått gjennom 7000 tekster som ble skrevet om kvinnens plass på 1800-tallet. Foto: Julie Lucie Liljeroth/UiO.

Men også forfattere som Camilla Collett, svenske Fredrika Bremer og franske George Sand skrev om kvinnens plass i samfunnet og forhandlet dermed om hvor frie kvinner skulle være og hva slags områder de skulle delta i. 

– Forfatterne bestred ikke naturlig kjønnsforskjell, men la egenskaper som var ansett som spesifikke for den kvinnelige natur til grunn for at kvinnen burde delta i offentligheten, forklarer Karlsen. 

Eksempler som Karlsen trekker frem er Fredrika Bremers tekst «Til Sveriges Qvinder» som sto på trykk i avisen «Den Constitutionelle» i 1844. I teksten hyllet hun kvinnelige egenskaper som evnen til omsorg, mildhet og godhet, samtidig som teksten hennes var en oppfordring til at kvinner, nettopp på grunn av disse egenskapene, i større grad deltok i offentligheten.  

Teknologien gjør mer litteratur tilgjengelig

Karlsen fant de 7000 tekstene til forskningsprosjektet sitt ved hjelp av algoritmer som fanger opp bestemte ord brukt sammen. Uten teknologien ville hun ikke rukket over den mengden litteratur. De digitale metodene var også viktige i å fange opp litteratur som ikke nødvendigvis ble sett på som høylitterære tekster.  

– Fordi teksten digitaliseres uavhengig av statusen den har, får vi også tilgang til en del litteratur som vi ikke har hatt tilgang til tidligere. Ved å forstå hva vi gir forrang og hva vi ser bort fra, økes kunnskapen vår om hva slags kulturelle briller vi har på oss. Det kan gjøre at vi forstår mer av hva som var samfunnets fordommer på et tidspunkt, forklarer hun. 

I tillegg ga Nasjonalbibliotekets digitale samling også tilgang til utenlandske tekster som handlet om kvinners plass i offentligheten på denne tiden. Disse var viktige å ta med i forskningen. 

– Kvinnens plass i samfunnet var også et tema i tekster fra andre land. Kvinnens plass i det norske samfunnet bør derfor analyseres ved hjelp av et internasjonalt tilfang av kilder. Dette har digitaliseringen av tekster lagt til rette for at vi enklere kan gjøre, forteller Karlsen. 

Kilder:

Karlsen, Heidi (2020): A Discourse Analysis of Woman’s Place in Society 1830–1880 through Data Mining the Digital Bookshelf. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Oslo.

Karlsen, Heidi (2021): Kvinner i Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlinger i perioden 1830–1880: etableringen av en minoriserende diskurs i Minoritetsdiskurser i norsk litteratur. Universitetsforlaget.

Karlsen, Heidi (2022): Foucault’s archeological discourse analysis with digital methodology—Discourse on women prior to the first wave women’s movement i Digital Scholarship in the Humanities.

Les også:

Intervju med Ragnhild Zorgati om Fredrika Bremer og Selma Lagerlöfs opplevelser i Jerusalem: Et fruktbart Jerusalem var veien til frelse for skandinaviske kristne på 1800-tallet

Interessert i forskning fra Det humanistiske fakultetet? 

Meld deg på vårt månedlige nyhetsbrev!

Av Julie Lucie Liljeroth
Publisert 22. sep. 2022 09:27 - Sist endret 27. sep. 2022 10:20