Om prosjektet
Bokhyllaprosjektet hadde den digitale boksamlinga til Nasjonalbiblioteket som forskningsobjekt, en digital ressurs som tilgjengeliggjør bøker og skrifter publisert i Norge mellom 1790 og 2000.
Nasjonalbibliotekets boksamling (Bokhylla) er en helt unik ressurs fordi den utgjør en nesten komplett samling av både skjønnlitterære verker og faktabøker i tillegg til aviser og andre tidsskrifter. Skriftene omfatter alt fra leksika via føljetongromaner til kryssordbøker.
Tanken av at en systematisk gjennomgang av dette korpuset kunne besvare spørsmål som tidligere har vært umulige å besvare med tradisjonell litteraturvitenskapelig metode. Blant annet var prosjektet opptatt av disse områdene:
- Framstilling av nasjonale minoriteter i litteratur og norsk offentlighet
- Omtale og representasjon av kvinner og kvinnelige forfattere
- Antisemittisme
- Forestillingen om Norge som en skyldfri nasjon
- Nasjonalromantikken som opphav til nasjonalistisk ideologi
Prosjektet bør ses som en kritikk av norsk litteraturhistorie og ville stille spørsmålstegn ved flere vedtatte sannheter som gjennom tiden er blitt ukritisk reprodusert. Står Hamsuns antisemittisme i noen særstilling i den norske offentligheten? Er Hamsuns forfatterskap rasistisk sammenliknet med annen litteratur fra tida det er skrevet i?
Ved hjelp av data-mining-metoder er det mulig å gi et endelig svar på dette. For eksempel kan vi, ved å undersøke hvilke ord som forekommer assosiert med ordene ”jøde”, ”hebreer” ”mosait”, ”talmudist” og ”israelit” (Harket 2014), kartlegge den gjengse framstillingen av denne befolkningsgruppa.
Bokhylla knytter tradisjonell litteraturvitenskapelig metode med kvantitativ digital metode og kunne på denne måten undersøke og kartlegge et større tekstkorpus systematisk.
Mål
Det overordnede målet med bokhyllaprosjektet var å få en mer fullstendig oversikt over framstillinga av Norges fem nasjonale minoriteter, ekskluderingen av kvinner og arbeiderklassen og av andre trossamfunn enn det protestantiske i den offentlige diskursen i Norge. Med dette ønsket vi å gjøre slutt på det vi ser på som en hvitvasking av norsk kulturhistorie og vise at holdninger vi gjerne tillegger andre nasjoner, også var vel etablert hos oss.
Norsk litteraturhistorieskriving har, helt siden Olaf Hansens Norsk litteraturhistorie (1862), blitt brukt til nasjonalistiske formål. Siden norsk litteraturhistorie for det meste er basert på et lite utvalg kanoniserte tekster, har det vært umulig på en fullstendig måte å kartlegge reelle tendenser i litteraturen. Bokhyllaprosjektet ville derfor i stor grad arbeide med ikke-kanoniserte tekster, ”the great unread”, for å avdekke en diskriminering og rasisme som mye tyder på har vært en åpen hemmelighet i faghistorien.
Finansiering
Prosjektet finansieres av Forskningsrådet.
Samarbeid
Prosjektet ble utført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket ved bruk av bokhylla.no.