Typisk språkutvikling hos barn

Det er stor variasjon mellom barn når de lærer seg å snakke, men det finnes normer for hva som er typisk utvikling fra 8 måneder til 3 års alder.

Disse normene kommer fra den norske CDI-undersøkelsen om barns språkutvikling, som ble gjennomført i 2008–2009, der foreldrene til 6500 barn fylte ut spørreskjemaer om barnas ordforråd og grammatiske ferdigheter.

Ikke alle barn utvikler språket som ventet. Her kan du lese mer om spesifikke språkvansker (SSV).

Tidlig språk- og kommunikasjonstilegnelse

I løpet av barns første leveår utvikles flere viktige motoriske, sosiale og kognitive ferdigheter, og disse danner et viktig grunnlag for barnas senere språkutvikling.

Barns babling viktig

Den språklige utviklingen begynner lenge før barna sier sine første ord. Spebarn begynner tidlig å legge merke til språket som snakkes rundt dem, og de gjør sine første språklige øvelser ved å bable både alene og til personer rundt seg. Barns babling er viktig for den senere språkutviklingen fordi barna øver seg på ulike uttalebevegelser samtidig som de venner seg til hvordan de ulike lydene de lager, høres ut. Barnets babling er også knyttet til barnets sosiale utvikling. Bablingen blir gradvis mer sosialt orientert, og etter hvert ser man at barna deltar i samtaler med foreldrene der barna og foreldrene snakker etter tur. 

Bruk av gester

Ved siden av bablingen er det også en annen viktig forutsetning for språkbruk som utvikles i spebarnsperioden, nemlig forståelsen av at andre mennesker har egne intensjoner, tanker og følelser som kan være andre enn det barnet selv har. Denne evnen viser barn blant annet når de deler oppmerksomhet med andre om et tredje objekt, når de peker på noe de vil ha, eller når de ser i den retningen andre peker. Spebarn bruker gjerne gester før de sier sine første ord, for eksempel kan de peke på noe de vil ha eller strekke hendene i været for å bli løftet opp.

Evne til å kategorisere

En tredje evne som ser ut til å utvikles i løpet av barnets første leveår, er evnen til å gjenkjenne likheter mellom ulike tilfeller. De utvikler evnen til å kategorisere. Kategoriseringsevnen gjør barna i stand til å etablere kategorier av objekter og hendelser som ligner hverandre, og til ubevisst å gjøre statistiske analyser av ulike former for erfaringer. Når barn lærer ord, er det ikke uvanlig at de for eksempel kaller alle runde ting for ball eller alle menn for pappa. Denne typen overgeneraliseringer eller underspesifiseringer viser nettopp at barna har begynt å kategorisere, men at de ikke helt har oppdaget hvor én kategori slutter og en annen begynner. 

Lydutvikling

Allerede før barn sier sine første ord, etterligner de språklydene i språket, eller språkene, de hører. Derfor kan det høres som at norske barn babler på norsk, franske barn på fransk og tyrkiske på tyrkisk. Likevel er også mange fellestrekk mellom ulike språk, for eksempel at noen lyder ser ut til å være vanskeligere å lære enn andre. Selv om de fleste barn prater relativt forståelig når de er tre til fire år, er det ikke uvanlig at barn gjør enkelte lydombyttinger helt frem til skolealder uten at det innebærer et vesentlig problem. Men hvis barnet har så store problemer med språklydene at det ier vanskelig å forstå ham eller henne, eller hvis barnet trekker seg fra sosial samhandling på grunn av sine vansker, er det viktig å ta slike vansker på alvor. 

Ordforråd

De fleste barn begynner å forstå ord fra de er rundt åtte måneder gamle, og mange sier sine første ord når de er rundt ett år. De første ordene barn lærer, er som oftest navn på nære omsorgspersoner og på ting de møter i hverdagen sin og som er knyttet til daglige rutiner som spising, soving eller bleieskift (mamma, pappa, flaske, bleie, vov-vov, hei, ha det). 

De første ordene som et barn sier, kan ligne ganske mye på hverandre, og det kan se ut som de følger et mønster. Ord som mamma, pappa, vov-vov og pip-pip følger et slikt mønster. De er tostavelsesord med samme konsonant i begge stavelsene og alle konsonantene uttales med leppene. Hvert barn kan ha sine indviduelle mønstre, men det kan også se ut som at barna bruker noen spesielle trekk ved det språket de lærer i ordmønstrene sine. Mens engelske barn nesten bare sier enstavelsesord først, sier italienske trestavelsesord først. Det skyldes forskjeller mellom engelsk og italiensk. Når barnet bruker slike mønstre, kan det være at det er lettere å huske flere ord, lettere å planlegge uttalen av ordene og at de blir lettere å uttale dem.

Ved 18-måneders-alderen kan et gjennomsnittlig barn produsere rundt 50 ord. Når barns ordforråd når denne størrelsen, kommer de inn i det man ofte kaller "ordspurten", en hurtig økning i ordforrådet. Ordspurten skjer vanligvis når barnet er mellom 16 og 20 måneder. 

Grammatikk

De fleste barn begynner å bruke grammatikk og kombinere ord mellom 18 og 20 måneder.

Barns tidlige kombinasjoner er gjerne korte, som mamma spise eller bamse sitte.  De begynner også å bøye ord, f. eks. kan de bøye verb i fortid, som spiste og gikk. I tillegg bruker de ord som preposisjoner (på, under, bak) og pronomen (jeg, du, dere).

Etter hvert blir ytringene lenger og mer komplekse. Mellom 24 og 30 måneders alder går mange barn gjennom en periode med veldig rask utvikling. Mellom 36 og 42 måneder behersker de fleste barn de viktigste grammatiske strukturene i språket sitt (bøying og setningsoppbygging). Det kan likevel ta noen år til før absolutt alt er på plass. Dette gjelder spesielt mindre vanlige og "tunge" konstruksjoner som passiv: jenta ble kysset av gutten, i motsetning til den aktive konstruksjonen gutten kysset jenta.

 

Publisert 16. jan. 2012 11:25 - Sist endret 3. feb. 2015 15:18